Til § 1

Forskriften har samme virkeområde som forskrift om årsbudsjett. Det vises derfor til merknadene til § 1 i forskrift om årsbudsjett.

Til § 2

I § 3 er det fastsatt at kommuner og fylkeskommuner skal registrere økonomiske data etter en systematisk kontoplan som blant annet er oppbygd slik at kommunen og fylkeskommunen kan oppfylle krav til informasjon om ressursbruk til bruk i nasjonale informasjonssystemer. Det siktes her til rapportering fra kommuner og fylkeskommuner i henhold til § 49 i kommuneloven (KOSTRA).

I § 2 er det fastsatt at kommuner og fylkeskommuner fremdeles skal følge reglene i "løsbladforskriften" om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger. Departementet vil på et senere tidspunkt vurdere om kommunene og fylkeskommunene i stedet skal følge bestemmelsene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i kapittel 2 i regnskapsloven. Kommuner og fylkeskommuner som ønsker det kan allerede før et slikt krav eventuelt kommer, benytte bestemmelsene i kapittel 2 i regnskapsloven i stedet for "løsbladforskriftene". Vi gjør for øvrig oppmerksom på at kommunal/fylkeskommunal virksomhet som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven i henhold til § 1-2 i regnskapsloven er regnskapspliktig etter kapittel 2 i regnskapsloven for den virksomhet som drives.

Til § 3

I § 3 er det fastsatt hva driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte. Det vises her til merknad til tilsvarende bestemmelse (§ 5) i forskrift om årsbudsjett.

Til § 4

Etter § 4 skal kommunene og fylkeskommunene fremstille økonomiske oversikter for drift og investering. Det vises her til merknad til tilsvarende bestemmelse (§ 12) i forskrift om årsbudsjett. I den økonomiske oversikten knyttet til driftsregnskapet fremgår kommunens og fylkeskommunens regnskapsmessige merforbruk/ mindreforbruk. Dette tilsvarer henholdsvis tidligere forskrifts uindekket negativt netto driftsresultat (regnskapsmessig underskudd) og ikke disponert netto driftsresultat (regnskapsmessig overskudd) i tidligere forskrift.

Til § 5

§ 5 stiller krav til hvilke tilleggsopplysninger som kommunene og fylkeskommunene som et minimum skal gi til årsregnskapet. Kommunene og fylkeskommunene kan ta med ytterligere noter til årsregnskapet enn krevd i § 5 dersom dette anses nødvendig.

Til § 6

§ 6 gir nærmere regler for lånefondets regnskap. Det er lagt til grunn at gjeldende regler om lånefondet videreføres, jf. bilag 6 i forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993.

Til § 7

Kommuneregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, jf. § 48 nr. 2 i kommuneloven. Det innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes.

I § 7 er kun bruk av lån angitt som unntak fra anordningsprinsippet. I budsjett- og regnskapsforskriftene av 1993 er også materialbeholdning og skatteinntekter angitt som unntak fra anordningsprinsippet. For skatteinntekter kan departementet ikke se at den angitte føringsmåten i § 7 i budsjett- og regnskapsforskriftene av 1993 er i strid med anordningsprinsippet. Det innebærer at det fortsatt vil være kommunens andel fra skatteregnskapet for perioden januar til og med desember som skal inntektsføres som skatteinntekter i kommuneregnskapet. Det vil imidlertid fra og med 2001 ikke lenger være anledning til å registrere anskaffelser av materialer mv. direkte i balanseregnskapet, med utgiftsføring i bevilgningsregnskapet etter hvert som forbruket skjer. Departementet presiserer også at anordningsprinsippet innebærer at det fra og med 2001 kun er anledning til å føre påløpte renter i regnskapet.

I 1996 ble det gitt unntak fra anordningsprinsippet for kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende. Her ble det angitt at kompensasjonskravene skal inntektsføres etter kontantprinsippet. Fra og med årsregnskapet for 2001 skal kompensasjonskravene føres etter anordningsprinsippet, det vil si når refusjonskravet er "kjent". Departementet legger til grunn at refusjonskravet ikke er kjent før kommunen eller fylkeskommunen sender oppgave over de beløp som kreves kompensert til fylkesskattekontoret i året etter at anskaffelsen ble foretatt. Det vil som et eksempel si at kompensasjonskrav for 2001 først kan inntektsføres i årsregnskapet 2002.

Ved endring av regnskapsprinsippene for private virksomheter er det slik at virkningen av denne skal føres direkte mot egenkapitalen, jf. § 4-3 i regnskapsloven. Departementet legger på samme måte til grunn at virkningen av endringen i håndteringen av anordningsprinsippet (materialbeholdning, momskompensasjon og renter) i 2001 skal føres direkte mot egenkapitalen, nærmere bestemt mot likviditetsreserven. Endringene vil dermed ikke ha noen resultateffekt i kommuneregnskapet for 2001.

Kommuneloven § 48 fastsetter at årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk ble stiftet 1. november 2000. Denne foreningen vil etter hvert komme med uttalelser, anbefalinger og kommunale regnskapsstandarder som vil angi hvordan transaksjoner skal håndteres. Inntill disse foreligger, kan det være tvil om den regnskapsmessige håndteringen av enkelte transaksjoner. I så fall bør en ta utgangspunkt i kommunelovgivningens bestemmelser om årsbudsjett og årsregnskapet, samt de prinsipper som ligger til grunn for disse bestemmelsene, jf. Ot. prp. nr. 43 (1999-2000). Forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993 kan også gi relevant veiledning.

I forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993 er det angitt at valg av føring i drifts- eller kapitalregnskapet avgjøres ut fra følgende:

Gjelder utgiften kjøp av varig driftsmiddel med økonomisk levetid ut over to år?

1. Har det enkelte objekt en anskaffelsespris på kr. 15.000 eller mer?

Departementet legger til grunn at Foreningen for god kommunal regnskapsskikk etter hvert vil gi nærmere prinsipper for skillet mellom hva som skal føres i driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. Inntill slike prinsipper foreligger, anbefaler departementet at kommunene og fylkeskommunene tar utgangspunkt i prinsippene i forskriftene fra 1993.

Departementet minner for øvrig om at løpende vedlikeholdsutgifter fortsatt skal utgiftsføres i driftsregnskapet. Påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært i tidligere, regnes som påkostning (dvs. investering).

Det er vedlikehold når:

• Bygninger males/beises
• Ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning
• Vinduer blir skiftet ut
• Taktekking blir skiftet ut
• Komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut.

Det er derimot en påkostning når:

• Det blir foretatt ombygging eller påbygging
• Det blir byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard
• Det blir etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking
• Det bli installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon.

Departementet gjør for øvrig oppmerksom på at ordningen med gjeldsavdragsfond (jf. § 2.2 i forskrift om avdragstid og andre lånevilkår av 1. januar 1999) ikke er videreført med de nye økonomibestemmelsene i kommuneloven, jf. Ot. prp. nr. 43 (1999-2000). Kommuner og fylkeskommuner som måtte ha gjeldsavdragsdragsfond fra tidligere år må håndtere dette som et bundet driftsfond.

Til § 8

§ 8 gir nærmere regler for verdivurdering i balanseregnskapet. I hovedtrekk er reglene i § 8 identiske med tilsvarende regler i regnskapsloven.

§ 8 fastsetter at anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anleggsmidlene kan være helt eller delvis finansiert med statstilskudd eller tilskudd fra andre utenfor kommunen. Departementet anbefaler i så fall bruk av nettometoden som en overgangsordning inntill spørsmålet er vurdert av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Det innebærer at deler av anskaffelseskost som er finansiert av andre trekkes fra avskrivningsgrunnlaget.

I § 8 er det angitt at markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi i balanseregnskapet. Med markedsbaserte finansielle omløpsmidler (jf. § 5-8 i regnskapsloven) menes finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd som er

• 1. er klassifisert som omløpsmiddel,
• 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg,
• 3. omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-3, og
• 4. har god eierspredning og likviditet.

I § 8 er det angitt hvilke avskrivningsperioder som skal legges til grunn for ulike anleggsmidler. Kommunene og fylkeskommunene skal som hovedregel benytte disse avskrivningsperiodene for anleggsmidlene. Det er som et unntak åpnet for å legge til grunn en kortere avskrivningsperiode dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Med åpenbart menes at den økonomiske levetiden til det aktuelle anleggsmidlet er vesentlig kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Det kan uansett ikke legges til grunn en lengre avskrivningsperiode enn det som er angitt.

Til § 9

Dersom driftsregnskapet ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å stryke nærmere angitte disposisjoner. Regnskapsmessig merforbruk tilsvarer uindekket negativt netto driftsresultat (regnskapsmessig underskudd) i henhold til forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993.

I bestemmelsen er det angitt at eventuelle budsjetterte overføringer fra driftsregnskapet til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv skal strykes. Overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet kan fra og med 2001 enten vedtas av kommunestyret/ fylkestinget selv eller av underordnede organer/enheter innenfor respektive driftsrammer. Eventuelle overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet som er vedtatt av andre enn kommunestyret/ fylkestinget, skal ikke strykes selv om driftsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk. Dette gjelder selv om overføringene skjer i henhold til delegasjonsvedtak fra kommunestyret/fylkestinget.

Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter nr. 1 og 2 er gjennomført. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene selv avgjør rekkefølgen på strykninger etter nr. 1 og 2.

Til § 10

§ 10 gir nærmere regler for behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen. Det er fastsatt at årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget senest innen 1. juli.

Til § 11

I henhold til § 11 skal årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen sendes både til departementet og til Statistisk Sentralbyrå. Dette skal skje senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet, det vil si senest 1. august i året etter regnskapsåret. Ved oversendelsen til departementet vedlegges kontrollutvalgets uttalelse, formannskapets/fylkesutvalgets innstilling og kommunestyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen. De sistnevnte dokumentene skal ikke sendes til Statistisk Sentralbyrå.

Til § 12

§ 12 gir særregler for regnskapet og beretningen for interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27. Regnskap og beretning for slikt samarbeid skal ikke fremstilles som egne dokumenter, men inngå som en integrert del i årsregnskapet og årsberetningen til den kommunen eller fylkeskommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Det vises for øvrig til merknadene til § 13 i forskrift om årsbudsjett

Til § 13

Forskrift om årsregnskap og årsberetning gjelder fra 1. januar 2001. Årsregnskapet til kommunene og fylkeskommunene for 2000 skal likevel utarbeides i henhold til gjeldende forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper av 1993 i og med at disse reglene gjelder for regnskapsåret 2000. Saksbehandlingsreglene knyttet til årsregnskapet i § 48 nr. 3 og nr. 4 i kommuneloven, samt § 10 i denne forskriften, gjelder likevel for behandlingen av årsregnskapet for 2000 i og med at behandlingen skjer i 2001.