Månedlig rapportering om arbeidet i Sikkerhetsrådet.
Oktober 2002.

Aktuelle saker - oktober

Norske prioriteringer – hovedsaker i oktober

Irak

Spørsmålet om en eventuell ny resolusjon som presiserer grunnlaget for UNMOVICs inspeksjoner av masseødeleggelsesvåpen i Irak var en dominerende sak i oktober måned. 3. oktober ga Blix (UNMOVIC) en redegjørelse i Sikkerhetsrådet om samtalene med Irak i Wien. Blix la da vekt på at han foretrakk en ny resolusjon i Sikkerhetsrådet før inspeksjoner ble gjenopptatt. 16. og 17. oktober møttes Sikkerhetsrådet i et åpent møte for å diskutere dette spørsmålet. FNs visegeneralsekretær Frechette støttet tanken om en ny resolusjon uten at møtet ga noen avklaring på dette punkt. 23. oktober utleverte USA og Storbritannia et resolusjonsutkast til Sikkerhetsrådets medlemmer. Hans Blix fra UNMOVIC og Mohammed El Baradei fra IAEA var tilstede på ett av møtene for å kommentere de ulike forslagene. Selv om det ikke ble oppnådd noen enighet om resolusjonsutkastet i oktober, uttrykte de fleste medlemmene i Sikkerhetsrådet optimisme med hensyn til å komme frem til enighet om en resolusjon innen kort tid (noe som ble oppnådd 8. november).

Midt-Østen

Visegeneralsekretær Kieran Prendergast ga en orientering til Sikkerhetsrådet om Midtøsten i et åpent møte 18. oktober. Situasjonen på bakken var forverret. Kvartettens møte i Paris i september viste at det var bred enighet om elementene i "veikartet", men man befant seg kun i starten på en prosess hvor også partene og land i regionen skulle konsulteres. Generalsekretæren la i følge Prendergast nå vekt på at man måtte fokusere på følgende presserende punkter; sikkerhet, erosjonen av palestinske institusjoner, palestinske myndigheters finansielle problemer, den humanitære situasjonen og sammenbruddet i palestinsk økonomi, og til slutt den hurtige utvidelsen og økningen av israelske bosettinger på Vestbredden og rundt Jerusalem. Prendergast opplyste også at Rød-Larsen arbeidet med partene for å finne en løsning på striden omkring Wazzani-kilden i Libanon. Norge la vekt på å støtte kvartettens arbeid for et "veikart" for å oppnå fred innen 2005. I tillegg vektla Norge at til tross for Israels rett til å forsvare seg mot terrorisme, bør landet stanse bruken av tunge militære operasjoner i tett befolkede områder som ofte leder til sivile tap. Det var bred enighet i Sikkerhetsrådet, inkludert USA, EU og Norge, om at Israel måtte stanse bosettingsaktivitetene på okkupert område, samt fasilitere en igangsettelse av økonomiske og sosiale aktiviteter i de palestinske områder. Norge oppfordret palestinske myndigheter til å ta klar avstand fra terrorisme, og gjøre sitt ytterste for å bekjempe terrorisme med en styrket og reformert sikkerhetsstruktur.

Norges prioriteringer – Afrika

FN og Sentral Afrika

Det åpne møtet om FNs fredsbyggende rolle i Sentral Afrika 22. oktober munnet ut i en presidentuttalelse 31. oktober, der Generalsekretæren blir invitert til å produsere en rapport i løpet av seks måneder om hvordan en integrert handlingsplan for fred, sikkerhet og utvikling kan bli implementert i regionen. Presidentuttalelsen reflekterte synet til Norge, og bl a Verdensbanken og UNDP, om at fredsbygging fordrer at det internasjonale samfunnets innsats koordineres tettere og at tiltak for sosial og økonomisk utvikling er en forutsetning for å skape varig fred. I Norges innlegg ble kvinners viktige rolle i fredsforebyggende og fredsopprettende arbeid understreket, men dette utspillet ble ikke inkludert i presidentuttalelsen.

Burundi

Rådet ble i konsultasjoner den 15. oktober orientert om situasjonen i Burundi, herunder våpenhvileforhandlingene. Alle væpnede grupper ble oppfordret til å inngå våpenhvileavtale med regjeringen, og skritt som kan vanskeliggjøre fredsprosessen må unngås. Fra norsk side fremhevet man at det nå synes å være positive elementer i utviklingen, men hasteaspektet i spørsmålet vedrørende reformering av hæren ble understreket. Den bekymringsfulle situasjonen i DRC, spesielt østlige deler, og den mulige trusselen dette utgjør for fredsprosessen også i Burundi ble også understreket.

DR Kongo

Rådet ble orientert om situasjonen i DR Kongo i konsultasjonene den 15. oktober. Spesielt bekymringsfull var situasjonen i østlige DR Kongo, der det ble rapportert om intensiverte kamphandlinger mellom Mayi-Mayi-grupperinger og RCD-Goma. Den 31. oktober var det konsultasjoner med hovedfokus på MONUC. SRSG Ngongi introduserte Generalsekretærens 12. fremdriftsrapport vedrørende MONUC. Fra norsk side ble det gitt støtte til Generalsekretærens forslag vedrørende MONUC, bl a at man er positiv til en styrking av MONUC, samt behovet for et sterkere fokus på DDRRR aspektet i østlige DR Kongo. Det ble gitt uttrykk for sterk bekymring for situasjonen i Bunia, og det ble gitt støtte til et forslag om å utarbeide en resolusjon vedrørende denne problemstillingen.

Norges prioriteringer – fredsbevarende operasjoner

Bosnia-Hercegovina

Høyrepresentant Ashdown og SRSG Klein orienterte Sikkerhetsrådet om situasjonen i Bosnia-Hercegovina i et åpent møte den 23. oktober. Høyrepresentant Ashdown gav uttrykk for optimisme og pekte på at freden hadde slått rot, militære styrker var demobilisert og over en million flyktninger var returnert. Ashdown anså valgresultatet etter valget 6.oktober mer som et uttrykk for misnøye over fremdriften i reformarbeidet, enn uttrykk for økt støtte til de nasjonalistiske partiene. Ashdown understreket avslutningsvis behovet for fortsatt aktiv internasjonal tilstedeværelse i Bosnia-Hercegovina. SRSG Klein gav sin tilslutning til dette, og gav deretter en oppdatert status for UNMIBHs arbeid før overføringen av ansvaret til EU i slutten av desember. Statssekretær Kim Traavik holdt innlegg på vegne av Norge. Han støttet Ashdowns vurderinger, og pekte på at fortsatt reform var nødvendig for å forhindre økt misnøye og grobunn for politisk ekstremisme. Traavik fremhevet avslutningsvis UNMIBH og SRSGs arbeid innen politireform, og understreket at Norge ønsket EUPM velkommen og aktivt vil bidra og støtte EUPM i det videre arbeidet.

Kosovo

Sikkerhetsrådet gav 24. oktober en presidentuttalelse i forbindelse med lokalvalgene i Kosovo 26. oktober. Sikkerhetsrådet oppfordret alle stemmeberettigede, inkludert minoritetene, om å delta i valget. Sikkerhetsrådet gav uttrykk for at en bred deltakelse i valget var essensielt for fremtidig fremgang med hensyn til å bygge et multi-etnisk og tolerant samfunn i Kosovo.

Norske prioriteringer – øvrige saker i oktober

ICJ

I et åpent møte 21. oktober, ble det avholdt valg av nye dommere til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ). Valget fant sted parallelt i Generalforsamlingen og Sikkerhetsrådet, og kandidatene måtte oppnå et absolutt stemmeflertall begge steder for å velges. Følgende fem kandidater ble valgt: Bruno Simma (Tyskland), Peter Tomka (Slovakia), Abdul G. Koroma (Sierra Leone), Shi Jiuyong (Kina) og Hisashi Owada (Japan).

CTC

Det ble avholdt åpent møte i Sikkerhetsrådet 4. oktober angående anti-terrorisme komiteen (CTC). Norge holdt et innlegg i møtet med hovedvekt på implementeringen av SR-resolusjon 1373. Det ble videre lagt vekt på arbeidet med å assistere stater som trenger støtte for å overholde tiltak som medlemsstatene pålegges eller oppfordres til å gjennomføre.

Afghanistan

SRSG Brahimi orienterte om situasjonen i Afghanistan under en åpen briefing i Sikkerhetsrådet 30. oktober, som ble etterfulgt av lukkede konsultasjoner. Fra norsk side ble det fokusert på giverkoordinering og viktigheten av det afghanske eierskapet til gjenoppbyggingsprosessen. Som ASG-formann støtter Norge den afghanske overgangsregjeringens ønske om en givergruppe-mekanisme under ledelse av Afghanistan. ASG-møtet i Oslo 17-18 desember d.å. vil bli det siste årlige ASG-møtet og må sees som ledd i en prosess mot en slik mekanisme. SRSG Brahimi viste til at den politiske, humanitære og sikkerhetssituasjonen fortsatt er ustabil. Overgangsregjeringen er ikke i stand til å etablere nasjonal sikkerhet. Menneskerettighetssituasjonen er bekymringsfull og spesielt er kvinnenes situasjon vanskelig. Fra norsk side påpekte man betydningen av å støtte opp om arbeidet til grunnlovs-, MR- og juridiske kommisjonene. I forhold til ISAF burde man konsentrere seg om å sikre at ISAF fortsatt fikk nødvendige bidrag til å opprettholde dagens aktivitetsnivå.

Jugoslavia- og Rwandadomstolen

Sikkerhetsrådet ble i privat møte den 29. oktober orientert om status i arbeidet ved Jugoslavia-domstolen (ICTY) og Rwanda-domstolen (ICTR) i forbindelse med presentasjonen av domstolenes årsrapporter. Orienteringer ble gitt av ICTYs president Claude Jorda, ICTRs president Navanethem Pillay, og domstolenes felles anklager Carla Del Ponte. Fra ICTYs side ble det uttrykt frustrasjon over manglende samarbeid fra statene i det tidligere Jugoslavia. ICTR beklaget på sin side samarbeidsproblemene med rwandiske myndigheter, særlig m h t å legge til rette for vitneførsel. Rådsmedlemmene som tok ordet, herunder Norge, bekreftet på nytt sin støtte til sluttføringsstrategien, og at domstolene må konsentrere seg om de hovedansvarlige. Det ble uttrykt støtte til igangsatte reformer, men også fremhevet at ytterligere administrative og finansielle forbedringer er nødvendig.

Kvinner, fred og sikkerhet

Sikkerhetsrådet avholdt en åpen debatt om kvinner, fred og sikkerhet 28. og 29. oktober. Generalsekretæren presenterte sin rapport om oppfølgingen av SR res. 1325. Et flertall av talerne understreket behovet for fornyet innsats mht. implementering av resolusjonen. Andre tema som tatt opp av mange var behovet for konsekvent innarbeidelse av likestillingsperspektivet i mandater samt økt kvinnelig deltakelse på beslutningsnivå innen fredsbevaring, fredsbygging, post konflikt rehabilitering og gjenoppbygging.