Vedlegg: (Ingen vedlegg elektronisk)
Revidert forskrift (Utgått)
Revidert søknadsskjema
Revidert veileder
(Søknadsskjema og veileder vil bli distribuert i et større antall så snart de er trykket opp.)

Tilskott til endret jordarbeiding mm.

Forskrift, prioritering og kvoter for 1993.

Innledning

Tilskott til endret jordarbeiding mm har blitt ytterligere trappet opp. I forbindelse med årets jordbruksoppgjør ble det vedtatt å stille 100 mill kroner til rådighet for denne ordningen. Av dette beløpet er 8 mill kr forbeholdt Midt-Norge.

I St.prp nr 82 omjordbruksoppgjøret 1993 heter det at det blir vurdert som svært viktig med en økning i omfanget av tiltaket ingen jordarbeiding om høsten. Dette for å sikre at vi når målet for reduksjon i nitrogen- og fosforavrenning. Det blir vist til at nyere undersøkelser viser at dette tiltaket også har positiv betydning for nitrogenavrenning og at dette forsterker behovet for å gjennomføre tiltaket. Årets bevilgning vil gi en tiltaksgjennomføring på nær i mill, dekar innenfor tilskottsordningen. Det fremtidige arealet som ordningen skal omfatte vil bli vurdert før jordbruksforhandlingene i 1994.

I St.prp nr 82 er det sagt at tilskottsordningen generelt har fungert meget bra, og at den har synliggjort bondens vilje til en mer miljøvennlig tilpasning.

Landbruksetatens engasjement sammen med bøndenes positive holdning til tiltaket har vært viktig for gjennomføringen av den nye tilskottsordningen.

Vi håper at den positive holdning som råder til dette tiltaket, blir videreført og at vi med felles innsats kan nå de mål som regjeringen har satt for reduksjon av næringsstoffer fra landbruket.

Forskrift

Praktiske erfaringer og resultater fra forsøk viser at det er meget viktig å lede bort overflatevannet for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer. Departementet anser det som viktig å få integrert spesielle tiltak på arealer der det foretas en miljømessig tilpasset jordarbeiding. Det er derfor åpnet adgang til å gi særskilt tilskott til tiltaket grasdekte vannveier, også som årlige anlegg i ettårig korn.

På arealer der overflateavrenning ofte gir problemer, bør det vurderes å anlegge mer permanente vannveier, spesielt kan dette gi god effekt der det ofte dyrkes høstkorn. Der eng pløyes opp om høsten kan det gis tilskott til grasdekte vannveier som etableres ved å utsette I unnlate ompløyingen i forsenkningen. Grasdekte vannveier i ompløyd eng bør bare prioriteres der det er vesentlige ulemper med å utsette pløyingen av hele arealet til våren og må uansett prioriteres lavere enn tiltak på åpne åkerarealer.

Det kan også gis tilskott til grasdekte striper på tvers av fallet i lange hellinger med den hensikt å bryte opp. hellingslengden og redusere erosjonsfaren.

Det areal som omfattes av grasdekte vannveier/striper kan gis tilskott med kr 100 pr daa. Det er uten betydning for tilskottet om arealet blir sådd til med permanent grasdekke eller om det blir sådd til for hver vekstsesong.

Sammenfallende arealer med stubbåker og grasdekte vannveier kan gis tilskott for begge tiltak.

For tilskottsberettiget areal må grasveksten være sådd så tidlig at den gir god erosjonshindrende effekt. For vårkorn bør grasveksten såes, sammen med komet eller noen uker senere. For permanente anlegg og i høstkorn kan det aksepteres senere såing. Grasdekte vannveier i dråger bør være minimum 5 meter brede og forøvrig være tilpasset forholdene på jordet. Bredden. bør normalt ikke være over 10 meter for tilskottsberettiget areal. Grasdekte striper, på tvers av fallet i lange hellinger, kan ha en bredde på 2-5 meter.

Det kan gis tilskott til grasdekte vannveier og striper som anlegges permanent ved denne søknadsomgangen og til slike tiltak i høstkom. Det er en forutsetning at de blir sådd til så tidlig at de gir god effekt denne høsten. Grasdekte vannveier i vårkorn kan tas med i denne omgangen så fremt de ble. anlagt i vår.

Det er foretatt enkelte endringer i forskriften som følge av nye organisasjonsmessige forhold. Videre er avsnitt et om prioritering utdypet noe for å få mer presise og klare formuleringer. Dette medfører ikke endringer i praksis, men generelt ønskes en sterk prioritering av arealene ut fra erosjonsrisiko. Det er også tatt inn i forskriften at risiko for flom kan vektlegges ut fra erosjonsrisiko.

Vi vil minne om forskriftens § 4, siste avsnitt, som omhandler Fylkesmannens mulighet for å pålegge bestemte jordarbeidingsmetoder på spesielt erosjonsutsatte områder. Dette bør vurderes dersom Fylkesmannen finner det nødvendig ut fra forurensningsmessige forhold og dersom det ikke blir fremmet søknad fra vedkommende gårdbruker. Et slikt pålegg kan omfatte såvel stubbåker, fangvekst som grasdekt vannvei, avhengig av den enkelte situasjon.

Kvoter

Det er som nevnt avsatt 100 mill kroner til endret jordarbeiding for 1993. Av disse er det vedtatt at 8 mill kroner skal benyttes i Midt-Norge. Av midlene vil 99,3 mill kr bli fordelt i tilskottskvoter på fylkene, mens 700 000 kr er avsatt til disposisjon for fylkeslandbrukskontorene for informasjonstiltak, utgifter ved kontroll m.v.

Fordelingen til de, enkelte fylker fremgår av følgende oversikt:

Arealtilskottene skal normalt utbetales etter 15. november, etter at arealene er kontrollert, men før årsskiftet. Pga budsjettmessige forhold må enkelte fylker vente med å betale ut tilskottene til januar 1994. Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om dette senere.

Midler til informasjonstiltak bør fortrinnsvis benyttes det år de er bevilget. Midlene på denne posten kan imidlertid overføres, og fylkene gis anledning dette når det er nødvendig, f.eks i forbindelse med igangsatte informasjonskampanjer o.l. som løper over tid.

Dersom informasjonsmidler ønskes overført fra 1993 til 1994 må vi be om å få en nøyaktig oppgave over hvor mye som er brukt og hvor stort beløp som ønskes overført. Rapportering om dette kan skje samtidig med øvrig rapportering.

(*) Informasjonsmidler til Hedmark er 50 000 kr. I tillegg er det påplusset 50 000 kr som er avsatt i forbindelse med et prosjekt (Miljøvegen til Lillehammer OL) og som kan disponeres av styringsgruppa i prosjektet i samarbeid med de berørte fylker.(Akershus, Hedmark og Oppland)

Postering og rapportering:

Utbetalte tilskott og informasjonsutgifter skal posteres på kap. 1150 Post 74.0030. Posteringene skal tas med i kassarapport til departementet på vanlig måte.

Fylkesmannen, landbruksavdelingen, skal innen 15.januar-1994 sende inn rapport til departementet om forvaltningen av ordningen, gjerne med synspunkter på gjennomføring av ordningen.

Vi ber om at det i rapporten blir gitt oppgave over;

• antall innvilgede søknader
• antall dekar det gis tilskott til av de forskjellige tiltak
• Stubbåker
• Fangvekster
• Grasdekte vannveier og grasdekte striper, (i meter og i dekar)
• innvilget og utbetalt beløp, og ansvar pr 3 1.12.93.
• (eventuelt overføring av informasjonsmidler)

Det er ønskelig at det blir oppgitt det totale areal som det blir søkt om tilskott til. Det tas sikte på å sende ut skjema for rapportering senere på året, i likhet med tidligere år.

Prioritering

Jordforsk har foretatt enkelte endringer i veileder for prioritering, hvor det er tatt hensyn til fylkeslandbrukskontorenes merknader til veilederen.

Ved å bruke veileder for prioritering kan en regne ut en faktor for erosjonsrisiko. Denne ble inndelt i 3 ulike grupper, etter om tiltak var nødvendig eller ikke. Denne inndelingen er nå endret til 4 grupper, for å få samsvar med inndelingen til NIJOS sine erosjonsrisikokart. Den erosjonsfaktor som en kan beregne ved hjelp av veilederen er først og fremst et hjelpemiddel til å påvise og prioritere aktuelle arealer for tilskott til endret jordarbeiding mm. Til slutt i veilederen er det tatt med råd om jordarbeiding/vekstvalg avhengig av hvilken erosjonsrisikoklasse som arealet befinner seg i. Dette er ment som et hjelpemiddel ved rådgivning.

På søknadsskjemaet er det tatt med en rubrikk for avkrysning av erosjonsrisiko. (Rubrikken kan avkrysses ved hjelp av faresonekart, veileder eller annen vurdering).

Det er foretatt en endring vedrørende hellingslengder på skjemaet for beregning av erosjonsrisiko, jfr veiledningen bak på skjemaet. Denne endringen medfører at det nå tas hensyn til hvor i hellingen skiftet ligger. (Et skifte nederst i en helling har normalt større erosjonsrisiko enn et som ligger øverst i samme hellingen)

I fjor ble det reist spørsmål om arealer utsatt for vinderosjon kan omfattes av ordningen. Det ble vurdert slik at årsaken til erosjon er av mindre betydning for om tilskott kan godkjennes eller ikke, og det er derfor anledning til også å ta hensyn til vinderosjon ved løyving av tilskott. Vi finner imidlertid grunn til å minne om formålet med ordningen som er redusert avrenning av næringsstoffer til vassdrag og sjøområder. Vi antar at vinderosjon i langt mindre grad enn vannerosjon bidrar til forurensning av vassdrag. Vinderosjon bør prioriteres lavere ennvannerosion. Dette er imidlertid en prioritering som må skje lokalt og etatene må vurdere forurensningsfaren forårsaket av vind i forhold til vann.

Søknadsskjema I søknadsbehandling

Det er foretatt noen endringer på søknadsskjemaet, bl.a. som følge av regelendringer og som følge av fylkeslandbrukskontorenes tilbakemelding.

Det er avsatt plass for vurdering av erosjonsutsatthet som samsvarer med den inndeling som NIJOS benytter på sine faresonekart. Samme inndeling kan en også få til ved å bruke veileder for prioritering eller eventuelle andre hjelpemidler.

Forskrift for ordningen er trykket på baksiden av søknadsskjemaet.

Nye søknadsskjemaer og ny utgave av veileder vil bli distribuert så snart som mulig.

Vi vil be om at prioritering av arealer blir vektlagt i stadig sterkere grad, slik at det er de mest erosjonsutsatte arealene som gis tilskott. Administrasjon av ordningen og den informasjon som gis bør i særlig grad ta sikte på at de mest erosjonsutsatte arealene skal kommer med. Prioritering av arealene skal skje etter erosjonsrisiko samt av hensyn til andre forhold som nærhet til vassdrag, områdevise prioriteringer o.l.

Det er også viktig at det ikke gis tilskott til arealer som ikke er erosjonsutsatt.

NIJOS har på grunnlag av jordsmonnkartleggingen utarbeidet forskjellige temakart, bl.a. kart over erosjonsrisiko ved korndyrking. Vi vil be om at disse erosjonsrisikokartene blir tatt i bruk ved prioritering og utvelgelse av arealer i de områder hvor slike kart finnes. I slike områder bør det ikke gis filskott til arealer som er klassifisert med liten erosjonsfare.

Oversikt over hvilke arealer som er ferdig kartlagt skal være oversendt de enkelte fylkeslandbrukskontor, eller det kan fås ved henvendelse til NIJOS.

For områder hvor slike kart ennå ikke er utarbeidet må utvelgelse av arealer skje med andre hjelpemidler som Veileder for prioritering av arealer og områder, lokalkunnskap og godt skjønn.

Vi ber om at landbruksetaten på dette grunnlag setter i gang arbeidet med gjennomføring av ordningen for endret jordarbeiding for sesongen 1993/1994.

Vi tar sikte på snarlig utsendelse av nytt opplag av veileder for prioritering og nye søknadsskjemaer.

Lykke til i arbeidet og god sommer!

Med hilsen

Saksbehandler Johan Kollerud



Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: postmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55