M-31/1994 - BVD/MD-prosjektet, dekning av kostnader, grunnlag for oppheving av restriksjoner, informasjon.

(31.03.1994)

Rundskriv
M-31/1994

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 1994/03944

31.03.1994

Til

alle veterinærer

BVD/MD-prosjektet, dekning av kostnader, grunnlag for oppheving av restriksjoner, informasjon.

Den 11.desember 1992 vedtok representanter for Norsk Rødt Fe, Norsk Kjøtt, Norske Meierier og Landbruksdepartementet å bekjempe BVD/MD hos storfe i regi av et prosjekt der både næringen og forvaltningen tar et økonomisk ansvar. Orientering om dette prosjektet er sendt ut til alle veterinærer. Ifølge prosjektplanen vil besetninger som har antistoffpositive ungdyr bli pålagt restriksjoner.

Dekning av kostnader

Prosjektet medfører at eier av en besetning som pålegges restriksjoner p.g.a. mistanke om eller påvist BVD/MD, selv må bekoste nødvendig prøvetaking og laboratorieanalyse med henblikk på dokumentasjon av enkeltdyrs status og aktiv smittesanering.

Det offentlige veterinærvesen har ikke ansvar for denne prøvetakingen og nødvendig prøveuttak utføres av praktiserende veterinær. Analyse utføres ved Statens veterinære laboratorier (SVL).

Denne ordningen trådte i kraft fra 1.mai 1993.

Betalingsordningen gjelder også for alle andre melkeprøver og blodprøver i BVD/MD-sammenheng utenom BVD/MD-prosjektet.

Det presiseres at ordningen med at besetningseier skal betale for prøvetaking og analyse, ikke gjelder for andre B-sjukdommer enn BVD/MD. For BVD/MD vil dette være en midlertidig ordning.

Grunnlag for oppheving av restriksjoner

En besetning som er pålagt restriksjoner p.g.a. mistanke om eller påvist BVD/MD, kan frigis når det ikke lenger er virusutskillere i besetningen, og det heller ikke er fare for at det vil bli født virusutskillere. Dette anses dokumentert når:

A. det er analysert blodprøver fra alle dyr i besetningen, inkludert kalver som kan ha blitt infisert intrauterint, og det er fullført sanering i besetningen på dette grunnlag. Som en hovedregel bør en i tillegg kreve at en “sikkerhetsprøve” (se under pkt.B) er negativ for antistoffer. Dersom faglige vurderinger tilsier det, kan denne hovedregel fravikes.

B. enten tankmelkprøve er kommet i klasse 0 eller 1, kvigemelkprøve eller ungdyrprøve er blitt antistoffnegativ, og i tillegg en “sikkerhetsprøve” er negativ. Se nedenforstående tabell.

Kriterier for pålegging av restriksjoner.

Kriterier for oppheving av restriksjoner uten full besetningsutredning.

Antistoff-undersøkelse

Tankmelk klasse

Kvige-melk

Ungdyr

“Sikkerhetsprøve"

Ungdyrblod

Tiltak

Innledende

undersøkelse

3

Positiv

Positiv

Båndlegging

2

Positiv

Positiv

Båndlegging

Undersøkelser
i båndlagte besetninger.
Grunnlag for oppheving av båndlegging

2 eller 3

Positiv

Negativ

Negativ

Frigiving

2 eller 3

Negativ

Negativ

Frigiving

i

Negativ

Frigiving

0

Negativ

Frigiving

Hva er en “sikkerhetsprøve”?

Dette er en samleblodprøve av 3-5 ungdyr i alderen 8 - 15 måneder.
Sikkerhetsprøven kan være trinn 3-prøven påfølgende år, eller tatt ut i privat regi og for eiers regning samme år.

Kjente antistoffnegative dyr kan brukes i sikkerhetsprøven. Når første negative prøve er en ungdyrblodprøve, bør det være et tidsrom på 4 måneder før sikkerhetsprøven tas.

Ved opphevelse av restriksjoner må en alltid vurdere risikoen for at besetninger er blitt reinfisert etter at prøver er tatt. (Stikkord: innkjøp av dyr, deltagelse i fellesbeite eller annen ekstern kontakt).

Unntak fra restriksjonene

Etter avtale med distriktsveterinæren kan dyr føres til slakting på bestemte vilkår. Avhengig av sjukdommens utbredelse og strategi for bekjempelse av sjukdommen i hvert enkelt veterinærdistrikt, kan distriktsveterinæren dispensere fra restriksjonene (jfr. rundskriv M-24/93, 721 .101 av 12.03.93). Dispensasjoner skal gis skriftlig og angi enkeltdyrenes nr./identifiksjon. Når det gjelder slipping av dyr på fellesbeite, bør husdyreier søke om dispensasjon skriftlig med angivelse av de dyr det gjelder.

Råd om kriterier for dispensasjon for salg av livdyr og føring av dyr til fellesbeite er gitt av BVD-prosjektets ledelse. Rådene er veiledende og gitt i overensstemmelse med Landbruksdepartementet.

Border disease (BD) på sau.

BD og BVD skyldes samme virus.

Ved pålegging av restriksjoner p.g.a. mistanke om eller påvist BVD/MD hos storfe, skal det i nåværende fase av prosjektet i alminnelighet ikke legges restriksjoner på sau på samme gård uten at det er mistanke om eller påvist klinisk BD. Dersom det foreligger særlig smitterisiko, bør distriktsveterinæren vurdere om det er nødvendig å ta ut blodprøver fra småfe begrunnet i mistanke om gruppe B-sjukdom.

Informasjon.

Det er en forutsetning for gjennomføring av prosjektet at også dyreeierne tar sin del av utgiftene. Prosjektet finansieres forøvrig av næringsorganisasjonene og staten. Det må gis informasjon til dyreeierne om dette forholdet. De må også informeres om at kostnadene ved prøvetaking og analyse i forbindelse med oppheving av restriksjoner blir belastet eieren.

Bekjempelse på regionalt og lokalt plan ledes av de respektive fylkes-og distriktsveterinærer. Relevant informasjon om BVD-status på regionalt eller lokalt plan kan gis av disse.

Informasjon om prosjektet for øvrig kan gis av prosjektleder Ola Nyberg, Postboks 8156 Dep, 0033 OSLO, tlf. 22964642. Informasjon av rent faglig og praktisk art angående prosjektet, vil bli gitt fortløpende av styringsgruppen og/eller prosjektleder

  • ved egne skriv
  • i VV-nytt
  • i organisasjonenes tidsskrifter

Veterinærene oppfordres til å holde seg nøye orientert om nevnte informasjon.

Med hilsen

Eivind Liven e.f.
avdelingsdirektør

Fridtjv Vigerust
underdirektør




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55