M-6/1999

Kommentar til " forskrift for tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger, av 26. Februar 1999

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Generelle kommentarer

Det vises til vedlagte forskrift for tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap. Dette rundskrivet gir forklaring av begreper, nærmere beskrivelse av deltiltakene, hvilke tiltak som kan få tilskudd, mer om krav til søknad og nærmere retningslinjer for vilkår som fylkesmannen bør stille ved tildeling. Rundskrivet inneholder også tilleggskrav til arbeider og planer for kulturminner/ kulturmiljøer og freda og verneverdige bygninger.

Grunnlag for forskriften: St.prp 8 (1992-93) Landbruk i utvikling peker på utfordringen for landbruket med hensyn til å bevare, utvikle og bruke lokale ressurser, herunder kulturlandskap. Landbruksproduksjonen skal avpasses utifra kulturlandskapshensyn, samtidig som landbruket utnytter mulighetene kulturlandskapet gir for næringsutvikling. Tilskuddsordningen kan også bidra til å følge opp konvensjonen om biologisk mangfold, Rio-konvensjonen fra FN's miljøkonferanse 1992 og andre internasjonale miljøavtaler.

I årlig tildelingsbrev til Fylkesmannen, kan det gis føringer for fordelingen av tilskudd mellom bygningstiltak og kulturlandskapstiltak.

Økonomireglementet for Staten innebærer at det stilles krav til søknadene, tiltakene, regnskapet og hvordan tiltakene følges opp med kontroll, veiledning og rapportering. Det kreves at det utarbeides rutiner slik at fylkesmannen har kontroll med og kan rapportere til sentrale myndigheter angående tilsagnssum og antall, utbetaling av tilskudd, ansvar, inndratte midler, ubrukte midler, godkjent kostnadsoverslag for tiltakene, omfang av ulike tiltak, arbeidsfrister, type, antall og sum dispensasjoner. Fylkesmannen rapporterer om grad av måloppnåelse for ordningen og hvilke prioriteringskriterier for tildeling av tilskudd som er benyttet.

Kommentarer til de enkelte paragrafer

Kapittel 1

Til § 1 Formål:

Det er et mål for tilskuddsordningen at kulturlandskapstiltakene som gjennomføres skal få betydning som miljøgoder for samfunnet/allmennheten på flere måter:

• egenverdi, historisk, pedagogisk eller vitenskapelig verdi av å bevare miljøverdiene som bl a er listet opp i forskriftens §2, virkeområde: Biologisk mangfold og økosystemer, kulturminner og freda og verneverdige bygninger, gammel kulturmark, videreføring av kulturarv (kunnskaper, teknikker og tradisjoner), mulighet for opplevelser og friluftsliv og variert landskapsbilde.
• muligheten for at tiltakene kan bidra til næringsutvikling og fortsatt drift innen landbruket eller næringer knyttet til landbruket ved at drifta bidrar til å holde kulturlandskapet i hevd og samtidig ivaretar hensynet til natur- og kulturverdier.
• økt trivsel og mer samarbeid i lokalsamfunnet for å oppnå gode helhetlige kulturlandskapstiltak.

Miljøverdier vektlegges sterkest i tilfeller hvor det er motsetning mellom natur- og kulturverdier og f.eks næringsutviklings- eller ferdselstiltak. Se også kommentarer til § 12.

Til § 2 Virkeområde:

Tiltak knyttet til kulturminner og kulturmiljøer i skog og utmark omfattes av forskriften.

Følgende arealer kan regnes med til jordbrukslandskapet:

1. fulldyrket og overflatedyrket mark samt innmarksbeite
2. annen innmark eller områder knyttet til jordbruket som f.eks gårdsplass, hustomt og udyrkete mindre områder som ligger i dyrket mark
3. ugjødslet mark som er preget av vedvarende beiting, slått eller annen høsting (slåtteeng, beitehage, blokkmark, lynghei, strandeng)
4. områder i skog, hei og annen utmark med preg eller spor av jordbruksdrift
5. kantsoner til nevnte områder og til vann og vannveier.

Forskriften omfatter i utgangspunktet ikke biologisk mangfold og tilgjengelighetstiltak i skog og utmark utenom arealene nevnt under punktene b) til e) ovenfor. Disse dekkes av andre tilskuddsordninger under Landbruksdepartementet eller andre departement. Slike tiltak kan likevel tas med i kostnadsoverslaget når det dreier seg om helhetlige tiltak eller dersom tiltaket/tiltakene er en del av tiltak som omfatter verdifulle kulturmiljøer i skog og utmark.. Det kreves ikke dispensasjon for å gi tilskudd til biologisk mangfold og tilgjengelighetstiltak i skog på landbrukseiendom som fyller kravene til prod. tillegg. Ferdselsårer kan gå innom skog og/eller utmark for å oppnå gode helhetsløsninger. Gamle seterstier mm kan betraktes som kulturminner og er derfor innen forskriftens virkeområde.

Til § 3 Definisjoner og begreper. Utdypende forklaringer på uttrykk som brukes i forskriften

Enkeltelementene og sammenhengene i landbrukets kulturlandskap er blant annet nye og gamle jordbruksarealer (fra fulldyrka jord til utmarksbeiter/slåtter), det biologisk mangfoldet og økosystemer, vannveier, kulturminner, ferdselsveier og stier, landbruksbebyggelsen, tekniske anlegg, levemåter, kunnskaper og tradisjoner, driftsformer, håndverk, byggeskikk og material- og ressursbruk.

Landbrukseiendommer: En landbrukseiendom er en enhet som brukes eller kan brukes til jord- eller skogbruk.

Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før 1537) samt samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven. Kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid kan være fredet ved enkeltvedtak etter kulturminneloven. Man vil ikke ha fullstendig kartlegging av automatisk freda kulturminner. Kulturminner/ kulturmiljøer kan også være fredet ved regulering til spesialområde etter plan- og bygningsloven.

Andre kulturminner (herunder bygninger) kan være verneverdige etter ulike kriterier:

• alder og autentisitet (opprinnelighet i forhold til original stand eller i forhold til en tidlig ombygging),
• representativitet (i forhold til en periode, et geografisk område eller en sosial sammenheng),
• sjeldenhet (vanlig før, nå sjelden eller alltid vært sjelden),
• miljø (bygningen ligger i et verdifullt miljø eller bygningen har positiv betydning for miljøet),
• arkitektonisk eller kunstnerisk utførelse,
• (lokal) historisk betydning,
• estetisk verdi.

Om fellestiltak: Dersom flere grunneiere samarbeider om gjennomføring av et større tiltak, kan tiltaket organiseres formelt som et grunneierlag med

• valgt styre med ansvar for framdrift, avklaring av rettighetsforhold, regnskapsføring og føring av arbeidslister
• regler for hvem som er eller kan bli medlemmer
• regler for årsmøte og valg av styre
• regler for fordeling av arbeidsinnsats, økonomisk ansvar og evt. godtgjøring for medlemmenes arbeid
• ansvar for vedlikehold

Normalvedtekter for grunneierlag kan brukes som utgangspunkt for organiseringen.

Samordnede tiltak på flere eiendommer kan også fordeles på hver grunneier, som da blir ansvarlig overfor fylkesmannen og mottar tilskudd direkte.

Ved søknader fra organisasjoner, lag, kommuner mm utenom fellestiltak i landbruket, kreves det at grunneierne gis skriftlig informasjon og at de får anledning til å medvirke ved planlegging og gjennomføring av tiltak.

Delfinansiering fra eksterne kilder (ekstern finansiering) (jfr §§ 5, 7 og 8) vil si at deler av tiltaket får støtte fra kilder utenom bruket og utenom denne tilskuddsordningen. Det stilles krav om ekstern delfinansiering (minst 30 %) ved tiltak for å bevare og bruke kulturminner og for å fremme tilgjengelighet (§§ 7 og 8).

Regional kulturminneforvaltning: Består av kulturminneforvaltningen i fylkeskommuner og Samisk kulturminneråd. Disse er gitt myndighet til å forvalte et statlig ansvar innen kulturminnesektoren.

Kulturlandskapsgruppa i fylket består av representanter for fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, regional kulturminneforvaltning og jord- og skogbruksorganisasjonene. Gruppa kan ha andre representanter etter behov. Det er utarbeidet mandat for kulturlandskapsgruppa.

¹>Jfr brev av 25.03.94 fra Landbruksdepartementet med mandat for kulturlandskapsgruppene i fylkene.

Kapittel 2

Til § 4 Generelle vilkår:

Det er normalt bare landbrukseiendom(-mer) i drift som kan få tilskudd. Brukeren kan gi f.eks. frivillige organisasjoner eller kommunen skriftlig fullmakt til å søke om tilskudd og stå ansvarlig for organisering av arbeidet, regnskapsførsel mv. Også samarbeidstiltak må omfatte landbrukseiendommer som fyller de generelle vilkårene, men det kan aksepteres at deler av tiltaket gjennomføres på eiendommer som ikke sjøl er berettiget produksjonstillegg.

Særlige grunner for å gi dispensasjon fra kravet om landbruksdrift:

• viktige natur- og kulturminneverdier
• tiltak i forbindelse med tradisjonelle næringskombinasjoner innen landbruk, reindrift, utmarksnæring, fiske.
• fellestiltak i større helhetlige områder

Fylkesmannen kan stille vilkår om forpaktningskontrakt på inntil 10 år for tiltak etter §§ 5, 6, 7, 8 og 9.

Ved tilskudd til tiltak i områder vernet etter naturvernloven eller kulturminneloven, er det et vilkår for tilskudd at tiltakene går utover det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. Tilskuddet skal ikke være kompensasjon for eventuelle ulemper ved vern.

Lover og forskrifter som søkeren må overholde for å kunne oppnå tilskudd etter denne forskriften er bl a: Vilkårene i forskrift om areal- og kulturlandskapstillegget , bestemmelser knyttet til kommuneplanens arealdel og andre gjeldende lover og forskrifter bl.a; kulturminneloven, naturvernloven, jordloven med forskrifter, skogloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven.

For tiltak i forbindelse med kantsoner til vann og vannveier, vises det til vassdragsloven.

Til § 5 Planlegging av fellestiltak

Tilskuddet kan søkes forut for søknad om tilskudd til konkrete tiltak under §§6, 7, 8 og 9.

Søkers utgifter til nødvendig planlegging av enkelttiltak regnes med i kostnadsoverslaget for søknad om tilskudd under tiltakene i §§ 6, 7, 8 og 9.

Forskriften skal kunne favne større fellestiltak, bl a slike som i dag omfattes av prøveprosjektene for områdetillegg og helhetlige tiltak som også omfatter biologisk mangfold og tilgjengelighet i skog i tilknytning til kulturminner/ kulturmiljøer.

Vilkår

Fylkesmannen kan stille vilkår om organiseringen av fellestiltaket, delfinansiering, grunneiermedvirkning, informasjon, handlingsplan, årsregnskap og underveisrapportering og sluttrapportering (jfr forskriftens §§ 4 og 13). Dersom det er flere finansieringskilder bør det gå fram av finansieringsplanen hvilke deler av prosjektet tilsagnet omfatter.

²> Forskrifter om: "Produksjonstilskudd i jordbruket", Statens kornforretning, "forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd"

Til § 6 Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd:

Tiltak kan være:

1. Etablering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer som bidrar til å utvikle og vedlikeholde leveområder og et nett av spredningsveier for ville planter og dyr i, eller i tilknytning til, jordbrukslandskapet.
2. Istandsetting av gammel kulturmark og tilrettelegging for vedvarende skjøtsel (f.eks rydding og gjerding) i inn- eller utmark.
3. Årlig eller periodisk skjøtsel ved beiting, brenning, slått eller annen form for høsting av gammel, særpreget kulturmark i inn- eller utmark.

Eksempel på tiltak kan være :

• Rydding/istandsetting, skjøtsel, brenning, slått og/ eller beiting av: Urterik slåtteeng, utslått, setervoll og blokkmark , lynghei, strandeng, fuktenger, beitebakke og hagemark (einerhage, bjørkehage, askehage),
• Vedlikehold og styving av snellskog (stubbeskog), styvingstrær, navskog og hassellunder
• Etablering og skjøtsel av sone med naturlig vegetasjon inntil/gjennom åker, langs sti, vann og vassdrag
• Etablering, opprensking eller utbedring av mindre damanlegg med kantsone
• Gjenåpning av grøft , bekk eller bekkefar med kantsone
• Gjenoppretting av mindre våtmarksområder
• Innkjøp av gamle, norske, stedstilpassete husdyrraser
• Innkjøp og dyrking av arter/sorter av gamle, norske kulturplanter

(eksemplene er ikke uttømmende)

For å ta våre på særlig verdifulle og prioriterte områder i utmark er det mulig å gi arealtilskudd til slike arealer. Dette tilskuddet kommer i tillegg til tilskudd basert på kostnadsoverslag. Fylkesmannens landbruksavdeling må utarbeide retningslinjer for prioritering av slike områder.

Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av handels-/blautgjødsel og med et plante- og dyreliv som skiller seg ut fra det som er vanlig ellers i området. Kulturmark kjennetegnes også ved spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, lauvingstrær mm) og andre kulturminner i området (gravhauger, hustufter mm). Gammel kulturmark er arealer som ikke er preget av moderne jordarbeiding og er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon. Det kan også være innslag av små, tidligere dyrka åkre. For å være tilskuddsberettiget, må arealet ha noen av følgende karaktertrekk:

• vegetasjonen er utformet ved slått eller beite gjennom en lang periode og gjerne uten tilførsel av handelsgjødsel/blautgjødsel og med et plante- og dyreliv som skiller seg ut fra det som er vanlig ellers i området
• mange spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, lauvingstrær m.m.)
• arealet har en historisk betydning for videreføring av tradisjonsrike driftsformer (tiltak under § 6) og kulturmiljøet/kulturlandskapet som en helhet (tiltak under § 8)
• gamle vegfar, anlegg eller andre kulturminner av spesielle interesse som vil bli gjort synlig ved rydding av busk- og trevegetasjon (tiltak under § 8)
• nærhet til viktig ferdselsåre eller kulturminne og evt. mulighet for ferdsel på utmarksarealer (tiltak under § 7)
• kulturmarka bør holdes i hevd og uønsket gjengroing hindres av hensyn til beitekvalitet og landskapsbilde eks i forbindelse med aktiv setring eller andre kulturmiljøer

Normalt vil areal som har fått preg av skogsmark ikke være aktuelt for denne typen tilskudd, dersom ikke arealet har spesielt interessante vegetasjonstyper som er avhengig av jordbruksdrift som slått, beite, styving mm. Avvirking av skogsmark vil kreve samtykke etter skogloven.

Det skal også kunne gis tilskudd til tiltak for å fremme biologisk mangfold utenom kulturmark i jordbrukslandskapet, f.eks restarealer, kantsoner, dammer, jfr eksemplene ovenfor. For at slike tiltak skal være berettiget til engangstilskudd, må det framgå at søkeren skal gjøre en aktiv innsats for etablering/restaurering av levesteder for planter og dyr. Det vil ikke bli gitt tilskudd som kompensasjon for å la et areal ligge urørt uten hogst, oppdyrking m.m.

Tilskudd til bevaring av arvematerialet hos gamle norske husdyrraser og gamle sorter/arter av kulturplanter dekkes i utgangspunktet av andre ordninger, men kan vurderes når tiltaket inngår som en del av et kulturmiljø.

Tilskudd

En søker kan ikke få støtte både over ordningen biologisk mangfold og kulturmark, § 6, i denne forskriften og over ordningen tilskudd til miljøplantinger og økologiske rensetiltak i forskrift om investeringsstøtte til miljøtiltak på samme tiltaket.

Arealer i innmark hvor fylkesmannen har satt som vilkår at arealet ikke skal gjødsles av hensyn til miljøverdiene kan være berettiget som arealgrunnlag for søknad om produksjonstilskudd. Verdifulle arealer med hensynskrevende arter bør normalt ikke gjødsles med kunstgjødsel eller blautgjødsel, og det er viktig at tidligere driftsform opprettholdes der det er mulig ved beiting, slått m.m.

Tilskudd til tiltak på artsrik kulturmark (som er spesielt hensynskrevende) og andre tiltak rettet spesielt på biologisk mangfold, må synliggjøres spesielt ved saksbehandling og årsrapportering på ordningen.

Vilkår

Fylkesmannen bør sette nærmere vilkår for å gi tilskudd til biologisk mangfold og kulturmark for inntil 10 år etter at tilskuddet er utbetalt (jfr forskriftens §§ 4 og 13). For tilskudd til kulturmark må det stilles det vilkår om slått/ beiting av arealet i inntil 10 år etter at tilskuddet er utbetalt (jfr forskriftens § 13).

Til § 7 Tiltak for å fremme tilgjengelighet.

Tiltak kan være:

1. Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder. Ferdselsåren bør tilhøre et sammenhengende sti- og turveinett hvor allmennheten har adgang. Ferdselsåren kan gå innom skog eller utmark for å oppnå god helhetsløsning (se også forskriftens § 4, andre ledd). For tilskudd til gamle, verneverdige eller freda stier, ferdselsårer, veifar vises det til kommentarer til §§ 2, 8, 12.
2. Omlegging av sti eller turvei ved gårdstun
3. Etablering av sti eller turvei for å sikre tilgjengelighet til kulturminner eller kulturmiljøer der dette er ønskelig
4. Merking av ferdselsåre og enkel informasjon.
5. Kompensasjon for avlingstap ved å stille inntektsgivende jordbruksareal til rådighet ved etablering av ny ferdselsåre
6. Kompensasjon for vesentlig ulempe forbundet med allmenn ferdsel

Eksempel på tiltak kan være :

• rydding av tennung og kratt i sti eller turvei
• overflatesikring i begrenset bredde, i form av grus, bark, stokker eller annet egnet materiale
• drenering eller grøfting for å få bort vann i ferdselsåre (det gis ikke tilskudd til drenering av mark eller myr)
• oppsetting av gjerde hvor ferdselen medfører behov for dette
• anlegging av tekniske krysninger i landskapet (klopper, gjerdeklyv m.m.)

(eksemplene er ikke uttømmende)

Tiltaket må ikke ha vesentlig negativ effekt på natur- eller kulturmiljø eller landskapet.

Søknader om arbeider på antatt verneverdige veier legges fram for den regionale kulturminneforvaltningen for vurdering (se også kommentarer til §§ 12).

Fylkesmannen kan, i særlige tilfeller, dispensere for mindre parkeringsplass når dette henger nøye sammen med tiltak for å fremme tilgjengelighet og ellers er del av et helhetlig tiltak i kulturlandskapet. Behovet og de miljømessige sidene ved tiltaket må vurderes i hvert tilfelle.

Vilkår

For at det skal gis tilskudd for å fremme tilgjengelighet, bør det foreligge en avtale mellom grunneier(ne) og kommunen og/eller fylkesmannen om bruk og vedlikehold av stien/ turveien som skal gjelde i inntil 10 år fra tilskudd er utbetalt (jfr §§ 4 og 13).

Ved dispensasjon for tilskudd til mindre parkeringsplass, bør fylkesmannen vurdere å kreve større grad av ekstern delfinansiering. Parkeringsplass må godkjennes av kommunen, forskrift om veier til landbruksformål. Det bør settes opp en avtale mellom grunneieren(e) og kommunen hvor grunneier stiller grunn til disposisjon i inntil 10 år, og hvor ansvar for snørydding, vedlikehold oa. er avtalt.

Til § 8 Tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer.

Se også § 9, tilskudd til å bevare og bruke freda eller verneverdige bygninger i landbruket.

Tiltak kan være:

1. Slått, beiting og annen skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner/ kulturmiljøer for å framheve dem eller for å hindre forfall.
2. Informasjon til allmennheten.
3. Istandsetting, vedlikehold og sikring mot forfall av kulturminner og kulturmiljøer som er oppstått eller utviklet ved eller i tilknytning til landbruksdrift, herunder gårdsmiljøer (tun, hage, alléer), anlegg og mindre bygninger.

Eksempler på kulturminner i tilknytning til jord- og skogbruk og samiske kulturminner. Tiltak som vedlikehold og istandsetting av kulturminner/kulturmiljøer eller skjøtsel av vegetasjon i forbindelse med:

• Boplasser, hustufter, gammetufter, teltboplass/ildsted, gravhauger og steinsettinger
• Jakt-, fiske- og fangstinnretninger, naust
• Veifar, veimerker, gutu, kløvsti og veite, jfr kulturminneloven
• Steinopplegg, rydningsrøys, bakkemurer, steingjerder og lokale gjerdetyper
• Kulturmiljøer og landskapselementer knyttet til gårdsmiljø av kulturhistorisk betydning som gårdshage, allé, frukthage og annen vegetasjon
• Kulturminner/kulturmiljøer som utløe/bu, sommerfjøs, smie, kvernhus, stabbur, mindre bygninger i helhetlig gårdstun/husmannsplass/seter, mindre bru, mindre kanal- og damanlegg
• Kull- og tjæremile, jernutvinningsanlegg, koie og fløtningsdam

(eksemplene er ikke uttømmende)

Vilkår

Kulturminner/kulturmiljøer som er freda etter kulturminneloven skal ha en særskilt behandling jfr kulturminneloven og (jfr forskriftens §§ 4 og rundskrivets kommentarer til § 12). Ved istandsetting/vedlikehold av kulturminner og kulturmiljøer skal arbeidet skje etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn. Dette er bl.a.:

• å bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige elementer eller kulturmiljøets egenart og helhet
• å foreta så lite forandringer som mulig
• reparasjoner framfor hel utskifting
• kulturminnets utseende må forbli mest mulig uforandret
• bruke tradisjonelle materialer, håndverksteknikker og farger som opprinnelig har vært brukt på kulturminnet.

Fylkesmannen kan fastsette vilkår for tilskuddet i inntil 10 år etter at tilskudd er utbetalt (jfr forskriftens §§ 4 og 13).

Til § 9 Tiltak for å bevare freda og verneverdige bygninger som brukes i næring

Våningshus/kårbolig/seterhus er i utgangspunktet ikke berettiget tilskudd. Ordningen med tilskudd til freda og verneverdige bygninger er ikke en finansieringskilde for privat bolig/hytte. Tilskudd til restaurering av boligbebyggelse kan evt. gis til tiltak med formål innen bygdeturisme/utleie ol. Det må kreves godt dokumenterte planer for utleievirksomheten. (Se også § 4 om forpaktning).

Innredningsarbeider som tilbygg, innvendig oppgradering, ny-innredningsarbeider, elektrisk installasjon, rørleggerarbeid, bør normalt ikke inngå i kostnadsoverslag som danner grunnlag for tilskudd. Dersom slike tiltak skal utføres, bør de likevel inngå i planene som vedlegges søknaden.

Istandsettings- og vedlikeholdsarbeidene skal være forsvarlige sett i forhold til brukerens/ brukerfamiliens totale økonomi.

Vilkår

Bygninger som er freda etter kulturminneloven skal ha en særskilt behandling, jfr kulturminneloven og se også forskriftens §§ 4. Ved istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger skal arbeidet skje etter prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn (se også rundskrivets kommentarer til § 12). Dette er bl.a.:

• å bevare mest mulig av bygningens opprinnelige bygningselementer og foreta så lite forandringer som mulig
• reparasjoner framfor hel utskifting
• husets utseende må forbli mest mulig uforandret
• bruke materialer, håndverksteknikker og farger som har vært brukt på huset fra før.

Fylkesmannen bør stille vilkår for bruken av bygningen i inntil 10 år fra tilskuddet er utbetalt.

Ved tilskudd til våningshus/kårbolig/seterhus som skal brukes i næring, bør det stilles vilkår for bruken av bygningen i inntil 10 år etter at tilskudd er utbetalt.

Tilskudd

Normalt skal enten BU-midler eller tilskudd til "Freda og verneverdige bygninger" brukes ved på samme bygning. Der søknaden gjelder verneverdig bygning og næringsutviklingstiltak, og arbeidet omfatter både ytre rehabiliteringsarbeider og innredningsarbeider på samme bygning, kan det være to muligheter:

1. Tilskudd over freda og verneverdige bygninger til bærende konstruksjon og ytre deler. Innredningsarbeider trekkes fra kostnadsoverslaget før beregning av tilskuddet.
2. 1. Bruk av BU-midler der tilskudd kan omfatte både innvendige og utvendige arbeider. For en verneverdig bygning bør det stilles krav om at arbeidene utføres i henhold til forskrift om tilskudd til freda og verneverdige bygninger. Dette for å sikre at kvaliteten på tiltaket ivaretas.
   2. Dersom søkeren tidligere har fått tilskudd til den aktuelle bygningen fra "Freda og verneverdige bygninger", og det etter f.eks. fem år viser seg å være aktuelt å gå inn med BU-midler til innredningsarbeid, skal det gjøres fradrag i BU-tilskuddet for tidligere støtte.

Kapittel 3

Til § 10 Krav til Søknad

Ved omfattende tiltak, der det vil være kostbart for søker å utferdige fullstendig planer og kostnadsoverslag, kan fylkesmannen gi et foreløpig tilsagn med forbehold om at fullstendige planer må utarbeides og godkjennes.

Tilleggskrav ved årlig tilskudd

Ved søknad om tilskudd til skjøtsel etter forskriftens §§ 6, 7 og 8, bør søknaden inneholde skjøtselsplan som viser metode, omfang (størrelse på areal, lengde av sti, antall o.l.) og type og tidspunkt for skjøtselstiltak. Det skal gå fram om søknaden gjelder for flere år (inntil 5 år om gangen, jfr. forskriftens § 13).

Tilleggskrav til planer for bygninger under §§ 8 og 9.

• Det skal utarbeides plan for arbeidene med følgende innhold: Beskrivelse av kulturminnet/kulturmiljøet eller bygningen(e), evt. skriftlige kilder, nåværende bruksområde og eventuelle skader og mangler.
• Plan for eventuell bruksendring, beskrivelse av vedlikeholds, reparasjons eller ombyggingsarbeider, materialbeskrivelser og framdriftsplan.
• Tegninger som viser tilstanden før og etter eventuell forandring (f.eks oppmåling, arbeidstegning, utvendig, innvendig, fasader, detaljer)
• fotografier av bygningen/kulturminnet (f.eks inn- og utvendig, viktige detaljer, oversiktsbilde).
• Spesifisert kostnadsoverslag fra bygningskyndig og finansieringsplan. Ved omfattende restaureringsarbeider eller på bruk med svak økonomi, skal det utarbeides driftsplan.

Planer, tegninger m.v. må være godkjent av fylkesmannen. For freda kulturminner/ -miljøer og bygninger, må søknader godkjennes på forhånd av den regionale kulturminneforvaltningen, jfr. kulturminneloven § 15. Ved alle tiltak på freda kulturminner/ -miljøer og bygninger som går utover vanlig vedlikehold eller medfører vesentlig inngrep, må det søkes om dispensasjon eller tillatelse etter kulturminneloven.

Til § 11 Søknadsfrist og innsending av søknad

Kapittel 4

Til § 12 Prioriteringer og behandling av søknad

Fylkesmannen bør i samråd med kulturlandskapsgruppa i fylket (jfr. § 3, definisjoner) treffe vedtak om nærmere tematiske og geografiske innsatsområder. Slike forhåndsprioriteringer kan gjerne bygge på områder som er valgt ut av kommunene og fylket eller områder/tema valgt utifra de samme kriteriene som i "momenter ved vurdering av søknad" nedenfor. Tilskuddene kanaliseres til områder hvor det vil foreligge helhetlige planer for kulturlandskapet. Dette bør likevel ikke være til hinder for at gode tiltak i enkeltsøknader, kan oppnå tilskudd, jfr momenter ved vurdering av søknader nedenfor.

Tematiske prioriteringer

Tematiske prioriteringer kan f. eks gjøres gjeldende for et bestemt tidsrom og omfatte særlig vektlegging av visse tiltak innenfor denne forskriften.

Geografiske prioriteringer

1. Bygder, grender, eller større områder hvor det historiske jordbrukslandskapet er fremtredende og hvor bygninger og arealer utgjør en helhet.
2. Arealer eller områder som er typiske eller sjeldne for region eller landsdel
3. Arealer eller områder der kulturlandskapet har betydning for næringsutvikling
4. Områder truet av gjengroing.

Momenter ved prioritering og vurdering av søknad

Tematiske eller geografiske prioriteringer utelukker ikke søknader fra andre områder/temaer, men prioriteringene vil være et av flere kriterier ved vurdering av søknader, se også kommentarer til § 1. Når søknaden vurderes, kan derfor tiltak med ett eller flere av følgende trekk bli foretrukket:

Tiltak som

1. tilhører områder/ tema prioritert av kulturlandskapsgruppa (se ovenfor).
2. er prioritert av kommunen eller inngår i overordnet plan (f.eks. kommunale, regionale eller nasjonale planer)
3. har stor verdi for allmennheten og/ eller har stor historisk, pedagogisk eller vitenskapelig verdi (natur- og kulturminneverdier), eller verdi for landskapsbildet, opplevelser eller tilgjengelighet
4. støtter opp om næringsutvikling og inntektsmuligheter i landbruket
5. er viktige for et helhetlig gårds- eller kulturlandskapsmiljø

For søknader i henhold til §§ 7 og 8 er det som hovedregel et krav om at tiltaket får støtte fra kilder utenom bruket og utenom denne tilskuddsordningen.

For søknader om tiltak som gjelder områder eller objekter som er freda etter kulturminneloven eller naturvernloven, se forskriftens § 4.

Søknader om tilskudd til ikke-freda kulturminner/kulturmiljøer, alle samiske kulturminner og gamle stier/ ferdselsårer, bør vurderes og kvalitetssikres i samarbeid med regional kulturminneforvaltning. Dette innebærer at kulturminneforvaltningen får mulighet til å reagere dersom disse objektene bør behandles særskilt eller viser seg å være automatisk fredete. Det bør etableres god rutine for samarbeid mellom regional kulturminneforvaltning og fylkesmannen.

Til § 13 Kostnadsoverslag, fastsetting av tilskudd og vilkår, arbeidsfrist

Søkerens egeninnsats, egne materialer, all dugnadsinnsats og planlegging omregnes til pengebeløp og regnes med i kostnadsoverslaget. Tilsagnet gis på bakgrunn av godkjent kostnadsoverslag der en benytter seg av enhetspriser/satser for materialer og arbeidstimer.

Følgende eksempler regnes som ekstern delfinansiering etter forskriften:

• pengetilskudd, materiell, planer eller arbeidshjelp finansiert fra offentlig etat, råd, forening, stiftelse/legat, bedrift m.m.
• vesentlig planleggings-/registreringshjelp el. fra offentlig etat eller forening når det gjelder større, samordnete tiltak
• pengetilskudd, materiell eller arbeidshjelp fra en gruppe på minst 5 grunneiere som står bak et samarbeidstiltak
• dugnadshjelp fra foreninger, grunneierlag eller andre grupper som ikke tilhører søkerens nærmeste familie

Brukerens egeninnsats regnes ikke som ekstern delfinansiering.

Engangstilskudd kan gis til gjenoppretting, etablering eller istandsetting av områder eller objekter, jfr §§ 6-9, og til planlegging, jfr 5. Årlig tilskudd kan gis til årlig vedlikehold og skjøtsel av områder eller objekter, jfr §§ 6-8. Tilsagn om årlige tilskudd for en periode på opptil 5 år summeres, og sumbeløpet føres som tilsagn (ansvar) på ordningen det året tilsagnet gis.

Dersom fylkesmannen står for den tekniske planleggingen av tiltak, skal det betales honorar etter satser fastsatt av fylkesmannen. Søker må få opplysning om at fylkesmannen kan kreve honorar for planlegging, og dette må avtales særskilt med den enkelte søker, jfr rundskriv M-106/92 Retningsliner for teknisk planlegging i landbruksetatene. -Utskiljing som sjølstendig eining. Planlegging kan inngå som del av ekstern delfinansiering, jfr rundskrivets § 3.

For søkere som er momspliktige skal ikke moms inngå i kostnadsoverslaget. Ved fellestiltak uten momsplikt skal momsen regnes med i kostnadsoverslaget.

Etter søknad kan fylkesmannen fastsette ny arbeidsfrist, men arbeidsfristen kan ikke overstige 5 år.

Brev om tilsagn til søker skal inneholde: Vilkår for tilskudd, godkjent kostnadsoverslag, hvilke tiltak som gis støtte og tilskuddsbeløp for hvert tiltak, arbeidsfrist, regnskapskrav, evt. rapporteringskrav. En krever at det føres og framlegges regnskap og -sammendrag over faktiske utgifter og timelister over egeninnsatsen..

Kapittel 5

Til § 14 Utbetaling av tilskudd

Søker fører regnskap over alle utgifter, annen finansiering, arbeidsinnsats, dugnadstimer mm og setter opp regnskapssammendrag. Regnskapet og regnskapssammendraget med kopi av alle bilag sendes kommunen. Regnskapet kan attesteres av kommunen, regnskapsfører eller statsautorisert/registrert revisor.

Hvis kostnadsoverslaget viser seg å være for lavt i forhold til utgiftene under gjennomføringen av tiltaket, må det søkes om evt. tilleggsbevilgning førarbeidene er sluttført. Dersom sluttregnskapet ikke viser utgifter i samsvar med forutsetningene(vilkårene) for tilsagnet, kan sluttutbetalingen bli justert av fylkesmannen.

Til § 15 Oppfølging og kontroll

For godkjenning av tiltak knyttet til områder/objekter fredet etter kulturminneloven, naturvernloven eller regulering til spesialområde etter plan- og bygningsloven, vises til § 4.

Kontroll med regnskapet

1. Søker sender regnskapet og avtalt regnskapsoversikt (med oversikt over egeninnsats osv) til kommunen. Kommunen går gjennom regnskapet og sammenligner det med kostnadsoverslaget. Regnskapsoversikt eller regnskapssammendrag sendes fylkesmannen. Slike opplysninger kan brukes i forbindelse med resultatrapportering på ordningen og som grunnlag for å utarbeide enhetspriser og arbeidsforbruk.
2. Dersom regnskapet ikke viser utgifter i samsvar med forutsetningene(vilkårene) for tilsagnet, kan sluttutbetalingen bli justert av fylkesmannen. Hvis kostnadsoverslaget viser seg å være for lavt i forhold til utgiftene underveis, må det søkes om evt. tilleggsbevilgning før arbeidene er sluttført.

Til § 16 Tilbakebetaling

Bestemmelsen om at krav om tilbakebetaling kan motregnes i produksjonstilskudd eller andre tilskudd som mottakeren har krav på, er en "kan"-bestemmelse. Det vil si at det er opp til fylkesmannen om man vil foreta motregning eller ikke. For å sikre produsenten den nødvendige sikkerhet mot urettmessig motregning må det uansett forutsettes at ansvarlige myndigheter vurderer om vilkårene for motregning er oppfylt i hvert enkelt tilfelle.

Kapittel 6

Til § 17 Dispensasjon

Det er presisert i hvilke tilfeller fylkesmannen kan gi dispensasjon. Andre søknader om dispensasjon avgjøres av Statens landbruksbank.

For tiltakene planlegging av fellestiltak, kulturminner og tilgjengelighet kreves det 30% delfinansiering fra eksterne kilder, jfr forskriftens §§ 5, 7 og 8. Helt eller delvis unntak fra kravet om ekstern delfinansiering kan gis for mindre, lite kostnadskrevende tiltak og i tilfeller hvor tiltaket særlig vil bidra til å oppfylle målsettingene i forskriften, men hvor tilstrekkelig delfinansiering ikke kan oppnås (jfr rundskrivet, til § 3).

Kulturlandskapsgruppene i fylkene der også næringsorganisasjonene, kulturminneforvaltningen og fylkesmannens miljøvernavd. og landbruksavd. deltar, er et egnet forum for å drøfte dispensasjonspraksis innad i fylket. For søknader med høyt kostnadsoverslag og tiltak av en viss størrelse, der det søkes om dispensasjon fra kravet om jordbruksdrift jfr forskriftens § 4, er det en fordel at næringsorganisasjonene i fylket er enige i dispensasjonen utifra at tilskuddsmidlene er avsatt ved jordbruksavtalen. Statens landbruksbank bør informeres om søknader av nasjonal eller fylkesovergripende karakter.

Til § 18 Klage

Til § 19 Utfyllende bestemmelser

Rundskrivet erstatter retningslinjer i tidligere rundskriv gitt i forbindelse med forskriften "tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap": M-12/97.