1 Energi til arbeid

Norge er rikt på energi. Energiressursene har vært, og er, en viktig del av grunnlaget for bosetting, industri og næringsliv i hele vårt langstrakte land. Historien om det moderne Norge er også historien om hvordan vi har forvaltet og foredlet energiressursene. Vi temmet fossefallene og la grunnlaget for kraftkrevende industri som den dag i dag leverer produkter til verdensmarkedet fra hjørnesteinsbedrifter i flere lokalsamfunn. Tilgang på elektrisitet fra vannkraft gjorde at vi kunne elektrifisere hjem og næringsliv uten forurensende utslipp, og har gitt oss et unikt utgangspunkt for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Senere fant vi olje- og gassressursene og vi bygget en ny verdensledende petroleumsnæring med en underskog av leverandører. Inntektene fra olje og gass har forandret landet vårt og har gitt arbeid til folk over hele landet. Forpliktende internasjonalt samarbeid, som EØS-avtalen og energisamarbeidet med EU, har også gitt grunnlag for verdiskaping basert på norske energiressurser. Framover gir EUs grønne giv nye muligheter. I Norge har vi lyktes med å bruke naturressursene til å skape verdier og arbeid som kommer hele samfunnet til gode. Slik skal det også være når vi møter store endringer i energisektoren i årene som kommer.

Energi til arbeid er derfor valgt som tittel på stortingsmeldingen om den langsiktige verdiskapingen fra norske energiressurser. Regjeringen vil opprettholde Norges posisjon som energinasjon. Regjeringens politikk skal legge grunnlaget for at energiressursene fortsatt brukes til å skape verdier, arbeid og velferd i Norge. Energipolitikken bygger opp under regjeringens overordnede mål om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og å kutte utslippene, ikke utviklingen. Målet er å sikre konkurransekraft til etablert industri og samtidig gjøre det enklere å etablere nye arbeidsplasser og ny virksomhet. I tillegg er energipolitikken viktig for at vi skal nå klimamålene. Meldingen bygger videre på regjeringens klimaplan for 2021-2030 og viser hvordan fornybar energi og overføringsnettet legger grunnlaget for elektrifisering og utfasing av fossil energi. Regjeringens overordnede mål med energipolitikken er høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Energi til arbeid er en politikk for langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser organisert etter fire mål:

• 1. verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge

• 2. elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre

• 3. etablering av nye, lønnsomme næringer

• 4. videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene

1.1 Arbeid og verdiskaping i Norge

Regjeringen vil at våre fornybare energiressurser skal tas i bruk og foredles i Norge. Både kraftproduksjon i seg selv og bruk av kraft i næringslivet skaper store verdier som gir grunnlag for mange arbeidsplasser. Flere steder i landet er kraftintensiv industri hjørnesteinsbedrifter som er viktig for annet næringsliv og lokalsamfunnet. Fra oppstarten på slutten av 1960-tallet har olje- og gassvirksomheten fått stor betydning for fastlandsøkonomien i Norge. Aktivitetsnivået ventes gradvis å avta fram mot 2040. Mulighetene for å ha arbeidsplasser og å skape industriell utvikling og verdier er likevel fortsatt store. Kraftsystemet på land og olje- og gassvirksomheten har blitt mer integrert de siste årene. Kraft-fra-land er viktig for å redusere utslippene ved petroleumsutvinning. I meldingen omtales også mulighetene for fornybar energiproduksjon til havs, hydrogen og CO₂-håndtering. Dette er alle eksempler på nye næringer som drar nytte av kompetanse og teknologi i begge de etablerte delene av norsk energibransje.

Sikker tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser er grunnlaget for store deler av den etablerte kraftintensive industrien, og ikke minst for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser. Stabil og forutsigbar tilgang på elektrisitet skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri. Norge har i dag et stort kraftoverskudd. Fortsatt tilgang på kraft avhenger av tilstrekkelig produksjon av fornybar energi og kapasitet i overføringsnettet. Mer elektrifisering og fortsatt konkurransedyktige kraftpriser til næringsliv og husholdninger uten at forsyningssikkerheten svekkes, kan ikke nås uten mer kraft- og nettutbygging og må avveies mot hensynet til å begrense tapet av natur. Regjeringen legger derfor fram en strategi for smart og effektiv elektrifisering der et viktig mål er å trygge og skape arbeidsplasser i Norge, samtidig som vi ivaretar naturen.

Regjeringen vil styrke Norges rolle som en stor produsent av fornybar kraft. Et viktig bidrag til dette er å bevare og videreutvikle det norske kraftsystemet med vannkraften som ryggrad. Fortsatt utbygging av lønnsom fornybar energi er viktig for å legge til rette for nye etableringer.

Regjeringen har lagt om grunnrenteskatten for vannkraftverk fra 2021. Endringen tilfører kraftforetakene betydelig likviditet når de investerer og legger til rette for lønnsomme investeringer i norsk vannkraft. Regjeringen vil prioritere bærekraftige og lønnsomme prosjekter for opprustning og utvidelse av vannkraft i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen fremmet i 2020 en stortingsmelding om et forbedret konsesjonssystem for vindkraft på land der kommuner og lokalsamfunn får større innflytelse på beslutningene. Med grunnlag i endringene som fikk tilslutning ved Stortingets behandling, tar regjeringen sikte på å gjenoppta konsesjonsbehandlingen i løpet av 2022. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk fra 2022. Inntektene fra avgiften skal fordeles til vertskommunene. Det skal fortsatt være en god balanse mellom energiproduksjon og miljøhensyn. For å gi konsesjon til ny kraftproduksjon skal de samlede fordelene for samfunnet være større enn ulempene.

Regjeringen vil føre en energipolitikk som gir høy forsyningssikkerhet og konkurransedyktige priser med fortsatt nasjonal kontroll over kraftressursene og vårt felles overføringsnett. Et felles nordisk kraftmarked og kraftutveksling med andre land gjennom utenlandskabler bidrar til dette og har tjent Norge og norske forbrukere godt. Gode forbindelser til våre naboland er derfor nødvendig og viktig for forsyningssikkerheten og vårt væravhengige kraftsystem. Regjeringen har stilt behandlingen av konsesjonssøknaden om NorthConnect i bero, og vil heller ikke konsesjonsbehandle nye utenlandskabler før virkningen på kraftsystemet av de eksisterende og vedtatte kablene er evaluert. På sikt mener regjeringen at konsesjonsbehandling bør gjenopptas.

1.2 Elektrifiseringen gjør Norge grønnere og bedre

Regjeringen har ambisiøse klimamål. Å stimulere til bruk av alternativer til fossil energi på alle områder er derfor en viktig del av regjeringens energipolitikk. Økt bruk av utslippsfrie energibærere som elektrisitet er et viktig bidrag til å oppfylle Klimaplan for 2021-2030. Målet er å redusere klimagassutslippene med minst 50 og opp mot 55 pst. innen 2030 og å omstille Norge til et lavutslippssamfunn innen 2050. Elektrifisering erstatter direkte bruk av fossile brensler med ren elektrisk kraft. I bredere forstand er også elektrifisering bruk av kraft til nye formål. Elektrifiseringen gir mulighet for utvikling av effektive løsninger og nye næringer gjennom digitalisering, robotisering og bruk av ny teknologi som krever elektrisitet. Elektrifisering kan bidra til det grønne skiftet i praksis med nye etableringer som datasentre, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og andre nye industriprosjekter som krever store mengder elektrisitet og som inngår i nye fornybare verdikjeder.

På kort sikt vil regjeringen arbeide for å realisere elektrifiseringstiltakene som er lagt fram i Klimaplan 2021-2030, og de modne planene for kraft-fra-land til norsk sokkel som er utarbeidet av petroleumsnæringen. Økt elektrifisering er for eksempel helt nødvendig for å nå målene innenfor transportsektoren.

Norge har et godt utgangspunkt for å ta i bruk mer elektrisitet, med et stort overskudd på kraft og tilgang på regulerbar vannkraft. Over tid vil likevel elektrifisering føre til et økende effektbehov i industri, næringsliv og i transportsektoren. Dette gjør det nødvendig å vurdere konsekvenser for forsyningssikkerheten, i lys av at tilgangen på ny regulerbar kraftproduksjon er begrenset. For å legge til rette for framtidig elektrifisering har regjeringen bedt Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE), i samarbeid med Statnett, vurdere hvordan en større elektrifisering påvirker forsyningssikkerhet og effektbehov, det vil si kraftsystemets evne til å opprettholde kortsiktig balanse mellom forbruk og tilgang i kraftforsyningen.

Økt elektrifisering krever et velfungerende overføringsnett. I flere områder av landet er det ikke kapasitet til å koble på vesentlig nytt forbruk eller produksjon. Like viktig som produksjon av fornybar energi er derfor et godt utbygd overføringsnett. Regjeringen ønsker en mest mulig effektiv planlegging og utbygging av overføringsnettet og at overføringsnett utnyttes best mulig. Målet er at nettilknytting ikke skal stå i veien for etablering av nye virksomheter og arbeidsplasser. Samtidig må vi ta hensyn til at nett er kostbart og medfører naturinngrep og arealkonflikter. Det er derfor viktig at vi ikke bygger mer nett enn nødvendig. Regjeringen har satt ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg som skal se på tre overordnede tema: tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg, prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av overføringsnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen og mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt. Regjeringen har også bedt NVE og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utrede brukerbetaling for konsesjonsbehandling og en tariff for tilknytning til overføringsnettet slik at vi mer effektivt kan sile prosjekter som trenger nettilknytning.

Tilknytting med vilkår er allerede innført som et alternativ til nettinvesteringer. Fleksibilitet i kraftforbruket hos forbrukerne og ny teknologi kan også bidra til at nettet utnyttes bedre. Som et ledd i strategien for smart og effektiv elektrifisering, har regjeringen derfor vedtatt å innføre effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet. I tiden framover vil regjeringen vurdere om det er flere tiltak som kan bidra til å redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle tilknytting til og utbygging av nett. Bedre informasjon til nye aktører, mer digitalisering og bedre utnyttelse av forbrukerfleksibilitet er aktuelle tiltak som vil bli vurdert.

Blant annet er det potensial for å effektivisere driftskoordineringen av nettet og planprosessen for nye nettutbygginger gjennom digital informasjonsutveksling i kraftsystemutredningene og i driftskoordineringen mellom nettselskap. Prosjektet «Digital KSU» vil videreføres og vil bidra til dette. Dette vil også muliggjøre digitalisering og effektivisering av deler av konsesjonsprosessen og i større grad utnytte potensialet som forbrukerfleksibilitet kan utløse.

Effektiv bruk av energi er en sentral del av energipolitikken. Regjeringen vil legge til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Det overordnede målet om 30 pst. energieffektivisering, inkludert et mål om 10 TWh energieffektivisering i bygg innen 2030, ligger fast. Regjeringen vil legge til rette for et bedre samspill mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet og mulighetene for forbrukerfleksibilitet. Regjeringen har tidligere hatt på høring nytt regelverk for bedre utnyttelse av spillvarme. Regjeringen vil også sende på høring endringer i elavgiftsfritaket for forbruk av egenprodusert solkraft som treffer boligselskap og større virksomheter bedre enn i dag, i tillegg til høring av en utvidet plusskundeordning for egenproduksjon av elektrisitet i boligselskap.

1.3 Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene

Energiressursene legger grunnlaget for nye utslippsfrie næringer og produkter som bidrar til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Eksempler på slike nye næringer er produksjon og bruk av hydrogen, vindkraft til havs, CO₂-håndtering, batteriproduksjon eller andre virksomheter der tilgang på ren fornybar energi er et konkurransefortrinn.

Hydrogen er en utslippsfri energibærer som på sikt kan bidra til å redusere utslipp og til å skape verdier for norsk næringsliv. For at hydrogen skal være en lavutslipp eller utslippsfri energibærer, må det produseres med ingen eller svært lave utslipp, som ved elektrolyse av vann med ren kraft, eller fra naturgass med CO₂-håndtering. Kostnadene ved hydrogenproduksjon og CO₂-håndtering må reduseres. Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen på de områdene der Norge har særlige fortrinn, hvor norske bedrifter og teknologimiljøer kan påvirke utviklingen og hvor det er muligheter for økt verdiskaping og lønnsom, grønn vekst.

Regjeringen lanserte sin hydrogenstrategi i juni 2020 og følger nå opp med et veikart for hydrogen med retning og ambisjon for utvikling i produksjon og bruk av hydrogen i Norge i et fem-, ti- og 30-års-perspektiv.

Regjeringen vil fram mot 2025 legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan etableres hydrogenknutepunkter innenfor maritim transport, industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg og flere pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og -teknologier.

I tillegg vil regjeringen styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier med sterk næringslivsrelevans gjennom å opprette et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk. Regjeringen varslet også i revidert nasjonalbudsjett at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner til hydrogensatsingen, inkludert midler til opprettelse av et slikt forskningssenter.

Høynivåpanel for en bærekraftig havøkonomi anbefaler å satse på bærekraftig havenergi. Energi til arbeid er en del av regjeringens oppfølging av panelets anbefalinger. Havpanelets anbefalinger er også et sentralt utgangspunkt for regjeringens arbeid med havspørsmål. Regjeringen vil legge til rette for utvikling og etablering av ny, lønnsom næringsvirksomhet til havs basert på effektive og forutsigbare rammevilkår. Utviklingen innenfor vindkraft til havs skjer raskt, og landene rundt oss har store ambisjoner for framtidig utvikling. EU har et mål om 60 GW havvind innen 2030, og 300 GW innen 2050. Regjeringen vil at norsk industri kan ta del i dette framvoksende markedet. Norsk leverandørindustri og olje- og gassnæringen har verdensledende kompetanse på sine områder. Dette gjør at norske aktører er godt posisjonert for å levere teknologi og produkter til et voksende internasjonalt marked.

Potensialet for fornybar energiproduksjon er stort i de norske havområdene, der det meste er dypt hav. Den internasjonale utbyggingen av vindkraft til havs skjer i hovedsak på grunt hav med bunnfast vindkraft. Flytende vindkraft til havs er langt mer kostbart. Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av havvind i Norge, og legger til grunn at utbygging av bunnfast vindkraft til havs kan skje uten statsstøtte. Enova skal være hovedvirkemiddelet for eventuelle støtteordninger for flytende havvind. Regjeringen vil åpne for at interesserte selskaper så snart som mulig kan søke om konsesjon til å utvikle havvind innenfor de åpnede områdene, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Det er viktig å hegne om kraftsystemet på land og at eventuell framtidig vindkraftproduksjon til havs ikke fører til utilsiktede prisutslag for forbrukere. Nettkostnadene er forventet å utgjøre en stor del av kostnadene ved å etablere vindkraft til havs og vil avhenge av nettløsningen. Regjeringen mener det er de industrielle aktørene, ikke nettkundene på land, som skal dekke kostnadene for et overføringsnett til havs. Nettutviklingen til havs vil utvikles trinnvis, og i parallell med teknologiutviklingen og utviklingen av nye prosjekter. I første omgang legges det opp til en radiell utvikling av nettet, hvor aktørene selv planlegger, bygger og finansierer nettet. Regjeringen vil utrede videre ulike virkninger og juridiske sider ved hybridprosjekter.

1.4 En framtidsrettet olje- og gassproduksjon

Vi står foran store endringer i de globale energimarkedene, blant annet som følge av ny teknologi, skjerpet klimapolitikk og en stadig økende etterspørsel etter energi. I Perspektivmeldingen viser regjeringen til at produksjonen fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel ventes å falle gradvis mot 2040, i takt med en ventet nedgang i gjenværende utvinnbare ressurser. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse ressursanslagene.

Regjeringen vil legge til rette for langsiktig verdiskaping fra olje- og gassressursene innenfor rammene av norsk klimapolitikk og våre forpliktelser under Parisavtalen. Sentralt i dette arbeidet er både å legge til rette for å håndtere klimarisiko, god ressursforvaltning og utvikling av lavutslippsløsninger som reduserer klimagassutslippene fra utvinning på norsk sokkel. De viktigste virkemidlene i klimapolitikken er, og vil fortsatt være, avgifter og omsettbare kvoter. Regjeringen varslet i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021-2030 at summen av CO₂-avgift og kvoteprisen i EUs kvotesystem for petroleumssektoren skal være om lag 2000 kroner i 2030. Dette skaper forutsigbarhet for CO₂-kostnaden og forsterker selskapenes økonomiske insentiv for å kutte utslipp i produksjonen. Regjeringen bidrar til utslippsreduksjoner gjennom støtte til lavutslippsteknologi og midler til forskning og utvikling. Regjeringen legger til grunn at den globale etterspørselen etter olje og gass på sikt vil påvirkes av at de enkelte land gjennomfører klimatiltak i tråd med målene i Parisavtalen. Regjeringen mener norsk olje- og gassnæring er godt rustet til å møte disse endringene.

Regjeringen vil bidra til utviklingen på norsk sokkel gjennom å videreføre en petroleumspolitikk som legger til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele leteareal og aktivt bidra innenfor forskning og utvikling som bidrar til god ressursutnyttelse og lavere klimagassutslipp fra produksjonen på norsk sokkel. Regjeringen vil videreføre en letepolitikk med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gjøre nytt leteareal tilgjengelig for selskapene. Regjeringen vil fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Dette vil gi grunnlag for arbeidsplasser og aktivitet over hele landet også framover. Regjeringen mener det er særlig viktig at kompetanse fra petroleumsvirksomheten videreføres og nyttiggjøres i andre næringer.

Regjeringen ønsker å utnytte teknologien og kompetansen som finnes i den norske olje- og gassnæringen og i leverandørindustrien i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er flere eksempler på at teknologi og kompetanse fra olje- og gassnæringen tas i bruk på nye områder og bidrar til økt effektivitet og verdiskaping. CO₂-håndtering, hydrogenproduksjon og flytende vindkraftproduksjon er eksempler på teknologier som nyter godt av kunnskap og kompetanse fra olje- og gassvirksomheten. Teknologioverføring og samspill med petroleumsnæringen er også viktig for å sikre flere bein å stå på og utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser. Regjeringen vil legge til rette for læringsprosesser og overføring av teknologi og kompetanse fra olje og gassnæringen til nye områder og nye næringer.

Regjeringen vil understøtte petroleumsnæringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom forskning og innovasjon, effektivisering og digitalisering. Næringen har et godt utgangspunkt for integrasjon av nye digitale teknologier i leting, nye prosjektløsninger og arbeidsprosesser. Satsing på forskning vil også bidra til næringens internasjonale konkurransekraft og redusere næringens klima- og miljøavtrykk. Regjeringen vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon. Videre vil regjeringen videreføre petroleumsbasert forskning for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten.

1.5 En politikk for langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

I Energi til arbeid presenterer regjeringen vår politikk for langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Regjeringen vil videreutvikle Norge som energinasjon og legge til rette for arbeid og verdiskaping i Norge gjennom følgende tiltak og virkemidler:

Elektrifiseringen gjør Norge grønnere og bedre

Regjeringen legger i denne meldingen fram en strategi for smart og effektiv elektrifisering av Norge.

Regjeringen vil

• legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi

  • bevare og videreutvikle vannkraften

  • på sikt gjenoppta konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land etter at framtidig lovgrunnlag er avklart

  • sende på høring et forslag om å innføre en moderat produksjonsavgift på vindkraftverk på land fra 2022

  • ta hensyn til konsekvenser for miljø, samfunn og naboer ved utbygging, og forankre med gode prosesser lokalt og regionalt, jf. vindkraftmeldingen

  • åpne for at interesserte, kvalifiserte selskaper så snart som mulig kan søke konsesjon for å utvikle havvind innenfor de åpnede områdene, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

• energieffektivisere i alle deler av norsk økonomi

  • realisere målet om 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygg innen 2030

  • etablere en langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygg

  • innlemme EUs energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen

  • sende på høring forslag om en utvidet plusskundeordning for boligselskap og endringer i elavgiftsfritaket for egenprodusert solkraft

  • gjennom Enova bidra til å finne gode løsninger som tar hensyn til behovet for et effektivt energisystem

• legge til rette for best mulig utnyttelse av overføringsnettet

  • innføre effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet

  • utrede en tariff for tilknytning til nettet

  • legge til rette for bedre utnyttelse av forbrukerfleksibilitet

  • utarbeide gjennomføringsplan for arbeid med driftskoordinering og digital informasjonsutveksling

• vurdere systemet for nettutvikling i lys av økende elektrifisering

  • et offentlig utvalg skal vurdere

    • tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg

    • prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av overføringsnettet i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen

    • mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt

  • vurdere muligheten for å effektivisere konsesjonsbehandlingen av nettanlegg innenfor dagens regelverk

  • utrede brukerbetaling for konsesjonsbehandling

  • videreføre prosjektet «digital KSU».

• legge til rette for framtidig elektrifisering uten at forsyningssikkerheten for kraft svekkes

  • utrede hvordan en større elektrifisering påvirker forsyningssikkerhet og effektbehov

  • utrede hvordan vi i tiden framover kan ivareta og videreutvikle kraftsystemets fleksibilitet og reguleringsevne når tilgangen på ny regulerbar produksjon er begrenset

  • bedre samspillet mellom kraftsystem, fjernvarmesystem og mulighetene for forbrukerfleksibilitet

• fortsatt satse på energiforskning for optimal ressursutnyttelse og høyest mulig verdiskaping

Nye lønnsomme næringer basert på energiressursene

Regjeringen vil

• legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar kraftproduksjon til havs i Norge, og at prosjekter i Sørlige Nordsjø II kan realiseres uten statsstøtte

• ta initiativ til å etablere et samarbeidsforum for vindkraft til havs med næringsaktører, myndigheter, virkemiddelapparatet, forskningsmiljøer, klynger og andre relevante interessenter

• vurdere økte bevilgninger til Enova til vindkraft til havs i den ordinære budsjettprosessen

• legge til rette for at vindkraft til havs i første omgang kan utvikles enten med sikte på at kraften skal eksporteres til utlandet eller tas til land i Norge

• fortsette å delta i relevant samarbeid og følge med på utviklingen av vindkraft til havs internasjonalt

• utrede ulike virkninger og juridiske sider ved hybridprosjekter

• starte arbeidet med en nærmere regulering av systemansvaret til havs og utpeke Statnett som systemansvarlig etter havenergilova for kabler og anlegg som ikke reguleres av petroleumsloven

• utrede og eventuelt foreslå nødvendige lovendringer og nærmere regler for effektiv tilgang til og bruk av nett til havs

• starte et arbeid med å identifisere nye områder som egner seg for fornybar energiproduksjon til havs og gjennomføre ny konsekvensutredning

• fram mot 2025 legge til rette for at det i samarbeid med private aktører kan

  • etableres fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for utvikling av tilknyttede landtransportløsninger basert på hydrogen

  • etableres ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen, med hensikt å demonstrere verdikjeder med globalt spredningspotensial

  • etableres fem til ti pilotprosjekter for utvikling og demonstrasjon av nye og mer kostnadseffektive hydrogenløsninger og -teknologier

• styrke forskning, utvikling og demonstrasjon av nye hydrogenløsninger og -teknologier med sterk næringslivsrelevans gjennom å opprette et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk

• fram mot 2030 bidra til en utvikling som muliggjør

  • et nettverk av geografisk spredte og behovsbaserte hydrogenknutepunkter i tråd med tilgangen på fartøy og kjøretøy

  • at hydrogenfartøy er et konkurransedyktig og sikkert alternativ for skipsfart i norsk farvann og nærskipsfartsområder

  • realisering av fullskala hydrogenprosjekter i industrien med vesentlig spredningspotensial for Europa og resten av verden

  • at bruk av hydrogen er et konkurransedyktig alternativ til fossil energibruk

  • at norsk hydrogenvirksomhet er knyttet opp mot utviklingen av et marked for hydrogen i Europa i form av eksport av varer og tjenester

• gjennomføre en vurdering av nye virkemidler som «Contracts for difference» rettet mot realisering av store industriprosjekter som storskala produksjon og bruk av hydrogen

• legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineraler på havbunnen og derfor gjennomføre en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i henhold til havbunnsmineralloven, herunder en konsekvensutredning

• videreføre kartleggingen av ressurspotensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel

• be Forskningsrådet legge til rette for at FoU skal få fram ny kunnskap om ressursgrunnlaget, natur- og miljøforhold og ny teknologi som muliggjør undersøkelser og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel

En framtidsrettet olje- og gassproduksjon

Regjeringen vil

• legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår

• videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer innenfor de arealmessige rammene i forvaltningsplanene

• fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene, også i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet

• legge til rette for at norsk petroleumsindustri fortsatt skal være ledende, også på helse, miljø og sikkerhet

• videreføre kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel, og samtidig opprettholde strenge miljøkrav til norsk oljeproduksjon

• følge opp anmodningsvedtak nr. 684 ved å etablere en plan der vi måler og synliggjør framdriften i selskapenes arbeid med å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon over tid

• gi en status for utslippsutviklingen i de årlige budsjettproposisjonene samt gi en bredere gjennomgang hvert tredje år, første gang i 2024

• dersom utslippsutviklingen viser vesentlige avvik fra 2021-planen, komme tilbake i 2024 med en vurdering av behovet for tiltak i forbindelse med prosessen knyttet til innmeldingene av forsterkede klimamål og ny klimamelding

• stille krav til at selskapene synliggjør klimarisiko i sine utbyggingsplaner

• legge til rette for å videreutvikle både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer

• understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom effektivisering, digitalisering og innovasjon

• videreføre satsingen på petroleumsbasert forskning for å øke verdiskapingen, styrke internasjonal konkurransekraft og redusere klima- og miljøpåvirkningen fra virksomheten

1.6 Parisavtalen og Norges klimamål

Klimaendringer er en av vår tids hovedutfordringer. Om lag 70 pst. av globale klimagassutslipp er energirelaterte. Dersom verden skal lykkes med å nå klimamålene vil det kreve hurtige og dyptgående systemendringer i de fleste sektorer de neste tiårene, inkludert dramatiske endringer i produksjons- og forbruksmønstre av energi

1.6.1 Parisavtalen

Parisavtalen er et globalt rammeverk for å begrense klimaendringene. Nesten alle verdens land har gjennom Parisavtalen sluttet seg til et globalt langsiktig mål om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under 2 grader celsius sammenlignet med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader celsius over førindustrielt nivå. For å nå det langsiktige målet ble partene enige om å sikte mot at de globale klimagassutslippene skal nå en topp så snart som mulig og deretter redusere utslippene raskt i tråd med beste tilgjengelige vitenskap, for å oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret (klimanøytralitet). Det vil kreve kraftige reduksjoner i de globale utslippene og en rask og omfattende omstilling i alle land og alle sektorer.

Det er de samlede utslippene av klimagasser i verden som avgjør hvor sterk den globale oppvarmingen vil bli. Skulle dagens globale utslippstrend fortsette kan det utløse irreversible prosesser som kan ødelegge livsgrunnlaget for befolkningen i deler av verden. Summen av landenes klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) som til nå er spilt inn til FN er langt unna det som er nødvendig for å nå Parisavtalens temperaturmål. FN anslår at de nasjonalt fastsatte bidragene landene sendte inn i forkant av Parisavtalen vil gi en global oppvarming på 3 grader. Parisavtalen forplikter landene til å melde inn nye eller oppdaterte mål som representerer landets høyeste ambisjon med oppstart i 2020 og hvert femte år deretter. Det er viktig at den internasjonale innsatsen forsterkes over tid. Flere land, inkludert Norge, har forsterket sine klimamål, og mange har varslet at de vil revidere eller forsterke sine mål under Parisavtalen.

I utslippsbaner som ikke eller i liten grad overstiger 1,5 grader global oppvarming er, ifølge FNs klimapanel, de globale klimagassutslippene typisk reduserte med 40–50 pst. innen 2030 sammenliknet med 2010. Rundt midten av dette hundreåret må utslippene av klimagasser være netto null. Det innebærer balanse mellom utslipp og opptak. Også utslipp av andre klimagasser må reduseres.

1.6.2 Norges klimaforpliktelser

Norge har inngått en klimaavtale med EU og Island om å samarbeide om å redusere klimagassutslippene i 2030 med minst 40 pst. sammenlignet med 1990, for å oppfylle avtalepartenes selvstendige klimamål under Parisavtalen. I praksis går samarbeidet ut på at Island og Norge deltar i alle de tre pilarene1 i EUs klimaregelverk for 2021-2030 som skal sikre minst 40 pst. reduksjon i de samlede utslippene. For å nå målet om klimanøytralitet i 2050, har EU vedtatt å øke utslippsmålet for 2030 til minst 55 pst. reduksjon av nettoutslippene.2 Europakommisjonen vil foreslå endringer i klimaregelverket for å sikre at det er kompatibelt med EUs forsterkede mål.

I februar 2020 meldte Norge inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen. Det forsterkede målet for 2030 er at utslippene skal reduseres med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. sammenlignet med referanseåret i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU.

I januar 2021 la regjeringen fram Meld. St. 13 (2020–2021) med regjeringens klimaplan for 2021–2030. Meldingen inneholder regjeringens politikk for å redusere kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp, samt politikk for å øke opptak av CO₂ og redusere utslipp fra skog og annen arealbruk for perioden 2021-2030. Hovedvekt i meldingen ligger på reduksjoner i ikke-kvotepliktige utslipp, der Klimakur 2030 utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget. Klimaplanen skal ikke bare innfri målene for 2030, men skal ta oss et nødvendig stykke på veien til et lavutslippssamfunn i 2050. Klimaplanen er tydelig på at tilgangen til elektrisitet fra fornybar energi er en forutsetning for å nå regjeringens mål om å kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 pst. i 2030 sammenliknet med 2005. Tilgang til fornybar energi er også sentralt for å oppnå utslippsreduksjoner i fastlandsindustrien og petroleumsvirksomheten og for en langsiktig omstilling av norsk økonomi.

For 2050 er målet at Norge skal være et lavutslippssamfunn. Målet er lovfestet i klimaloven. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming, som beskrevet i Parisavtalen. I loven står det at målet skal være at klimagassutslippene reduseres med i størrelsesorden 80–95 pst. sammenlignet med nivået i 1990. Ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i kvotesystemet. Regjeringen har foreslått at målet for 2050 strammes inn til 90-95 pst. og 2030-målet til minst 50 og opp mot 55 pst. reduksjon sammenlignet med 1990 i 2030 og har sendt et lovforslag om dette til Stortinget.

1.7 Omstilling til et lavutslippssamfunn

Utslippene må reduseres i alle sektorer i samfunnet. Det betyr at energiproduksjon og -bruk, produksjon av varer og tjenester, måten vi bor og beveger oss på, må skje med stadig lavere utslipp. Investeringer, teknologier og teknologiske løsninger, material- og energibruk og vårt generelle forbruk må vris i retning av bærekraftige løsninger. Det kan igjen føre til at den relative lønnsomheten mellom sektorer og teknologier endrer seg. Oppgaven som skal løses er krevende, men den gir samtidig muligheter. Stadig flere teknologier og løsninger som muliggjør overgangen til lavutslippssamfunnet vil vokse fram og bli lønnsomme. Dette gir grobunn for utvikling av nye næringer. Det gir muligheter for å vokse og utvikle seg på en måte som ivaretar hensynet til natur og klima. En verden som beveger seg i retning lavere klimagassutslipp og økte karbonlagre i skog og jord, og gjennom tekniske løsninger som CO₂-håndtering, vil gi bedre beskyttelse av klodens økosystem og føre til en mer bærekraftig utnyttelse av verdens ressurser.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn og tilpasningen til en strammere klimapolitikk vil kunne medføre tilpasningskostnader både på kort og lengre sikt. I det siste har ikke bare EU lansert sin svært omfattende strategi for grønn omstilling, A European Green Deal, men også lovfestet sitt mål om å bli klimanøytrale i 2050. Viktige land som USA, Canada og Korea har også mål om klimanøytralitet i 2050. Målet innebærer at tilsvarende utslipp må fjernes fra atmosfæren som de utslippene som gjenstår i 2050. Om alle land blir klimanøytrale i 2050 kan verden lykkes med å begrense global oppvarming til 1,5 grad. Japan har mål om klimanøytralitet i 2050, Kina i 2060. De globale gevinstene ved å gjennomføre klimatiltak i tråd med klimamålene vil mer enn veie opp for kostnadene som følge av klimaendringer hvis tiltak ikke blir gjennomført.

Omstillingen til et lavutslippssamfunn krever at vi kutter utslippene, ikke utviklingen. Norge har ambisiøse klimamål, jf. kapittel 1.6. Norge er godt rustet for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Mange tar del i arbeidslivet, vi har rike naturressurser, en kompetent arbeidsstokk og solide statsfinanser. Vi har allerede et kraftsystem som er tett på 100 pst. fornybart. Vi har startet omstillingen av transportsektoren der nye teknologier med lave eller ingen utslipp vinner stadig større markedsandeler. Vår industri har allerede et betydelig innslag av fornybar energi. Disse fortrinnene bygger vi videre på og forsterker. De skal medvirke til at utslippene fra hele den norske økonomien fortsetter å gå ned. I tillegg skal de bidra til at nye næringer, teknologier og løsninger vokser fram. Norge, som en liten og åpen økonomi, er samtidig avhengig av at resten av verden beveger seg i samme retning. Svært mye av den nødvendige teknologiutviklingen vil skje utenfor Norge. Norge har en godt kvalifisert arbeidsstyrke med generelt høyt kompetansenivå og høy produktivitet. Det gir oss et godt utgangspunkt for å utnytte ny kunnskap og teknologi, og forsterker Norges gode utgangspunkt. Regjeringen støtter oppunder og forsterker dette gjennom å føre en økonomisk politikk og klima-, energi- og næringspolitikk som legger forholdene godt til rette for et allerede omstillingsdyktig næringsliv, og for at samfunnet som helhet skal kunne treffe mer klimavennlige valg.

Energi til arbeid viser at våre energiressurser gir oss et svært godt utgangspunkt for å lykkes i omstillingen som allerede er i gang. Norges rike energiressurser har vært avgjørende for vår velstand og vekst. Våre fornybare energiressurser, der vannkraften utgjør ryggraden, og et godt utbygd kraftnett, gjør det mulig for oss å elektrifisere stadig flere områder av samfunnet til relativt lave kostnader. Olje- og gassressursene vil være viktig for fortsatt verdiskaping og velstand. Utslippene fra petroleumsutvinningen på norsk sokkel skal videre ned. Lave produksjonsutslipp vil kunne bli et konkurransefortrinn når Norge, Europa og verden gradvis vil føre en strammere klimapolitikk for å nå målene i Parisavtalen. Kunnskapen og kompetansen som finnes i denne næringen må tas i bruk til å utvikle nye og lønnsomme lav- og nullutslippsnæringer. Virkemiddelapparatet vårt bygger på prinsippet om teknologinøytralitet. Samtidig vet vi at Norge har store muligheter til å bidra i videreutviklingen av teknologier og løsninger for blant annet hydrogen, havvind, CO₂-håndtering og verdikjeder for batterier.

1.8 FNs bærekraftsmål

Bærekraftsmålene er verdens felles mål, de gjelder for alle land og berører alle deler av samfunnet. Ambisjonen er å oppnå velstand for alle på en måte som ivaretar hensynet til klima og miljø. Ingen skal utelates, verken land, regioner, områder eller befolkningsgrupper.

De 17 bærekraftsmålene handler om å oppnå bærekraftig utvikling langs tre dimensjoner: økonomisk, sosialt og miljømessig. 2030-agendaen legger til grunn at bærekraftsmålene skal ses i sammenheng og at de påvirker hverandre gjensidig, slik at oppnåelsen av ett mål henger sammen med måloppnåelsen for hele agendaen.

Alle bærekraftsmålene er like viktige. Sammenhengen mellom dem kan illustreres på flere ulike måter. Miljøet danner rammen for våre liv. Økonomien skal tjene samfunnet og bidra til velstand, og samtidig ivareta jordens miljømessige tåleevne for framtidige generasjoner. Sosial bærekraft er en forutsetning for tillit og samhandlingskraft. Målet om partnerskap for måloppnåelse går igjennom alle nivåer. Bærekraftsmålene krever en helhetlig tilnærming til global, regional og nasjonal utvikling på alle områder. Globalt samarbeid er derfor nødvendig for å lykkes.

Det er lønnsomt å satse på bærekraftige løsninger. Stadig flere bedrifter legger bærekraftsmålene til grunn for sitt arbeid, og stadig flere virksomheter ser potensialet i å tenke bærekraftig og utvikler nye bærekraftige løsninger for framtiden.

Energi er et tema som er viktig for flere av bærekraftsmålene, men spesielt relevant for mål 7, 8 og 9.

Regjeringen skal i løpet av 2021 legge fram Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene for Stortinget.

1.8.1 Bærekraftsmål 7 Ren energi til alle – Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

Utviklingen i produksjon og bruk av kraft og elektrisitet og utviklingen av kraftnettet bidrar til at Norge har oppnådd bærekraftsmål 7. 98 pst. av kraftproduksjonen vår er fornybar, vi har et velfungerende kraftmarked med lave kostnader og en god forsyningssikkerhet for kraft. Kraftpriser og overføringskostnader for kraft er viktige for både forbrukere og næringslivet. Norge har i dag de laveste kraftprisene i Europa. Norge har også langt lavere kostnader knyttet til den løpende driften av kraftsystemet enn de fleste europeiske land.

Fortsatt utbygging av lønnsom kraftproduksjon, handel med kraft og styrking av overføringsnettet gir inntekter og muliggjør økt bruk av fornybar kraft. Dette gir klimagevinster og mer effektiv energibruk. Norges ledende rolle i bruk av fornybar elektrisitet gir også muligheter for nye næringer, i lys av omstillingen som skal skje i energimarkedene rundt oss.

Dette må gjøres innenfor rammen av hva som er økologisk bærekraftig for norsk natur og vassdragsmiljø. Regjeringen legger til grunn at fornybarnæringen vil fortsette å være en sentral næring i den videre overgangen til mer klimavennlig energibruk i Norge og resten av Europa. I 2030 vil Norge være en stor produsent av fornybar energi, samtidig som petroleumsnæringen utvinner olje og gass effektivt og med lave utslipp og bidrar til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Med dagens ressursanslag er det ventet at olje- og gassproduksjonen gradvis vil avta i omfang og betydning etter midten av dette tiåret. Kompetansen i norsk olje- og gassnæring må videreutvikles, slik at den også kan nyttiggjøres i andre næringer.

1.8.2 Bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst – Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle, og bærekraftsmål 9 Industri, innovasjon og infrastruktur – Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon

Norge er i dag verdensledende i å ta i bruk fornybare ressurser til elektrifisering og næringsutvikling. Dette har lagt grunnlag for store industrivirksomheter som har vært avgjørende for utviklingen i distriktene og lokal verdiskaping og sysselsetting.

I 2019 var 205 000 sysselsatte personer beregnet knyttet til Petroleumsnæringen over hele landet, hvorav 158 000 er knyttet til aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. De øvrige er knyttet til eksport til den internasjonale petroleumsindustrien. De direkte sysselsatte knyttet til aktiviteten på kontinentalsokkelen har bosted i godt over 300 kommuner over hele landet. Kraftsektoren sysselsetter også folk i alle deler landet. Medregnet direkte og indirekte sysselsatte utgjorde kraftsektoren om lag 33 000 personer i 2019, av disse var om lag 15 000 direkte sysselsatt (Menon Economics 2021). Energiressursene bidrar i dag til verdiskaping, industriutvikling og energiomlegging i hele landet, og skaper store inntekter til fellesskapet.

Forskning og utvikling legger grunnlaget for en stadig mer effektiv, miljøvennlig og lønnsom utnyttelse av norske energiressurser, både petroleum og fornybare. Ny teknologi, nye løsninger og ny kunnskap utvikles i vekselvirkning mellom akademia, forskningsinstitutter og næringslivet, og i samspill med forskningsinstitusjoner i utlandet.

Kraftsystemet må rustes for å møte en framtid der elektrisitet tas i bruk til flere formål. Utfordringene framover er i første rekke behovet for økt kapasitet i overføringsnettet og virkningene for effektbalansen. Regjeringen vil legge til rette for investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar kraftproduksjon, sikre et robust overføringsnett og legge grunnlag for at kraftsystemet er rustet for økt effektbehov i årene som kommer.

Utviklingen av det langsiktige kraftsystemet bør skje på en balansert måte. Dette skjer best ved å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse og utvikling av overføringsnettet, legge rammer for effektiv energibruk og sikre et velfungerende marked som gir riktige insentiver til realisering av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar kraftproduksjon.