Rapport fra Folkehelseinstituttet:<br> Måten barnehager er organisert på varierer

Det er relativ stor variasjon i måten barnehager er organisert på, i det pedagogiske innholdet og i hvordan pedagogiske lederne i barnehagene strukturerer arbeidet på avdelingene.

 

Det er relativ stor variasjon i måten barnehager er organisert på, i det pedagogiske innholdet og i hvordan pedagogiske lederne i barnehagene strukturerer arbeidet på avdelingene.

Dette kommer fram i en rapport fra Folkehelseinstituttet.

De viktigste funnene viser:

  • Variasjon i enkelte strukturelle forhold i barnehagene: De aller fleste
    pedagogiske ledere, 90,5 %, er utdannet førskolelærer. 9,5 % har en annen type
    utdannelse, men har stilling som pedagogisk leder. Av disse 9,5 % har 4,8 % annen
    pedagogisk utdanning, mens de resterende har lavere utdanning (ikke høyskole- eller
    universitetsutdanning).
  • Variasjon i pedagogisk praksis og indikatorer for prosessuell kvalitet i
    barnehagen: De pedagogiske lederne i barnehagene i utvalget viser en
    variasjonsbredde når det gjelder hva barnehagene legger vekt på, og hvordan de strukturerer arbeidet på avdelingene. Mer spesifikt finner de blant annet variasjon i
    barnehagers pedagogiske praksis, det pedagogiske innholdet i barnas hverdag og
    mellom barnehagers rutiner for regelmessig observasjon og kartlegging av barnas
    ferdigheter.
  • Ulikheter og fellestrekk blant 5-åringer i barnehagen: Det er store variasjoner i
    utviklingsmessige forhold blant de 5-åringene som er representert i utvalget. Ifølge de rapporterte opplysningene har om lag 15 % av utvalget spesielle vansker. De vanligste
    vanskene rapporteres å være uro og konsentrasjonsvansker (4,5 %) og språkforsinkelse
    (4,3 %). Deretter følger emosjonelle vansker (3,0 %) og atferdsvansker (2,8 %). Dette er i relativt godt samsvar med prevalenstall fra tidligere diagnosespesifikke epidemiologiske studier.
  • Representativitet av datamaterialet: Mødrene til 5-åringene i utvalget er ikke et
    helt tilfeldig utvalg av småbarnsmødre. De skiller seg noe fra andre mødre ved at de
    hadde høyere utdannelse, var noe eldre og sjeldnere bodde alene på tidspunktet for fødselen enn mødre i populasjonen. Selv om studien har identifisert enkelte skjevheter i
    utvalget, ser det ikke ut til at disse skjevhetene påvirker fremtidige sammenhenger forskerne ønsker å studere.

Rapporten «Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet. Beskrivelser fra første datainnsamling fra barnehagene» er den første i en serie knyttet til barnehageforskning i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).