Maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

LVKs innsynsbegjæring i brev av 13. oktober

Finansdepartementet viser til brev fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) datert 13. oktober 2010. I brevet skriver LVK at de ønsker innsyn i det materialet Finansdepartementet har benyttet som grunnlag for tabeller og figurer i omtalen av maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011, avsnitt 3.3.5.

Beregningene i proposisjonen bygger bl.a. på informasjon som er innhentet i forbindelse med ligningen. Slik informasjon er underlagt taushetsplikt.

Beregningene bygger også på eiendomskattegrunnlaget for kraftanlegg som skattekontoret årlig beregner og oversender aktuelle kommuner. Departementet kan ikke gi ut dokumenter som identifiserer skatteforhold hos enkelte skattytere. I vedlegg 1 følger en liste over samlet eiendomsskattegrunnlag for kraftverk på kommunenivå, men der kommuner med tre eller færre skattytere er samlet i en gruppe.

Når det gjelder de konkrete punktene LVK tar opp besvares dette fortløpende nedenfor.

LVK oppgir at departementets opplysninger i tabell 3.11 avviker fra LVKs egne beregninger. LVK nevner spesielt kommunene Suldal og Sirdal, og viser til at LVKs beregninger gir en eiendomsskatteøkning som er om lag 10 mill. kroner lavere for begge kommunene enn det departementet har anslått i tabell 3.11. LVK antar at avviket kan skyldes eiendomsskatteavtalene disse kommunene har inngått. Finansdepartementets beregninger bygger på eiendomsskattegrunnlagene som er beregnet av skattekontoret for det enkelte kraftverk fordelt på de enkelte kommuner etter fastsatte fordelingsnøkler. Dette er deretter koblet opp mot informasjon som er innhentet i forbindelse med ligningen for å finne eiendomsskattegrunnlaget uten maksimums- og minimumsreglene. Det er kommunene som skriver ut og krever inn eiendomsskatten. Hva kommunene så gjør med inntekter fra eiendomsskatten er opp til den enkelte kommune og tas derfor ikke hensyn til i beregningene. Eiendomsskatteavtalene som LVK viser til har departementet ikke tilgang til.

Tabell 3.9 viser skattinntekter fra kraftforetak. Kilden for skatteinntekter fra naturressursskatten i tabell 3.9 er Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er riktig som LVK skriver at tabellen inkluderer fylkeskommunenes inntekter fra naturressursskatten. I den forbindelse vil vi påpeke at beløpet for konsesjonsavgifter også omfatter konsesjonsavgifter til staten, samt at en andel av verdien av konsesjonskraften kan tilfalle fylkeskommuner. Overskriften i tabellen er derfor noe misvisende, og departementet har derfor sendt rettebrev til Stortinget om dette.

LVK ber departementet klargjøre hva som ligger i begrepet ”verdien av konsesjonskraft”. I konsesjoner etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven kan kraftprodusentene pålegges å avstå inntil 10 pst. av kraftgrunnlaget som konsesjonskraft til kommunene og fylkeskommunene hvor kraftanleggene ligger. Prisen konsesjonskraftmottageren betaler skal tilsvare om lag produksjonsomkostningene eller selvkost. Markedsprisen på kraft ligger høyere enn konsesjonskraftprisen. ”Verdien av konsesjonskraft” er et anslag på markedsverdien av konsesjonskraften korrigert for vederlag tilsvarende konsesjonskraftprisen. Etter departementets vurdering gir dette et godt bilde av de faktiske verdiene kommunene og fylkeskommunene har mottatt uavhengig av eventuelle lokale disposisjoner.

I proposisjonsteksten skriver departementet at det i 2010 var over 220 kommuner mottok inntekter fra kraftvirksomhet. LVK ønsker en liste over disse kommunene og en forklaring på hva departementet mener med inntekter fra kraftvirksomhet. Departementet anser i denne sammenheng at kommuner som har inntekter fra konsesjonsavgifter, konsesjonskraft eller eiendomsskatt på kraftanlegg, men ikke kommuner som bare har eierinntekter, er kommuner med inntekter fra kraftvirksomhet. En liste over kommuner som ifølge uttrekk fra skattekontorets databaser har eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg, og som ifølge SSB skriver ut eiendomsskatt på verk og bruk, følger i vedlegg 2. Dette utgjør over 220 kommuner.

LVK ber også om å få opplyst hvilke kommuner som er med i grunnlaget for tabell 3.10. I tabell 3.10 har departementet tatt utgangspunkt i kategoriseringen av kommunenes frie inntekter i Kommuneproposisjonen 2010, vedlegg 2. Denne informasjonen er koblet med departementets beregninger for økning i eiendomsskatt ved oppheving av maksimums- og minimumsreglene per kommune.

For tabell 3.9 ønsker LVK informasjon om utregning av skatteinntektene til den enkelte kommune, herunder bakgrunnstallene for naturressursskatten, eiendomsskatten, konsesjonsavgifter og verdien av konsesjonskraft. Departementet har ikke tilgang til tall som gjør det mulig å splitte tabell 3.9 opp på den enkelte kommune. Tallet for de samlede inntektene fra naturressursskatten er hentet fra SSB, mens anslaget over konsesjonsavgifter er mottatt fra Olje- og energidepartementet. Når det gjelder verdien av konsesjonskraft, er dette beregnet for kommunene og fylkeskommunene som helhet og er ikke fordelt på kommunenivå.

LVK ber også om en oversikt over den enkelte kommunes anslåtte økning i eiendomsskatten ved fjerning av minimums- og maksimumsreglene. I tabell 3.11 viser departementet de ti kommunene med den anslått største økningen i inntekter fra eiendomsskatten på kraftverk ved eventuell fjerning av maksimums- og minimumsreglene. Departementet har gjort beregninger som går ut over disse ti kommunene. I vedlegg 1 fremkommer denne listen i siste kolonne (økning i eiendomsskatt). Ettersom departementet ikke kan identifisere skatteforhold på skatteyternivå, jf. over, er kommuner med tre eller færre skattytere også i denne listen samlet i én gruppe.

I avsnitt 3 i brevet tar LVK opp skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Departementet er klar over at det i fordelingen av skjønnstilskudd bl.a. ses hen til hvilke skatteinntekter den enkelte kommune har.

Departementet imøteser videre dialog med LVK og andre berørte parter i forbindelse med høringen varslet i Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011.

 

Med hilsen

Hans Henrik Scheel e.f.
ekspedisjonssjef

Erik Storm
avdelingsdirektør

 

 

Kopi:
Olje- og energiministeren
Kommunal- og regionalministeren

 

Vedlegg 1 - Eiendomsskattegrunnlag

Vedlegg 2 - Kommuner som har eiendomsskattegrunnlag i 2008