Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2024

Kort om funnene:

• Faggruppens rapport for 2024 ser på utviklingen fra 2022 til 2023 og på utviklingen i perioden 2018-2023, der 2018 er referanseåret for målene i IA-avtalen 2019–2024.
• I 2023 var pandemien et tilbakelagt stadium og arbeidslivet har gjenopptatt arbeid med å følge opp IA-avtalen.
• I løpet av 2018-2023 har det vært en positiv utvikling i antall og andel sysselsatte. Samtidig har antall mottakere av helserelaterte ytelser og antall tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser økt.
• Sykefraværsprosenten var i 2023 på 6,7 prosent, og er noe lavere i 2023 enn i 2022. Målet i IA-avtalen er en reduksjon på 10 prosent sammenliknet med 2018. Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent.
• Det siste året har det vært en betydelig reduksjon i luftveisdiagnoser samtidig med en bekymringsfull økning i diagnosegruppene psykiske lidelser og allment uspesifisert.
• Faggruppen utelukker ikke at indirekte effekter av pandemien (nedstenging og isolasjon, økt arbeidsbelastning i enkelte yrker) kan ha påvirket sykefraværet også i 2023. Men det er overraskende at sykefraværet er vedvarende høyt så langt i etterkant av pandemien.

• Indikatoren som viser frafall etter langtidssykmelding som andel av langtidssykmeldte er lavere i 2023 enn i 2018, mens indikatoren som viser frafallet som andel av alle ansatte er noe høyere i 2023 enn i 2018.
   
• Frafall ved tidligpensjonering som andel av alle i alderen 62-66 år er redusert med 7,5 prosent i perioden 2018-2023.
• Status ved inngangen til 2024 er at sykefraværsprosenten har økt betydelig gjennom IA-perioden og at avstanden til målet i IA-avtalen dermed har økt. Økt sykefravær og flere mottakere på AAP har ført til en økning i antall tapte årsverk tilknyttet mottak av helserelaterte ytelser.  
• Målt som andel av befolkningen i alderen 18–66 år utgjorde de tapte årsverkene 17,0 prosent i 2023. Det er 1,2 prosentpoeng høyere enn i 2018.