10 Helhetlige rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene i de norske havområdene
Norge har lang tradisjon for å forvalte havets ressurser i et langsiktig perspektiv til beste for samfunnet. Nåværende og fremtidig verdiskaping er avhengig av å beskytte miljøverdier i Norges kyst- og havområder, ivareta havet som matfat og bærekraftig bruk av havets ressurser. Regjeringen viderefører og fornyer med denne meldingen systemet med helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for de norske havområdene.
10.1 Tiltak for å sikre god miljøtilstand og bevaring av marine økosystemer
Norge har havområder med store miljøverdier, økende aktivitet og nye havnæringer. Rene og rike hav er en forutsetning for en bærekraftig havøkonomi. Miljøtilstanden i de norske havområdene påvirkes i økende grad av menneskeskapte klimaendringer og økt press fra næringsaktiviteter. Det er fortsatt behov nye og forsterkede tiltak for å sikre en god miljøtilstand og bevaring av marine økosystemer i de norske havområdene.
10.1.1 Marine verneområder og bevaring av arter og naturtyper
Det er behov for bevaring av et utvalg av marine områder, naturtyper og økosystemer, både for å bevare særlige naturverdier og -funksjoner, og for å redusere påvirkning på og sårbarheten til marine økosystemer som er utsatt for klimaendringer og havforsuring. Verneområder blir opprettet med utgangspunkt i miljøverdier og for å bevare miljøverdiene langsiktig. Verneområder opprettes som et selvstendig forvaltningstiltak og ikke som en reaksjon på eller del av at det forberedes næringsaktivitet eller andre aktiviteter i områdene. For å sikre velfungerende marine økosystemer og motstandskraft i økosystemene mot klimaendringer er det blant annet viktig å etablere sammenhengende, representative og godt forvaltede marine verneområder og økologisk effektive nettverk der variasjonsbredden av naturtyper i havområdet er bevart. Marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak kan utover hensynet til bevaring av marin natur også ha en funksjon i å bidra til å opprettholde naturlige karbonlagre (blå skog). Arbeidet med bevaring av viktige områder for marin natur bygger på Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur. Etableringen av en mer systematisk tilnærming til bevaring av viktige områder for marin natur tar utgangspunkt i og prioriterer SVO-ene.
Generelt er det et godt kunnskapsgrunnlag for de store kommersielle fiskebestandene, bestander av sjøfugl og noen arter sjøpattedyr, mens for ikke-kommersielle fiskearter er kunnskapsgrunnlaget dårligere. Det er også begrenset kunnskap om truede og sårbare arter og naturtyper både når det gjelder forekomst og tilstand.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet med å etablere et nettverk av marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak (OECM) som er økologisk sammenhengende, representativt for variasjonsbredden av marint naturmangfold og godt forvaltet, jf. naturavtalen.
Utarbeide forslag til en ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet.
Gjennomføre en aktiv forvaltning av kysttorsk og andre reduserte bestander, og iverksette tiltak for å gjenoppbygge bestandene.
Øke kunnskapen om effekter på korallrev og andre havbunnsystemer ved bruk av bunnredskaper i norske farvann ved bl.a. å vurdere å bruke hav- og kystområder der det tidligere har foregått tråling som referanseområder.
Vurdere fangstforbud og bifangst for alle rødlistede fisk, herunder regionale begrensninger.
For at vannforskriften skal gi et mer dekkende bilde av den reelle miljøtilstanden langs kysten, og bedre kunne ivareta biologisk mangfold her, vurdere om flere nivåer av biologisk mangfold bør inkluderes som kvalitetselement for kystvann etter vannforskriften.
10.1.2 Tilpasning til klimaendringer og et varmere hav
På grunn av økende CO2-nivåer og global oppvarming er havet ifølge FNs klimapanel på vei over i tilstander vi ikke tidligere har erfart, med økte temperaturer, hyppigere marine hetebølger, forsuring, oksygentap, mindre havis og endringer i strømmønstre, produktivitet og utbredelse av arter. Dette vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for marine økosystemer og levende ressurser også i norske havområder, noe som vil påvirke havnæringer og kystsamfunn. Påvirkningene på økosystemene kan bli ytterligere forsterket av menneskelig aktivitet. Kunnskap om hvordan disse faktorene virker sammen, og hvordan forvaltningen kan bidra til å begrense konsekvenser er nødvendig for en bærekraftig forvaltning av våre havområder.
Regjeringen vil:
Øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring på de marine økosystemene og hvordan disse effektene samvirker med andre påvirkninger.
Øke kunnskapen om sårbarhet for ulike påvirkninger og samlet belastning på tobis-områdene.
Tilpasse forvaltningen av marine økosystemer og høstingen av marine levende ressurser til klimarelaterte miljøendringer og den usikkerheten om framtidige miljøforhold som klimaendringene skaper.
Utvikle metodikk for overvåking av biologiske effekter av havforsuring.
Igangsette permanent overvåking av havforsuring i Nordsjøen.
10.1.3 Naturbaserte løsninger
Marine økosystemer som tareskog, tangsamfunn og ålegressenger tar opp CO2 gjennom fotosyntese, og bidrar dermed til at havet absorberer mye av CO2-utslippene. Disse økosystemene utgjør naturlige karbonlagre i havet og kalles derfor «blå skog». De er også viktige for marint naturmangfold, og bidrar til å beskytte kysten mot ekstremvær ved å dempe bølger.
Regjeringen vil:
Bevare, forvalte og restaurere områder med marin vegetasjon og karbonrike sedimenter for å sikre god miljøtilstand, fjerne CO2 og beskytte biologisk mangfold.
Identifisere arealer/habitater/naturtyper som er aktuelle for restaurering, og bidra til utvikling av passende og effektive metoder for å restaurere slike naturtyper og habitater.
Vurdere tiltak som kan bidra effektivt til å redusere negativ påvirkning av marin vegetasjon og områder med karbonrike sedimenter.
Øke kunnskapen om hvilke påvirkningsfaktorer som direkte eller indirekte fører til tap av tareskog og andre marine vegetasjonstyper.
Øke kunnskapen om karbonbinding i marine vegetasjonstyper som tang og tareskog og ålegressenger.
Vektlegge bevaring og restaurering av marin vegetasjon og områder med karbonrike sedimenter i det videre arbeidet med marint vern og andre effektive arealbaserte tiltak (OECM).
Tilrettelegge for nye marine næringer, som for eksempel miljøvennlig dyrking av tang og tare, som et tiltak for økt karbonopptak.
10.1.4 Bedre situasjonen for sjøfuglbestandene
Sjøfuglbestandene har for mange arter vist betydelig nedgang over tid. Sommeren 2023 ble sjøfugl også rammet av fugleinfluensa, med særlig stor dødelighet hos krykkje i enkelte områder i Nord-Norge. Årsakene til de store endringene i sjøfuglbestandene er delvis kjent, men det er behov for mer kunnskap om årsakssammenhenger og økologiske sammenhenger i økosystemene som har betydning for sjøfuglbestandene. Det er også viktig å sammenstille kunnskap om påvirkning på sjøfugl og avbøtende tiltak for å unngå sjøfugldødelighet. Det er behov for å videreutvikle tidligere arbeid gjort i samarbeid mellom sjøfugleksperter og havforskere.
En nasjonal handlingsplan for sjøfugl, der ulike virkemidler og tiltak vurderes, inkludert en vurdering av om enkelte sjøfuglarter bør få status som prioritert art, er under fullføring. Kunnskapen om sjøfuglbestandene bygges opp gjennom kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert modulen SEATRACK som kartlegger sjøfuglenes arealbruk. Programmet har bidratt med betydelig ny kunnskap om sjøfuglbestandene i norske havområder. Det er viktig at denne kunnskapen holdes oppdatert og videreutvikles, og bidrar til kunnskapsgrunnlaget om både sjøfugl og de store marine økosystemene.
Regjeringen vil:
Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene.
Videreutvikle den systematiske kunnskapsoppbyggingen om sjøfugl gjennom det nasjonale kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert arealbruksmodulen SEATRACK.
Fullføre en ny kartlegging av hekkende, mytende og overvintrende sjøfuglbestander i løpet av 2027 langs norskekysten og 2030 på Svalbard.
Gjøre karttjenester om sjøfuglenes arealbruk og sårbarhet tilgjengelig gjennom publisering i arealverktøyet for forvaltningsplanene.
Vurdere etablering av en permanent overvåking av bifangst av sjøfugl i fiskeriene.
Utarbeide målrettede tiltak for å redusere omfanget av uønsket bifangst av sjøfugl.
Styrke samarbeidet mellom sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere for å videreutvikle arbeidet med sjøfugl og marine økosystemer og hvordan klimaendringene vil påvirke næringstilgang og levedyktighet for norske sjøfuglbestander.
10.1.5 Hindre spredning av fremmede arter
Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot artsmangfoldet i naturen. Skipstrafikk, oppdrett og tilfeldig utsetting av arter forårsaker en massiv forflytning av marine arter mellom verdens havområder. Flere fremmede arter har etablert seg i norske farvann. De fleste er bunndyr og -planter med kysttilknytning som stillehavsøsters, japansk drivtang og havnespy. Introduserte mikroalger fra ballastvann har forårsaket flere algeoppblomstringer, som har medført tap for blant annet oppdrettsnæringen. Fremmede arter kan gjøre stor skade på norsk natur ved at de fortrenger arter som lever naturlig her. Økte sjøtemperaturer som følge av klimaendringene gjør det lettere for fremmede arter fra mer sørlige farvann å spre seg i norske farvann.
Regjeringen vil:
Øke kunnskapen om og overvåke forekomst, spredning og effekter av fremmede arter i norske havområder.
Øke kunnskapen om hvordan klimaendringer og varmere hav i kombinasjon med endrede trafikkmønstre for skipstrafikken vil endre risikoen for spredning av fremmede arter i norske havområder, og vurdere behovet for ytterligere tiltak.
Fortsatt prioritere innsatsen for å hindre spredning av havnespy i norske farvann og redusere bestanden av stillehavsøsters i strandsone og skjærgård.
Iverksette nye tiltak for å hindre spredning av fremmede organismer fra begroing på skip inkludert krav basert på IMOs rammeverk.
Ta initiativ til at IMO etablerer juridisk bindende krav for å hindre introduksjon og spredning av fremmede arter fra begroing på skip.
10.1.6 Bekjempe plastforurensning
Det er behov for tiltak både nasjonalt og internasjonalt for å redusere plastforurensningen. Disse må omfatte alle faser i livsløpet til plast for å utnytte ressursene bedre og hindre at plast kommer på avveie i naturen. Norge var pådriver for å få på plass en forhandlingsprosess for en juridisk bindende global avtale som etter planen skal ferdigstilles i 2024. Nasjonalt har Norge lenge hatt et godt og omfattende regelverk mot forurensning og forsøpling som også omfatter plast. En rekke forebyggende tiltak er iverksatt, og flere er under utvikling. Omfattende felles EU/EØS-regelverk er en viktig del av dette som krever store ressurser, men kan forventes å gi effekter både på felles og norske havområder. Gjennomføring og oppfølging av EØS-regelverk i henhold til EØS-avtalen for å stanse plastforurensing, inkludert direktivet om plastprodukter vil bli prioritert.
Innen opprydding i strandsonen bidrar myndighetene blant annet til styrket kunnskap om ryddebehov, oppryddet avfall og koordinering av innsats blant annet gjennom digitale nettverktøy og nasjonalt samhandlingsråd.
Det vil også fortsatt være behov for styrket kunnskap om kilder til, effekter av, og effektive tiltak mot ulike typer plastforurensning. Dette gjelder også kjemikalier i plast.
Den nasjonale plaststrategien som ble lagt frem i 2021 ligger generelt til grunn også for prioriteringene til denne regjeringen. Samtidig vil behovet for ytterligere tiltak og virkemidler bli vurdert i lys av stadig ny kunnskap på området.
Regjeringen vil:
Styrke overvåkingen av makro- og mikroplast i norske kyst- og havområder, herunder for å kunne rapportere til den felles overvåkingen under OSPAR og globalt på FNs bærekraftsmål 14.1.1.
Videreføre arbeidet med opprydding av tapte fiskeredskap for å redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling.
Følge opp videre den nasjonale plaststrategien fra 2021.
Delta aktivt i det internasjonale arbeidet med å begrense marin forsøpling og mikroplast, og herunder være en pådriver i utarbeidelse og gjennomføring av felles tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning under OSPAR, FNs sjøfartsorganisasjon IMO, Nordisk Ministerråd og Arktisk råd.
Styrke, og bidra til internasjonalt samarbeid om, forskning på kilder til og effekter av plastforurensing på marine økosystemer og på mattrygghet.
10.1.7 Redusere forurensning fra miljøgifter
Mange miljøgifter og andre farlige stoffer er regulert gjennom regelverk og internasjonale avtaler. Det er fortsatt behov for å redusere påvirkningen fra miljøgifter i havområdene. Norge har i mange år vært et av de ledende landene i Europa og globalt i arbeidet med å forby bruk og utslipp av stoffer på den norske prioritetslisten. Dette arbeidet videreføres.
En stor andel av tilførslene av miljøgifter til forvaltningsplanområdet fraktes med luft- og havstrømmer fra andre land. Det understreker behovet for et utstrakt internasjonalt samarbeid for at det skal være mulig å nå målet. Tilførsler med havstrømmer er betydelige, men det finnes bare svært grove estimater på tilførslene for enkelte stoffer, så vi vet lite om hvordan tilførslene endrer seg. En del miljøgifter spres også ved at mikroplast som spres med havstrømmer inneholder slike stoffer.
Det er behov for mer kunnskap om forekomsten av miljøgifter i havområdene.
Regjeringen vil:
Videreføre screeningundersøkelser av nye miljøgifter i norske havområder og utarbeide nye metoder for lettere å oppdage de potensielt farligste miljøgiftene.
Kartlegge og overvåke nye og gamle miljøgifter i Arktis, også lokale kilder.
Øke kunnskapen om konsekvenser av langtransportert forurensning fra miljøfarlige stoffer og effekter av dette på marine økosystemer og konsekvenser av samlet påvirkning fra ulike sektorer på ulike deler av økosystemet.
Arbeide aktivt for et strengere internasjonalt regelverk for miljøgifter, bl.a. ved å foreslå forbud og andre reguleringer av nye stoffer i EU/EØS-regelverket, ved å nominere nye stoffer for globalt forbud under Stockholmkonvensjonen og den regionale langtransportkonvensjonen, og ved å arbeide for utfasing under det globale rammeverket.
Prioritere forbud og andre restriksjoner mot helse- og miljøfarlige kjemikalier i plast i forhandlinger om den globale plastavtalen.
10.1.8 Redusere undersjøisk støy
Menneskelig aktivitet har ført til en betydelig økning av støynivået i havet. Støy kan forstyrre dyrenes akustiske kommunikasjon og gjøre det vanskeligere for dem å finne og fange næring og å orientere seg. Økningen av bakgrunnsstøynivået skyldes primært økt skipsfart. I tillegg kan forekomsten av kraftige lydpulser fra seismikk, militære sonarer, detonasjoner og pæling påføre dyr direkte skade og gi atferdsendringer. Selv om kunnskapsnivået og forståelsen av betydningen av undersjøisk støy har økt betraktelig de siste 10–15 årene, er det lite konkret kunnskap om hvordan støypåvirkning over tid, ofte sammen med andre stressfaktorer, kan påvirke bestander av sårbare arter.
Regjeringen vil:
Vurdere innføring av tiltak for å begrense undervannsstøy fra skip basert på IMOs retningslinjer.
Øke kunnskapen om påvirkning og effekter av undervannsstøy på fisk og sjøpattedyr.
Videreutvikle overvåking basert på nasjonale indikatorer som beskriver påvirkning av undervannsstøy og harmonisere overvåkingen gjennom det regionale havmiljøsamarbeidet.
10.1.9 Beredskap mot akutt forurensning
Dimensjonering av beredskap må tilpasses den til enhver tid gjeldende sannsynlighet for alvorlige utslipp, både fra skipsfart og petroleumsvirksomhet, og den miljørisikoen dette representerer. Ulykkesrisikoen i norske havområder er lav, men konsekvensene av en ulykke med stort utslipp kan være svært alvorlige.
Selv om vi i norske farvann har et generelt høyt sjøsikkerhetsnivå og relativt få utslipp med konsekvenser for miljøet, viser Kystverkets miljørisikoanalyser for skipstrafikken i norske havområder (2022) at det er høy og svært høy miljørisiko i mange områder. Sannsynligheten for skipsulykker er lav, men konsekvensene av en ulykke med stort utslipp kan være svært alvorlig for flere arter, og dette gir seg utslag i høy miljørisiko for mange arter. Det må også tas hensyn til at miljørisikoen er i endring som følge av klimaendringer, økt sårbarhet for mange arter og innfasing av nye drivstofftyper som lavsvovel-drivstoff. Kystverkets beredskapsanalyse viser at flere regioner har betydelige mangler på havgående ressurser for håndtering av skipsuhell innenfor anbefalt responstid.
Regjeringen vil:
Prioritere tiltak som omtales i Kystverkets miljørisiko- og beredskapsanalyse fra 2022, slik at den statlige beredskapen mot akutt forurensning utvikles i tråd med endringer i miljørisiko.
Videreføre oppbygging av kunnskap om lavsvovel-drivstoffenes grunnleggende egenskaper ved akutt forurensning og deres effekter på miljøet.
10.2 Verdiskaping og grønn omstilling i havnæringene, og rammer og tiltak for bærekraftig bruk
Havnæringene har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og havet er en viktig næringsvei for mange norske kystsamfunn. Norske havområder rommer rike olje- og gassressurser som har betydd mye for utviklingen av Norge. Samtidig er havet grunnlaget for en stor og bærekraftig sjømatnæring, og en stor maritim næring. Noen av landets mest innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten og bruk av havet. Havet vil i overskuelig fremtid være en av Norges viktigste kilder til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele landet. Regjeringen vil legge frem en næringsplan for norske havområder.
Rene og produktive hav er en forutsetning for en rekke næringsaktiviteter til havs. Samtidig påvirker havnæringene økosystemene gjennom høsting, fysisk påvirkning av sjøbunnen, forurensning, forsøpling, støy og spredning av fremmede arter.
Norske havområder og havøkonomi har et stort potensial for betydelige bidrag til grønn omstilling og utslippsreduksjoner.
10.2.1 Grønn omstilling i havnæringene
Klimatiltak knyttet til havet og havnæringene har et betydelig potensial når det gjelder å bidra til både grønn omstilling og utslippsreduksjoner. Dette kan betraktes som en viktig del av disse næringens langsiktige samfunnsnytte og verdiskaping.
Regjeringen vil:
Legge til rette for storstilt utbygging av havvind på norsk sokkel og ha en ambisjon om å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
Legge til rette for en langsiktig satsing på havvind i Norge med gjentatte runder med åpning av areal for havvind. Neste utlysning er planlagt i 2025.
Videreutvikle internasjonalt og nordisk samarbeid som muliggjør demonstrasjon og uttesting av grønne løsninger gjennom etablering av grønne korridorer/nullutslipp sjøtransportkorridorer som også dekker norske havområder.
Øke kunnskapen om hvordan nye, grønne havnæringer vil påvirke havmiljøet, og hvordan negative miljøkonsekvenser mest effektivt kan begrenses.
10.2.2 Rammer og tiltak for petroleumsvirksomhet
I forvaltningsplanene blir det fastsatt områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet for hvert enkelt havområde. Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 101, 1. desember 2022:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for norske havområder vurdere om deler av de områdene hvor det etter gjeldende forvaltningsplan ikke skal tildeles nye tillatelser, eller enkelte ikke-åpnede områder, bør defineres som varig petroleumsfrie områder.»
Det innarbeidede systemet med å fastsette områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomheten i forvaltningsplanene sikrer både et godt grunnlag for forsvarlig forvaltning, og forutsigbarhet om rammer og vilkår for petroleumsvirksomheten. Rammene kan justeres på grunnlag av ny og oppdatert kunnskap. Rammene som fastsettes i forvaltningsplanene gjelder inntil de eventuelt blir oppdatert ved senere oppdatering av forvaltningsplanene.
Det skal ikke åpnes for petroleumsvirksomhet på Trænarevet i denne stortingsperioden, i tråd med formuleringene i Hurdalsplattformen.
Regjeringen har foretatt en justering av rammene for petroleumsvirksomheten ved Bjørnøya. For øvrig videreføres gjeldende rammer. De områdespesifikke rammene fremgår av figur 10.1, 10.2 og 10.3, og gjøres tilgjengelig gjennom kartportalen arealverktøyet for forvaltningsplanene, https://kart.barentswatch.no/arealverktoy. Disse områdespesifikke rammene vil ligge til grunn for de enkelte konsesjonsrundene.
Rammer for petroleumsvirksomhet som gjelder alle havområder
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i alle havområder:
I forbindelse med nummererte konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), vil myndighetene videreføre høringer, og fortsatt ta hensyn til all tilgjengelig ny kunnskap om virkningene av produsert vann, borekaks og andre konsekvenser for miljøet og de levende marine ressursene.
Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre at korallrev og annen sårbar bunnfauna ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks og forurensing fra produsert vann.
Videreføre arbeidet og følge opp nullutslippsmålet som er etablert for utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.
Bidra til at usikkerheten knyttet til skremmeeffekter av seismikk og til mulige skadevirkninger på marint liv reduseres.
I sårbare områder, i tråd med gjeldende praksis, stille strenge krav til virksomhet for å unngå skade (i tråd med HMS-regelverkets risikotilnærming).
Områdespesifikke rammer for Barentshavet
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i Barentshavet:
Figur 10.1 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet–Lofoten.
Kilde: Miljødirektoratet/Sokkeldirektoratet/Arealverktøyet
Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland
I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland, vil det ikke bli iverksatt petroleumsvirksomhet.
I området mellom 35 km og 100 km fra grunnlinjen vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars–31. august.
Tromsøflaket (som angitt i figur 10.1)
På Tromsøflaket gjelder begrensninger for kystsonen som følger av rammene for Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland.
På Tromsøflaket utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars–31. august.
Eggakanten
Særlig følge opp det generelle kravet om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. I sårbare områder kan det stilles særskilte krav for å unngå skade.
Iskantsonen
Ikke igangsette ny petroleumsvirksomhet i områder der det forekommer havis mer enn 15 prosent av dagene i april, beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1993–2022.
Bjørnøya
Ikke iverksette ny petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 100 km rundt Bjørnøya. Dette gjelder ikke de delene av beltet som omfattes av TFO.
I delene av beltet på 100 km rundt Bjørnøya som omfattes av TFO, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. april–15. august.
Det sentrale Barentshavet
Ikke tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. oktober–1. januar.
Nordland IV (uåpnet del), Nordland V (uåpnet del), Nordland VI (åpnet del), Nordland VI (uåpnet del), Nordland VII og Troms II
Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Andre vilkår
I områder nærmere enn 50 km fra der det er observert havis, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember–15. juni.
Områdespesifikke rammer for Norskehavet
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i Norskehavet:
Figur 10.2 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i Norskehavet.
Kilde: Miljødirektoratet/Sokkeldirektoratet/Arealverktøyet
a) Mørebankene (som angitt i figur 10.2)
Ikke tildele utvinningstillatelser på Mørebankene. Dette gjelder ikke de delene av Mørebankene som er omfattet av TFO.
b) Haltenbanken, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar–1. juni).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar–1. mai).
Benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske på sildegytefelt.
c) Sklinnabanken, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar–1. juni).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar–1. mai).
Benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske på sildegytefelt.
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
d) Kystsonen, nordlig del
Ikke åpne for petroleumsvirksomhet i de delene av de kystnære områdene som i dag ikke er åpnet.
e) Kystsonen, sørlig del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder og i hekke- og myteperioder (1. mars–31. august).
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
f) Innløpet til Vestfjorden, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar–1. juni)
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1. mars–31. august).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar–1. mai).
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
Avgrensning av området – blokker: 6609/1, 2, 3 og 6610/1, 2, 3, 6611/1, 2
g) Iverryggen
Ikke iverksette ny petroleumsvirksomhet på Iverryggen.
h) Froan/Sularevet
Ikke iverksette ny petroleumsvirksomhet i Froan/Sularevet.
i) Eggakanten
Særlig oppfølging av generelt krav om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. Det kan stilles særskilte krav for å unngå skade.
j) Jan Mayen/Vesterisen
Ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen.
k) Øvrige områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet i Norskehavet
Innenfor 500 meters koten skal det ikke foregå seismiske undersøkelser i letefasen i perioden 1. januar–1. april. Denne tidsbegrensningen gjelder ikke for borestedsundersøkelser.
Ingen leteboring i oljeførende lag i perioden 1. april–15. juni i blokkene 6204/1,2,3,4,5,7,8 og 6304/12 innenfor 500 meter dybdekote; kvadranten 6305innenfor 500 meter dybdekote, kvadrantene 6306, 6307, 6407/2,3,5,6,8,9,11,12; 6408/4,7; 6508, 6509, 6510, 6608/3,5,6,7,8,9,10,11,12; 6609, 6610 og 6611.
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1. april–31. august) i blokkene 6204/7,8,10,11; 6306/6,8,9; 6307/1,2,3,4,5,7.
Områdespesifikke rammer for Nordsjøen og Skagerrak
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Skagerrak:
Figur 10.3 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen–Skagerrak.
Kilde: Miljødirektoratet/Sokkeldirektoratet/Arealverktøyet
a) Skagerrak
Ikke iverksette petroleumsaktivitet i Skagerrak.
b) Kystsonen fra Stad til Lista
I et belte på 25 km fra grunnlinja skal rettighetshaver sikre reell kapasitet innen kystnær beredskap og strandrensing, uten at den er basert på kommunale og statlige beredskapsressurser.
c) Tobisområder (sør) og Vikingbanken
Leteboring på og i en sone rundt tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting i minst mulig grad blir forstyrret og uten utslipp av borekaks slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming fra boreaktivitet.
I forbindelse med mulige feltutbygginger i området skal det brukes løsninger som i minst mulig grad endrer bunnforholdene i tobisfeltene.
10.2.3 Mineralvirksomhet på havbunnen
Strategien for forvaltning av mineralressursene på norsk sokkel er beskrevet i Meld. St. 25 (2022–2023), og behandlet av Stortinget i Innst. 162 S (2023–2024). Regjeringen beskriver en skrittvis tilnærming til utviklingen av havbunnsmineralvirksomheten. Utviklingen skal ta utgangspunkt i en føre-var-tilnærming og beste tilgjengelige kunnskap i alle steg i prosessen. I meldingen fremgår det at regjeringen vil ta relevante rammer som blir satt for havbunnsmineralvirksomheten inn i de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene. Det fremgår også at Energidepartementet i forbindelse med hver utlysning av områder vil basere seg på ny, oppdatert kunnskap innhentet av både statlige og kommersielle aktører. Energidepartementet vil gjøre en vurdering av om det er behov for å unngå utlysning av spesifikke områder ut fra hensynet til naturmiljøet.
Nedenfor er noen særlig relevante rammer og tiltak som følger av Meld. St. 25 (2022–2023) og Stortingets behandling gjengitt.
Regjeringen vil:
Ikke tillate utvinning av aktive hydrotermale strukturer og beskytte slike strukturer slik at de ikke blir skadd av virksomhet i tilgrensende områder.
Bare godkjenne utvinningsplaner dersom det kan godtgjøres at utvinning kan gjennomføres slik at det ikke medfører vesentlige negative virkninger for naturmangfoldet knyttet til de aktive hydrotermale strukturene.
Forelegge de første planene for utvinning av havbunnsmineraler for Stortinget som proposisjon.
Øke kunnskapen om hvordan naturmangfold i dyphavsområder kan bli påvirket av mineralvirksomhet.
10.2.4 Havvind
Regjeringen vil gjennomføre en storstilt satsning på havvind som skal bidra til at vi når klimamålene. For at næringen skal være bærekraftig er det viktig at man finner løsninger som hensyntar klima, miljø og behovet for samordning og sameksistens med andre næringer. Direktoratsgruppen som identifiserte områder for havvind har vektlagt hensynet til både andre næringer og miljø i utvelgelsen. I den videre prosessen vil det ses nærmere på de utvalgte områdene.
Regjeringen vil:
Gjennomføre feltundersøkelser som øker kunnskapsnivået om naturmangfold og miljø i områdene som er aktuelle for havvindutlysning i 2025, i tråd med regjeringens helhetlige plan for naturkartlegging for havvindområder.
10.2.5 Bærekraftig og trygg matproduksjon fra havet
Norsk fiskeri- og havbruksforvaltning har utviklet seg gjennom mange tiår parallelt med utvikling av ny kunnskap, og Norge er blant de aller fremste kyststatene i verden når det gjelder bærekraftig høsting og bruk av havet. Denne utviklingen skal fortsette. Overvåkingen viser at nivåene av fremmedstoffer stort sett er under grenseverdier for mattrygghet, men det er behov for kontinuerlig overvåking for å kunne iverksette tiltak dersom grenseverdiene overstiges.
Målsetting i norsk fiskeriforvaltning er at den skal være bærekraftig. Dette gjelder også påvirkning på havbunnen. Det er behov for kontinuerlig vurdering av innføring av tiltak for å beskytte havbunn/naturtyper som kan ha stor betydning for økosystemene. Det er også behov for å øke kunnskap om konsekvenser av fiskeri for vurdering av status for økosystemene.
Regjeringen vil:
Øke kunnskapen om virkningen på økosystemene ved høsting av nye arter, og høsting på lavere nivåer i næringskjeden for alle de norske havområdene.
Videreføre oppbyggingen av kunnskap for forvaltning og bærekraftig høsting av snøkrabbe i Barentshavet.
Videreføre arbeidet med kartlegging og vurdering av behov for ytterligere tiltak mot bifangst av sjøpattedyr i fiskeriene.
Videreføre arbeidet med å forebygge og avdekke fiskerikriminalitet.
Støtte tiltak og initiativer for bedre ressursutnyttelse i verdikjeden for sjømat.
Ivareta gode overvåkingssystemer for dokumentasjon av sunn og trygg sjømat.
Øke kunnskap om konsekvenser av snurrevad og bunntrål for de marine økosystemenes økologiske funksjoner og naturmangfold.
Sammenstille kartfestede data om havområdene og tilgjengeliggjøre slike data i offentlige karttjenester som Arealverktøyet, blant annet for å bidra til effektivt å kunne vurdere miljøpåvirkning fra akvakultur til havs.
Sammenstille kunnskap om villaksens vandringsruter og benytte denne kunnskapen til å modellere vandringsrutene til laksesmolt i og rundt områder som skal konsekvensvurderes for akvakultur til havs, samt innhente mer data for å forbedre og validere modellene.
Øke kunnskap om hvordan akvakultur påvirker karbonlagre og økosystemer, blant annet gjennom miljøundersøkelser ved drift av slik virksomhet.
Øke kunnskap om påvirkning på biologisk mangfold fra akvakultur til havs, inkludert varer og tjenester til anleggene, blant annet gjennom miljøundersøkelser ved drift av slik virksomhet.
Utvikle tillatelsessystem for akvakultur til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer.
Involvere relevante myndigheter i utforming av fremtidige program for overordnet konsekvensvurdering for akvakultur til havs, og for utforming av veileder til prosjektspesifikk konsekvensvurdering og søknad for akvakultur til havs.
Øke kunnskap om påvirkning fra akvakultur til havs på lokale sjøfuglbestander, inkludert sammenstilling av data om sjøfuglenes arealbruk, blant annet gjennom miljøundersøkelser ved drift av slik virksomhet.
Opprette en direktoratsgruppe sammen med Havforskningsinstituttet for å styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøkonsekvenser av akvakultur til havs.
10.2.6 Sikker og miljøvennlig sjøtransport
Det er generelt et høyt sjøsikkerhetsnivå i norske havområder. De senere årene har antallet ulykker økt noe, men antallet alvorlige ulykker med større utslipp har gått ned. Det er vurdert at risikoen for ulykker vil gå ned frem mot 2040. Tiltak for å hindre spredning av fremmede organismer knyttet til skipsfart er beskrevet i kapittel 10.1.5, mens tiltak for å begrense undervannsstøy fra skip er beskrevet i kapittel 10.1.8. Akutte utslipp fra skipsfarten vil kunne gi stor miljøskade. Sjøfartsdirektoratet og Kystverket tilpasser sine tiltak til utviklingen i sjøtransporten og ulykkesrisikoen i norske farvann. Betydningen av kloakkutslipp og tilføring av næringssalter varierer langs norskekysten. Eksempelvis har kystområdene ved Skagerrak i utgangspunktet større belastning ved kloakkutslipp enn i de nordlige kyst- og havområder. I tilgrensende sjøområder som Østersjøen er det innført strengere kloakkregelverk for skip enn det som gjelder i Skagerrak.
Regjeringen vil:
Videreutvikle og tilpasse sjøsikkerhetstiltakene til utviklingen i sjøtransporten og ulykkesrisikoen i norske farvann. Sjøsikkerhetsarbeidet innrettes slik at tiltak som gir størst mulig risikoreduserende effekt til lavest mulig kostnad prioriteres.
Gjennomføre internasjonale krav til utslipp av kloakk fra skip i Skagerrak.
10.2.7 Militære skyte- og øvingsfelt
Forsvarets skyte- og øvingsfelt er sentrale for Forsvarets operative virksomhet og den nasjonale beredskaps- og krisehåndteringsevnen. Skytefeltene dekker behovet for å trene, øve og utdanne personell og gjør det mulig å teste materiell uten lange forflytninger i forkant. Særlig har skytefeltene stor sikkerhetspolitisk betydning ved at nasjonal og maritim tilstedeværelse styrker norsk suverenitetshevdelse, støtter opp under operative behov og tilrettelegger for alliert øving og trening – spesielt i nord.
Regjeringen vil:
Videreføre etablert praksis hvor skyte- og øvingsfelt innenfor én nautisk mil fra grunnlinjen ivaretas gjennom plan- og bygningsloven.
Fastsette en forskrift som etablerer skyte- og øvingsfelt utenfor én nautisk mil fra grunnlinjen som militære forbudsområder etter sikkerhetsloven.
Innføre en plikt for Forsvaret til å utarbeide skytefeltinstrukser som gir føringer for Forsvarets aktivitet og angir hvordan hensynet til blant annet natur og miljø skal ivaretas.
10.3 Tilrettelegging for bærekraftig bruk og bevaring av arealer til havs
Forvaltningsplanene er et verktøy for arealbasert forvaltning av havområdene. Kunnskap om arealene og de marine økosystemene er grunnlaget for avveininger som gjelder bruk og bevaring av havområdene på tvers av sektorer. Det er gjeldende sektorregelverk som ligger til grunn for regulering av aktivitet i forvaltningsplanområdene.
Regjeringen vil:
Sikre tilgangen på relevante stedfestede data fra forskning, forvaltning og næringsaktører og tilgjengeliggjøre disse i offentlige karttjenester som Arealverktøyet for forvaltningsplanene (BarentsWatch).
10.4 Styrke kunnskapsgrunnlaget om hav og klima – kartlegging, overvåking og havforskning
Forvaltningen av norske havområder er basert på solid kunnskap. Det er imidlertid fortsatt mange forhold ved hav- og kystmiljøet som er lite forstått, og som fortsatt krever at vi bygger kunnskap og kompetanse. Å videreutvikle forståelsen av havet og kystområdene er grunnleggende for at vi skal kunne forvalte de marine økosystemene på en bærekraftig måte.
Havet spiller en viktig rolle med hensyn til å regulere klimaet og bremse opp den globale oppvarmingen ved å absorbere overskuddsvarme og CO2. I en økosystembasert forvaltning av havet og kystområdene må konsekvensene av klimaendringene sees i sammenheng med andre påvirkningsfaktorer. Videre må forvaltningen tilpasses når klima- og miljøbetingelsene endres. Klimaendringene gir nye utfordringer med å sikre at den samlede forvaltningen og ressursutnyttelsen er bærekraftig. Samtidig må det eksisterende kunnskapsgrunnlaget videreutvikles for å underbygge havforvaltningen.
Vi trenger mer kunnskap og økt forståelse av økosystemenes funksjon og hvordan de påvirkes av faktorer som menneskelig aktivitet, klimaendringer, havforsuring, forurensning og plastavfall og mikroplast. Denne forståelsen er grunnleggende for bærekraftig havforvaltning, utnyttelse av ressurser, innovasjon og næringsutvikling. FNs havforskningstiår (2021–2030) for bærekraftig utvikling er en understreking av behovet for å videreutvikle kunnskapen og anvende den i arbeidet for en bedre havforvaltning. Det er fortsatt viktig å bygge opp grunnleggende kunnskap gjennom kartlegging av blant annet havbunn.
Regjeringen vil:
Tilrettelegge for økt kunnskap om hav og klima gjennom forskning, overvåking og kartlegging, og gjennom å styrke kompetansen og øke det tverrfaglige samarbeidet mellom sentrale etater og forskningsinstitutter.
Bygge opp kunnskap om og forståelse av økosystemenes funksjon og sammenhenger og hvordan de påvirkes av den samlede belastningen fra ulike påvirkningsfaktorer.
Skaffe bedre kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke marine økosystemer og arter, hvordan dette vil samvirke med andre lokale og storskala påvirkningsfaktorer, og hvilken betydning dette vil få for forvaltningen.
Kartlegge viktige naturtyper med hensyn på CO2-opptak og klimatilpasning.
Kartlegge karboninnhold i sediment i norske havområder og gjøre analyser av kilder til karbonet.
Utrede muligheten for overvåking og mulig varsling av marine hetebølger.
Øke kunnskapen om den økologiske sammenhengen mellom hav- og kystområder
Videreføre kartlegging av havbunn i norske hav- og kystområder gjennom MAREANO-programmet.
10.5 Internasjonalt havsamarbeid
Forvaltning av havet, bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av havmiljøet står sentralt i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Forvaltningsplanene for de norske havområdene har vært til inspirasjon for en rekke av landene vi samarbeider med og for arbeidet i Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet).
Norge skal fortsatt ha en internasjonal lederrolle på hav og bærekraftig havforvaltning, og vil jobbe for dette gjennom aktiv deltagelse i globalt og regionalt havsamarbeid, bilateralt samarbeid, og med fortsatt innsats for økt forskning og kunnskapsproduksjon om havet, havmiljøet, forvaltning og bærekraftig bruk av ressursene.
Regjeringen vil:
Fremme helhetlig og økosystembasert havforvaltning i internasjonalt havsamarbeid.
Arbeide for at Havpanelets planer for bærekraftige hav (Sustainable Ocean Plans) skal bli et bærende element i FNs havkonferanse i Nice 2025, og bruke konferansen til å få bred tilslutning om Havpanelets agenda frem til 2030
Gjennom Havpanelet støtte utviklingslands arbeid med å utvikle Planer for bærekraftige hav.
Arbeide for i løpet av 2024 å ferdigstille en ambisiøs global avtale med mål om å stanse plastforurensning i 2040.
Arbeide for norsk ratifikasjon av den nye globale havmiljøavtalen (BBNJ) innen FNs havkonferanse i 2025.
Videreføre støtten til utviklingslandenes arbeid med å bekjempe marin forsøpling og plast i havet.
Fortsette å arbeide i Havbunnsmyndigheten (ISA) for vedtakelse at et regelverk for utvinning av havbunnsmineraler i det internasjonale havbunnsområdet i tråd med norske posisjoner.
Videreføre Norges pådriverrolle i arbeidet med nye klima- og miljøkrav til skipsfarten i IMO.
Bidra til opprettelsen av nytt globalt vitenskapspanel for kjemikalier, avfall og forebygge forurensning etter mal av klima- og naturpanelene.
Fortsette støtten mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske i utviklingsland. En viktig del av dette vil være fortsatt finansiell støtte til kapasitetsbygging og implementering av havnestatsavtalen (PSMA)
Videreføre Blue Justice-initiativets arbeid mot fiskerikriminalitet.
Arbeide internasjonalt for bærekraftig forvaltning og restaurering av eksisterende karbonlagre i marine økosystemer som mangrover, sjøgressenger og tareskog.
Fortsette å dele relevant og etterspurt kompetanse og erfaringer innen bærekraftig fiskeri- og havforvaltning for å bistå utviklingsland i deres arbeid med å etablere bærekraftig havforvaltning.
Utvide programmet Hav for utvikling med ytterligere (minst) to samarbeidsland i løpet av de neste årene.
Videreføre støtten til utviklingslands arbeid med å redusere utslipp av klimagasser fra skipsfart fram til 2030 gjennom støtte til GreenVoyage 2050-prosjektet.
Styrke koblingen mellom bærekraftig havforvaltning og fremme av akvatisk mat sin rolle i bærekraftige matsystemer, herunder gjennom det globale handlingsnettverket om mat fra havet og innlandsvann, EAF-Nansen programmet og i relevante fora og FN prosesser.
Videreføre støtten til FNs mellomstatlige havforskningskommisjon UNESCO-IOCs arbeid med FNs havforskningstiår og være en pådriver for kunnskapsbasert havforvaltning globalt.
Sørge for at norske forskningsmiljøer er koblet på og involvert i gjennomføringen av FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling.
Videreføre havmiljøsamarbeidet i OSPAR for å sikre en god miljøtilstand i det nordøstlige Atlanterhavet, inkludert norske områder.
Gjennomføre det norske lederskapet i Arktisk råd med fokus på hav, herunder marint mangfold, økosystembasert havforvaltning, marin forsøpling og styrking av samarbeidet om beredskap og bærekraftig og sikker skipsfart i Arktis.
Videreføre samarbeidet om hav og klima gjennom Nordisk ministerråd med utgangspunkt i den nordiske statsministererklæringen om havsamarbeid fra Oslo i 2022.
Medvirke til at CCAMLR fortsetter å være en foregangsorganisasjon i utviklingen av økosystembaserte regionale ressursforvaltningsregimer.
10.6 Videreutvikling av forvaltningsplansystemet
Gjennom de helhetlige forvaltningsplanene er det fastsatt mål for regjeringens havpolitikk og for forvaltning av de tre norske havområdene. Målene gjelder miljøtilstand, verdiskaping, sameksistens, bevaring og bærekraftig bruk. Målene har utviklet seg litt stykkevis og delt siden 2002. I den siste meldingen om forvaltningsplaner for norske havområder ble målene harmonisert slik at hvert mål nå gjelder for alle havområdene. Noen mål ble også tydeliggjort og forenklet av hensyn til rapportering på måloppnåelse.
Det er imidlertid behov for en ytterligere rydding og tilpassing av eksisterende mål innenfor en ny målstruktur. Det vil redusere tolkningsbehovet, forenkle arbeidet med rapportering på måloppnåelse og gjøre vurderingen av måloppnåelse mer systematisk og etterprøvbar over tid. Samtidig kan gjennomgangen bidra til å avdekke temaområder hvor det mangler operasjonelle mål, samt gi muligheter for å inkludere nye mål når slike identifiseres.
En viktig komponent av forvaltningsplansystemet er vedvarende involvering av berørte interesser i den fire-årige rulleringen av forvaltningsplanene.
Regjeringen vil:
Gi Faglig forum i oppdrag å utarbeide en konkret plan for involvering av berørte interessegrupper i arbeidet med det faglige grunnlaget for neste forvaltningsplanmelding.
Gjennomgå og oppdatere målstrukturen for forvaltningsplanene.
Rapportere på måloppnåelse basert på en oppdatert målstruktur i neste forvaltningsplanmelding.
Legge frem en neste melding til Stortinget om de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder i 2028.