Mandat for Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid

Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap - Fra pandemi til krig i Europa, som er behandlet i Stortinget, jf. Innst. 220 (2023-2024) (stortinget.no) , beskriver en ny modell for helseberedskap. Dagens helseberedskapsråd skal videreføres og endrer navn til Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid og gis oppdatert mandat. Bakgrunnen for endringen er at et krevende og mer sammensatt trusselbilde stiller økte krav til det sivil-militære samarbeidet for å ivareta samfunns- og statssikkerhet.

Helse- og omsorgstjenesten og det forebyggende helsearbeidet, som smittevern, mattrygghet, trygg vannforsyning, strålevern og atomberedskap, miljørettet helsevern og forsyningssikkerhet av medisinske produkter, er viktige deler av totalforsvaret. Sivilt-militært samarbeid innenfor disse områdene er avgjørende for å understøtte Forsvaret og Norges samlede forsvarsevne.

Helse- og omsorgstjenesten er også Forsvarets helsetjeneste i væpnet konflikt og krig. Det sivil-militære helseberedskapssamarbeidet må derfor tilpasses dagens og fremtidens trusselbilde for å gjøre helse- og omsorgssektoren og Forsvaret motstandsdyktig og tilstrekkelig forberedt på konsekvensene av en væpnet konflikt og krig. Arbeidet må inkludere tydeliggjøring og avstemming av forventninger og planforutsetninger, samt analyser og identifisering av forbedringsbehov som kan legges til grunn i virksomhetenes arbeid for å styrke beredskapen.

Dette er også påpekt av Forsvarskommisjonen, som trekker frem helseberedskapen som en sårbarhet i totalforsvaret og et område som vil kreve oppmerksomhet. Prop. 87 S (2023-2024) Forsvarsløftet -for Norges trygghet, legger vekt på å styrke Forsvarets samarbeid med helsesektoren og nevner Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid som eksempel på en samarbeidsarena som skal bidra til felles situasjonsforståelse og koordinering av innsats. 

Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid utarbeidet forslag til mandat for Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid. 

Endringer i mandatet

Mandat for Utvalg for sivilt-militært helseberedskap er et ledd i å styrke helseberedskapen og bidra til en mer motstandsdyktig helse- og omsorgssektor med økt evne til å ivareta Norges forsvarsevne og understøtte Forsvaret i krig. Samtidig vil utvalget være en arena som sikrer koordinering av beredskapsarbeid i virksomheter som har betydning for helseberedskapen.

Hovedtrekkene i Helseberedskapsrådets funksjon foreslås videreført i det nye mandatet.

Hensikten med revisjonen er å videreføre og videreutvikle en arena for kontakt og samarbeid om sivil-militær helseberedskap for: 

• å styrke totalforsvaret
• å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre rustet til å møte kriser og krig
• effektiv utnyttelse av de samlede ressursene innen helseberedskapen
• nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten, helseforvaltningen og andre deler av totalforsvaret
• å styrke internasjonalt helseberedskapssamarbeid
• å legge til grunn et langsiktig planleggingsperspektiv

Arbeidet må inkludere tydeliggjøring og avstemming av gjensidige forventninger og planforutsetninger, samt analyser og identifisering av forbedringspunkter som kan legges til grunn i de respektive virksomhetenes arbeid for å styrke beredskapen.

Helsedirektøren vil fortsatt lede utvalget og sekretariatet. Sjef Forsvarets sanitet er nestleder.

For å sikre tilstrekkelig ledelsesforankring, skal virksomhetene være representert ved sine ledere eller deres stedfortreder. Samarbeid på ledernivå er nødvendig i tillegg til samarbeidet som finner sted på lavere nivåer mellom sivile og militære virksomheter.

Utvalget er rådgivende og er ikke tillagt operative funksjoner.

Utvalgets medlemmer har i tråd med ansvarsprinsippet ansvar for å fremme og følge opp helseberedskapsrelaterte problemstillinger i skjæringspunktet mellom det sivile og militære.

Utvalget endrer ikke ansvarsforhold som de berørte aktørene har i henhold til ordinære styringslinjer og annet regelverk mv., for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og Sysselmesteren på Svalbards ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeidet skal bygge på og hensynta de etablerte, tverrsektorielle samordningsmekanismene, med mindre Helse- og omsorgsdepartementet og lederdepartementet blir enige om noe annet.

Forholdet mellom utvalget og departementene ivaretas gjennom en årlig statusrapport, og ellers i ordinær kontakt i linjen. 

Helse- og omsorgsdepartementet tilrår: 

1. Mandat for Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid fastsettes i samsvar med vedlegg til kongelig resolusjon.
2. Mandat for Helseberedskapsrådet jamfør kongelig resolusjon av 19. november 2004 oppheves:

Vedtatt ved kongelig resolusjon 01.11.2024.

Rolle og oppgaver

Det er behov for:

• å styrke totalforsvaret
• å gjøre helse- og omsorgstjenesten bedre rustet til å møte kriser og krig
• effektiv utnyttelse av de samlede ressursene innen helseberedskapen
• nært samarbeid mellom Forsvaret og helsetjenesten, helseforvaltningen og andre deler av totalforsvaret
• å styrke internasjonalt helseberedskapssamarbeid
• å legge til grunn et langsiktig planleggingsperspektiv.

Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid etableres som en arena for kontakt, samordning og samarbeid om helseberedskap. Deltakende virksomheter forventes å koordinere egne beredskapsforberedelser for hele krisespekteret og sørge for at kommuneperspektivet ivaretas.

Utvalget er rådgivende og er ikke tillagt operative funksjoner.

Utvalgets mandat endrer ikke ansvarsforhold som de berørte aktørene har i henhold til ordinære styringslinjer og annet regelverk mv., for eksempel Justis- og beredskapsdepartementet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og Sysselmesteren på Svalbards ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap.

Utvalget skal være en arena for kontakt og samarbeid om:

1. å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser, bidrag til utarbeidelse av scenarioer, beredskapsanalyser, og planlegging og gjennomføring av øvelser
2. å oppdatere og samordne helseberedskapsplanverk og bidra til oversikt over og felles planforutsetninger
3. å tydeliggjøre og avstemme gjensidige forventninger og identifisere forbedringspunkter og tiltak som kan legges til grunn i de respektive virksomhetenes arbeid for å styrke beredskapen
4. å gjennomføre utredning og analyse av bestemte saker mht. helseberedskap for fred og krig, etter anmodning fra Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet eller Justis og beredskapsdepartementet. Utredningene og analysene må inkludere vurderinger av kostnader og nytte i tråd med utredningsinstruksen
5. å løfte saker som krever politisk avklaring til de respektive departementene
6. å avgi overordnet statusrapport til Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av oktober hvert år. Rapporten fremmes av Helsedirektoratet, med kopi til deltakerne og skal redegjøre for arbeidet og identifisere viktige utfordringer i det sivil-militære helseberedskapssamarbeidet. Tilrådinger som må følges opp på sentralt nivå, herunder økonomiske og administrative konsekvenser av tilrådningene, må spilles inn på ordinær måte i de respektive virksomhetenes budsjettprosesser

I krise og krig kan de ansvarlige aktørene, på eget initiativ eller etter ønske fra departementene nevnt over, bruke nettverket og arenaen utvalget gir til å understøtte den enkelte virksomhets ansvar for å vurdere effekter av tiltak utover egen virksomhet, bidra til god ressursutnyttelse på tvers av sektorer, bidra til gode beslutninger på riktig nivå i ansvarlig sektor og til å koordinere videre planlegging mv. så langt det er hensiktsmessig eller mulig.

Samarbeidet skal bygge på og hensynta de etablerte, tverrsektorielle samordningsmekanismene, med mindre Helse- og omsorgsdepartementet og lederdepartementet blir enige om noe annet.

Sammensetning

Utvalget består av øverste leder eller dens stedfortreder fra:

1. Helsedirektoratet (leder)
2. Forsvarets sanitet (FSAN) (nestleder)
3. Direktoratet for medisinske produkter
4. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
5. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
6. Folkehelseinstituttet
7. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
8. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
9. De regionale helseforetakene
10. Mattilsynet
11. Politidirektoratet
12. To statsforvaltere 

Ved behov kan kommuner, andre myndigheter, tjenester, næringsliv og frivillige organisasjoner inviteres.

Helsedirektoratet ivaretar sekretariatsoppgavene for utvalget. Utvalgets arbeid skal skje innenfor de deltakende virksomheters ordinære budsjettrammer.