Tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket: årsrapport 1994 og fylkeskvoter 1995

Årsrapportering 1994

Det framkommer av fylkenes rapporter at interessen for ordningen er stor. Mange fylker får et større antall søknader med god kvalitet, slik at det må prioriteres strengt blant søkere. En del fylker har to søknadsrunder. Det legges mye arbeid i å finne fram til de beste restaureringstiltakene, gjennom vurderinger og befaringer. I dette bildet framstår fylkeskulturminnemyndigheten (-konservatoren) som en sentral samarbeidsaktør. Fylkene rapporterer gjennomgående om gode erfaringer av samarbeidet.

Enkelte fylker velger å splitte opp store og omfattende tiltak, ved i første omgang å gi tilskudd til deler av restaureringsprosjektet. Slike tiltak fllges gjerne aktivt opp med planleggings- og rådgivningshjelp. For å ivareta viktige antikvariske og kulturhistoriske verdier legges det opp til langsiktige prosesser, istedenfor å tvinge fram ferdigstillelse innenfor arbeidsfristen. Dette ser ut fra departementets side å være en fornuftig strategi.

Oversikt over søknader, tilsagn og ansvar kommer fram i tabellen nedenfor.

Videre retningslinjer

Ordningen med tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger har kontaktflater mot flere andre tilskuddsordninger i landbruket:

Først og fremst bør ordningen ses i sammenheng med spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap. Gårdsbebyggelsen er en viktig del av kulturlandskapets helhet. Det kan være ønskelig at innsatsen pø disse to områdene samordnes, slik at resultatet blir bevaring av større miljøer. Helhetlige miljøer vil ofte være en forutsetning for å kunne trekke turister til stedet. En slik strategi vil i større grad kunne dekke behovet mht. feks. gardsanlegg/setergrender. Departementet vil i den forbindelse vise til prosjektet kulturlandskap - freda og verneverdige bygninger, jfr. rundskriv M-22/95.

Videre bør ordningen i en næringsutviklingssammenheng koordineres med midler til bygdeutvikling (BU-midler). I forskriften er det lagt opp til at restaureringstiltak ikke kan støttes av begge tilskuddsordningene. Eventuelle samspilleffekter mellom restaureringstiltak og feks. bygdeturismesatsing bør likevel vurderes. Innenfor en helhetlig plan kan det være hensiktmessig at tilskudd til restaurering av bygninger relateres til bruken av BU-midler og omvendt. På den måten kan restaureringstiltak få større verdi.

Ordningen bør dessuten samordnes i forhold til miljøtiltak så langt det er formålstjenlig. Dette kan ha særlig betydning mht. å sikre at evt. miljøtiltak innpasses i bygningsmiljøet etter en samlet plan. Det er videre viktig at det stilles krav i forbindelse med tilskudd til restaurering av fjøsbygninger mv. om at nødvendig miljøtiltak er planlagt/gjennomført for å hindre forurensninger. Landbruksavdelingene bør vurdere muligheten for oppfølging på dette området innenfor tidligere faser i saksbehandlingen, feks. i søknads-/planleggingsfasen.

Departementet vil videre peke på ønsket og mulighetene for et utvidet samarbeid med miljøvernsiden. Innenfor forskriften er det allerede lagt opp til at fylkeskulturminnemyndigheten (-konservatoren) skal trekkes med i saksbehandlingen. Et styrket samarbeid også på den finansielle siden er ønskelig for å ivareta større og krevende gårdsanlegg ol. For restaurering av husmannsplasser/sætermiljøer kan det være aktuelt å dreie samarbeidet mot friluftsinteressene. Samfinansiering må evt. samordnes på kommunenivå. Vilkåret er fortsatt at tiltaket kan settes inn i en næringsutviklingssammenheng. Det vises forøvrig til felles rundskriv fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet av 23.1.95 om miljøbasert næringsutvikling.

Departementet ønsker også å understreke at våninghus/kårbolig i utgangspunktet ikke er berettiget tilskudd. Ordningen med tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger er ikke ment å være en finansieringskilde for privat bolig. Tilskudd til restaurering av boligbebyggelse kan evt. bare gis til tiltak med formål innenfor bygdeturisme/utleie ol. Det må i så fall kreves godt dokumenterte planer for virksomheten.

Kvoter og rapportering 1995

Ved jordbruksavtalen 1994 ble det avsatt 15 mill kr til ordningen med tilskudd til restaurering av freda og verneverdige bygninger i landbruket for 1995. Innenfor rammen på 15 mill kr er det lagt opp til at prosjektet kulturlandskap - freda og verneverdige bygninger skal tilgodeses med 1 mill kr, slik at det blir 14 mill kr å fordele til fylkene.

Fordelingen av kvoter har skjedd pd grunnlag av tidligere års kvoter, avpasset etter rapporteringen om bruk og behov av midler. Departementet har således kommet fram til følgende fylkesfordeling:

Departementet gjør oppmerksom på at fylkene har adgang til å overføre ubrukte midler avsatt til ordningen i 1995 til samme formål i 1996. Departementet vil imidlertid kunne komme tilbake til en evt. omfordeling av fylkeskvotene dersom det viser seg å være behov for dette.

Postering skal skje som før, dvs. alle utbetalinger skal belastes LUF, kto.nr 810340-02-08.

Rapportering om bruken av midler skal skje innen 15. januar 1996. Rapportering er et viktig element i et mål-/resultatstyringsopplegg, og fylkesmennene må ta høyde for en utvidet rapportering iforhold til tidligere år. Departementet vil komme nærmere tilbake til hva rapportene skal inneholde.

Med hilsen

Saksbehandler: Morten Haugerud



Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55