8 Kvalitetsløft rus og psykisk helse – økt kompetanse og bedre kvalitet

Nasjonal helse og omsorgsplan (2011–2015)1 slår fast at styrkingen og utviklingen av kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet skal fortsette. Dette gjelder særskilt kompetanse for behandling av rusavhengige i kommunene, og behovet for å se fagområdet rus i sammenheng med psykisk helse-feltet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet har hatt fem hovedmål med delmål og tiltak som skal bidra til å oppfylle målene. Et av disse fem hovedmålene er: Bedre kvalitet og økt kompetanse. Under dette hovedmålet var det følgende delmål; 1) styrke forskning og undervisning, 2) styrke kompetanse og rekruttering, 3) styrke kvaliteten i tjenestene, 4) bedre dokumentasjon og statistikk, 5) heve kvaliteten i frivillig sektor. Til sammen har det vært 34 tiltak/satsinger som har bidratt til å oppfylle målene.

Gjennom opptrappingsplanen og tiltakene er mye ivaretatt. Det er imidlertid fortsatt behov for innsats. God oversikt over helseutfordringer er avgjørende for å kunne utvikle forbyggende tiltak og tilby de tjenestene brukeren/pasienten har behov for. Bruker- og pasientmedvirkning og erfaringer er spesielt viktig på rus- og psykisk helse-feltet. Den enkelte skal oppleve mestring i hverdagen. Tilsynsrapporter og evalueringer viser at oversikten i kommunene er mangelfull og at rapporteringen innen tverrfaglig spesialisert behandling er i en oppstartsfase. Det er behov for å utvikle kvalitetsindikatorer for feltet, samt fremskaffe mer kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen. En fortsatt innsats på kompetanse, forskning og utvikling på rusavhengighet og psykisk helse er nødvendig. Det er etablert flere kompetansemiljøer som bidrar til kunnskapsstøtte, men det er behov for å videreutvikle disse. Videre er implementering av faglige retningslinjer og veiledere et område hvor det er behov for en fortsatt innsats.

Regjeringens kvalitetsløft rus og psykisk helse baseres på en kunnskaps- og erfaringsbasert innsats der statlig, kommunal og frivillig innsats er koordinert, og støtter målet om å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader.

Det er behov for tre innsatsområder for å styrke og videreutvikle kunnskap, bidra til økt kompetanse og bedre kvalitet:

1. Kompetanseplan rus og psykisk helse

2. Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling

3. Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte

8.1 Kompetanseplan rus og psykisk helse

Gjennom opptrappingsplanen er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre kompetansen på rusfeltet gjennom ulike typer utdanninger. Flere tiltak har bidratt til å styrke kompetanse, rekruttering og ledelse.

Regjeringen vil gjennom Kompetanseplan rus og psykisk helse bidra til å sikre nødvendig fagkompetanse i tjenestene som tilbys rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Den skal videreføre og videreutvikle kompetansetiltak som er gjennomført gjennom opptrappingsplanene for rusfeltet og psykisk helse. Kompetanseplan rus og psykisk helse er bygget opp etter modell av Kompetanseløftet 2015. På sikt vil det bli vurdert om de to kompetanseplanene skal samordnes. Kompetanseplan rus og psykisk helse legger vekt på rekruttering og kvalifisering av personell, ledelse og videre- og etterutdanningstilbud. Videre vil det bli etablert en legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin.

8.1.1 Rekruttering og kvalifisering av personell

Personellet er den største ressursen og den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenestene. Utvikling og omstilling i sektoren er helt avhengig av økt kompetanse, rekruttering og god ledelse.

Personell- og kompetanseprofilen i helse- og omsorgstjenestene, også tjenestene til personer med rusproblemer, må utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen. Utdanningene må i større grad vektlegge forløpstenkning, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, samtidige rusproblemer og psykiske problemer, barn med rusavhengige foreldre, tidlig innsats og annen forebygging. Det er fortsatt behov for å videreføre og styrke den langsiktige innsatsen for å øke kompetansen i kommunene, fylkeskommunene og spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen har gjennom Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, lagt fram en strategi for å kunne møte utfordringene i samhandlingsreformen og andre reformer i helse- og velferdstjenestene. Nye reformer krever ny kunnskap hos personellet. Stortingsmeldingen omhandler tiltak for å styrke utdanning og forskning på det helse- og sosialfaglige området, med utgangspunkt i befolkningens behov for helse- og velferdstjenester. Målet er at utdanningene skal svare bedre på framtidens kompetansebehov. Dette vil være viktig bidrag i gjennomføringen av samhandlingsreformen. Godt samspill mellom forskning, utdanning og arbeidsliv er avgjørende for kvalitetsutvikling av utdanningene og yrkesutøvelsen. Det er et mål å utdanne personell med kompetanse til å gi pasienter trygge, helhetlige og kvalitativt gode tjenester. Videre skal personellet forstå sammenhengene mellom påvirkningsfaktorer og helse og velferd samt få økt kunnskap om rus og psykisk helse. I oppfølgingen av meldingen vil hver enkelt grunnutdanning gjennomgås for å kunne stille generelle og mer spesifikke krav til kompetanse. Helse- og omsorgssektoren blir sentral bidragsyter i dette arbeidet.

Et av tiltakene i opptrappingsplanen har vært å styrke praksiskonsulentordningen i tverrfaglig spesialisert behandling for fastleger. Praksiskonsulentordningen er et nettverk av fastleger, som fungerer i små konsulentstillinger i sykehusavdelinger (10–20 prosent stillingsstørrelse), med oppgaven å bedre samhandling mellom fastleger og sykehus/helseforetak. Dette er en godt utprøvd metode for å engasjerer leger til felles innsats for å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp innenfor enkeltnivåer og mellom første- og andrelinjen.

Rusrådgivere hos fylkesmennene har bidratt til å iverksette opptrappingsplanen i kommunene og til å videreutvikle det kommunale rusarbeidet. De har også hatt viktige oppgaver knyttet til å innhente og spre kunnskap om systematisk kvalitetsutviklingsarbeid i kommunene og tilby opplæring i internkontroll.

Ideelle og private organisasjoner har en viktig rolle når det gjelder forebygging, behandling og omsorg. Det er behov for å styrke samarbeidet mellom det offentlige tjenesteapparatet og disse organisasjonene, for å øke kvaliteten på tjenestene.

Som et ledd i rekruttering av psykologer i kommunene er det etablert en tilskuddsordning. Kommuner kan gjennom ordningen motta et treårig tilskudd for ansettelse av psykolog.

Som en oppfølging av evalueringen av tvang overfor rusavhengige, iverksettes kompetansetiltak for en mer enhetlig og riktigere bruk av tvang i tjenestene, jf. omtale i kapittel 7.4.

8.1.2 Ledelse

Det er viktig å legge til rette for god ledelse, godt arbeidsmiljø og ledelsesutvikling. Ledelsen i tjenestene har ansvar for å videreutvikle kompetansen, samtidig som ny kunnskap utvikles og tas i bruk. Målet er å utvikle gode fagmiljø og bidra til å styrke den enkelte ansattes faglige utvikling. Ledelsen må bidra til at ansatte får tilgang på gode lærings- og utviklingsarenaer, slik som faglig veiledning, kollegial refleksjon, hospitering, praksiskonsulent mv.

Flink med folk i første rekke er et samarbeidsprosjekt mellom nasjonale myndigheter, KS og kommunene om et ledelsesutviklingsprogram. Et av målene har vært å bidra til styrket kompetanse på tverrfaglig ledelse innen psykisk helse og rus. Det vil bli etablert et samarbeid med KS om et nytt samhandlingsprosjekt innen rus og psykisk helse i 2012.

8.1.3 Videre- og etterutdanning

Det er behov for mer kunnskap om rusproblematikk hos dem som arbeider i rusfeltet, og flere har fått mulighet til utdanning og videreutdanning. Rekruttering av personer med riktig fagkunnskap er en langsiktig satsing. Opptrappingsplanene i rus og psykisk helse har hatt flere videre- og etterutdanningstilbud. Det er bevilget tilskudd til videre- og etterutdanning i rusproblematikk for sosial- og helsepersonell samt ansatte i kriminalomsorgen og i politiet. Det er videre gitt tilskudd til tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge for høgskoleutdannet personell. Kurstilbudet er styrket for leger og psykologer ved Senter for rus og avhengighetsforskning.

8.1.4 Etablere legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Den medisinskfaglige kompetansen på rusfeltet må styrkes, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det meldes om rekrutteringsproblemer og stor gjennomtrekk i eksisterende legestillinger i tverrfaglig spesialisert behandling. Styrking av kompetansen vil kunne bidra til å sikre rekruttering til legestillingene.

Rusreformen og etablering av tverrfaglig spesialisert behandling tydeliggjorde behovet for å styrke den medisinskfaglige kompetansen. Særlig er det pekt på behovet for å styrke legers kompetanse i rettighetsvurderinger, akuttbehandling, avrusning, diagnostisering og behandling. Det er også behov for styrket kompetanse i andre deler av spesialisthelsetjenesten som psykisk helsevern, akuttmedisinske tjenester og indremedisin samt i kommunehelsetjenesten. De fleste leger spesialiserer seg, og de søker seg over i utdanningsstilinger som fører fram til en spesialitet.

Regjeringen vil opprette en egen legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. En egen medisinsk spesialitet vil kunne virke rekrutterende og stimulere til mer forskning på rusfeltet. Den nye spesialiteten skal knyttes tett opp mot spesialiteten i psykiatri og innrettes slik at den imøtekommer målene i samhandlingsreformen og rusavhengiges sammensatte sykdommer.

Departementet vil se på om deler av utdanningen i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin bør være overlappende. Mange av legene som arbeider i tverrfaglig spesialisert behandling er spesialister i allmennmedisin. Spesialister i rus- og avhengighetsmedisin skal ivareta samarbeidet mellom kommune- og spesialistnivå og dermed bidra til at kompetansen i kommunehelsetjenesten styrkes ytterligere. Etablering av en spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin skal ses i sammenheng med den pågående gjennomgangen av legenes spesialitetsstruktur og innholdet i spesialistutdanningene.

8.2 Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling

I planlegging, organisering og drift av helse- og omsorgstjenestene er det behov for informasjon og dokumentasjon om problemomfang, kvalitet, årsaker, ressursinnsats, innhold og resultater. Tilsvarende gjelder for forebyggende tiltak.

Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet er det satt i gang tiltak for å få bedre dokumentasjon og styringsinformasjon. Det er imidlertid behov for fortsatt innsats på området statstikk, styringsdata og kvalitetsindikatorer. Spesielt er det påpekt at oversikten i kommunene er mangelfull.2

8.2.1 Fremskaffe data på rusmiddelområdet til folkehelsearbeid

Regjeringen vil forsterke innsatsen for folkehelsen.3 Folkehelsearbeid handler om å skape og fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Med folkehelseloven har kommunene fått ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden til befolkningen og faktorer som påvirker denne. De skal også definere folkehelseutfordringer og sette inn tiltak. Dette gjelder også rus. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har gjort opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig. Dataene danner grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter. Folkehelseprofilene som ble lagt ut i januar 2012, har ikke tall og informasjon knyttet til rusmiddelbruk, men det er et mål at slik informasjon skal inn i profilene. Kommunene kan finne relevant informasjon andre steder, for eksempel i SIRUS’ rapporter.

Fylkeskommunene tilbyr tannhelsetjenester til rusavhengige og kan bidra med kunnskap om helsetilstand i befolkningen. En forskrift som regulerer kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for å skaffe nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, trer i kraft 1. juli 2012. Det skal utarbeides en veileder til forskriften. Helsedirektoratet skal gjennomføre kurs i analyse av data om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Den nasjonale tverrsektorielle folkehelsestrategien som fremlegges i 2013, vil bidra til en bedre oversikt over bruk av rusmidler i befolkningen.

Det legges vekt på å støtte kommunene i arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Relevant informasjon kan være alkoholomsetning, alkoholkonsum og annen rusmiddelbruk blant ungdom, skader oppstått under ruspåvirkning og antall barn i familier preget av rusmiddelbruk. Det er behov for mer kunnskap om rusmiddelbruk og utfordringene. Et bidrag til økt kunnskap kan være å utvikle gode indikatorer på helsetilstand og påvirkningsfaktorer som kan inngå i de kommunale folkehelseprofilene. Det er ønskelig å få en bedre oversikt over alkoholkonsumet, herunder over uregistrert omsetning av alkoholdrikker, både på nasjonalt og kommunalt nivå.

I alkoholforskriften er det tatt inn bestemmelser som gir SIRUS rett til å innhente ulike typer opplysninger. Innehavere av salgs- eller skjenkebevilling har plikt til å gi opplysninger om omsetningen. Fra 1. januar 2012 har kommunene plikt til å gi opplysninger om kommunenes forvaltning av alkoholloven, herunder opplysninger om innkrevd omsetningsgebyr. Også innehaver av tillatelse til taxfree-utsalg på flyplasser har fått plikt til å rapportere sin omsetning. Opplysningene vil forenkle SIRUS’ arbeid med å forbedre alkoholstatistikken, ikke minst statistikken over registrert og uregistrert forbruk.

I dag finnes ikke statistikk som kan generere data om rus og ulykker på befolkningsnivå. En kilde til kunnskap om rus og ulykker er Norsk pasientregister (NPR), et sentralt personidentifiserbart helseregister. Somatiske sykehus og enkelte legevakter (Oslo, Bergen og Trondheim) har plikt til å rapportere data inn til registeret, blant annet om omstendighetene rundt skader og ulykker. Per i dag inneholder ikke registeret informasjon om bruk av rusmidler i forbindelse med ulykkesskader, men det finnes muligheter for å koble data fra NPR med andre registre for å få mer kunnskap om sammenhenger mellom skader og rus i ulike befolkningsgrupper. Folkehelseinstituttet arbeider med en rapport om det samlede skadebildet i Norge, der også rusrelaterte ulykker inngår. Bedre oversikt over rusrelaterte ulykker vil gi grunnlag for en mer målrettet politikk for forebygging. Helsedirektoratet vil utarbeide veiledning til kommunene, blant annet om skadeforebygging.

8.2.2 Lokale og nasjonale styringsdata og kvalitetsarbeid

God oversikt over rusmiddelsituasjonen og tjenestebehovene er avgjørende for å kunne utvikle og dimensjonere tjenestetilbudet knyttet til kapasitet, kompetanse, organisering og innretning. Brukererfaringer er viktig for uforming av tilbudet og for å kunne planlegge og dimensjonere tjenestene. Det slås fast i Nasjonal helse og omsorgsplan at det skal utvikles kvalitetsindikatorer til bruk i kontinuerlig kvalitetsarbeid.

Kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) og individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) skal gi aggregerte individdata på kommunalt nivå om brukergrupper og ressursbruk. KOSTRA gir i dag svært lite informasjon om de ulike tjenester som ytes til personer med rusproblemer. Det arbeides i dag med flere tiltak for å bedre mulighetene for rapportering om rusarbeidet i kommunene gjennom KOSTRA.

IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester og hvilke tjenester som ytes. Diagnoseopplysninger inngår som del av registerdataene der dette er relevant. Den enkelte kan reservere seg mot at diagnoseopplysninger blir sendt til registeret. Det er i dag syv prosent som reserverer seg mot innsending av diagnoseopplysninger, mens det er registrert diagnose på 23 prosent. Det er igangsatt en gjennomgang og revidering av IPLOS-forskriften og IPLOS’ innholdsstandard. I denne gjennomgangen vil en vurdere tiltak som sikrer en oppdatert forståelse av virkeområdet for registeret, slik at den favner alle målgrupper best mulig.

Helsedirektoratet har utviklet et eget rapporteringssystem hvor kommunene rapporterer på bruken av de øremerkede midlene på rusområdet, jf. Rundskriv IS-8 Kommunalt rusarbeid – rapportering på kommunenes bruk av øremerkede midler og samlet innsats i rusarbeidet 2010. Rapporteringssystemet bidrar til å synliggjøre årsverksinnsatsen på feltet og baserer seg på anslag av årsverk brukt i alle aktuelle tjenester innen rusarbeid i kommunen. En tilsvarende oppsummering av kommunale data har vært i bruk innen psykisk helsearbeid i kommunene fra 2007 (IS-24). Erfaringene vil bli brukt i det videre arbeidet med å utvikle styringsdata og kvalitetsindikatorer.

I tillegg til data fra KOSTRA og IPLOS bør behovs- og brukerundersøkelser ligge til grunn for utvikling av tjenestetilbudet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utførte i 2009 den første pilotundersøkelsen blant pasienter som hadde hatt døgnopphold ved institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.4 Formålet var å finne gode metoder for å måle pasienterfaringer. Kunnskapssenteret har i 2011 spurt pasientene om deres erfaring med døgnopphold ved institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.5 Følgende områder går igjen som viktige for pasientene: God mottakelse og trygge rammer, bli tatt på alvor og respektert, tilgjengelige ansatte og meningsfulle program, og god og tett oppfølging etter utskrivning. Det er viktig at ansatte er bevisst på å skape gode relasjoner og relevante aktiviteter. Det er avgjørende at pasientene ikke opplever at de blir overlatt til seg selv etter at institusjonsoppholdet er over.

Aktivitetsdata, ventetider og pasientdata fra tverrfaglig spesialisert behandling rapporteres til Norsk pasientregister (NPR). Rapporteringen er i en oppstartsfase. Det er fortsatt mangler i rapporteringen og kvaliteten varierer. Målet er at behovet for og nytten av dataene i større grad synliggjøres for sektoren og for sentrale helsemyndigheter.

Gjennom NPR og analyser gjort av SAMDATA vil det være mulig å få ut informasjon om den enkelte pasients behandlingsforløp i tverrfaglig spesialisert behandling. SAMDATA har også informasjon om reinnleggelser.

Det er foreløpig ikke etablert nasjonale kvalitetsindikatorer for tverrfaglig spesialisert behandling. En rapport fra Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling, har forslag til kvalitetsindikatorer for tverrfaglig spesialisert behandling og psykisk helsevern. Rapporten vil bli fulgt opp.

Helsedirektoratet har som et ledd i arbeidet med oppfølgingen av opptrappingsplanens mål om «Bedre kvalitet og kompetanse», gitt ut rapport Kvalitet og kompetanse … om hvordan tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre.6 Hensikten er å bidra til at tjenestene til personer med psykisk sykdom og rusproblemer, setter kvalitetsarbeid og kompetansebygging på dagsorden på en systematisk måte. Rapporten viser hvordan gjeldende føringer kan operasjonaliseres, hvordan tiltak på ulike nivå henger sammen og på hver sin måte bidrar til arbeid for økt kvalitet. Rapporten gir en god oversikt over tilgjengelig kunnskap på området og kan være en veiviser for tjenestene.

Regjeringen vil i løpet av 2012 legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.

8.3 Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte

Helse og omsorg er prioriterte områder i regjeringens arbeid med forskning og innovasjon. Det er et mål at forskning skal ha høy kvalitet og relevans både for helse- og omsorgstjenestene og for pasientene/brukerne. Tjenester og tiltak av god kvalitet kjennetegnes av at de er virkningsfulle, trygge, sikre og samordnet, og at de preges av kontinuitet, involverer brukerne og utnytter ressurser på en god måte. Forskning, utvikling og kompetanse er viktige virkemidler for å styrke kvaliteten på forebyggingstiltak og tjenestetilbudet til rusavhengige.

Gjennom opptrappingsplan for rusfeltet har det vært en betydelig innsats for å styrke rusforskning og formidling av forskningsbasert kunnskap. Forskningsaktiviteten har vært styrket i Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) gjennom rusmiddelforskningsprogrammet i Norges forskningsråd og i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål driver også forskning på områder der de har nasjonalt ansvar. I tillegg er det iverksatt tiltak for å fremme forskningsinnsatsen gjennom samhandlingsreformen.

Det er behov for å videreføre satsingen på forskning om rus og avhengighet. Utdanning, forebygging, diagnostisering, behandling, oppfølging og pleie og omsorg bør bygge på best mulig forskningsbasert kunnskap.

8.3.1 Videreføre og styrke forskning og utvikling innenfor rusfeltet

I Nasjonal helse- og omsorgsplan fremgår det at det er behov for å prioritere forskning innen forebygging, samhandling og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Stoltenbergutvalget har foreslått å prioritere midler til forskning om hvilke forebyggingstiltak som gir best resultater. Utvalget etterlyste kunnskap om årsakene til at noen utvikler avhengighetsproblemer og andre ikke. I høringen var det bred enighet om å prioritere midler til forskning, men uenighet om hvilken type forskning som bør prioriteres. Det ble etterlyst forsterket innsats på forskning om effekt av tiltak, herunder gode rehabiliteringstiltak og jevnlige kunnskapsoppsummeringer om effekt av forebyggende tiltak.

Både rusmiddelforskningsprogrammet, SIRUS og folkehelseprogrammet i regi av Norges forskningsråd finansierer forskning på effekt av forebyggende tiltak.

Rusmiddelforskningsprogrammet i regi av Norges forskningsråd ble etablert i 2007. Det skal bidra til å utvikle kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusproblemer i samfunnet. Programmet skal bidra til sterkere akademisk forankring av rusmiddelforskningen, mer undervisning samt økt synlighet og status for rusmiddelfeltet. Programmet finansierer basal biomedisinsk forskning, behandlings- og rehabiliteringsforskning og samfunnsvitenskapelig forskning. Programmet har fem prioriterte forskningsområder: rusmiddelrelaterte skader og konsekvenser for tredjepart, arbeidsliv og rus, tidlig intervensjon, vanedannende legemidler og cannabis. Om lag halvparten av satsingen går til oppbygging og utvikling av Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo som fikk midler til oppbygging av senteret etter en nasjonal utlysning. Senteret driver klinikknær rusmiddelforskning i tillegg til undervisning og veiledning. Senteret og programmet er evaluert. Programmet skal videreføres til 2015, og programplanen skal revideres i 2013. Det vil bli etablert et felles programstyre for rusmiddelforskningsprogrammet og programmet for psykisk helse i regi av Norges forskningsråd. Hensikten er å se rus og psykisk helse i sammenheng.

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) er forskningsfaglig selvstendige institusjoner som er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De bidrar med en betydelig forskningsinnsats på feltet.

De regionale helseforetakene har økt forskningsaktiviteten på rus og psykisk helsefeltet jf. NIFU-STEP rapport. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at helsepersonell kan kombinere klinisk tjeneste med forskning. I 2011 rapporterte 16 helseforetak og private ideelle sykehus om en ressursbruk på til sammen 37 mill. kroner og 35 forskningsårsverk innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige. Dette utgjorde om lag 1,5 prosent av den samlede forskningsinnsatsen i sykehussektoren.

De fire allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE) som er knyttet til de medisinske fakulteter ved universitetene, driver praksisnær forskning blant annet om psykisk helse og rus. Omsorgsforskningssentrene, som mottar midler via Norges forskningsråd, har som mål å styrke praksisnær forskning i omsorgssektoren. Sentrene har bidratt med forskning om psykisk helse. SIRUS har blant annet bidratt med forskning om innvandrere og rus.

Senter for samisk helseforskning gjennomfører i 2012 en befolkningsundersøkelse i de tre nordligste fylker (SAMINOR II) som også inneholder spørsmål om rus.

I tillegg finnes Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) som også er et sentralt forskningsmiljø.

Det er behov for å styrke kunnskapen om familier med barn med føtalt alkoholsyndrom, barn født av mødre i LAR-behandling og gravide på tvang. Dette er nærmere omtalt i kapittel 7. Behovet for økt kunnskap om doping er omtalt i kapittel 4.

Det tas sikte på å etablere et nytt forskningsprogram i Norges forskningsråd som vil bidra til å øke forskningsforankringen i fagmiljøene som gir helse- og sosialfaglig utdanning.7 Programmet skal styrke grunnlaget for kunnskapsbasert yrkesutøvelse for den enkelte sektor og på tvers av sektorer, gjennom styrking av praksisnær forskning. Det vil bli vurdert hvordan programmet kan bygge videre på erfaringene med firepartssamarbeid, der også brukerne er involvert. Dette er utviklet gjennom Høgskole- og universitetssosialkontor prosjektet (HUSK-prosjektet).

Kommunene har gjennom helse- og omsorgstjenesteloven fått et medvirkningsansvar for forskning. Det vil bli utarbeidet en håndbok om dette. Avtalene mellom kommune og regionale helseforetak/helseforetak skal inneholde retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering, samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid.

Det er verdifullt at vi har et mangfold av rusmiddelforebyggende prosjekter og tiltak i regi av ideelle og frivillige organisasjoner. Det gis årlig tilskudd til rusforebyggende arbeid til frivillige organisasjoner. Målet er å stimulere til engasjement og ruspolitisk aktivitet nasjonalt og lokalt gjennom støtte til drift, prosjekter og aktiviteter. Samtidig er det viktig å sørge for at effekten av nye prosjekter dokumenteres, og at kunnskapsbaserte tiltak formidles. Departementet vil legge til rette for en mer systematisk dokumentasjon og evaluering av tiltak og prosjekter på rusområdet.

8.3.2 Bidra til implementering av ny kunnskap i tjenestene gjennom utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

God kunnskapshåndtering bør ligge til grunn for innføring av faglige retningslinjer og utvikling av behandlingsmetoder. Pasient- og brukererfaringer bør få større plass i kunnskapsgrunnlaget. Nasjonale retningslinjer og veiledere gir personellet mulighet til å tilby kunnskapsbasert behandling.8

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er viktig for å sikre at ny forskningsbasert kunnskap blir brukt. Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet er det utviklet en rekke retningslinjer og veiledere. Helsedirektoratet har en viktig rolle i å bidra til implementering av kunnskap. Det er videre flere nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten og kompetansesentre utenfor de regionale helseforetakene som også bidrar til spredning av kunnskap og bistår med kunnskapsstøtte til rusfeltet.

Helsedirektoratet har utgitt nasjonale faglige retningslinjer for LAR, for gravide i LAR og retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidige rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Retningslinjer for akutt- og abstinensbehandling, behandling for alkoholavhengige og døgnbehandling i institusjon, er under utarbeidelse. Det er utarbeidet følgende veiledere: Fra bekymring til handling – en veileder om tidlig intervensjon, Pårørende – en ressurs – en veileder om samarbeid med pårørende innen psykisk helsetjenester, Individuell plan – veileder til forskift om individuell plan.

Helsedirektoratet skal utarbeide veileder for kommunalt rusarbeid og kartleggingsverktøy for kommunale tjenester. Arbeidet ses i sammenheng med tilsvarende veileder for psykisk helsearbeid i kommunene.

Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet har det vært en storstilt satsing på veiledere, nasjonale faglige retningslinjer og klarleggingsverktøy. Flere av retningslinjene og veilederne følgeforskes eller er under evaluering. Helsedirektoratet mener at når retningslinjene som er under arbeid, er ferdigstilt, vil hele rusfeltet være dekket.9 Også på forebyggingsområdet er det utarbeidet veiledere, for eksempel for utarbeiding av alkoholpolitiske handlingsplaner. Det arbeides videre med en veileder i kontroll etter alkoholloven, se kapittel 4.

Det er etablert rusmestringsenheter i 13 fengsler i Norge, i tillegg til Stifinner’n for kvinner i Bretvedt kvinnefengsel i Oslo, og ved Oslo fengsel. Det skal utarbeides et eget rundskriv for rusmestringsenhetene med beskrivelse av rammevilkårene for etablering og drift. I tillegg vil Helsedirektoratet i samarbeid med Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, utarbeide en faglig veileder om innholdet i rusmestringsenhetene.

8.3.3 Videreføre og utvikle kunnskapsstøtte

En sentral utfordring i samhandlingsreformen er å styrke kompetansen i kommunene. De regionale og nasjonale kompetansesentrene organisert i og utenfor de regionale helseforetakene, vil være en sentral del av nasjonale myndigheters satsing på å styrke kompetansen i tjenestene.

I 2011 ble det etablert et nytt styringssystem for alle nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (nasjonale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester). Dette har som formål å bygge opp og formidle kompetanse og sørge for forskning, veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling der LAR inngår som en del av et slikt senter, og Nasjonal kompetansetjeneste for kombinerte ruslidelser og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser) er godkjent fra 2012.

Innenfor rusfeltet er det flere regionale og nasjonale kompetansesentre som retter seg inn mot forebygging og kompetanseutvikling i tjenestene.

De sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (KORUS) skal bistå kommunene og spesialisthelsetjenesten med kompetanseutvikling samt fagutvikling i rusforebyggende arbeid. De bidrar med kunnskapsstøtte til tjenestene, og i samarbeid med Fylkesmannen iverksetter de ulike kompetanseutviklingstiltak og bidrar til at kommunene tar i bruk kunnskap som er basert på forskning og god praksis.

Sentrene ivaretar også forskning og utvikling innen ulike spisskompetanseområder. De har et nasjonalt ansvar på følgende spisskompetanseområder: spilleavhengighet, dobbeltdiagnose, oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom, etniske minoriteter og rus, gravide rusavhengige og familier med små barn, kjønn og rus og foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, arbeidsliv og rus og rusproblemer i familier med barn, rusproblematikk knyttet til ungdom og unge voksne, med vekt på tidlig intervensjon og rusforebyggende arbeid med skolen som basisarena.

En evaluering i 2011 viser at kompetansesentrene er en viktig kompetansestøtte,spesielt for kommunene. Så vel kommunene som de øvrige samarbeidspartnerne, uttrykker stor grad av tilfredshet ved virksomheten. Evalueringen peker på at forskningsinnsatsen varierer, og at den i hovedsak har vært knyttet til sentrenes spisskompetanseområder. Sentrene og Fylkesmannen har oversikt over eksisterende kompetanse og kompetansebehov i kommunene og utdanningstilbud i sin region. Det er etablert arenaer hvor kommunene og andre deler av fagfeltet møtes for å utvikle kompetanse, utveksle erfaringer og bygge nettverk.

Kompetansesentrene legger vekt på at de ulike delene av hjelpeapparatet samarbeider godt om personer med rusproblemer og/eller psykiske problemer. I de fleste fylker er det etablert regionale tverrfaglige rusfora. Kompetansesentrene har også oppdrag knyttet til spesialisthelsetjenesten. Mange kommuner har egne kompetanseplaner. KORUS har i samarbeid med Fylkesmannen utarbeidet slike planer for sitt geografiske område. Det er spesielt innenfor forebyggende rusarbeid at kompetansesentrene har bistått kommunene i å utvikle ruspolitiske handlingsplaner.

Organiseringen av de syv regionale kompetansesentrene rus skal videreføres. Helsedirektoratet skal gjennomgå alle kompetansesentrene som er organisert utenfor de regionale helseforetakene. Det er naturlig å se på kompetansesentrenes rolle og funksjoner i denne sammenheng. Det er et mål å styrke kompetansen i de kommunale tjenestene. Kompetansesentrene vil ha en naturlig rolle i dette. Det er naturlig at noen av spisskompetanseområdene til KORUS blir en del av den nylig etablerte Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (inkludert LAR).

Regjeringen vil:

gjennom Kvalitetsløftet rus og psykisk helse bidra til å styrke og videreutvikle kunnskap, økt kompetanse og bedre kvalitet. Dette skal skje innenfor tre innsatsområder:

1. Kompetanseplan rus og psykisk helse

   • Rekruttering og kvalifisering av personell

   • Ledelse

   • Videre- og etterutdanningstilbud

   • Etablere legespesialitet i rus og avhengighetsmedisin.

2. Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling

   • Arbeide planmessig for å fremskaffe tilfredsstillende data på rusmiddelområdet i folkehelseprofilene, inkludert indikatorer for rusmiddelbruk og skade

   • Videreføre og styrke det langsiktige utviklingsarbeidet for å innhente kvalitativt gode lokale og nasjonale styringsdata

   • Videreutvikle kvalitetsindikatorer for rusfeltet, herunder brukerfaringsundersøkelser

3. Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte

   • Videreføre og etablere et felles programstyre for rusmiddelforskningsprogrammet og programmet for psykisk helse i regi av Norges forskningsråd

   • Styrke satsingen i regi av Norges forskningsråd på praksisrettet forskning ved høgskoler og universitet med velferdsutdanninger (jf. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd)

   • Legge til rette for en mer systematisk dokumentasjon og evaluering av tiltak og prosjekter på rusområdet

   • Bidra til implementering av ny kunnskap i tjenestene gjennom blant annet utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

   • Videreføre og utvikle kompetansestøtte innenfor feltet.