Midtre Gauldal kommune – innsigelse til reguleringsplan for Nerøyen deponi

Bakgrunn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til brev fra Fylkesmannen i Trøndelag 26. februar 2020. Saken gjelder en uløst innsigelse til detaljregulering for Nerøyen deponi i Midtre Gauldal kommune. Kommunal- og moderniserings­departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge, jamfør plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd.

Detaljregulering for Nerøyen deponi ble vedtatt av kommunestyret i Midtre Gauldal 14. juni 2018. I reguleringsplanen legges det til rette for å etablere et 76 dekar stort deponi for ca. 300 000 m³ rene masser, blant annet fra utbygging av ny E6. Hele planområdet er 134 dekar stort, og inkluderer dyrket mark, skog, et eksisterende deponi på 10 dekar og areal til næringsbebyggelse og lager. I kommunedelplan for Støren er den nordre delen av området satt av til næringsformål, mens den søndre delen er satt av til landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsformål (LNFR). Ca. 29 dekar av det planlagte deponiet (merket D1 i regulerings­plankartet) ligger innenfor LNFR-formålet i kommunedelplanen, og 22 dekar av dette er oppdyrket. I bestemmelsene til reguleringsplanen er det stilt krav om at et 20 cm tykt matjordlag skal tas av, lagres og tilbakeføres til dyrket mark når område D1 er ferdig oppfylt.

Fylkesmannen i Trøndelag som landbruksmyndighet har innsigelse til at dyrket mark som er avsatt til LNFR-formål i kommunedelplan for Støren tas i bruk som deponi. Dette gjelder arealet merket D1 i reguleringsplankartet. Innsigelsen er begrunnet i jordlova § 9 og nasjonale føringer for jordvern. Fylkesmannen mener jorda har god kvalitet i dag, og vurderer at det er stor sannsynlighet for at oppfyllingen vil medføre at kvaliteten forringes selv om matjordlaget skal tilbakeføres etter at deponivirksomheten er avsluttet. Fylkesmannen mener mottak av masser bør begrenes til tilfeller der det kan vises til klare agronomiske fordeler av tiltaket, ved at kvaliteten av jordbruksarealene forbedres.

Midtre Gauldal kommune viser til at det ikke finnes avklarte områder for deponering av rene masser i kommunen, og mener det er et stort behov for dette, særlig i forbindelse med utbygging av ny E6. Kommunen mener det ikke finnes andre områder i kommunen som er bedre egnet. Kommunen peker på at deponiet er gunstig lokalisert nær E6, noe som vil redusere behovet for transport av masser, og dermed også redusere klimaavtrykket og støy- og støvulemper.

Kommunen peker på at deponiet bare vil medføre en midlertidig omdisponering av dyrket mark. Etter istandsettingen vil tiltaket gi 6 dekar ny dyrket mark, noe som vil kompensere for tap av dyrket mark som følge av utbyggingen av ny E6 over eiendommen. Kommunen viser videre til at grunneier omtaler deler av jorda som «vassjuk», og mener oppfylling kombinert med endret helningsgrad vil bidra til bedre drenering og jordkvalitet. Kommunen mener det vil være uheldig å ta område D1 ut av planen, slik fylkesmannens innsigelse innebærer, fordi det ved oppfylling av D2 vil bli en høydeforskjell til D1 som vanskeliggjør jordbruksdrift.

Mekling ble gjennomført 18. september 2018, uten at partene ble enige. Kommunen foreslo å komme fylkesmannen i møte ved å ta inn bestemmelser som sikrer jordkvaliteten og at den dyrkete marka bare tas ut av produksjon over en kort periode. Fylkesmannen som landbruksmyndighet sluttet seg ikke til dette forslaget, og stod fast ved innsigelsen.

Fylkesmannen i Trøndelag tilrår i sin oversendelse til departementet, datert 26. februar 2020, at innsigelsen tas til følge. Fylkesmannen mener det ikke er vist klare agronomiske fordeler av tiltaket, og at arealgevinsten på 6 dekar trolig ikke vil veie opp for redusert jordkvalitet. Fylkesmannen mener behovet for deponier må vurderes på et høyere plannivå, helst regionalt, og viser til at det i interkommunal arealplan for massedeponier i Trondheimsregionen allerede er satt av 28 deponier, som er anslått å dekke det regionale behovet frem til 2025. Fylkesmannen mener saken vil kunne ha prinsipiell betydning for liknende saker hvor det ønskes å deponere masser på dyrket mark i forbindelse med utbygging av ny E6.

Møte om saken ble gjennomført på videolink den 17. juni 2020. I møtet deltok representanter for Midtre Gauldal kommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune, Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet tilrår i sin uttalelse 25. juni 2020 at innsigelsen ikke tas til følge. Departementet viser til at en innsigelse skal begrunnes i nasjonal eller vesentlig regional interesse og veies mot lokalt skjønn. I denne saken peker departementet på at dyrket mark kun tas midlertidig ut av produksjon, og at lokale myndigheter mener tiltaket vil bidra til å øke produktivt areal og gi bedre driftsforhold. Landbruks- og matdepartementet peker også på at det dreier seg om et relativt lite deponiområde, som ligger gunstig til for å minimere transport. Departementet mener disse forholdene veier tyngre enn at jordkvaliteten kan forringes.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal ta stilling til om Midtre Gauldal kommunes vedtak av detaljregulering for Nerøyen deponi i så stor grad er i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale jordverninteresser at vedtaket må endres. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd, jamfør plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd.

Stortinget har fastsatt et mål om at den årlige omdisponeringen av dyrket jord ikke skal overstige 4000 dekar. Målet inngår i regjeringens jordvernstrategi. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging står det blant annet at: «Regjeringen mener det er viktig at fylkeskommuner og kommuner i sine planer vurderer utbyggingsløsninger som sikrer landbrukets næringsgrunnlag og reduserer omdisponeringen av dyrket jord.»

Tilgang på massedeponier er også en samfunnsinteresse som må tas hensyn til i planleggingen. Departementet er enig med fylkesmannen i at deponier i utgangspunktet bør avklares i overordnede planer, der man kan vurdere ulike arealer opp mot hverandre, og velge de arealene som er minst konfliktfylte og gir størst samfunnsnytte totalt sett.

I denne saken er det positivt at deponiet kan bidra til kortere massetransport knyttet til utbygging av ny E6. Samtidig mener departementet at de negative virkningene av tiltaket er relativt små. Det er en risiko for at deponiet vil føre til at kvaliteten på den dyrkete jorda vil bli redusert, selv om omdisponeringen er midlertidig. Samtidig legger planen legger til rette for at 6 dekar nytt areal kan dyrkes opp, i tillegg til de 22 dekar som skal fylles opp og reetableres. Departementet er enig i Landbruks- og matdepartementets vurdering, og konkluderer på denne bakgrunn med at interessene knyttet til jordvern ikke er så sterke at planen bør avvises. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar derfor ikke innsigelsen fra Fylkesmannen i Trøndelag til følge.

Vurdering etter naturmangfoldloven
Området som innsigelsen gjelder består av fulldyrket jord samt ca. 7 dekar skog langs kanten av det dyrkete arealet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til planbeskrivelsen, der prinsippene i § 8-12 i naturmangfoldloven er vurdert. Det konkluderes med at kunnskapsgrunnlaget i saken er tilstrekkelig, og at gjennomføring av tiltaket ikke vil medføre fare for vesentlig skade på naturmiljøet.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd, godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet Midtre Gauldal kommunestyre sitt vedtak 14. juni 2018 av detaljregulering for Nerøyen deponi.

Departementet ber om at kommunen kunngjør planvedtaket i samsvar med plan- og bygningsloven § 12-12 siste ledd.
 

Med hilsen

Nikolai Astrup

 

Kopi:
Landbruks- og matdepartementet
Midtre Gauldal kommune
Trøndelag fylkeskommune