M-37/1995 (utgått)

Klageavgjørelser og uttalelser etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold i 1995

1. Innledning

Dette rundskrivet refererer de klageavgjørelser og avgitte uttalelser i enkeltsaker som departementet mener har betydning for fylkesmannens behandling av framtidige søknader om konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. Departementet vil på denne måten gjengi utviklingen av praksis på bakgrunn av enkeltsaker. Rundskrivet vil derfor supplere eksisterende rundskriv M-37/95 om «Konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold - avgjørelsesmyndighet og retningslinjer for innvilgning av husdyrkonsesjon».

Departementet behandlet i underkant av 20 klagesaker i 1995 som gjaldt søknad om konsesjon etter lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold. Av disse er behandlingene av to av sakene av mer prinsipiell betydning. Videre har departementet avgitt to uttalelser i tilknytning til behandlingen av enkeltsaker.

2. Klageavgjørelser

2. 1 Utnyttelse av eldre anlegg

En produsent i Østfold med kombinert svineproduksjon søkte om etablering av produksjon ut over grense for konsesjonsfri drift. Produsenten ønsket å øke sin slaktegrisproduksjon ved å ta i bruk et større rom som tidligere har vært brukt til forlager/stall. Fylkesmannen la ved sin behandling til grunn at arealet ikke hadde vært brukt til husdyr på lang tid og vurderte det som ikke lenger operativt. Arealet kunne derfor etter fylkesmannens vurdering ikke gi grunnlag for konsesjonsregulert produksjon. Departementet var enig i denne vurderingen og opprettholdt fylkesmannens avslag.

2.2 Utvidelse av anlegget av hensyn til bedre dyremiljø

En produsent i Rogaland med ca 30.000 verpehøner søkte om en betydelig utvidelse av anlegget for verpehøner i forbindelse med overgang fra burdrift til drift med frittgående høner på golv. Det ble ikke søkt om utvidelse av dyretallet. Fylkesmannen avslo søknaden og begrunnet dette med at retningslinjene bare ga rom for a akseptere en mindre utvidelse for å bedre dyremiljøet, jfr formuleringen "en viss utvidelse" i M-37/95.

Departementet var ikke enig i fylkesmannens vurdering. Skal en legge fylkesmannens tolkning til grunn vil en omlegging fra burdrift til golvdrift etter dette kun være forbeholdt mindre anlegg, mens større besetninger fortsatt vil være henvist til konvensjonell burdrift. Dette er etter departementets oppfatning ikke meningen. Bakgrunnen for bruken av formuleringen «en viss utvidelse» i rundskrivet, er at innvilging av konsesjon for utvidelse av anlegg av hensyn til bedre dyremiljø må skje innenfor visse vilkår. Produsentene må bl.a. rette seg etter krav til plass pr. dyr for den aktuelle dyreart og for den driftsform produsentene velger.

3. Uttalelser

3.1 Spørsmål om midlertidig konsesjon for omlegging av driftsform

En eggprodusent i Møre og Romsdal søkte om midlertidig konsesjon for etablering av produksjon over grense for konsesjonsfri drift. Produsenten ønsket å endre driftsform fra burdrift til drift med frittgående høner på golv. Det var planlagt å oppføre et nytt hus med plass til 5.000 verpehøner som er grense for konsesjonsfri drift. Produksjonen i dette huset ville komme igang før det gamle huset med burdrift var tatt ut av produksjon. Produsenten ønsket derfor en midlertidig konsesjon. Fylkesmannen ba departementet uttale seg både spesielt om denne saken og generelt om problematikken omkring omlegging av driftsform fra burdrift til golvdrift.

I brev av 19. oktober til Fylkesmannen i Møre og Romsdal skrev departementet:

«Departementet vil ikkje uttale seg spesielt om denne saka då saka seinare kan komme til departementet som klagesak. Ein vil derfor berre uttale seg generelt om den problemstillinga søknaden reiser.

I rundskriv M-37/95 er det gjort greie for dei omstende som kan gi grunnlag for å innvilge konsesjon ut over grense for konsesjonsfri drift. Etter desse retningslinjene er det ikkje gitt adgang til å ta omsyn til endringar i driftsform. Utgangspunktet er derfor at ein omlegging av driftsform. som feks. frå burdrift til lausdrift, må skje innanfor dei rammene som lova gir. Ei endra driftsform vil i seg sjølv ikkje kunne gi grunnlag for å få løyve til å ha fleire dyr enn det som følgjer av grense for konsesjonsfri drift eller ein innvilga konsesjon. Må det i samband med omlegginga byggast nye bygningar, kan desse feks. ikkje nyttast fullt ut før det skjer ein tilsvarande reduksjon i dyretalet i dei gamle husa. Ein eventuell økonomisk risiko i samband med endra driftsform må produsenten bere innanfor den gjeldande grense for konsesjonsfri drift eller ein eventuell innvilga konsesjon.»

3.2 Arbeidsforbruk som grunnlag for utvidelse av slaktekyllingproduksjon

En produsent i Østfold ønsket å utvide sin slaktekyllingproduksjon fra 280.000 til i underkant av 400.000 innsatte slaktekyllinger i året. På bakgrunn av denne søknaden fant departementet grunn til å vurdere om et produksjonsomfang i denne størrelsesorden vil kunne falle innenfor rammen på to «faktiske» årsverk etter rundskriv M-37/95. Det ble imidlertid ikke tatt stilling til den aktuelle søknaden.

I brev av 19. oktober til Fylkesmannen i Østfold skrev departementet:

«Departementet har sammenlignet ulike tall for arbeidsforbruk ved en årsproduksjon på ca 400.000 innsatte slaktekyllinger. Professor Olav Herstad ved Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøyskole, oppgir at én person kan håndtere en produksjon med ca 200.000 innsatte slaktekyllinger pr. år. Dette forutsetter riktignok leid hjelp ved arbeidstoppene ved innsett og utslakting av dyra. Når det gjelder utslakting, er det vanlig at slakteriene sørger for bistand med arbeidslag til dette. Også Østfold Eggsentral, Rakkestad, oppgir at ca 200.000 innsatte slaktekyllinger pr. år tilsvarer en «full jobb» for én person.

Danske normtall fra Landsutvalget for Fjerkre angir årlig arbeidsforbruk på 1.460 «mand-timer» med et samlet produksjonsomfang på ca 200.000 slaktekylling pr. år. Dette timetallet er godt innenfor norsk norm for 1 årsverk, som har vært satt til 1.875 timer. Svenske normtall (AB Kronfågel) angir på sin side 1.780 arbeidstimer for produksjon med ca 200.000 slaktekyllinger. Dette tallet omfatter også utlasting av slakteferdig kylling. Tallgrunnlaget blir derfor noe større enn etter dansk norm som ikke omfatter utlasting.

Etter dette kan det være grunnlag for å innrømme et produksjonsomfang pr person på ca 200.000 innsatte slaktekyllinger pr. år. Departementet har derfor kommet til at et produksjonsomfang på inntil ca 400.000 innsatte slaktekyllinger pr år vil være innenfor rammen på to reelle årsverk vurdert etter rundskriv M-37/95. En utvidelse til et så stort produksjonsomfang forutsetter imidlertid et anlegg (driftsbygning med utstyr) som er meget hensiktsmessig og meget rasjonelt. Videre er det en forutsetning at utvidelse kan skje i ledig lovlig kapasitet i eksisterende anlegg for slaktekylling eller at utvidelse kan skje ved ombygging av andre eksisterende husdyrrom. Det understrekes også at vurdering av arbeidsbehovet etter rundskriv M-37/95 skal bero på skjønn i hvert enkelt tilfelle. På bruk med ikke fullt ut rasjonelle anlegg vil det derfor ikke være urimelig at to årsverk utgjør et langt lavere produksjonsomfang.
Departementet regner med at det totalt sett bare vil være et lite antall anlegg hvor vilkårene for å tillate et produksjonsomfang inntil 400.000 innsatte slaktekyllinger pr år vil være tilstede.»

Med hilsen

Saksbehandler: Håvard Sandøy