Avgjørelse i innsigelsessak, 23.05.2000

Malvik – Bolig, Saksvik Nord

Malvik kommune – Innsigelse til reguleringsendring for Saksvik Nord, endring av g.nr. 1, b.nr. 1

Vi viser til fylkesmannens oversendelse med brev av 07.09.1999.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2, nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Sør- Trøndelag fylkeskommune har innsigelse mot planen fordi det er knyttet stor verdi til gårdstunet i planområdet, både kulturhistorisk og som landskapselement og at dette ikke bør endres.

Departementet stadfester ikke reguleringsendringen for Saksvik Nord. Sør-Trøndelag fylkeskommunes innsigelse er etter dette tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Reguleringsplanen omfatter et område på ca 7 da som en endring av tidligere vedtatte reguleringsplan for Saksvik Nord fra 1986. I denne er gårdsanlegget regulert som landbrukseiendom. Etter omfattende utbygging av deler av eiendommen er gårdsanlegget frigitt av fylkeslandbruksstyret til boligformål. Planforslaget viser en oppdeling av gårdsanlegget til 8 nye boligtomter i tillegg til 2 tomter for eksisterende våningshus og kårbolig. Eksisterende vognskjul og driftsbygning må rives. Kommunen har fremmet og begrunner endringsforslaget med en tidligere avtale med grunneier om kjøp av grunn til utbyggingsformål på bakgrunn av et arveoppgjør.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har reist innsigelse mot at en del av den gamle bebyggelsen som tilhører gårdsanlegget Saksvik Øvre innen reguleringsplanen for Saksvik Nord, foreslås revet. Fylkeskommunen legger til grunn at gårdsbebyggelsen har stor verdi som kulturminne og som landskapselement. Reguleringsendringen bør ikke godkjennes før anlegget er vurdert i en kulturvernplan.

Fylkesmannen har i sitt oversendingsbrev til departementet vist til at kommunestyret, i samme møte som planforslaget ble vedtatt, vedtok en kulturvernplan for Malvik, hvor bebyggelsen på eiendommen er prioritert først blant verneverdig bebyggelse. Fylkesmannen er enig med fylkeskommunen i at føringene i overordnede planer bør legges til grunn for behandlingen av enkeltsaker. Fylkesmannen tilrår at innsigelsen tas til følge.

Riksantikvaren har uttalt seg i brev av 21.12.1999 og konkluderer slik:

"Ønsket om eneboligtomter lar seg ikke forene med bevaring av bygningsmasse og tunstrukturen. Riksantikvaren anser at de kulturhistoriske interessene knyttet til Saksvik Øvre, slik de er beskrevet av fylkeskommunen og i kommunens kulturvernplan, bør sikres.

På bakgrunn av Saksvik Øvres kulturhistoriske verdi, anbefaler Riksantikvaren at reguleringsplanen ikke stadfestes. Inngrep som berører gårdstunet vil svekke de kulturhistoriske verdiene og landskapsverdiene knyttet til eiendommen. Det vil være mulig å innpasse like mange boenheter innenfor planavgrensningen gjennom gjenbruk av bestående bygningsmasse og uten at tunstrukturen endres , slik skissene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune viser. Ombruk av deler av bygningsmassen og gjenbruk av materialer vil være i henhold til de overordnede føringene om økologisk bærekraftig utvikling lagt i stortingsmeldinger og stadsbudsjettet vedrørende kulturminnforvaltningen.

Riksantikvaren vil understreke betydningen av at føringer i overordnede planer legges til grunn for behandling av enkeltsaker."

Befaring i saken ble avholdt 2.12.1999. Her møtte representanter for kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, Riksantikvaren og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Konflikten gjelder hvorvidt de kulturhistoriske og landskapsmessige verdiene knyttet til gårdsanlegget på Saksvik Øvre er av nasjonal eller vesentlig regional betydning.

Departementet har merket seg at kommunens behandling etter at fylkeskommunen varslet innsigelse, har vært nært knyttet opp til utarbeidelsen av en kulturvernplan for kommunen. Fylkeskommunen har forholdt seg til kommunens prioriteringer i kulturvernplanen og har utarbeidet forslag med flere ulike løsninger for en annen utbygging enn kommunens reguleringsendring. Etter vedtaket i kommunen av kulturvernplanen synes det ikke å være faglig uenighet om verdien av kulturmiljøet. Fylkeskommunen har også fremmet tilbud om planleggingshjelp til grunneierne. Departementet har videre merket seg at fylkeskommunen har vurdert saken i lys et igangsatt samarbeidsprosjekt i fylket om ny bruk av landbruksbebyggelse ("Prosjekt Trøndertun").

Departementet er enig med Riksantikvaren i at gårdsanlegget Saksvik Øvre står klart fram i landskapet og utgjør et historisk element i dette. Utbyggingen av nye eneboliger øst for gårdstunet vil forringe stedets verdi som landskapselement vesentlig. Selv om bygningsmassen slik den framstår i dag er redusert i forhold til tidligere perioder i gårdens historie, er de gjenværende driftsbygninger vesentlige for å forstå anlegget som et historisk gårdstun. Det framholdes at gårdens historie går tilbake til 1100-tallet og at bygninger og bygningsdeler er fra både 1600-, 1700- og 1800-tallet. Fylkeskommunen har lagt fram interessante skisser som viser hvordan den tradisjonelle firkantunformen kan bevares. Departementet finner de muligheter som prosjektet "Trøndertun" kan føre til som vesentlige i denne sammenheng.

Det ligger i prinsippene for planlegging etter plan- og bygningsloven at planleggingen på detaljnivå bør ha en forankring i overordnede planer. Kommunen har utarbeidet og vedtatt en kulturvernplan som innebærer at gårdstunet på Saksvik Øvre har høy prioritet blant verneverdig bebyggelse. Departementet er enig med fylkesmannen at dette må tillegges vekt og kan ikke se at det foreligger særlige grunner som tilsier en annen holdning når det gjelder denne reguleringsplanen.

Konklusjon

Departementet legger vesentlig vekt på den historiske sammenhengen gårdsanlegget representerer i regional sammenheng og slik det kan forstås i dag gjennom den eksisterende bygningsmassen og beliggenheten i landskapet.

På denne bakgrunn kan departementet ikke se at behovet for utbygging på den måten som planen forutsetter, er av slik samfunnsmessig betydning at det kan forsvare forringelsen av de kulturhistoriske verdier.

Innsigelsen til planen tas derfor til følge.

Dersom man følger fylkeskommunens forslag om å bevare og videreutvikle tunet, vil det etter departementets vurdering kunne oppnås en utnyttelse som tilsvarer den som ligger i planforslaget.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester departementet ikke Malvik kommunes vedtak i møte den 01.03.1999 om reguleringsendring for Saksvik Nord, endring av g.nr. 1 b.nr. 1.

./.Tilsendte saksdokumenter returneres.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for merknader.