Vedlegg: Årsrapport 1994

Tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - årsrapport 1994, retningslinjer og fylkeskvoter 1995

Årsrapport 1994

Antallet søknader til ordningen med tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap i 1994 var tilnærmet det samme som året før. Kvaliteten på søknadene syntes å være i bedring. og antall tilsagn ble økt til totalt 1279. Ekstern delfinansiering viser en fallende tendens. Dispensasjonspraksisen på dette området er ikke enhetlig, noe departementet vil følge opp.

Det er videre betydelig variasjon mellom fylkene hva samordning og næringsutvikling angår. Fylker med gode resultater kan vise til en bevisst og planmessig holdning til koblingen kulturlandskap og næringsutvikling.

Ordningen bidrar i vesentlig grad til å utløse engasjement fra landbrukssiden for å bevare, utvikle og bruke kulturlandskapsverdier. Det kan imidlertid være grunn for å tro at det fortsatt er et ubenyttet potensiale i en næringsutviktingssammenheng. Det vil framover bli lagt vekt på ordningen som et virkemiddel til å skape gode infrastrukturer, som kan gi grunnlag for verdiskaping mht. reiseliv, rekreasjon, friluftsliv mv.

Forøvrig vises til vedlagte rapport for 1994 fra departementet.

Videre retningslinjer

Rapporteringen berører en del forhold departementet ønsker å kommentere spesielt:

Behandling av årlige tilskudd

Forskriften gir muligheter for å avtale tildeling av tilskudd for en periode på inntil 10 år, jfr. § 14. Departementet vil her peke på at muligheten for slik avtale gjelder for alle deltiltakene, jfr. § § 5 til 8. Slike avtaler vil fra myndighetenes side være beheftet med et økonomisk ansvar.

Landbruksdepartementet har derfor kommet fram til at det vil være mest ryddig heretter å belaste slike avtaler på årets tilsagnsramme. Tilsagn om tilskudd til årlige tiltak skal imidlertid begrenses til de 5 første år. Etter disse 5 år kan det etter søknad innvilges tilskudd for ytterligere 5 år. Det skal foretas kontroll av at de årlige tiltakene følges opp fra søkers side. Opplegget som beskrevet skal gjennomføres med virkning fra og med 1995, og slik at avtaler fra tidligere år behandles løpende som de er gjort til nå.

Kravet til delfinansiering

Til deltiltakene kulturminner og tilgjengelighet kreves 30 % delfinansiering fra eksterne kilder, jfr. §§ 5 og 6. I mange tilfeller utvises en liberal praksis i forhold til dette kravet. Departementet vil imidlertid understreke at kravet i all hovedsak skal etterleves. Unntak kan gis i tilfeller hvor tiltaket vil bidra særlig til målsettingene i forskriften, men hvor tilstrekkelig delfinansiering ikke kan oppnås. Kommunen bør i slike tilfeller kunne gi en spesifikk uttalelse om dette.

Departementet vil peke på at kravet til delfinansiering vil kunne tilfredstilles ved hjelp av dugnadsinnsats eller tilsvarende fra aktører som nevnt i forskriftens § 3. Den finansielle verdien av dugnadsinnsatsen medtas i kostnadsoverslaget (jfr. pkt. 8 i søknadsskjemaet), hvoretter beløpet blir å gjenta i finansieringsplanen (jfr. pkt. 9, «Annen finansiering..»).

Departementet ønsker dessuten å peke på spesielt:

Miljøbasert næringsutvikling

Det er tidligere i brevet og i vedlagte rapport pekt på forhold vedrørende samordning/ samfinansiering av virkemidler og potensialet for nye næringer/inntektskilder mht. ordningen med tilskudd til spesielle kulturlandskapstiltak. Miljøbasert næringsutvikling er et samarbeid mellom landbruks- og miljøvernsiden som tar for seg slike utfordringer, jfr. rundskriv fra Landbruksdepartementet og Miljoverndepartementet av 23.1.95. I en slik sammenheng skal det derfor legges vekt på å koble ordningen mot bl.a. freda og verneverdige bygninger i lanbruket, BU-ordningen, og kulturminne-/kulturlandskapsordninger fra miljøvernsiden.

Kulturlandskap - Freda og verneverdige bygninger

I kulturlandskapets helhet inngår også gårdbebyggelsen. Departementet har tatt et initiativ på bakgrunn av dette i forbindelse med Naturvernåret 1995, jfr. vårt rundskriv M-22/95.

Vedrørende praktiseringen av ordningen vil departementet kommentere følgende:

Tilskudd til parkeringsplass

I forskriftens § 6 heter det at «Det gis ikke tilskudd for å legge forholdene til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy». Landbruksdepartementet har imidlertid kommet til at det i enkelte tilfeller bør føres en mer lempelig praksis enn det forskriften målbærer. Departementet kan dispensere for parkeringsplass når dette henger nøye sammen med tiltaket for å fremme tilgjengelighet. Forutsetningene er at grunneier stiller grunn til disposisjon og at tiltaket er avklart mellom berørte parter, herunder kommunen. Videre må tiltaket delfinansieres fra andre kilder.

Hus egnet til beboelse

Departementet understreker at hus egnet til beboelse, feks. hus/hytter tilknyttet husmannsplasser, setre osv., i utgangspunktet ikke er berettiget tilskudd etter denne ordningen. Ordningen er ikke ment å være en finansieringskilde for private hus/hytter. Dersom istandsetting av hus som nevnt ovenfor er element i et næringsutviklingstiltak bør dette søke støtte fra BU-midlene.

Kvoter og rapportering 1995

Ved jordbruksavtalen 1994 ble det totalt avsatt 45 mill kr til kulturlandskapstiltak. Av dette er 36,9 mill kr avsatt til ordningen med tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap. De øvrige midlene er øremerket områdetillegg, informasjon, forskning, system for resultatkontroll og diverse prosjekter. Innenfor rammen pd 36,9 mill kr er det lagt opp til at prosjektet kulturlandskap - freda og verneverdige bygninger skal tilgodeses med 2 mill kr, slik at det blir 34,9 mill kr å fordele til fylkene.

Fordelingen av kvoter har skjedd på grunnlag av tidligere års kvoter, avpasset etter rapporteringen om bruk og behov av midler. Departementet har således kommet fram til følgende fylkesfordeling:

Departementet gjør oppmerksom på at fylkene har adgang til å overføre ubrukte midler avsatt til ordningen i 1995 til samme formål i 1996. Departementet vil imidlertid kunne komme tilbake til en evt. omfordeling av fylkeskvotene dersom det viser seg å være behov for dette.

Postering skal skje som før, dvs. alle utbetalingene skal belastes kap 1150, post 74.32.

Departementet vil foreta en gjennomgang av ordningen i løpet av 1995. Til denne gjennomgangen vil det knyttes et arbeid med å etablere et helhetlig saksbehandlings- og rapporteringssystem. Departementet vil derfor komme nærmere tilbake til rapporteringen, men ber fylkesmennene ta høyde for en tilsvarende rapportering som iår.

Med hilsen

Saksbehandler: Morten Haugerud