Det vises til rundskriv M-89/94. (ikke elektronisk)

Lov av 31. Mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven). Endring i forskrift om konsesjonsfrihet og saksbehandling.

I forbindelse med innføring av ny § 5 a i konsesjonsloven med ikrafttreden 1. januar 1995 har en ajourført forskriftene til loven. Forskriften er endret slik at konsesjonsfriheten etter § 1-1 pkt. f ikke gjelder hvor konsesjonsplikt følger av ny § 5 a. Dette innebærer at utenlandsboende må ha konsesjon ved erverv av eiendomsrett eller bruksrett til slik eiendom som nevnt i § 1-1 pkt. f dersom eiendommen ikke skal tjene som nødvendig helårsbolig eller som forutsetning for utøvelse av selvstendig næringsvirksomhet eller levering av tjenesteytelser.

Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom m.v. og om saksbehandlingen i konsesjonssaker § 1-1 f lyder nå:

" bebygget eiendom såfremt fradelingen av eiendommen er tinglyst i 1930 eller senere, og arealet ikke overstiger 2 dekar. Dette gjelder likevel ikke eiendom hvor konsesjonsplikt følger av forskrift etter konsesjonslovens § 5 tredje ledd eller av § 5 a."

Endringen er av 16. januar 1995 og trer i kraft straks.

Erverv som faller inn under forskriftens § 1-1 pkt. f kan tinglyses uten at egenerklæring er nødvendig. Tinglysingsdommeren vil måtte føre den samme kontroll i forhold til om ervervet medfører konsesjonsplikt etter konsesjonslovens § 5 a jf. § 22 som han tidligere gjorde i forhold til om ervervet var konsesjonspliktig etter de nå opphevede §§ 19-21 i industrikonsesjonsloven av 1917. I denne forbindelse kan det kreves egenerklæring (skjema M-360) om de forhold som dekkes av punkt 3 i skjemaet, jf. egenerklæringsforskriftens IV.

Med hilsen

Saksbeh.: Anne Berit R. Ulstad