Melding til Stortinget om helseberedskap - invitasjon til å gi skriftlige innspill

Målet med dette brevet er å få innspill til de viktigste forbedringspunktene og bevaringspunktene for norsk helseberedskap.

Innspillene fra dere vil være et viktig grunnlag for arbeidet med meldingen.

Bakgrunn

God folkehelse og en velfungerende helse- og omsorgstjeneste utgjør grunnplanken i helseberedskapen. Norge har gode systemer og planer for å beskytte befolkningen mot helserisiko ved hendelser, og skårer høyt på sammenligninger av helsesystemer på tvers av land. Norge er også et land hvor folk har tillit til hverandre og til myndighetene. Det er en viktig forutsetning for god helseberedskap.

Helseberedskap handler om samfunnets evne til å verne liv og helse og yte nødvendige helse- og omsorgstjenester under kriser i fred og krig. Spesialisthelsetjenesten, med spesialiserte kompetansemiljøer, og kommunene skal gi befolkningen tilstrekkelig helsehjelp både i avgrensede akutte hendelser og ved større kriser som trekker ut i tid. Kommunene har også ansvar for å beskytte innbyggernes helse og forebygge sykdom og skade. Gode, forpliktende, iverksatte og øvde planverk i både spesialisthelsetjenesten og i kommunene er derfor nødvendig for en god helseberedskap. Som del av dette er det både i forebygging og behandling avgjørende med tilstrekkelig personell med rett kompetanse og tilgang til andre viktige innsatsfaktorer.

Evalueringer fra håndtering av hendelser som tsunamien i 2004, svineinfluensapandemien i 2009 og terrorangrepet i 2011 har vist at Norge generelt sett har en god helseberedskap. Koronakommisjonens første og andre rapport underbygger i all hovedsak at den norske helseberedskapen er god. Langt på vei viser helsetjenesten kraft og fleksibilitet under kriser. Den har evnen til å omstille seg og mobilisere ressurser for å håndtere kriser med utgangspunkt i aktørenes ansvar, rolle, kompetanse og ressurser, supplert av beredskapsplanlegging og øvelser. Samtidig peker Koronakommisjonen på flere forbedringspunkter når det gjelder helseberedskapen. Disse vil utgjøre et viktig grunnlag for meldingen.

Vi lever i en verden i rask endring. Utgangspunktet for meldingen er sårbarhetene vi står overfor som samfunn. Disse sårbarhetene kan danne grunnlag for ekstraordinære hendelser, kriser og katastrofer i fredstid og krig. En robust helseberedskap må tilpasses den verden vi lever i og ta utgangspunkt i det utfordringsbildet vi står overfor. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet med krig i Europa, klimaendringer, demokratisk tilbakegang, globalisering, nye sårbarheter som følge av økt digitalisering, demografiske endringer og urbanisering gir viktige rammer, også for arbeidet med helseberedskap. Samtidig har covid-19-pandemien synliggjort internasjonale avhengigheter som avdekket at vi var og er mer sårbare enn vi trodde.

Betydningen av internasjonalt samarbeid for Norge vil være en integrert del av meldingen. Koronakommisjonens andre rapport er tydelig på at pandemien har vist hvor avhengig Norge er av verden og internasjonalt samarbeid. Komplekse verdikjeder gir avhengigheter og sårbarheter som utfordrer helseberedskapen. For å sikre en god helseberedskap er Norge avhengig av et velfungerende internasjonalt samarbeid. Samarbeidet i EU om helseberedskap intensiveres. Regjeringen har besluttet at Norge skal søke tilknytningen til EUs helseunion på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Globalt er WHO den ledende organisasjonen innen global helse.

Pandemien har også vist viktigheten av å ha tilgang til gode data og å kunne bruke data for å innhente kunnskap som grunnlag for å håndtere en krise. Direktoratet for e-helse har, på oppdrag fra departementet, hatt ute en høring om digital sikkerhet og digitale sårbarheter som vil utgjøre et grunnlag for stortingsmeldingen. Høringen hadde frist 9. september.

Tema og sårbarheter som vil drøftes i meldingen er blant annet;

• Smittsomme sykdommer og andre biologiske hendelser
• Atomhendelser og andre større hendelser som truer liv og helse
• Drikkevann
• Viktige innsatsfaktorer som tilgang til medisinske mottiltak og helsepersonell
• Digital beredskap og sikkerhet
• Sivil-militært samarbeid, herunder totalforsvaret
• Roller, ansvar og planverk

Innspill og frist

Jeg ber om skriftlige innspill til arbeidet med meldingen innen utgangen av 24. oktober 2022.

Innspill kan avgis digitalt på denne siden. Der kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp eventuelle vedlegg. Organisasjoner eller privatpersoner kan også sende inn innspill uten å registrere seg. Innspillene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på regjeringen.no.

Med hilsen

Ingvild Kjerkol