Kulturlandskap - freda og verneverdige bygninger

Bakgrunn

1995 er et europeisk naturvernår. Hovedtema for kampanjen er bevaring av natur utenfor de vernede områdene. Kulturlandskapet er en viktig del av var natur utenfor de vernede områdene. Landbruket er en vesentlige bidragsyter til kulturlandskapet. Til kulturlandskapets helhet hører også gårdsbebyggelsen.

Kulturlandskapet og gårdsbebyggelsen representerer vesentlige rekreasjons- og opplevelsemessige verdier for allmennheten, og inneholder muligheter for landbruket i en næringsutviklingssammenheng.

Flere virkemidler er rettet mot området. Disse kan være utformet slik at det oppstår gråsoner i virkemiddelsettet som vanskeliggjør helhetlige tiltak i kulturlandskapsarbeidet. Behovet for samordning av virkemidlene er særlig synlig mht. ordningene for hhv. spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap og restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket, og det skal derfor gjennomføres prosjekter hvor slik samordning fokuseres.

Prosjektmål og -ramme

Målsettingen med prosjekter kulturlandskap - freda og verneverdige bygninger er å få fram og støtte tiltak som fremmer helheten i kulturlandskapet. Tiltaket skal ha positiv nytteeffekt i forhold til allmennheten, gjerne gjennom næringsvirksomhet.

Tiltaket skal i utgangspunktet holdes innenfor rammene av de respektive forskrifter om tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap og tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket. Følgende kriterier skal likevel legges til grunn:

1. Helhet og synergi: Tiltaket bør inneholde kulturlandskapstiltak og restaurering av gårdsbebyggelse i en total sammenheng, slik at deltiltakene gjensidig forsterker landskapsbildet. Eks.vis husmannsplasser/setermiljøer, gardsanlegg osv.

2. Næringsutvikling: Tiltaket bør legge forholdene til rette for næringsvirksomhet, f.eks. reiseliv og rekreasjon. Det er viktig at tiltaket har et markedsrettet perspektiv og legger vekt på å framheve unike kvaliteter i landskaps- og bygningsbildet.
3. Mobilisering: Tiltaket bør ha en bredere forankring i lokalsamfunnet. Støtten bør stimulere til samfinansiering fra andre kilder, samt til samarbeid med flere interessenter, feks. velforeninger/bygdelag, bedrifter, natur-/kulturorganisasjoner osv.
4. Planer: Tiltaket bør så langt det er mulig være en oppfølging av strategier/innsats for området, jfr. feks kommuneplanen, landbrukets miljø- og ressursplaner mm. Det bør legges særlig vekt på om tiltaket møter utfordringer fra landbrukssiden.

Prosjektene er ment å dekke både kulturlandskap og freda/verneverdige bygninger. Tiltak som skal støttes må således inneholde elementer fra begge ovenfornevnte ordninger. Dette vil i særlig grad skille prosjektene fra områdetillegget for kulturlandskapet som gjennomføres som prøveprosjekt Østfold, Oppland, Sogn og Fjordane, og Nordland. Det kan likevel tenkes at gode erfaringer kan hentes fra dette arbeidet.

Intensjonene i prosjektet innebærer videre at tiltakene om nødvendig ikke avgrenses av eiendomsgrenser. Det vil være naturlig at tiltakene planlegges og/eller gjennomføres i samarbeid mellom flere grunneiere.

Den totale, økonomiske rammen for prosjektene er satt til 3 mill kr. Av dette er 2 mill kr midler fra ordningen for spesielle kulturlandskapstiltak og 1 mill kr midler fra ordningen for restaurering av freda/verneverdige bygninger. Det er ingen forutsetning at det enkelte tiltak under prosjektet har en slik finansiell fordeling, men gjennom prioritering vil departementet tilstrebe at fordelingen i den økonomiske rammen overholdes.

Organisering

Søknaden må gi en oversikt over tiltakets omfang og økonomi. Det må også gis en vurdering av hvordan tiltaket tilfredstiller punktene 1 - 4 ovenfor. I tillegg må søknadsskjemaene for de respektive ordninger nyttes for å gi opplysninger om de ulike deltiltak.

Søknadsfristen er 15.april 1995.

Det påligger landbruksavdelingene et ansvar for å bidra til at prosjektet gjøres kjent på lokalnivå. Hovedmålgruppen er næringsutøverne i landbruket.

Det legges opp til at søknadene samordnes i kommunene som sender disse til landbruksavdelingen hos fylkesmannen. Landbruksavdelingene innstiller og videresender søknadene til Landbruksdepartementet som avgjør søknadene.

Landbruksavdelingene fastsetter om nødvendig nærmere vilkår for tilskuddet. Utbetaling av tilskudd, tilsyn og kontroll foretas av landbruksavdelingene på vanlig måte.

Prosjektene vil ha et tverrfaglig tilsnitt hvor mange aktører kan få inngrep. Foruten samarbeid mellom kulturlandskaps- og bygningskompetanse vil gode resultater fordre kontakt med næringsutviklingssida både innad i avdelingene og mot fylkeskommunen/kommunene. Kulturlandskapsgruppa i fylkene og fylkeskulturminnemyndigheten (fylkeskonservator) vil også måtte trekkes inn i saksbehandlingen. Det vil være positivt for prosjektene om det kan skapes samarbeidsrelasjoner med miljøvernsiden, herunder miljøvernavdelingene. Dette kan eventuelt ses i sammenheng med felles skriv fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet av 23.1.95 om miljøbasert næringsutvikling.

Rapportering

Prosjektet er en særlig satsing i naturvernåret 1995. Prosjektet tar tak i oppgaver som ligger i gråsonen mellom kulturlandskap - gammel gårdsbebyggelse.

For å samle erfaringene som gjøres i prosjektet, ber departementet at landbruksavdelingene besørger rapportering om tiltakene pr. 31.12.95. Departementet er inneforstått med at det vil være tiltak som ikke er gjennomført på dette tidspunkt, men vil i lys av naturvernåret 1995 peke på behovet for en foreløpig rapport ved årets utgang. Vi vil komme nærmere tilbake til innholdet i rapporteringen.

Med hilsen

Saksbehandler: Morten Haugerud



Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55