Bakgrunn

Korrupsjon er et stort globalt problem:

• Korrupsjon utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighetene og sosial rettferdighet.
• Det er også sammenheng mellom korrupsjon og internasjonal kriminalitet, som f.eks. hvitvasking av illegal kapital, terrorisme og narkotikakriminalitet.
• Korrupsjon kan dessuten hindre økonomisk utvikling og innebærer økt risiko og økte kostnader for næringslivet.
• Korrupsjon er skadelig for samtlige stater, men skadevirkningene er særlig store i de fattigste landene med svake offentlige myndighetsorgan og en sårbar befolkning.

Av disse grunner er bekjempelse av korrupsjon av felles interesse for myndigheter, næringsliv og det sivile samfunn i alle deler av verden. Det internasjonale arbeidet mot korrupsjon må legge dette interessefellesskapet til grunn, og tiltak må utformes gjennom et bredt samarbeid mellom de berørte aktører.

Norsk bistand til utviklingsformål, og andre tilskuddsordninger som for eksempel EØS-fiansieringsordningen, er eksponert for korrupsjon. Denne trusselen er reell både i tilknytning til forvaltningen av midlene på giversiden og på mottakersiden. Deler av utenrikstjenestens øvrige virksomhet, herunder forvaltning av utlendingsfeltet, kan også være sårbar for korrupsjon. Det er dessuten behov for økt kunnskap i utenrikstjenesten om korrupsjonsproblematikk knyttet til næringslivet.

Spørreundersøkelser og den offentlige debatt viser at faren for korrupsjon er en av de største bekymringer nordmenn har når det gjelder støtte til utviklingsformål. Det er forståelig at det legges stor vekt på dette, for korrupsjon er i mange land et betydelig hinder for et effektivt utviklingssamarbeid. Dersom bistand forsvinner i korrupsjon gir den ingen positive resultater. Samtidig synes det å være manglende forståelse for og kunnskap om hvordan bistand kan bidra til å bekjempe korrupsjon. Det samme gjelder hva Norge og andre internasjonale aktører gjør for å forebygge og avdekke korrupsjon knyttet til bistandsoverføringer, i samsvar med prinsippet om nulltoleranse.

Det er de siste årene tatt viktige skritt for å bekjempe korrupsjon, med FN-konvensjonen mot korrupsjon av 31. oktober 2003 som det fremste eksemplet. Konvensjonen trådte i kraft 14. desember 2005. Norge ratifiserte denne 29. juni 2006 og er blant de velstående land som tidlig er blitt part i konvensjonen. FN-konvensjonen er den første globale avtale om korrupsjonsbekjempelse og vil utgjøre en bærebjelke i Norges anti-korrupsjonsarbeid. Konvensjonen er utarbeidet av utviklingsland og velstående land i fellesskap. Norge deltar aktivt i arbeidet med oppfølgingen av FN-konvensjonen. Prinsippene og reglene her utgjør en universell standard på området, og vil kunne benyttes og kreves lagt til grunn av land og organisasjoner som Norge yter finansiell støtte til. Det er også viktig å støtte andre lands myndigheter i deres bestrebelser på å følge opp konvensjonen.

Arbeid mot korrupsjon og for økt innsyn er et av prinsippene i FN-initiativet for fremme av sosial ansvarlighet i internasjonalt næringsliv (Global Compact). Det er også et tema i samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og norsk næringsliv gjennom Det konsultative organet for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet ( KOMpakt ). Videre er Norge aktivt engasjert i kamp mot korrupsjon gjennom EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) som arbeider for økt åpenhet innen utvinningsindustrien.

Kampen mot korrupsjon er en viktig del av norsk utviklingssamarbeid. Norge har i en årrekke støttet ulike tiltak internasjonalt – i samarbeid med en rekke ulike statlige myndigheter, det sivile samfunn, næringslivet, FN og internasjonale finansinstitusjoner – for å bekjempe korrupsjon. Utenrikstjenesten har etablert interne regelverk og rutiner for å forebygge korrupsjon knyttet til bruk av norske midler, og kontrollrutiner for å avdekke eventuelle misligheter. Videre bidrar Utenriksdepartementet med betydelige midler fra ulike deler av sitt budsjett for å støtte tiltak mot korrupsjon internasjonalt, bilateralt og multilateralt. Norad har en sentral faglig rolle i arbeidet mot korrupsjon i utviklingssamarbeidet.

Formål, delmål og prosess

Formålet med Utenriksdepartementets anti-korrupsjonsprosjekt er å styrke utenrikstjenestens innsats mot korrupsjon ute og hjemme.

Prosjektet vil ha fire delmål:

• Sikre at det ikke skjer korrupsjon knyttet til forvaltning av midler på Utenriksdepartementetets budsjett.
• Sikre at midler på Utenriksdepartements budsjett brukes slik at de effektivt bidrar til å styrke arbeidet mot korrupsjon internasjonalt.
• Ta utenrikspolitiske initiativ som kan styrke de internasjonale rammebetingelsene for å bekjempe korrupsjon.
• Sikre en bedre synliggjøring av norsk og internasjonalt arbeid mot korrupsjon.

Prosjektet skal ta utgangspunkt i og være et supplement til det arbeidet som allerede gjøres i Utenriksdepartementet, ved utenriksstasjonene, i Norad, Norfund og Fredskorpset. Prosjektet skal ikke ha ansvar for løpende saksbehandling og innebærer ingen endring i gjeldende arbeids- og ansvarsdeling. Fagavdelingene skal imidlertid kunne konsultere prosjektet om saker som gjelder bekjempelse av korrupsjon. Det er bl.a. ønskelig at prosjektet bidrar i arbeidet knyttet til oppfølgingen av FN-konvensjonen mot korrupsjon.

Prosjektet vil dekke hele departementets ansvarsområde, men viktige deler av det vil være særlig relatert til utviklingssamarbeidet. Prosjektets arbeid vil måtte sees i sammenheng med flere andre politikkområder enn det rent utenrikspolitiske. Det legges derfor opp til utveksling av informasjon, erfaringer og synspunkter med andre departementer og offentlige etater med sikte på å sikre en god sammenheng mellom utenrikstjenestens engasjement og øvrig norsk innsats mot korrupsjon.

Prosjektet skal legge til rette for en åpen og inkluderende prosess. Relevant informasjon skal fortløpende legges ut på inter- og intranettet.

Alle målsettinger vil måtte nås gjennom et omfattende samarbeid mellom ulike deler av utenrikstjenesten hjemme og ute. Det skal legges opp til et nært samarbeid med spesialrådgiver Eva Joly og den øvrige ressursbasen i Norad. Det vil også være behov for å dra veksler på kompetanse i bl.a. Finansdepartementet, Justisdepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Innovasjon Norge, UDI, Økokrim, Fredskorpset og Norfund både for faglige innspill og drøftinger. Kontakt med Riksrevisjonen vil også være viktig. Det bør videre være nær kontakt med aktører innen næringslivet, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Endelig må arbeidet ses i sammenheng med den innsats som gjøres av andre internasjonale aktører. Informasjon til og konsultasjoner med et utvalg av disse må derfor inngå i arbeidet.

• Mer om anti-korrupsjonsprosjektet