Månedlig rapportering om arbeidet i Sikkerhetsrådet.

September 2002

Saker i september

Norske prioriteringer – hovedsaker i september

Høynivågruppe – internasjonal terrorisme (11. september)

Sikkerhetsrådet holdt et åpent møte om internasjonal terrorisme 11. september som en markering av 1 årsdagen for hendelsen i New York, og for å markere den videre kampen mot terrorisme. Møtet ble ledet av Bulgarias president, Georgi Parvanov, i tillegg deltok utenriksministrene fra samtlige medlemsland bortsett fra Mexico. Møtet besto av taler av generalsekretær Koffi Annan og USA utenriksminister Collin Powell før Bulgarias president leste opp vedlagte erklæring på vegne av rådet. I sin tale understreket Annan at anti-terror-arbeid er en sentral oppgave for FN. Presidentuttalelsen til slutt understreket Sikkerhetsrådets vilje til å fortsette arbeidet mot terrorisme og oppfordret medlemslandene, regionale og subregionale organisasjoner til å fortsette og utvikle videre samarbeidet mot terrorisme.

Irak

10. september ble det avholdt konsultasjoner om UNMOVICs tiende kvartalsvise rapport. Flertallet av rådsmedlemmene ga utrykk for støtte til UNMOVICs leder Blix sin vurdering av de tekniske samtalene med Irak og Iraks invitasjon om ytterligere tekniske samtaler i Bagdad. 17. september ble det holdt nye konsultasjoner om UNMOVIC på bakgrunn av Iraks brev til Sikkerhetsrådet. Der ble det enighet om å kalle Blix tilbake til Sikkerhetsrådet for å få hans vurdering av en videre dialog med Irak, og status for UNMOVICs forberedelser til inspeksjoner. 19. september redegjorde Blix for samtalene med Irak som fant sted 17. september, og om de praktiske spørsmål knyttet til oppstarten av våpeninspeksjon. Videre redegjorde Blix for tidsplanen for inspeksjon som følger av res. 1284. Det var bred enighet om at en ny SR-resolusjon var ønskelig. 25. september ble det gitt en orientering av OIPs direktør Benon Sevan om implementeringen av olje-for-mat programmet. Norge utrykte bekymring for olje-for-mat programmets reduserte inntekter, men la også til at tendensen nå syntes å være økt oljeeksport og reduserte premia (tilleggsavgifter).

Midt-Østen

Midtøstenkonflikten var oppe i Sikkerhetsrådet 20. september, og den 23. september. Bakgrunnen var beleiringen av Arafats hovedkvarter i Ramallah. Sikkerhetsrådet vedtok natt til den 24. september resolusjon 1435. Resolusjonen krevde bl a at israelske styrker trekker seg ut av Ramallah og andre palestinske byer, og at palestinske ledere må sørge for at de som er ansvarlige for terrorhandlinger stilles for retten. Israelske styrker flyttet kort tid etter resolusjonen sine stillinger noe tilbake, og den hermetiske beleiringen opphørte.

Norges prioriteringer – Afrika

Etiopia/Eritrea

Den 4. september ble det holdt konsultasjoner om Etiopia/Eritrea. På dagsorden sto en orientering av SRSG Legwaila basert på generalsekretærens siste fremdriftsrapport, samt forlengelsen av UNMEE-operasjonen frem til 15. mars 2003. Av nye elementer vektla Legwaila, i tråd med Norges innlegg og resolusjonstekstens utforming, utviklingen i krigsfangespørsmålet. Den generelle status for utviklingen i fredsprosessen ble ansett positiv. Den norsk utarbeidede res. 1434 hvor UNMEEs mandat ble forlenget til 15. mars 2003, ble vedtatt den 6. september.

Somalia

Sikkerhetsrådet avholdt konsultasjoner om Somalia den 24. september. Samtalene dreide seg i all hovedsak om den IGAD-initierte fredskonferansen med oppstart i Eldoret, Kenya 15. oktober. En delegasjon fra departementet gjennomførte en reise regionen i begynnelsen av september, og Norge kunne følgelig bidra med mye oppdatert informasjon under samtalene. På bakgrunn av Norges utkast til tekst avga Rådet en presseuttalelse ved møtets slutt som uttrykte klar støtte til IGAD-prosessen.

Sierra Leone

Generalsekretærens rapport om UNAMSIL av 5. september lå til grunn for konsultasjonene 18. og 24. september. Resolusjonen av 24. september støtter generalsekretærens forslag om en gradvis nedtrapping av UNAMSILs styrke, samtidig som FNs sivile politistyrke blir noe utvidet. Norge støttet reduksjonen av UNAMSIL, og bidro til å styrke resolusjonens krav om at Liberia ikke destabiliserer situasjonen i Sierra Leone. Norges innspill til en spissere formulering om hvordan UNAMSIL bør håndtere egne mannskaper som begår seksuelle overgrep, ble tatt til følge.

Liberia

Under de uformelle konsultasjonene om Liberia 24.9 fremholdt Mexico behovet for en mer helhetlig tilnærming i Rådets arbeid overfor Liberia. Det ble også anført at en videreføring av sanksjonene ikke kan rettferdiggjøres ettersom det er fred i Sierra Leone. Irland, USA, UK, Guinea og Norge uttrykte skepsis til om det er grunnlag for å oppheve sanksjonene. Norge fremholdt at ustabilitet i Liberia fremdeles kan smitte over på Sierra Leone og minnet om at sanksjonene overfor Liberia var vedtatt under kap. VII., begrunnet i behovet for å beskytte regional fred og sikkerhet. Norge utrykte også sterk bekymring for den humanitære situasjonen i landet, og la vekt på behovet for støtte til humanitære tiltak i Liberia for å motvirke nye destabiliserende flyktningestrømmer til nabolandene.

DR Kongo

I konsultasjoner 6. september ble Sikkerhetsrådet orientert om situasjonen i DR Kongo med fokus på avtalene som er inngått mellom DR Kongo og h h v Rwanda og Uganda. Nabolandenes utrekning av tropper fra DR Kongo ble ønsket velkommen, samtidig som man bl a fra norsk side ga utrykk for bekymring for "vakuumet" disse troppene etterlater seg. Den 13. september ble det avholdt høynivåmøte vedr. situasjonen i DR Kongo. Utenriksminister Petersen deltok fra norsk side. Møtet fokuserte i hovedsak på fredsavtalen mellom DR Kongo og Rwanda og utfordringene knyttet til gjennomføring av avtalen. I konsultasjoner den 27. september ble GS Annans siste rapport om MONUC drøftet. I rapporten foreslås det å øke antall tropper til 8700, og å flytte operasjonens tyngdepunkt til østlige deler av DR Kongo.

Burundi

Rådet møtte i privat møte den 17. september Burundis utenriksminister. Våpenhvileforhandlingene mellom myndighetene og opprørsgruppene FDD og FNL var hovedtema under møtet. Det ble oppfordret til et sterkere press på de lokale gruppene fra det internasjonale samfunn. Fra norsk side ble betydningen av at eventuelle sanksjoner lar seg håndheve understreket. Fremdrift i Arusha-prosessen ble etterlyst, og behov for mer effektive måter å drive prosessen fremover på ble understreket fra samtlige rådsmedlemmer.

Norges prioriteringer – fredsbevarende operasjoner

UNMIK

ASG Annabi orienterte i et åpent møte 5. september om å styrke rettsstaten (inklusive nylige arrestasjoner), forberedelsene til valget 26. oktober og retur av fordrevne. Både kosovo-albanerne og serbiske myndigheter fikk kritikk for å ha kalt UNMIKs arrestasjoner for politisk motivert.

Norske prioriteringer – øvrige saker i september

Afghanistan

SRSG Brahimi orienterte under en åpen briefing i Sikkerhetsrådet 19. september som ble etterfulgt av en lukket seksjon. I følge Brahimi var det ønskelig at ISAF utvidet sitt operasjonsfelt utover Kabul. Videre var det viktig med budsjettstøtte til de sentrale institusjonene under ATA. Fra norsk side ble nødvendigheten av reell koordinering av den internasjonale bistanden til Afghanistan understreket. Det ble annonsert at Norge ville avholde et ASG årsmøte i Oslo 17. – 18. desember med planlagt deltakelse fra president Karzai.

1267-komiteen

Det ble avholdt konsultasjoner i 1267-komiteen 30. september. Komiteen ble i sin tid opprettet som en sanksjonskomite mot Al Qaida, etter Talibans fall har arbeidet blitt mer globalt. Det var nå bred enighet fra alle i Sikkerhetsrådet om å styrke koordineringen mellom 1267-komniteen og CTC-komiteen, som begge arbeider med ulike aspekter ved internasjonal terrorisme. Norge la spesielt vekt på sammenhengen mellom finansiering av terrorisme, økonomisk kriminalitet og pengevasking.