6 Norges oppfølging av bærekraftsmålene

6.1 Innledning

2030-agendaen med tilhørende bærekraftsmål ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Målene gjelder for alle land, og alle land har ansvar for å bidra til å nå dem. Ambisjonen er å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030. Målene får en stadig større oppmerksomhet. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål, se boks 6.1.

Norge rapporterte i 2016, som et av de første landene til Høynivåforumet i FN om status for egen oppfølging. Vi har hvert år siden 2016 utarbeidet en rapport som er overlevert FN og internasjonale partnere.

Det arbeides internasjonalt, også i regi av FN, med å utvikle indikatorer for delmålene. Eurostat har etablert et sett med om lag 140 inkatorer på de områdene som anses mest relevant for landene som deltar i det europeiske statistikksamarbeidet, herunder for Norge. Indikatorene oppdateres årlig, og utviklingen omtales i en rapport. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en oversikt over tilgjengelige norske data. Det arbeides med å etablere en database med norske data for bærekraftsindikatorer. Så langt som mulig vil databasen ha tilbakegående tidsserier.

Oppfølging av bærekraftsmålene er integrert i regjeringens ordinære politiske arbeid. For hvert av de 17 målene er det et departement som er ansvarlig for koordinering av oppfølgingen. Departementene rapporterer om oppfølgingen av målene de har ansvar for i sine budsjettdokumenter. Utenriksdepartementet koordinerer oppfølgingen internasjonalt, og Finansdepartementet summerer opp hovedpunktene i rapporteringen i nasjonalbudsjettet. I arbeidet med å følge opp målene er det regelmessige møter med sivilt samfunn og næringslivet om agenda 2030. Nedenfor beskrives status for arbeidet med å følge opp de ulike målene. I tillegg gis en nærmere omtale av mål 8 (om økonomisk vekst og sysselsetting) og 10 (om å redusere ulikhet i og mellom land) som Finansdepartementet har koordineringsansvar for.

Arbeidet for å oppfylle bærekraftsmålene skal bidra til bedre levestandard og dermed bedre livskvalitet for mennesker over tid. FNs indikator for menneskelig utvikling (Human Development index) inkluderer forventet levealder, utdanning og BNP per innbygger i en helhetlig vurdering av et lands utvikling. I de fem siste tilgjengelige sammenstillingene, 2014–2018, er Norge rangert som land nummer 1.

6.2 En samlet fremstilling av arbeidet med bærekraftsmålene

Mål 1 – om å utrydde fattigdom

Høy sysselsetting, et godt utbygd utdanningssystem og universelle velferdsordninger bidrar til at det store flertallet i Norge har mulighet til å skape og leve gode og selvstendige liv. Tilgang til gratis eller sterkt subsidierte helsetjenester, utdanning og andre velferdsgoder reduserer også forskjeller i levekår og livsmuligheter. I et internasjonalt perspektiv har de fleste i Norge høy levestandard og inntektsforskjellene er små. Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller, der alle kan delta og gis muligheten til å bidra.

Omfanget av lavinntekt og levekårsproblemer i Norge er begrenset. Lavinntekt og utenforskap er likevel et problem for de som rammes. Norge har ingen offisielt fastsatt lavinntektsgrense. I stedet brukes gjerne vedvarende lavinntekt, målt som en husholdningsinntekt som gjennom en treårsperiode har vært lavere enn 60 pst. av medianinntekten, som en indikator på lavinntekt. Andelen med vedvarende lavinntekt lå på 9,6 pst. i perioden 2015–2017, som er den siste perioden vi har tall for. I 2005–2007 var andelen 8,1 pst. Det har over tid vært en betydelig økning i antall barn som lever i lavinntektshusholdninger. En vesentlig forklaring er et økt innslag av barnefamilier med innvandrerbakgrunn og samtidig svak yrkestilknytning. Forekomsten av lavinntekt er relativt liten i Norge sammenliknet med de fleste andre land, og andelen som lever i lavinntekt i Norge halveres dersom verdien av kommunale tjenester regnes med. Alle inntektsgrupper har fått betydelig inntektsøkning de siste tiårene. Fra 1986 til 2017 økte medianinntekten med 78 pst.

Regjeringen har lagt frem en melding om fordeling og sosial bærekraft i det norske samfunnet, Meld. St. 13 (2018–2019). Meldingen tar opp ulikhet og lavinntekt i Norge i et internasjonalt perspektiv, og betydningen av arbeidsmarkedet, utdanning og trygdeordningene for fordeling og muligheter. Meldingen presenterer regjeringens innsats for å motvirke ulikhet og konsekvenser av ulikhet. Arbeid er den viktigste faktoren for å redusere ulikhet og fattigdom, også blant barn. Tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid bedrer barnas og familiens levekår og muligheter. Hovedmålene for regjeringens integreringsstrategi er høyere deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Økt sysselsetting og økt deltakelse på andre samfunnsarenaer vil bedre levekår og minske utenforskap blant innvandrere.

Kunnskap og utdanning er den viktigste faktoren som påvirker sosial mobilitet. Universell tilgang til utdanning og en inkluderende arbeidsmarkedspolitikk legger til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Regjeringen har iverksatt en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen inn i ordinært arbeid. Regjeringen vil sette i gang en kompetansereform som legger til rette for å lære hele livet. Gjennom å fjerne økonomiske hindringer for at barn får gå i barnehage og tidlig innsats i hele utdanningsløpet legger regjeringen til rette for bred deltakelse, skolemestring og økt gjennomføring i videregående opplæring. Den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier er styrket. Regjeringen har iverksatt tiltak som kan dempe negative konsekvenser av fattigdom for barn og unge.

Å utrydde fattigdom i verden er et overordnet mål. Arbeidet vil understøttes av god fremdrift mot øvrige mål. Det er langt færre ekstremt fattige enn for 20 år siden. Over en milliard mennesker ble løftet ut av fattigdom fra 1990 til 2015. Et viktig bidrag til dette er utviklingen i Kina, der hele 700 mill. mennesker har blitt løftet ut av fattigdom de siste 30 årene. Også andre land som India viser en rask utvikling i riktig retning. Det er ingen tvil om at markedsøkonomi og internasjonal handel også fremover kommer til å være helt sentrale forutsetninger for bekjempelse av fattigdom. Norge har dreid utviklingspolitikken slik at den i enda større grad enn før er rettet mot de minst utviklede landene.

Mål 2 – om matsikkerhet

Matsikkerheten er god i Norge. Vi er i stor grad selvforsynt med kjøtt og meieriprodukter, mens vi i større grad er avhengig av import av planteprodukter. Som en stor eksportør av sjømat bidrar Norge til det globale tilbudet av næringsrik og bærekraftig mat. Tilpasning til klimaendringer vil fremover være viktig for å sikre bærekraftig produksjon i norsk landbruk, fiske og oppdrett.

Ernæringsstatusen til norske innbyggere er i all hovedsak god. Det er likevel utfordringer, primært knyttet til usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet. Regjeringen arbeider, blant annet gjennom tverrsektorielle handlingsplaner, for bedre kosthold i befolkningen. I kostholdshandlingsplanen for perioden 2017–2021 er det blant annet tiltak for skoler, barnehager og helsetjenesten. Overvekt er et økende problem for både den enkelte og for samfunnet.

De fleste av nær 800 mill. mennesker som er feil- eller underernærte, bor i Afrika sør for Sahara. Samtidig er overernæring og ekstrem overvekt kanskje et enda større problem i Afrika. Klimaendringene ventes å gi økte utfordringer for matproduksjon i sårbare land. For å bidra i kampen mot sult har regjeringen støttet mange typer samarbeid og områder for innsats.

Norge støtter internasjonal forsking på matproduksjon og innovasjon. Samarbeidet med relevante FN-organisasjoner innen matsikkerhet og ernæring som Verdens matvareprogram og FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) var sentralt også i 2018. Støtte til kunnskapsbasert landbruksutvikling har gitt gode resultater. Samlet norsk støtte til matsikkerhet og landbruk økte i 2018 til 990 mill. kroner. Norge har også invitert et globalt handlingsnettverk på bærekraftig mat fra hav og innlandsvann for matsikkerhet og ernæring. Gjennom driften av Svalbard globale frøhvelv bidrar Norge til sikker langtidslagring av frø fra hele verden i et fjellager i tråd med internasjonale standard for genbanker.

Mål 3 – om å sikre god helse

Det generelle helsetilstanden for nordmenn er god. Vi har et godt utbygd helsevesen. Et mål på helsetilstanden til befolkningen er forventet levealder. Levealderen i Norge har økt betydelig de siste tiårene og var i 2018 var 80,9 år for menn og 84,3 år for kvinner. God helse i befolkningen er avhengig av utviklingen på mange områder, blant annet ernæring, fysisk aktivitet, trafikksikkerhet, lokal luftforurensing, bruk av tobakk og alkohol og eksponering mot andre skadelige stoffer. Utviklingen viser nedgang i tobakksbruk, men øking i overvekt og fedme. Psykiske lidelse er også en av vår største folkehelseutfordringer, og vi ser blant annet en økning i tallet på unge kvinner med slike problemer.

Regjeringen la frem en folkehelsemelding våren 2019 hvor bærekraft var et gjennomgående tema. Oppfølgingen i Norge av enkelte av de øvrige bærekraftsmålene vil også ha innvirkning på folkehelsen. Det gjelder blant annet ernæring, rent vann og gode sanitærforhold, lik tilgang for alle til helsetjenester og ansvarlig medisinbruk for å motvirke antibiotikaresistens. Fra 2012 til 2018 var forbruket av antibiotika hos mennesker redusert med 25 pst. Resistensutvikling er en økende utfordring både i Norge og internasjonalt.

Internasjonalt har Norge bidratt til å styrke den globale helsearkiteturen og mobilisere nasjonale ressurser. Multilaterale kanaler som Den globale finansieringsfasiliteten (GFF), Every Woman Every Child, Vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) er viktige partnere i vår innsats. Gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vi fra 2018 støttet rekruttering, opplæring og arbeidsmuligheter for helsearbeidere.

Mål 4 – om å sikre god utdanning og livslang læring

Utdanning er et prioritert område for regjeringen. Norge har et høyt utdanningsnivå. Mer enn 90 pst. av ett til femåringer går i barnehage. De aller fleste barn i Norge fullfører 10-årig obligatorisk grunnskole og går direkte til videregående opplæring.

Frafallet i videregående utdanning er imidlertid relativt høyt, særlig blant gutter. Av alle som startet videregående opplæring høsten 2013 hadde bare 75 pst. fullført etter 5 år. Det er lavt i internasjonal sammenheng. Norge er OECD-landet med de største kjønnsforskjellene i fullføring av videregående skole. Jenter oppnår også bedre skoleresultater enn gutter på alle nivåer i utdanningssystemet.

Gjennom flere år har PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) vist resultater hvor Norge har gjort det svakere enn gjennomsnittet blant OECD-landene. I 2015 oppnådde norske 15-åringer for første gang bedre resultater enn gjennomsnittet blant OECD-landene både i lesing, matematikk og naturfag. I høyere utdanning har andelene som fullfører på nomert tid økt de siste årene. Likevel var det kun 48 pst. og 54 pst. av henholdsvis bachelor- og masterstudentene som fullførte på normert tid ved norske læresteder i 2018. Kvinner utgjør rundt 60 pst. av alle studenter i Norge.

Utdanning er en hovedprioritet i norsk utviklingssamarbeid. Finansiering av jenters utdanning, og yrkesfaglig opplæring er prioriterte områder. Barn og unge i krise og konflikt er også en viktig målgruppe. Norge var med på å etablere Education Cannot Wait, et fond for utdanning i krisesituasjoner. Initiativet «Inclusive Education» bidrar til å gi utdanning til barn med funksjonsnedsettelser. På verdensbasis er antall barn som ikke får skolegang, sterkt redusert gjennom flere tiår. De siste årene har imidlertid fremgangen stagnert.

Mål 5 – om likestilling mellom kjønn

Norge har høy grad av likestilling mellom kjønnene. I World Economic Forums rapport om likestilling er Norge rangert som verdens nest mest likestilte land etter Island. Rangeringen er basert på fire hovedfaktorer; yrkesdeltakelse, utdanning, helse og politisk gjennomslag. Flere universelle velferdsordninger bidrar til å gjøre det lettere for foreldre å kombinere familieliv og arbeid i Norge. Særlig viktig er omfattende ordninger for statlig betalt permisjon for nybakte foreldre og god tilgang til rimelige barnehageplasser. Det er ulovlig å diskriminere lønn etter kjønn.

Forskjell i lønn mellom menn og kvinner har blitt redusert i løpet av det siste tiåret og er mindre enn i de fleste andre land. I 2018 var kvinners gjennomsnittlige lønnsinntekt 87 pst. av gjennomsnitte for menn. En viktig årsak til denne forskjellen er ulik andel med deltid og forskjell i fordelingen av sysselsettingen på sektorer.

På Stortinget er vel 40 pst. kvinner, og i kommunestyrene er 39 pst. kvinner. I næringslivet er kvinnene ikke like sterkt representert i ledelsen. I de 200 største selskapene er bare om lag 10 pst. av topplederne kvinner, mens andelen kvinner i toppledergruppen i de samme selskapene er 22 pst.

Kvinner utsettes i større grad enn menn for vold i nære relasjoner, for seksuell trakassering, voldtekt, sterk sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Dette gjelder i særlig stor grad innvandrerkvinner. Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft, og i år fremmet regjeringen forslag om å styrk aktivitets- og redegjørelsesplikten i denne loven. Samtidig fremmet regjeringen forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering. Forslagene ble vedtatt av Stortinget og vil tre i kraft 1. januar 2020. En handlingsplan for å forebygge og bekjempe voldtekt ble lansert i mars 2019.

Internasjonalt er Norge en tydelig stemme for styrking av jenters og kvinners stilling og rettigheter. Prioriterte områder er jenters utdanning, politisk og økonomisk deltakelse, bekjempelse av vold og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Et eget program gjennom Kunnskapsbanken bidrar til økt likestilling gjennom institusjonelt samarbeid. Norge er blant de største bidragsyterne til UN Women. I 2018 fremmet Norge inkludering av kvinner i fredsprosesser i Colombia, Filippinene, Sør-Sudan og Syria.

Mål 6 – om å sikre tilgang på vann og avløp

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Utslipp av farlige stoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengt regulert. Omfattende regulering av avfallshåndtering bidrar også til å beskytte drikkevannet. I internasjonal sammenheng er Norge spesielt ved at det aller meste av drikkevannet kommer fra overflatevann. Det gir økt risiko for forurensning fra avføring fra dyr.

Flere tiltak er gjennomført for å sikre tilgang på rent drikkevann. Blant annet er det foretatt en revisjon av drikkevannsforskriften for å styrke områder som sikrer drift og forvaltning av distribusjonssystemet, registering av mindre vannforsyningssystemer og økt risikobasert tilnærming for å forbedre overvåking. Gjennomføring av regionale vannreguleringsplaner skal sikre god kjemisk og økologisk tilstand i de fleste vannforekomster innen 2033. Det meste av avløpsvannet og kloakken blir behandlet.

Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i en rekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Norge har over flere år samarbeidet med internasjonale partnere om grenseoverskridende vannressurser og vannressursforvaltning, delvis med tanke på vannkraftutvikling. Norskstøttede programmer bevilget i 2018 153 mill. kroner til investeringer i vann- og sanitæranlegg.

Mål 7 – om å skaffe energi for alle

I Norge er alle, så langt det er formålstjenlig, sikret tilgang på energi. Nesten all produksjonen av elektrisitet i Norge er basert på fornybare kilder, i hovedsak vannkraft. Medregnet transportsektoren utgjør fornybar energi om lag 70 pst. av samlet energiforbruk. Det er svært høyt i internasjonal sammenheng. Virkemidlene både på tilbuds- og forbrukssiden støtter opp om ytterligere overgang fra fossil til fornybar energi og en mer effektiv energibruk. Det er blant annet strenge energikrav til nye bygg og krav om økodesign og energimerking av energirelaterte produkter. Bruk av fossil energi er ilagt høye avgifter. I tillegg gir Enova støtte til å utvikle markeder for energieffektive løsninger. Energimålet og de tilhørende delmålene er enten oppnådd nasjonalt eller er i tråd med nasjonale mål.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme tilgang til fornybar energi og for å redusere utslipp av klimagasser. Tilgang på energi er en forutsetning for økonomisk vekst og er derfor helt sentralt i arbeidet med å avskaffe fattigdom. Fremdeles mangler rundt 840 mill. mennesker i verden tilgang til strøm. Siden 2017 har Norge doblet bistandsbudsjettet for fornybar energi. Norfund er sammen med Norads næringslivsordninger, GIEK og Eksportkreditt Norge sentrale virkemidler slik at norsk bedrifter kan gjennomføre eller delta i lønnsomme prosjekter, særlig innen vannkraft og solenergi. Gjennom EØS-ordningene har Norge i mange år gitt støtte til økt produksjon av fornybar energi og mer effektiv energibruk i de nye EU-landene.

Mål 8 – om å fremme inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting

Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høyere økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet enn de fleste andre industriland. God makroøkonomisk styring og et fleksibelt arbeidsmarked, med en høy deltagelse av kvinner, har bidratt til dette. Norsk økonomi har mottatt sterke etterspørselsimpulser fra petroleumssektoren. På lengre sikt må økonomien finne grunnlaget for videre vekst i andre markeder.

Stabile og gode rammevilkår for næringslivet, allmenn tilgang til utdanning og et velfungerende arbeidsmarked er det viktigste grunnlaget for å fremme økonomisk vekst og sysselsetting. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle er en viktig del. Arbeidslivets parter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi.

Stor grad av åpenhet mot internasjonale markeder øker konkurransen for næringslivet, gir grunnlag for å utnytte egne komparative fortrinn og gir tilgang til teknologi og kompetanse. Et enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lavere satser gir insentiver til å arbeide og investere i nye arbeidsplasser.

Regjeringen har gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vil komme unge til gode.

Internasjonalt arbeider Norge for å fremme godt styresett og næringslivets samfunnsansvar. Norge søker å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingsland. Privat sektor må være en drivkraft i å skape lønnsomme arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. For å redusere høy arbeidsledighet blant unge har Norge gitt økonomisk støtte til blant annet Den afrikanske utviklingsbankens program for dette. Målet er å gi arbeidskvalifikasjoner til 50 mill. ungdommer og skape 25 mill. jobber innen 2025. Norge gir støtte til fond under Verdensbanken som har oppmerksomhet på utvikling av privat sektor og sysselsetting i små bedrifter, herunder et fond for konfliktberørte stater i Afrika.

Mange lavinntektsland har svakt utbygde infrastrukturer. Dette henger ofte sammen med et lite effektivt skattesystem. Norge søker å bidra til at lavinntektsland kan bedre systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Et eksempel er bistandsprogrammet Olje for utvikling, som skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland. Arbeidet med å følge opp mål 8 er nærmere omtalt i avsnitt 6.3.

Mål 9 – om å bygge robust infrastruktur og bidra til innovasjon

Norge har gjennomgående en godt utbygd infrastruktur. Infrastruktur for transport, tilgang på energi og vann og effektiv formidling av informasjon har stor betydning for et velfungerende samfunn og et konkurransedyktig næringsliv. Regjeringen vil fortsette å bygge ut infrastruktur og samtidig fremme innovasjon og utvikling av ny teknologi. Bevilgningene til utbygging og drift av veier, jernbane og øvrig kollektiv transport er rekordhøye. Med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 har samferdeselsbudsjettet økt nomienelt med over 80 pst. siden den tiltrådte i 2013. I 2019 legger regjeringen for øvrig opp til å åpne hele 102 kilometer firefeltsvei. I 2020 planlegges det å åpne mer enn 55 kilometer med firefelts motorvei. Til sammenlikning var den total lengden på motorveinettet i 1990 på bare 73 kilometer. Denne satsingen bidrar til å øke mobilitet og sikkerhet. De siste ti årene er tallet på drepte i trafikken mer enn halvert til 108 personer i 2018, samtidig som trafikken har økt. En må tilbake til 1947 for å finne et lavere antall drepte i trafikken enn i de to siste årene. Tallet på alvorlig skadete personer er også falt betydelig det siste tiåret.

Kinas planer om omfattende infrastrukturinvesteringer i en lang rekke land, Belt and Road-initiativet, vil kunne få betydning også for Norge, blant annet gjennom mulighet for økt skipstrafikk over Nordøst-passasjen og økt transport over land mellom Europa og Asia.

Norge har en meget god infrastruktur for ulike elektroniske tjenester, blant annet finanstjenester og mobil kommunikasjon. Utvikling av slike tjenester og utbygging av nødvendig nettverk foregår kontinuerlig. I internasjonal sammenheng har Norge en høy bruk av elektroniske tjenester.

De internasjonale utviklingsbankene er viktige kilder for finansiering av investeringer i infrastruktur i lavinntektsland. Norge bidrar til finansiering av disse bankene og har prosjektbasert samarbeid med dem. Gjennom bidrag til de multilaterale utviklingsbankene støtter Norge utvikling av veier, jernbane og kraftmarkeder i 2018. Norge støttet også forskningsinstitusjoner i utviklingsland, både direkte og gjennom samarbeid med norske forskningsmiljøer. I 2018 inngikk Norge femårsavtaler på til sammen 163,5 mill. kroner med seks forskningsinstitusjoner i Afrika sør for Sahara.

Mål 10 – om å redusere ulikhet i og mellom land

Sammenliknet med de fleste andre land har Norge små inntektsforskjeller. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet innebærer at en stor andel av befolkningen deltar i inntektsskapende arbeid. Overføringer for å kompensere for tap av inntekt ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet bidrar også til å redusere ulikhet i inntekt. Skattesystemet bidrar direkte til omfordeling ved at det er progressivt utformet (gjennomsnittlig skattesats øker med inntektsnivået). Samtidig gir skatter og avgifter staten inntekter som bidrar til å finansiere overføringer og offentlige tjenester, som også virker utjevnende. Skattesystemet må utformes slik at det også oppmuntrer til høy yrkesdeltagelse og verdiskapning. Skatte- og avgiftssystemets betydning for inntektsfordeling og økonomisk ulikhet er nærmere omtalt i kapittel 2 i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2020. Å unngå at unge faller utenfor skole og arbeidsmarked samtidig som innvandrere raskt må integreres i arbeidsmarkedet, er svært viktig for å holde inntektsforskjellene på et lavt nivå. Det krever også kontroll med det samlede innvandringsnivået.

Regnet per innbygger er Norge blant de landene i verden som gir mest bistand til utviklingsland. Mens ulikhet mellom enkelte land har blitt mindre gjennom høy økonomisk vekst og generell fattigdomsreduksjon i fremvoksende økonomier, har ulikheten økt innad i de fleste land. Norge arbeider for utvikling og redusert ulikhet gjennom å støtte internasjonale organisasjoner, herunder Verdensbankens arbeid for å redusere fattigdom. I tillegg bidrar Norge til finansiering av Den afrikanske utviklingsbankens arbeid for inkluderende og grønn vekst i fattig land i Afrika. Oppfølgingen av mål 10 er nærmere omtalt i avsnitt 6.3. I utenrikshandelen gir Norge preferanser til de fattigste landene.

Mål 11 – om å fremme robuste og bærekraftige byer

Nesten alle som bor i norske byer har tilgang til tilfredsstillende boliger, godt drikkevann, velfungerende avløp, offentlig transport og pålitelige energiforsyning. Norske byer har relativt lav kriminalitet og er gjennomgående trygge.

I Norge bor vel 80 pst. i byer og tettsteder. Likevel er Norge det land i Norden som har høyest andel som bor utenfor byer og tettsteder. I noen større norske byer er det områder med særskilte levekårsutfordringer. Staten samarbeider med flere kommuner om ekstra områdesatsing. Mer enn 80 pst. av befolkningen bor i selveid bolig.

For å redusere utslipp av lokal forurensning og klimagasser har regjeringen inngått byvekstavtaler. I 2019 er det inngått slike avtaler for Trondheimsområdet, og partene er enige om et avtaleutkast for Oslo/Akershus. Nord-Jæren og Bergen har inngått byvekstavtaler i 2017.

Forventet videre vekst i og rundt de største byene vil kreve en relativt sterk utbygging av alle typer infrastruktur. Gjennom forenklinger i plan- og bygningsloven har regjeringen bidratt til å redusere byggekostnadene.

Norske byer har i internasjonal sammenheng relativt lavt nivå på luftforurensning og Norge er blant de landene i Europa med lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensing fra veitrafikken. De siste tiårene har luftkvaliteten i norske byer blitt gradvis bedre, særlig som følge av renere kjøretøyer og redusert vedfyring. I 2018 var det for første gang ingen overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdier for NO₂.

Et endret klima med mer nedbør og økt havnivå skaper utfordringer for vann- og avløpsnettet. Mer fortetting bidrar også til økt omfang av overvannsskader i byer og tettsteder. Staten utarbeidet statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i 2018. Formålet er å sikre at kommunene tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringer i sin planlegging.

Norge støttet FNs bosetningsprograms som bistår regjeringer og bymyndigheter i blant annet Afghanistan, Kamerun og Haiti i å regulere arealbruk, byplanlegging, skattelegging, boligbygging, infrastruktur og samfunnssikkerhet gjennom en rekke internasjonale utviklingsbanker og organisasjoner. Luftforurensning er et særlig stort og voksende problem i storbyer i fattige land. Norge videreførte i 2018 støtte til arbeidet med å bekjempe luftforurensning i byer i samarbeid med flere internasjonale partnere.

Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk

Målet innebærer at produsenter og forbrukere må ta hensyn til kostnader for miljøet av produksjon og forbruk. Regjeringen vil utvikle en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Norske myndigheter bruker avgifter og andre reguleringer for å fremme bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. For eksempel brukes det over jordbruksavtalen økonomiske virkemidler for å fremme bærekraftig forvaltning av naturressurser.

I Norge har avfallsmengden økt. Likevel er utslipp av farlige kjemikalier og avfall sterkt redusert gjennom flere tiår. Materialgjenvinning har økt sterkt de siste tiårene. Det har bidratt til å redusere miljøkonsekvensene av avfall. Farlig avfall blir samlet inn og håndtert særskilt. Det er økende oppmerksomhet om å øke ressurseffektiviteten i produksjon av varer og tjenester. Arbeidet med å begrense helse- og miljøkonsekvenser av kjemikalier og avfall skjer til dels med streng regulering etter forurensningsloven og produktkontrolloven.

Et viktig område for den nasjonale gjennomføringen av bærekraftsmål 12 er å redusere matsvinn. Delmål 12.3 om å halvere matsvinnet følges blant annet opp gjennom en avtale som norske myndigheter signerte i 2017 med aktørene i matbransjen. I perioden 2010–2016 ble matsvinnet redusert med 14 pst. i Norge. Som en oppfølging av avtalen utvikler Norge et rapporteringssystem for hele matbransjen, som vil gi grunnlag for bedre statistikk for matsvinn. Det er utarbeidet veiledning knyttet til matsvinn i offentlige anskaffelser.

Støtte til internasjonale tiltak for å avvikle subsidier av fossile energikilder og dermed sikre overgangen til bærekraftig forbruk og produksjon ble videreført i 2018. Norge støttet også internasjonale miljøavtaler som skal bidra til økt teknisk kapasitet. Vi har også gitt støtte til arbeid med å utvikle strategier for grønn vekst og økonomisk utvikling samt støtte til håndtering av avfall og resirkulering i fattige land. Det ble etablert et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling i 2018 hvor avfallshåndtering på land er sentralt.

Mål 13 – om å bekjempe klimaendringer

Oppfølgingen av Parisavtalen danner grunnlaget for å oppfylle bærekraftsmål 13. Norge har en betinget forpliktelse om å redusere utslipp av klimagasser i 2030 med minst 40 pst. sammenliknet med 1990. Norge vil inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 for sektorer som ikke er omfattet av kvotesystemet. Stortinget vedtok i 2017 en klimalov hvor formålet er å fremme gjennomføring av Norges klimamål for 2030 og 2050. Loven pålegger regjeringen årlig å rapportere til Stortinget om blant annet hvordan Norge kan nå lovens hovedmål, utvikling i utslipp av klimagasser og utslippsvirkningen av fremlagt budsjett.

De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser i Norge er avgifter på utslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift. Norge er blant landene med de høyeste avgiftene på fossil energi. I tillegg til prising benyttes også direkte reguleringer, standarder og stønader for å redusere utslippene.

Norge er blant landene som har lavest utslipp av klimagasser per enhet BNP. Bruk av virkemidler over tid har hatt betydelig effekt på utslipp av klimagasser i Norge.

Norge vil fortsette å være en betydelig langsiktig bidragsyter til finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingsland. I perioden 2009–2019 har Norge, gjennom klima- og skoginitiativet, bidratt med om lag 29 mrd. kroner til tiltak for å redusere avskoging i utviklingsland og fremvoksende økonomier. Stortinget har vedtatt å videreføre initiativet til 2030. Fornybar energi og landbruk er andre viktige satsingsområder. Norge har så langt utbetalt 2,43 mrd. kroner til Det grønne klimafondet. Halvparten av bidraget går til klimatilpasningstiltak, den andre halvparten til utslippsreduksjon. FN-systemet og Verdensbanken er viktige kanaler for norsk støtte til klimatilpasning.

Mål 14 – om bærekraftig forvaltning av hav

Norge har omfattende reguleringer for å sikre god forvaltning av havområdene rundt våre kyster. Petroleumsproduksjon, fiskeri, fiskeoppdrett, skipsfart og turisme er basert på utnyttelse av ressurser i og ved havet. De helhetlige forvaltningsplanene for de norske havområdene gir et rammeverk for verdiskaping som de skal sikre at økosystemets produktivitet og mangfold opprettholdes. Det er utarbeidet et tverrsektorielt faktagrunnlag for revidering og oppdatering av forvaltningsplanene i 2020.

Kystområdene forvaltes med mål om å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand for alle vannforekomster innen 2021. For dette formålet er regionale vannforvaltningsplaner vedtatt. Overvåking av tilstanden til kystfarvann er styrket. Norge har etablert marine verneområder i noen av de mest sårbare områdene, og det arbeides med å etablere nye marine verneområder.

Miljøtilstanden i Barentshavet og Norskehavet er god. For Nordsjøen og Skagerrak er imidlertid tilstanden på flere områder utilfredsstillende.

Regjeringen fortsetter å utvikle ytterligere tiltak for å forhindre og redusere marin forsøpling og mikroplast. Et nasjonalt kompetansesenter – Senter for oljevern og marint miljø – er opprettet i Lofoten. Dette skal være et ledende kompetansesenter for arbeidet med oljevern og mot marin forsøpling. Plastavfall i verdenshavene er et globalt problem. Det norske programmet for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast i utviklingsland ble økt i 2019 til 400 mill. kroner.

Omtrent halvparten av området under norsk fiskerijurisdiksjon er underlagt ulike områdebaserte forvaltningstiltak. Kommersielt fiske ligger innenfor sikre biologiske grenser, og fiskeriene er bærekraftige. Strengere regler er vedtatt og noen områder som inneholder sårbare naturtyper er stengt for alt fiske.

I 2018 inviterte statsminister Erna Solberg 13 stats- og regjeringssjefer til å delta i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Panelet skal utarbeide en handlingsrettet plan for fremleggelse under FNs havkonferanse i Lisboa i juni 2020. Internasjonalt er overfiske, forurensning, forsøpling og ødeleggelser av viktige leveområder for marine organismer de viktigste truslene mot bærekraftige havområder. Norge er aktiv i internasjonale organisasjoner som arbeidere for bærekraftig forvaltning av havområder, og vi bidrar til finansiering av dette arbeidet. Norge støtter kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Norge støtter også den internasjonale kampen mot grenseoverskridende organisert fiskerikriminalitet både hjemme og ute. Gjennom den norske initiativet Blue Justice bistår vi utviklingsland med å bekjempe fiskerikriminalitet.

Mål 15 – om å sikre bærekraftige økosystemer og stanse tap av artsmangfold

Norge har gjort mye for å ivareta våre økosystemer, og tilstanden i norsk natur er god. Likevel står også Norge overfor utfordringer, særlig når det gjelder arealinngrep og arealbruksendringer. For å opprettholde god tilstand i økosystemene må god forvaltning videreføres.

Norge sikter mot å nå nasjonale mål for naturmangfold gjennom tiltak for å sikre god tilstand i økosystemene, ta vare på truede arter og langsiktig beskytte et representativt utvalg av norsk natur. Et representativt utvalg av økosystemer til fjells er vernet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med vern av skog og marine områder, samt et begrenset suppleringsvern i andre økosystemer.

Gjennom bærekraftig skogforvaltning og en konkurransedyktig skog- og trenæring arbeider regjeringen for å styrke skogens rolle i å sikre velferd og sysselsetting, redusere klimaendringer og ta vare på biodiversitet og andre miljømessige og sosiale verdier. Det arbeides med en tiltaksplan for å utrydde, bekjempe og kontrollere fremmede arter.

Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste internasjonale bidrag til å nå bærekraftsmål 15. Initiativets hovedmål er å redusere utslipp av klimagasser ved å bidra til å redusere avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Disse skogene har et svært rikt artsmangfold. Regjeringen støttet i 2018 implementering av internasjonale miljøkonvensjoner i utviklingsland og vi bidro i 2018 med 3,8 mrd. kroner for bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av økosystemer. Den globale miljøfasiliteten (GEF) og FNs miljøprogram (UNEP) er sammen med FNs utviklingsprogram viktige kanaler for norsk støtte.

Mål 16 – om å fremme rettsvern og gode institusjoner

Demokrati, menneskerettigheter og likhet for loven er en grunnpilar i det norske samfunnet. Grunnloven er et sentralt fundament for å sikre ytringsfrihet og grunnleggende rettsvern. Norge har et velfungerende rettsvesen og godt utbygde og velfungerende institusjoner. World Justice Project’s Rule of Law Index, som måler hvordan rettsvesen og myndigheter oppfattes, rangerte i 2019 Norge som nest beste land, etter Danmark.

Loven om likestilling og antidiskriminering, som trådte i kraft i 2018, forbyr diskriminering basert på en rekke forhold; blant annet kjønn, svangerskap, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og seksuell legning.

Fred og sikkerhet er forutsetninger for økonomisk fremgang. Norge støtter arbeid for å forebygge og megle i konflikter både bilateralt og gjennom FN. Norge bidrar også til internasjonal sikkerhet gjennom politi- og militær deltagelse i FN-støttete fredsbevarende operasjoner. Utvikling av velfungerende og ansvarlige organisasjoner følges opp gjennom bilateralt og multilateralt engasjement. Norge videreførte i 2018 sitt brede engasjement for å fred- og forsoningsarbeid i verdens konfliktområder, samt å inkludere kvinner i slikt arbeid. I 2018 styrket Norge sin støtte til utviklingen av sterke og uavhengige nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner i Afrika med mer enn 680 mill. kroner.

Norge deltar i arbeid mot korrupsjon gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner, blant annet OECD. Gjennom programmet Olje for utvikling hjelper Norge fattige oljestater med å bygge opp systemer for god forvaltning av ressursene og inntektene fra utvinningen. Korrupsjon er straffbart for norske borgere både i Norge og i utlandet.

Mål 17 – om å styrke gjennomføringsevne og globalt partnerskap

For alle land vil økonomisk fremgang gjennom bedre utnyttelse av egne ressurser være den viktigste bidragsyter til å nå bærekraftsmålene. Mange av de fattigste landene trenger bistand utenfra. Partnerskap mellom land og aktører er derfor nødvendige for å realisere de andre 16 bærekraftsmålene.

Sentralt for mål 17 er ressursmobilisering, teknologisk samarbeid, kapasitetsbygging, handel og samstemthet. Økt samarbeid med våre partnerland om skattesamarbeid (Addis Tax Initiative), støtte til FNs teknologibank for å styrke STI (Science, Technology and Innovation) og videreutvikling av Kunnskapsbanken (Norad) har vært viktige innsatsområder for året. Samarbeidet med det Internasjonale pengefondet om en lånefasilitet for de fattigste landene og kampen mot ulovlig kapitalflyt videreføres.

En fri internasjonal handel er en forutsetning for at land skal kunne utnytte sine komparative fortrinn og for spredning av teknologi. Norge opprettholder kjernestøtte til EITI (Extractive Industries Transparency Initiative) og viderefører ordningen med tollfri og kvotefri adgang til markedet for de minst utviklede landene. Norge støtter en mer rettferdig fordelt stemmevekt i Verdensbanken.

Erfaring viser at økt bruk av digitale verktøy bidrar til å effektivisere arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Norge støtter prosjekter for økt bruk av digitale virkemidler i utviklingsland. Eksempler på dette er fornybar energi og IKT til skoler, sykehus og enkeltpersoner uten tilgang til strømnettet, samt teknologisk samarbeid innen mobiltelefoni som registrerer nyfødte i statlige fødselsregister.

Regjeringen legger vekt på økt samstemthet mellom relevante politikkområder og utviklingspolitikken. For å fremme dette er det opprette et bredt sammensatt samstemthetsforum. Forumet har en viktig rådgivende rolle i arbeidet med årsrapporten om samstemthet, som i år handler om klima og miljø.

6.3 Nærmere om oppfølgingen av mål 8

Bærekraftsmål 8 sikter mot å opprettholde økonomisk vekst per innbygger og samtidig unngå at veksten fører til skade på miljøet. Gjennom de siste tiårene har Norge hatt høyere økonomisk vekst og lavere ledighet enn de fleste andre industriland. God makroøkonomisk styring, et fleksibelt arbeidsmarked og balansert samarbeid mellom arbeidslivets parter har understøttet denne utviklingen. Samtidig har vi fått betydelige vekstimpulser fra oljevirksomheten.

Investeringene i petroleumsvirksomhet ventes å øke klart i 2019. Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil trolig være på et høyt nivå i mange år fremover, men ettersom det er få store funn som skal bygges ut, ventes investeringene på norsk sokkel å avta og trekke ned veksten i fastlandsøkonomien i årene etter 2019. Da må grunnlaget for videre vekst komme fra andre markeder.

Innenlandsk oppfølging

Høy økonomisk vekst og full sysselsetting oppnås best med åpenhet mot andre økonomier, sterk konkurranse, gode og stabile rammevilkår for næringslivet og insentiver til å arbeide, investere og til å ta utdanning. Fri handel med varer og tjenester gir land mulighet til å utnytte sine relative fortrinn og er en viktig drivkraft for vekst i inntekter og levestandard. Sterk konkurranse, både mellom nasjonale og internasjonale aktører, fremmer høyere produktivitet og god utnyttelse av våre ressurser. Et relativt enkelt skattesystem med brede grunnlag og tilsvarende lave satser gjør det mer lønnsomt å arbeide og investere i ny teknologi og nye virksomheter. Universelle stønadsordninger fanger opp de som faller utenfor, men må utformes slik at de ikke undergraver insentiver til utdanning og arbeid.

Regjeringen har gjennomført tiltak som gjør det lettere å etablere og drive ny virksomhet. Regjeringens forenklingsarbeid bidrar til dette. Reduksjonen i formuesskatten bidrar til økt sparing og lettere tilgang til kapital for bedrifter som er avhengig av norsk egenkapital. Regjeringen har gjennom flere år redusert skatt på bedriftenes overskudd. Det er i tråd med utviklingen internasjonalt, og det bidrar til å styrke lønnsomheten av å investere i norske bedrifter.

Et delmål handler om å bryte koblingen mellom vekst og miljøskader. Norge har gjennomgående effektive virkemidler for å redusere miljøproblemer knyttet til økonomisk aktivitet, se omtale av mål 13. For andre miljøproblemer enn utslipp av klimagasser benyttes ofte andre typer reguleringer. For de fleste miljøproblemene er utfordringene mindre i Norge enn i de fleste andre industriland.

Fire av delmålene dreier seg om full sysselsetting, anstendig arbeid for alle, lik lønn for likt arbeid, ungdomssysselsetting og arbeidstakerrettigheter. Et fleksibelt arbeidsmarked og god makroøkonomisk styring støtter opp under disse målene. Den norske arbeidslivsmodellen beskytter arbeidstakeres rettigheter og fremmer et trygt arbeidsmiljø for alle. For de aller fleste norske arbeidstakere er dette delmålet oppfylt, men i noen deler av arbeidslivet er det utfordringer knyttet til blant annet sosial dumping og svart arbeid. Arbeidslivets parter spiller en sentral rolle i å bidra til en stabil utvikling i norsk økonomi. Samarbeidet mellom partene bidrar til at relativt få årsverk går tapt gjennom arbeidskonflikter.

Regjeringen har styrket innsatsen mot de useriøse aktørene i arbeidslivet. Det bidrar til likere konkurransevilkår for bedrifter og til å gi migranter og flykninger et bedre arbeidsliv. Videre er det etablert fem servicesentra for utenlandske arbeidstakere for informasjon, veiledning og lettere dialog mellom arbeidsmigranter og norske myndigheter.

Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet. Regjeringen la i 2015 frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien ble oppdatert i 2017 og revidert i 2019. Arbeidet med strategien er gjennomført i dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.

Regjeringen vil bekjempe arbeidslivskriminalitet med målrettede tiltak, økt kontrollinnsats og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter.

Godt tilrettelagt migrasjon kan bidra til økonomisk utvikling, mens irregulær og ukontrollert migrasjon har negativ virking på utviklingen. Regjeringen arbeider for å begrense migrasjon fra land utenfor EØS-området.

Frafallet i videregående utdanning er relativt høyt i Norge, jf. omtale av mål 4. I 2018 hadde 25 pst. av elevene som startet videregående utdanning fem år tidligere, ikke fullført utdanningen. Regjeringen innførte i 2017 tiltak for å motivere unge som faller utenfor skole eller arbeid til raskt å komme over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Det er gjennomført tiltak for å gjøre det lettere og tryggere for arbeidsgivere å ansette nye personer med begrenset arbeidslivserfaring, noe som særlig vil komme unge til gode. Unge under 30 år prioriteres i Arbeids- og velferdsetatens tjenestetilbud, både ved oppfølging og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Ungdomsinnsatsen videreføres i 2019.

Et konkurransekraftig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for å sikre vekstkraft og likeverdige levekår i hele landet. Regjeringen satser på å fremme økonomiske vekst og sysselsetting gjennom vekstfremmende skattelettelser, utbygging av infrastruktur, forskning og innovasjon.

Norges internasjonale oppfølging

Internasjonalt arbeider Norge for bærekraftig økonomisk vekst og full sysselsetting blant annet ved å fremme fri internasjonal handel. Mange fattige land lider under svakt utbygd rettssystem, mangelfull beskyttelse av privat eiendomsrett, svakt utbygd infrastrukturer, utbredt korrupsjon, et lite effektivt system for å inndrive skatter og lav produktivitet i offentlig forvaltning.

Norge arbeider for å fremme godt styresett i fattige land. Dette skjer dels gjennom målrettede partnerskap i bistandspolitikken og dels gjennom utforming av vår deltagelse i internasjonale institusjoner som for eksempel FN, IMF og Verdensbanken. Norge søker å bidra til at lavinntektsland kan bedre sine systemer for finansiering og drift av offentlig sektor. Bistandsprogrammet Olje for utvikling skal bidra til økonomisk, sosial og miljømessig forsvarlig forvaltning av petroleumsressurser i utviklingsland.

6.4 Nærmere om oppfølgingen av mål 10

Inntektsulikheten i Norge, målt med Gini-indeksen, er lav i OECD-sammenheng. Det gjelder både fordeling av inntekt opptjent i markeder og særlig disponibel inntekt etter overføringer og skatt.

Arbeidsledigheten er lavere i Norge enn i de aller fleste andre land og sysselsettingen er relativt høy. Det bidrar til å begrense inntektsforskjellene.

Norge har gode ordninger for å kompensere for tap av inntekt pga. arbeidsledighet, sykdom og uførhet. Skattesystemet bidrar til omfordeling ved at det er progressivt utformet (gjennomsnittlig skattesats øker med inntektsnivået), men først og fremst ved at det bidrar til å finansiere overføringer til husholdningene, for eksempel barnetrygd, og gratis eller subsidierte tjenester som barnehage, helsetjenester og utdanning. I Norge bidrar skatter og overføringer samlet til å redusere ulikhetene i inntekt med om lag 40 pst. Tilgang på gratis tjenester, særlig innenfor skole og helse, bidrar i betydelig grad til å redusere forskjeller i forbruksmuligheter. Det fanges ikke opp av vanlige mål på inntektsulikhet. Studier basert på tall for 2012 for et utvalg offentlige tjenester viser at disse tjenestene reduserer ulikheten i disponibel inntekt (inntekt etter overføringer og skatt) i Norge med om lag 20 pst. Blant landene som inngikk i tallgrunnlaget, er Norge landet med lavest ulikhet når verdien av offentlige tjenester inkluderes i inntektsbegrepet.

Inntektsulikheten i OECD-landene har økt de siste tiårene, men fra et historisk sett svært lavt nivå. De siste tiårene har inntektsforskjellene også økt i mange utviklingsland og fremvoksende økonomier. Studier, basert på noe usikre data, indikerer at forskjellene på individnivå ikke har økt i perioden når man ser verden under ett. Det skyldes at sterk inntektsvekst i mange fattige og fremvoksende økonomier har motvirket økte forskjeller innenfor de enkelte landene. Selv om inntektsulikheten har økt også i Norge siden 1980-tallet, er Norge fortsatt blant landene i verden med minst inntektsforskjeller.

OECD definerer lavinntekt som inntekt under 50 pst. av medianinntekten, mens EU setter lavinntektsgrensen ved 60 pst. Norge har ikke noen offisiell lavinntektsdefinisjon. De to nevnte internasjonale definisjonene blir brukt til å belyse tilstanden. Basert på EUs definisjon har andelen med vedvarende lavinntekt, definert som gjennomsnittsinntekt de siste tre år, økt fra 8,1 pst. i 2007 til 9,6 pst. i 2017. Beregnet med utgangspunkt i OECDs definisjon har andelen i samme tidsrom økt fra om lag 3 pst. til 4,6 pst. En studie fra 2017 viser imidlertid at andelen som lever i lavinntekt i Norge nærmere halveres dersom verdien av kommunale tjenester regnes med. Økningen må ses i sammenheng med høy arbeidsinnvandring, familiegjenforening og nye asylsøkere.

Innenlandsk oppfølging

Skal vi redusere ulikhet på lengre sikt, må vårt utdanningssystem gi barn og unge god kompetanse. Skattesystemet og stønadsordningene må utformes slik at de understøtter verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Økt deltakelse i arbeid er det viktigste virkemidlet for ytterligere å forebygge varig lavinntekt og øke inntektene i lavinntektsgruppene. I et internasjonalt perspektiv har Norge høy sysselsetting og relativt lav arbeidsledighet. Ny uføretrygd fra 2015 har gjort det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og er et skritt i riktig retning. God makroøkonomisk styring, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og koordinert lønnsdannelse bidrar også til å jevne ut inntektsulikhet.

Norge har de siste tiårene hatt høy innvandring fra lavinntektsland. Mange av disse migrantene har klart lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig, blant annet som følge av manglende utdanning og svakere norskkunnskaper. Dette gir tilstrømming til lavinntektsgruppene. Det kan også bidra til press nedover på lønninger for personer med lav utdanning. For å motvirke økte inntektsforskjeller er det særlig viktig å få til en rask integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Regjeringen innførte i 2015 gratis kjernetid, 20 timer per uke, i barnehage for fire- og femåringer i familier med lav inntekt. I 2016 ble ordningen utvidet til også å gjelde for treåringer. Inntektsgrensen ble økt til 450 000 kroner i 2017 og videre til 533 500 kroner fra i august 2018.

Frafallet i den videregående skolen gir økt risiko for arbeidsledighet og svak tilknytning til arbeidslivet. I Norge er frafallet relativt høyt. Risikoen forsterkes av en vedvarende utvikling mot økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet, blant annet som følge av automatisering og raskt økende bruk av IKT. For å fremme arbeidslinjen og motvirke varig lavinntekt har regjeringen innført en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til personer under 30 år som mottar økonomisk stønad.

Norges internasjonale oppfølging

Norges bistand er rettet mot verdens fattigste land og bidrar dermed til utjevning av inntektsforskjeller mellom land. Norge er blant de land som regnet per innbygger gir mest bistand til utviklingsland. Bistanden går først og fremst til verdens fattigste land. Norge gir dessuten preferanser til de minst utviklede land i vår utenrikshandel, blant annet tollpreferanser for import. Norge arbeider også for utvikling og redusert ulikhet gjennom støtte til internasjonale organisasjoner, blant annet Verdensbanken. Dessuten bidrar vi til finansiering av Den afrikanske utviklingsbankens arbeid for inkluderende og grønn vekst i fattige land i Afrika. Et fritt internasjonalt økonomisk samkvem bidrar til å redusere ulikhet, og Norge arbeider for å fremme frihandel.