1 Beregning av Norges nasjonalformue

1.1 Bakgrunn

Finansdepartementet beregner nasjonalformuen for å illustrere hovedkildene til Norges inntekter i fremtiden. En svakhet med bruttonasjonalproduktet (BNP) som inntektsmål er at det ikke tar hensyn til om inntektene fra naturressurser lar seg opprettholde over tid. Siden Norges løpende inntekter er påvirket av store, men midlertidige, inntekter fra petroleumsvirksomheten, kan beregninger av nasjonalformuen gi et bedre bilde av de faktorene som bidrar til Norges inntekter og forbruksmuligheter over tid. Beregningene er usikre og vil blant annet avhenge av hvilke komponenter som inkluderes. Hovedbildet – både i våre beregninger og i beregninger utført av de fleste andre – er likevel at arbeidskraften er den klart viktigste komponenten i nasjonalformuen.

I prinsippet burde alle beholdningsstørrelser som påvirker velferd tas med i en beregning av nasjonalformuen, også naturgoder, naturmangfold og befolkningens helsetilstand med mer. I praksis er mange av disse størrelsene vanskelige å tallfeste. Finansdepartementets beregninger av nasjonalformuen avgrenses derfor til realkapital, humankapital, netto finanskapital og naturressurser som kan brukes i produktiv virksomhet. Også Statistisk sentralbyrå (SSB) og flere internasjonale studier begrenser seg til viktige størrelser som relativt enkelt kan tallfestes når nasjonalformuen beregnes. Finansdepartementet bruker her begrepet humankapital om nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats. Det er ikke gjort noe forsøk på å splitte humankapitalen opp i utdanningskapital, sosial kapital eller liknende. Det er heller ikke skilt mellom ulike typer arbeidskraft, for eksempel etter utdannelse eller lønn.

De fire rent økonomiske elementene som inngår i beregningene, er:

1. Fast realkapital. Her brukes nasjonalregnskapets tall for verdien av fast realkapital.

2. Finanskapital. Her benyttes anslag for Norges nettofinansformue i utlandet fra SSBs finansielle balanser. Statens pensjonsfond utland inngår i finanskapitalen.

3. Naturressurser. Naturressursformuen er beregnet som nåverdien av fremtidig grunnrente fra petroleum, vannkraft, vindkraft og havbruk.

4. Humankapital. Humankapitalen er anslått som nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats med uendret timeverksproduktivitet og utførte timeverk. Utgifter til utdanning og opplæring er fratrukket.

Disse fire elementene er beregnet separat og utgjør i sum nasjonalformuen. Komponentene beregnes i kroner. Ved presentasjon av nasjonalformuen i kroner deles hvert av elementene på antallet innbyggere i utgangsåret.

Ved beregning av naturressurskapitalen og humankapitalen må fremtidige inntektsstrømmer gjøres om til nåverdier, noe som innebærer innslag av skjønn. Resten av vedlegget drøfter beregningen av disse to størrelsene. Beregningene angir nasjonalformuen per innbygger. Resultater fremkommer til slutt.

1.2 Petroleumsformuen

Petroleumsformuen er beregnet som nåverdien av den anslåtte fremtidige ressursrenten i sektoren. Ressursrenten er den meravkastning næringen gir ut over normalavkastning på realkapital og arbeidskraft. Beregningene er basert på de langsiktige makroøkonomiske fremskrivingene som Finansdepartementet har utarbeidet ved hjelp av den makroøkonomiske modellen DEMEC til Perspektivmeldingen 2024.

Stegvis blir petroleumsformuen beregnet slik:

1. Utgangspunktet for beregningene er netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i løpende priser. Denne anslås med utgangspunkt i anslag for produksjon, investeringskostnader, driftskostnader og olje- og gasspriser.

2. Netto kontantstrøm i det enkelte år korrigeres ved å legge til netto investeringskostnader (dvs. bruttoinvesteringene i næringen fratrukket kapitalslitet) og trekke fra anslått normalavkastning til realkapitalen. Normalavkastningsraten anslås til 6 pst., som tilsvarer gjennomsnittet for industrien i Norge fra 1984 til 2023, og er den samme som raten brukt i Perspektivmeldingen 2021.

3. Som en tilnærming anslås at halvparten av lønnskostnadene i sektoren er å betrakte som ressursrente, dvs. at de legges til ressursrenten. Dette er en grov tallfesting av hva arbeidskraften i sektoren mottar av sektorenes samlede ressursrente.

4. Ressursrenten gjøres om fra løpende til faste kroner med en prisindeks for netto innenlands bruk av varer og tjenester.

5. Nåverdien av ressursrenten beregnes med en reell diskonteringsrente på 3 pst.

Utviklingen i realkapital, kapitalslit og lønnskostnader i sektoren, samt prisindeksen, hentes fra referanseforløpet i de langsiktige makroøkonomiske fremskrivingene. For olje og gass anslås priser, produksjon og utvinningskostnader i hvert år frem til 2050, samt avskriving av resterende realkapital i 2050. Anslagene for produksjon og utvinningskostnader frem til 2050 bygger på tall fra Sokkeldirektoratet og Energidepartementet. Prisene på olje og gass følger forutsetningene i Perspektivmeldingen 2024. Oljeprisen anslås å følge prisene i terminmarkedet frem til 2030, mens det deretter er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 70 USD per fat (faste 2024-kroner). Gassprisen frem til 2030 anslås basert på vurderinger i Energidepartementet frem til 2030. Gassprisen anslås videre å avta fra 7 USD/MMBtu i 2030 til 6 USD/MMBtu i 2050 (faste 2024-kroner).

Det er verdt å merke seg at den beregnede ressursrenten i petroleumsvirksomheten er adskillig mindre enn det anslaget på totalformuen i petroleumsvirksomheten som publiseres i de årlige nasjonalbudsjettene. Tallene i nasjonalbudsjettene er beregnet for hele netto kontantstrømmen og omfatter dermed også normalavkastningen fra kapitalen i sektoren.

Formel for beregningene

der

• P: neddiskontert fremtidig ressursrente per innbygger

• r = realrente, 3 pst.

• R: sektorens kontantstrøm (realverdi)

• I: netto petroleumsinvesteringer (realverdi)

• K: kapitalbeholdning i sektoren (realverdi)

• i: normalavkastning i industrien, 6pst.

• L: lønnskostnader i sektoren i faste priser

• T: antall år med utvinning av petroleum

• N₀: antall innbyggere i utgangsåret

1.3 Øvrige naturressurser

For kraftproduksjon og havbruk er formuen av naturressursen beregnet som nåverdien av den anslåtte fremtidige ressursrenten i sektoren. Ressursrenten er den meravkastningen som næringene gir ut over normalavkastning på arbeidskraft og kapital. Det er stor usikkerhet om grunnrente langt frem i tid, men siden kraftproduksjon og havbruk baserer seg på fornybare naturressurser, er det i beregningen forutsatt at realverdien av ressursrenten i sektoren opprettholdes permanent. For øvrige naturressurser har vi ikke grunnlag for å gjøre like detaljerte beregninger som for petroleum.

Beregningene for kraftproduksjon og havbruk er basert på Statistisk sentralbyrås anslag på ressursrenten i naturressursnæringene i Norge1. Grunnrenten fra naturressurser utover petroleum, kraftproduksjon og havbruk er av forenklingsgrunner utelatt fra beregningen.

Stegvis blir formuen for kraftproduksjon og havbruk beregnet slik:

1. Gjennomsnittlig årlig ressursrente beregnes som et gjennomsnitt av femårsperioden 2018–2022, hentet fra Statistisk sentralbyrås rapport om ressursrenten i naturressursnæringene. Dette er en praktisk tilnærming for å anslå et representativt år, siden prisene, og dermed inntektene, kan variere mye fra år til år.

2. Realverdien av ressursrenten fra punkt 1 holdes fast permanent.

3. Nåverdien av ressursrenten beregnes med en reell diskonteringsrente på 3 pst.

1.4 Humankapitalen

I faglitteraturen er det tre ulike tilnærminger til å måle humankapitalen: indikatorer, kostnadsmetoden og inntektsmetoden. Indikatorer brukes gjerne for å måle kunnskapsnivået i befolkningen, som andelen lese- og skrivekyndige eller gjennomsnittlig antall år med skolegang. Kostnadsmetoden ser på hva investeringene i utdanning koster samfunnet. Den tredje tilnærmingen, som Finansdepartementet anser best egnet til å beregne nasjonalformuen, er å anslå avkastningen på humankapitalen.

Humankapitalen er av Finansdepartementet beregnet som nåverdien av fremtidige arbeidsinntekter per innbygger. Stegvis blir verdien av humankapitalen nå beregnet slik:

1. Arbeidsavlønningen hvert år fremover beregnes ved å multiplisere det totale antall arbeidstimer (både lønnstakere og selvstendige) som ble utført i utgangsåret med lønnskostnadene per time i Fastlands-Norge. Denne summen deles så på antall innbyggere i utgangsåret. For å få best mulig samsvar mellom beregningsmetoden for humankapital og de øvrige elementene i formuesberegningene er det lagt til grunn uendret produktivitet.

2. For å opprettholde størrelsen på humankapitalen må det investeres i arbeidsstyrkens kompetanse. I beregningen trekkes investeringene i humankapital fra arbeidsavlønningen. For å beregne dette tas det utgangspunkt i utgifter til utdanning og opplæring, noe som anslås å utgjøre 12 pst. av arbeidsavlønningen.2

3. Nåverdien av fremtidige arbeidsinntekter beregnes ved å diskontere lønnskostnadene med en reell diskonteringsrate på 3 pst.

Anslaget for humankapitalen er dermed basert på et konstant antall arbeidstimer og en konstant reallønnssats. Humankapitalen betraktes i så måte som en eviglevende innsatsfaktor i produksjonen. Det er en vanlig tilnærmingsmåte i slike beregninger.

Formel for beregningene

der

• W: nåverdi av fremtidig arbeidsinntekt per innbygger

• w₀: lønnskostnadene per time utgangsåret (lønnskostnad per timeverk i fastlandsøkonomien)

• p: endring i arbeidsproduktivitet (anslås til null i hovedalternativet)

• r: realrente på 3 pst.

• h₀: antall timeverk per innbygger i utgangsåret

• u: utdanningsutgifter som andel av lønnskostnadene, her satt til 12 pst.

1.5 Resultater

Tabell 1.1 oppsummerer beregningene av Norges nasjonalformue i tråd med beregningsopplegget ovenfor.