6 Økonomiske og administrative konsekvenser av stortingsmelding om energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser
De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak omtalt i denne meldingen vil håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. Nedenfor følger omtale av administrative konsekvenser av elektrifiseringsstrategien, fornybar energiproduksjon til havs og hydrogenveikartet. Eventuelle andre energipolitiske tiltak vil følges opp og fremmes for Stortinget i de ordinære budsjettprosessene.
6.1 Elektrifiseringsstrategi
Det pågår, og er planlagt, betydelige investeringer i det norske strømnettet. Nettselskapene får sine inntekter ved at kundene betaler tariffer. Det er således nettkundene som finansierer investeringer i nettet. Inntekten fra nettleien og utgifter til investeringer i strømnettet går ikke over statsbudsjettet.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se nærmere på enkelte problemstillinger knyttet til utviklingen av strømnettet. Utvalget vil bli finansiert innenfor gjeldende budsjettrammer. Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag skal utvalget selv redegjøre for i tråd med utredningsinstruksen.
Innføring av effektbaserte tariffer i distribusjonsnettet vil legge til rette for best mulig utnyttelse av strømnettet og en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom kundene. Dette vil bidra til å redusere de totale kostnadene i strømnettet og til å holde nettleien nede gjennom mindre behov for utbygging. Det vil være mindre administrative og økonomiske konsekvenser for nettselskapene knyttet til utarbeidelse av nye nettleiemodeller. De fleste kunder vil ikke få store endringer i nettleien sin. Kunder som bruker mye effekt til oppvarming og effektkrevende apparater, som varmtvannstank og elbillader, vil kunne få noe høyere nettleie enn i dag dersom de ikke tilpasser forbruket sitt. De som bruker lite effekt vil kunne få noe lavere. De som bruker mye effekt får da et insentiv til å redusere effektbruken, eller flytte forbruket til tider da nettet er mindre belastet.
6.2 Vindkraft til havs
Regjeringen har åpnet områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for produksjon av fornybar energi til havs. Det legges til rette for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar kraftproduksjon. Et flytende havvindprosjekt på Utsira Nord med tilstrekkelig oppskalering til å bidra til videre teknologiutvikling vil ha et støttebehov på flere milliarder kroner. Støttebehovet framover i tid er imidlertid usikkert, og vil blant annet avhenge av teknologiutvikling og kraftpriser. Gitt dagens forutsetninger er behovet for støtte betydelig dersom flytende vindkraftprosjekter i størrelsesorden 200-500 MW skal realiseres. Regjeringen vil vurdere hvordan en teknologistøtte til havvind eventuelt kan utformes og når i prosjektmodningsløpet støtten bør tildeles. Vurderingene vil basere seg på oppdatert kunnskap fra NVE, Enova og andre relevante aktører. Dersom utredningene viser at en støtte vil bidra tilstrekkelig til teknologiutvikling av flytende vindkraft, at prosjektene er tilstrekkelig modne og at utbyggingen forventes å bli samfunnsøkonomisk lønnsom, vil regjeringen vurdere å øke bevilgningene til Enova som del av den ordinære budsjettprosessen. Regjeringen vil vurdere dette når tidspunktet for å gi konsesjon til eventuelle utbyggere på Utsira Nord nærmer seg.
Det legges opp til at aktørene til havs skal planlegge, bygge og finansiere nettanlegg til havs. Nettkundene på land skal dermed ikke dekke kostnadene ved et overføringsnett til havs. Regjeringen vil starte arbeidet med nærmere regulering av systemansvaret til havs og utpeke Statnett som systemansvarlig etter havenergiloven for kabler og anlegg som ikke reguleres av petroleumsloven. Kostnader knyttet til systemansvarliges oppgaver skal dekkes av kundene til havs.
6.3 Veikart for hydrogen
Regjeringens veikart for hydrogen støttes av en bred satsing som gjennom et godt utbygd virkemiddelapparat dekker hele innovasjonskjeden fra forskning til marked. Virkemidlene under Norges forskningsråd, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge bidrar sammen til forskning, utvikling, demonstrasjon og markedsintroduksjon av energi- og kostnadseffektive metoder og verdikjeder som vil være relevant for produksjon, transport, lagring og bruk av rent hydrogen. I tillegg vil en gradvis økende CO2-avgift og eventuelle krav til bruk av hydrogen i offentlige innkjøp virke stimulerende på utviklingen av et marked for hydrogen. Veikartet baserer seg på virkemidler og tiltak som allerede er iverksatt eller er foreslått iverksatt gjennom regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021.