Innledning

eNorge er Regjeringens IKT handlingsplan. Første versjon ble lagt fram av nærings-minister Grete Knudsen 29. juni 2000. For å holde tritt med utviklingen og stadig kunne identifisere nye behov er eNorge en rullerende plan som oppdateres hver 6. måned. eNorge 2.0 ble derfor lansert 11. desember 2000, og eNorge 3.0 er planlagt lansert 11. juni 2001.

Ideen om å lage en helhetlig IKT handlingsplan kom som et tilsvar på et initiativ fra EU, som i slutten av juni 2000 vedtok eEurope 2002 Action Plan. ’ eNorge’ er basert på rammeverket i eEurope, men tilpasset norske forhold.

Regjeringen har uttalt at skal vi nå målet om et informasjons- og kunnskapssamfunn for alle må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas: Tilgang - kompetanse - tillit.

Målsettingen med midtveisrapporten er å:

• presentere status for ' eNorge' på bakgrunn av identifiserte mål og strategier,

• peke på behovet for utvikling av nye framtidige satsingsområder.

eNorge i tall

Norge nest best i test!

Årets Information Society Index viser at Norge rangeres som nest best i verden innen informasjonsøkonomien. Norge rykker opp fra fjerde til annen plass på verdensbasis fra forrige år. Sverige rangeres som ledende i verden, mens Finland rangeres som nummer tre og USA som nummer fire.

Indeksen rangerer nasjoner etter evne til å bruke og utnytte ny informasjons-teknologi, basert på fire sentrale faktorer:

Det har også vært en markant økning i befolkningens bruk av Internett det siste året. Over 1,1 million nordmenn er daglig innom Internett. Sterkest vekst ser vi i forhold til bruk av nettbank (over 1 million nordmenn er registrert som nettbank-kunder) og innhenting av informasjon fra offentlige myndigheter. Samtidig er det fremdeles betydelige sosio-demografiske forskjeller i bruk, både mht alder, utdanning, kjønn og geografi. Generelt kan man si at jo yngre, jo hyppigere bruker av Internett. Alders-gruppen 13-19 år er de klart ivrigste brukerne, mens gruppen over 60 år ligger sist. Men også blant sistnevnte er det en økende bruk. Bruken av Internett ser ut til å øke med høyere utdanning. Det er fremdeles noe flere menn enn kvinner som bruker Internett, men forskjellen minker. Mest markant er kjønnsforskjellene i forhold til e-handel og bruk av finansielle tjenester.

Næringslivet

Nordiske undersøkelser viser at norske bedrifter i noe mindre grad enn bedrifter i våre naboland tar i bruk Internett som informasjons- og handelskanal. Antallet norske bedrifter som har opprettet egne hjemmesider og funksjoner for e-handel er færre enn i Norden for øvrig. For de små og mellomstore bedriftene har 32 pst. opprettet egne hjemmesider, men bare 14 pst. av disse har funksjoner for gjennomføring av e-handel.

Offentlig sektor

I offentlig sektor har flertallet av etatene og institusjonene opprettet egne hjemmesider. 87 pst. av de statlige etatene har etablert egne hjemmesider. Blant kommunene og fylkeskommunene er det nå 59 pst. som har etablert egne hjemmesider. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene når det gjelder satsinger. En hovedutfordring blir å utvikle det vi kan kalle interaktive og transaksjonsbaserte tjenester, som muliggjør at henvendelser til det offentlige kan behandles fullt ut elektronisk.

Helsesektoren

Det finnes i dag ikke statistikk om omfang av elektronisk samhandling i helsesektoren. Man kan anta at ca. 90 % av primærlegene har elektronisk pasientjournal, men under 1/3 av primærlegekontorene har kommunikasjonssystemer for tilknytning til nettverk og elektronisk meldingsutveksling.

Individ, kultur og miljø

Individ

Regjeringen har som mål at offentlige rom skal tas i bruk slik at alle får tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, uavhengig av bosted, alder, økonomi og utdanning.

Norge har god dekning når det gjelder Internett-tilgang, men vi vet lite om utviklings-trendene. Vi mangler detaljert informasjon om for eksempel hvilke grupper som står 'utenfor' informasjonssamfunnet ved at de ikke har tilgang Internett. Hva vil et skille mellom de som har, og de som ikke har tilgang til Internett bety for den enkelte og for velferdssamfunnet Norge? Dette er spørsmål Regjeringen trenger mer kunnskap om, og NHD vil derfor vurdere å få gjennomført en grundig analyse på dette feltet.

For å møte målsettingen med å sikre tilgang for alle har NHD nedsatt forumet "e-for alle", bl.a. med medlemmer fra det tidligere Eldres IT-forum. NHD har også i samarbeid med SHD og KUF tatt initiativ til å fremme en koordinert innsats for funksjonshemmedes muligheter og deltakelse i informasjonssamfunnet.

Kultur

Regjeringen har som mål at IKT skal utnyttes for å effektivisere tilgangen til de kunnskaps- og opplevelsesressursene som forvaltes av våre kulturinstitusjoner og massemedier.

Ny teknologi skaper ikke bare muligheter, men også store utfordringer. Hyppige endringer i programvare og maskinelt utstyr vil gjøre elektronisk arkivmateriale teknologisk utilgjengelig uten særlige tiltak. Her er ennå mye ugjort. Riksarkivaren har utviklet det nødvendige tekniske metodegrunnlaget for å langtidslagre elektronisk informasjon. Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2001) har Stortinget nylig understreket behovet for en omfattende oppbygging av operativ kapasitet i Arkivverket for å sette etaten i stand til å mestre de nye arbeidskrevende bevaringsutfordringene.

Norsk språkråd la i februar 2001 fram et forslag til handlingsplan for norsk språk og IKT. Planen skal gi grunnlag for en samordnet utvikling av programvare, informasjonssystemer og språkteknologiske verktøy på norsk. Målet er at norsk språk, både nynorsk og bokmål, skal bli det naturlige valget når denne typen produkter blir utviklet og tilrettelagt for det norske markedet. Planen vektlegger også betydningen av norskspråklig innholdsproduksjon på IKT-området, bl. a. som et ledd i Regjeringens bredbåndssatsing.

Miljø

Regjeringen har som mål at det skal utformes en helhetlig politikk for et bærekraftig kunnskapssamfunn, basert på miljøinformasjon, økt bruk av tele-kommunikasjon til erstatning for transport, en grønn produktpolitikk og grønne offentlige innkjøp.

I produktpolitikken har Norge vært tidlig ute for å forebygge noen av de miljø-problemene IKT-bruken forårsaker. Forskrift og avtaler er på plass for å håndtere de store mengdene med kassert datautstyr. Det gjenstår ennå mye før den praktiske gjennomføringen av ordningen er tilfredsstillende.

Kunnskap og innsikt i miljøforhold er viktig for å sikre medvirkning i demokratiske samfunnsprosesser og er også en forutsetning for at vi kan ta gode miljøvalg. Det er behov for ny kunnskap om samfunnsendringer som følger av stadig mer utbredt bruk av IKT. Det arbeides derfor med å bedre den enkeltes tilgang til miljøinformasjon. Dette er forankret i internasjonalt samarbeid og skjer bl. a. gjennom oppfølgingen av NOU 2001:2 Retten til miljøopplysninger, hvor det foreslås en omfattende ny lov.

Internett er et viktig redskap i miljøvernforvaltningens arbeid med å nå ut med kvalitets-sikret miljøinformasjon. eNorge omfatter en rekke tiltak som skal sikre befolkningens tilgang til miljøinformasjon. "Miljøstatus i Norge" er et godt etablert nettsted og en samlet satsing på miljøinformasjon i miljøvernforvaltningen.

Læring hele livet

Regjeringen har som mål at det skal investeres i utdanning og forskning slik at Norge styrker sin plass i det globale informasjons- og kunnskapssamfunnet. IKT må integreres i all utdanning og alle skal ha en likeverdig tilgang til IKT.

For å implementere IKT i utdanningen kreves det et helhetlig grep. Det er ikke bare spørsmålet om hvor mye IKT brukes som er sentralt, men hvordan IKT brukes. En utfordring framover er å få læreplaner og rammebetingelser til å spille sammen for å legge til rette for at IKT kan benyttes der lærere og elever/studenter finner at dette gir bedre læringsmiljø for skolen, klassen, arbeidsplassen og den enkelte.

Hovedutfordringene framover er:

• utviklingen av et Nasjonalt læringsnett for hele utdanningssektoren. En prototype skal utvikles og implementeres i løpet av 2001.
• digitale læremidler som skal utvikles slik at elever i videregående opplæring allerede høsten 2001 får et tilbud om bruk innen minst ett av de allmenne fagene.
• organiseringen av koordinert opplegg for tilbud om etter- og videreutdanning i IKT for lærere i grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning.
• økt FoU-innsats mot hele sektoren, inkludert prosjekter rettet mot skoler i bystrøk med sosiale og kulturelle utfordringer.
• en godt utbygd tilgang til Internett, inkludert bredbånd, som grunnlag for å imøtekomme utfordringene i bredbåndsplanen.

Gjennom bredt anlagte prosjekter implementeres IKT i utdanningen:

• Målrettet IKT-satsing i lærerutdanningen skal gi lærere en god IKT-bakgrunn.

• Prosjektet PILOT (Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) skal utvikle og utnytte de pedagogiske og organisatoriske muligheter som bruk av IKT åpner for.
• Prosjektet IKT i flerkulturelle skoler i Oslo er et 3-årig prosjekt (oppstart høsten 2001) som adresserer både IKT-faglige og flerkulturelle problemstillinger.

Regjeringen har som mål at IKT som fag og IKT som ressurs for undervisning og læring, skal utvikles og utnyttes for å møte både den enkeltes og samfunnets behov. IKT i utdanningen må bidra både til et bedre læringsmiljø og bedre kompetanse og ferdigheter i bruk av IKT. IKT som fag utredes og utvikles for å sikre at Norge er i fremste rekke internasjonalt. Bred rekruttering må sikres til IKT-relaterte fag.

I et arbeidsliv som endres raskt er Kompetansereformen sentral for å ivareta nye kunnskapsbehov. Integrering og bruk av IKT skal bidra til at næringslivets kompetanseutvikling i stor grad kan finne sted på den enkeltes arbeidsplass. Dette tilsier mer fleksible og brukertilpassede utdanningstilbud, kortere studieløp, større omfang av modulisering og fjernundervisning og skreddersydde utdanningstilbud med større vekt på yrkesrettede tilbud.

Næringslivet

Infrastruktur

Regjeringen har følgende mål for bredbåndsutbyggingen i landet:

• Gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002.
• Gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Utbygging av en landsomfattende infrastruktur for bredbånd er en viktig del av visjonen om et informasjonssamfunn for alle. Regjeringen la derfor frem Handlingsplan for bredbåndskommunikasjon den 11. oktober 2000. Regjeringen ønsker en rask utbygging med god geografisk dekning i regi av markedsaktørene.

Så langt ser det ut til at tiltakene i handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon følges opp på en tilfredsstillende måte. Skal vi nå målet i 2002, er det behov for en sterk mobilisering fra offentlige virksomheter, næringsliv og ulike interesseorganisasjoner. Tallmaterialet på hvordan utbyggingen av bredbånd utvikler seg, er per i dag uklart. Det er derfor vanskelig å anslå hvor mange som har tilbud om bredbånd.

Hovedutfordringen framover er å sikre bredbånd til skole, bibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner. Dette følges opp gjennom følgende:

• UNINETT veileder og stimulerer utbygging av bredbåndsnett til skolene (KUF),
• igangsetting av en plan for bredbånd til bibliotekene (KD),
• lansering av tiltaksplanen "Si @!", en plan for elektronisk samhandling (SHD),
• Fylkeskommunene er gitt signal om å prioritere tiltak innenfor IKT og lokal IKT- infrastruktur (KRD) og
• en rekke eksisterende tiltak som helsenett, HØYKOM, gjennomgang av regelverk for telesektoren, landsdelskonferanser om bredbånd og eNorge etc.

Den strategien Regjeringen har valgt, med å satse på konkurranse, økt offentlig etterspørsel og vurdering av særskilte tiltak er på linje med tilnærmingen i de fleste andre land, og stadig flere land kommer etter. Men det gjenstår å se i hvilken grad denne strategien vil lykkes fullt ut. Den siste tids utvikling i Sverige og Storbritannia tyder imidlertid på at storstilt utbygging i statlig regi nok lar vente på seg.

Kommunene har en meget viktig rolle i bredbåndsutbyggingen. De planlegger areal-utnytting og regulerer føringsveier. I dag er det en rekke kommuner og regioner som arbeider godt og kreativt med bredbåndsanvendelser og utbygging, samtidig som mange, og kanskje de fleste, ikke har tatt tak i utfordringen i det hele tatt. Det synes å være et stort behov for informasjon og veiledning overfor kommunesektoren.

Teletjenester

Liberalisering av telemarkedet har ført til en positiv utvikling med flere aktører, et økende tilbud av tjenester og fallende priser. Men fortsatt er det mye å hente. Vårt viktigste virkemiddel er å styrke konkurransen mellom aktørene i markedet.

Det er behov for større konkurranse i det faste aksessnettet. Ved å la nye aktører få tilgang til de faste aksesslinjene gis det grunnlag for å øke konkurransen og den teknologiske innovasjonen i nettet, som igjen vil stimulere konkurransen ved å tilby et fullt utvalg av telekommunikasjonstjenester fra taletelefoni til bredbånds multimedia og høyhastighets Internett-tjenester. EU vedtok i desember 2000 en forordning som pålegger tilbyder med sterk markedsstilling i det faste nettet å imøtekomme rimelige anmodninger fra sine konkurrenter om tilgang til det faste aksessnettet på oversiktlige, rettferdige og ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorienterte priser. SD har inkorporert denne forordningen i forskrift om offentlig telenett og offentlig teletjeneste fra og med 6 februar 2001.

Konkurransen i mobilmarkedet vil bli sterkere ved at Tele 2 Norge AS, Telenor ASA, Broadband Mobile ASA og NetCom GSM as ble tildelt konsesjon for tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem (3G) i Norge 1. desember 2000. Alle la til grunn den felleseuropeiske 3G-standarden, UMTS, i sine søknader. Konsesjonene ble tildelt de søkerne som var villige til å påta seg de tyngste utbyggingsforpliktelsene. Med UMTS vil en rekke nye tjenester kunne tilbys over mobiltelefon.

På den ene siden er det viktig å benytte virkemidlene i gjeldende regelverk til å bedre vilkårene for virksom konkurranse i markedet. På den annen side har den raske teknologiske og markedsmessige utviklingen ført til at det er behov for en prosess med sikte på tilpasninger av gjeldende regulatoriske bestemmelser. En regelverks-gjennomgang pågår i EU og er satt i gang også i Norge.

Sikkerhet og sårbarhet

Offentlig og privat sektor har felles utfordringer og et gjensidig avhengighetsforhold når det gjelder IKT-sårbarhet. Et forslag til strategi for å redusere samfunnets IKT-sårbarhet ble lagt frem i rapporten "Samfunnets sårbarhet som følge av avhengighet til IT" som ble overlevert NHD 30.11.00. Som en hovedstrategi foreslås et partnerskap mellom private aktører og offentlige myndigheter i gjennomføringen av tiltakene.

Et viktig tiltak for å realisere strategien er forslaget om å etablere et Senter for informasjonssikring. Senteret bør ha som overordnet målsetting å koordinere deler av innsatsen for å styrke IKT-sikkerheten og bidra til en mer robust IKT-infrastruktur.

Elektronisk handel og kommunikasjon

Regjeringens har som mål at Norge skal være i forkant i utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift. Kompetansenivået på bruk av IKT og e-handel skal økes i næringslivet, i offentlig sektor og blant folk flest.

Det har vært gitt høy prioritet å etablere forutsigbare rammebetingelser for e-handel og kommunikasjon samt bidra til økt kompetanse. Følgende tiltak kan nevnes:

• eRegelprosjektet har som mål å fjerne alle unødige hindringer for elektronisk kommunikasjon i lover, forskrifter og instrukser. Departementene sendte ut høringsbrev medio februar med forslag til hvordan disse hindringene skal fjernes. Høringsbrevene vil munne ut i en felles odelstingsproposisjon som skal fremmes for Stortinget innen 1. august 2001. Endringer i lover og forskrifter vil tre i kraft 1. januar 2002.
• Lov om elektroniske signaturer har som formål å implementere EU direktivet om sikker og effektiv bruk av elektronisk signatur som kan fremme e-handel og bindende elektronisk samhandling over Internett i EØS. Loven vil tre i kraft fra 1. juli 2001.
• EU-direktivet om visse sider ved elektronisk handel omhandler flere rettsområder: stiller bl.a. krav om opplysninger i forbindelse med elektronisk markedsføring og elektronisk avtaleinngåelse. Utkast til norsk regulering vil bli sendt på høring i mars 2001, med sikte på implementering 1. januar 2002.
• VeRDI-programmet har som mål å legge til rette for og stimulere små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk e-handel. Sentralt er bevisstgjøring, opplæring, og spredning av informasjon.
• Nettstedet handel.no har som mål å fremme elektronisk handel og forretnings-drift ved å være en informasjons- og kunnskapskanal. Hensikten er å skape en felles kommunikasjons- og læringsarena og et felles "møtested" for informasjons-, kompetanse- og løsningsleverandører. Nettstedet ble åpnet 11. desember 2000
• Domenepolitikk - Ny politikk for tildeling av Internett domenenavn trådde i kraft 19.02.02. Enkelte spørsmål knyttet til forvaltning og klagebehandling vil bli vurdert nærmere i 2001, som grunnlag for å innføre en evt. ny forvaltnings- og klageordning .

Utfordringene framover ligger blant annet i å etablere gode økonomiske rammebetingelser og effektive administrative ordninger, f. eks. i arbeidet med momsreformen. Det blir også viktig å høste erfaringer fra bruk av e-handel.

Internasjonalisering av næringslivet

Regjeringen har som mål at Norge skal utvikle en IKT-næring med betydelig og hurtig voksende eksport av produkter og tjenester.

Regjeringens strategi for eksport og internasjonalisering av IKT-næringen 2001 ble fremlagt 13. februar 2001. Den skal fornyes årlig. Regjeringens målsetting med strategien er å medvirke til at IKT-næringen har en meget bevisst og offensiv holdning til sine internasjonale utfordringer og muligheter.

Strategien inneholder 22 egne tiltak innen områdene rammebetingelser i Norge (arbeidsmarkedsforhold, utvikling av rammeverk og kompetanse og faglige miljøer), europeisk nivå (samarbeid med EU, på nordisk plan og med enkeltland) og globalt nivå (både multilateralt samarbeid og satsing i enkeltland utenfor Europa).

En målsetting som delvis kommer til uttrykk i strategien, er at det skal skapes et miljø hvor tekniske løsninger og kompetanse utvikles raskt. Norge skal bli et interessant lokaliserings- og testland for internasjonale selskaper.

Likestilling

Norge er et av de landene i verden med flest kvinner i næringslivet! Dette gir oss et unikt utgangspunkt for den videre vekst og velferd. Samtidig ser vi at det innen IKT-næringen er langt færre kvinner enn i andre sektorer. Næringsministeren holdt derfor samråd den 7 mars, i forbindelse med kvinnedagen, med kvinnelige etablerere i den nye økonomien for å sette søkelys bl.a. på den manglende kvinneandelen i denne sektoren. For å kartlegge i hvilken grad norsk næringsliv tar i bruk kvinners ressurser på ledelsesnivå, finansierer NHD en kartlegging av kvinneandelen i toppledelsen i de 250 største bedriftene.

Undersøkelser viser at jenter i mindre grad enn gutter tar i bruk IKT. I utdanningssektoren er det satt i gang en rekke prosjekter med sikte på å styrke jenters bruk av IKT. Gjennom flere år har det ved Høgskolen i Oslo vært forsøk med egne IKT-kurs for kvinnelige lærere. Det avholdes årlig en konferanse D@mer og Data.

Arbeidslivet

Regjeringen har som mål at alle grupper skal sikres lik rett til arbeid i kunnskapsøkonomien. Arbeidstakerne må sikres rett og muligheter til å oppdatere sine kunnskaper i tråd med de nye kravene.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi muliggjør nye måter å organisere arbeid på. Det stilles sterkere krav til arbeidstakere ved omstilling, organisatoriske endringer og krav om ny kompetanse. Samtidig skaper det nye muligheter når det gjelder fleksibel arbeidstid, fjernarbeid og lignende Det er nødvendig å etablere en helhetlig forståelse og politikk på hvordan disse utfordringene skal møtes. Regjeringen vil i første omgang ta stilling til om arbeidsmiljøloven skal utvikles til en ny arbeidslivslov, evt. mandat og organisering av lovarbeidet.

Manglende arbeidskraft med IKT ekspertise har vært et sentralt problemområde. Det er derfor igangsatt arbeid for å få til en oppmyking av gjeldende regelverk for arbeids-innvandring. Regjeringen vil i løpet av mars 2001 foreslå endringer som vil gjøre det enklere og mindre tidkrevende å få tillatelse til opphold i Norge, bl.a. for besøkende, studenter og arbeidssøkere. Tiltak som vurderes er bl.a.:

• Mulighet for utstedelse av "jobbsøkervisum" til personer med fagutdanning
• En "kvote" for hvor mange spesialister/fagutdannede som årlig, uten individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering av søknaden, kan innvilges arbeidstillatelse
• Økt mulighet for innreise før arbeidstillatelse foreligger
• Utvidet kapasitet ved utenriksstasjonene for behandling av visumsøknader

Offentlig sektor

Regjeringen har som mål at det ved hjelp av IKT skal utvikles rask, brukertilpasset og kostnadseffektiv tjenesteyting. Det skal utvikles løsninger som integrerer hele verdikjeden i forvaltningen og som gir gode løsninger på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.

Forvaltningen

Regjeringen har i eNorge-planen skissert tre hovedtiltak som skal realiseres innen utgangen av 2003 og som utgjør kjernen i en døgnåpen forvaltning:

• Elektroniske tjenester skal være forvaltningens hovedtilbud til brukerne.
• Elektronisk saksbehandling skal bli det normale og like akseptert som papirbaserte løsninger.
• E-handel skal være førstevalget ved offentlige innkjøp.

Det ble høsten 2000 gjennomført en kartlegging av nye statlige elektroniske tjenester som er eller planlegges iverksatt i løpet av kort tid. Det ble innrapportert 240 tiltak fordelt på 75 ulike statlige virksomheter. En del av disse tiltakene følges nå opp med sikte på å synliggjøre eksempeler på gode tjenester. Det er også under utvikling et kvalitetsmerkingssystem for offentlige vevtjenester, og det tas sikte på at alle offentlige hjemmesider under internettportalen norge.no, i løpet av mars skal merkes utfra gitte kvalitetsindikatorer. Det er også under etablering et eget forum mellom lederene i de tyngste publikumsetatene som skal bidra til erfaringsutveksling og til å identifisere felles utviklingsbehov.

En utfordring framover er å øke tilgjengeligheten og åpenheten ved å styrke sammenhengen mellom de elektroniske og fysiske formidlingskanalene til brukerne.

For å realisere tiltaket om e-handel jobbes det med å få etablert en markedsplass for offentlige innkjøp mellom brukergrupper i offentlig sektor og på leverandørsiden. Dette vil kunne bidra til at kostnadene ved anskaffelser senkes og at kvaliteten i de offentlige anskaffelsesprosessene heves.

Det har vært igangsatt flere piloter for å fremme elektronisk saksbehandling. Blant annet har det vært gjennomført prosjekter i Statens pensjonskasse, Forbrukerombudet, og Fylkesmannen i Vestfold.

Regjeringen har som mål at offentlige elektroniske tjenester og dokumentutveksling skal ha samme grad av pålitelighet, tiltro og gyldighet som den papirbaserte.

Digital signatur er en viktig forutsetning for å oppnå målsettingen. Den 2. mars ble det lagt fram en offentlig utredning om bruk av digital signatur i forvaltningen i elektronisk samhandling med og i forvaltningen, NOU 2001:10: Uten penn og blekk.

Utvalget kom med flere anbefalinger når det gjelder sertifikattyper og identifisering for de ulike brukergrupper. Utvalget foreslår bl.a. at:

• forvaltningen skal anskaffe digitale signaturer i stor skala gjennom frivillige felles rammeavtaler basert på felles kravspesifikasjoner.
• forvaltningen (stat og kommunene) skal inngå et samarbeid med markedsaktører som utsteder signaturer til publikum, slik at disse også skal kunne brukes mot forvaltningen.

• det vedtas ny forskrift som skal regulere elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen, inklusive bruk av digital signatur.

Helsesektoren

Regjeringen har som mål at IKT skal brukes for å tilby bedre og mer effektive helsetjenester.

For å oppnå målsettingen lanserte SHD "Si @!" - Statlig tiltaksplan 2001-2003 for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i januar i år. Målet med handlings-planen er å tilby tjenester som samarbeider bedre, er lettere tilgjengelig og har bedre kvalitet enn i dag. "Si @" tar for seg bredden i hele sektoren - både helse, pleie- og omsorg, trygd og den øvrige sosialsektoren. Av tiltak som allerede er gjennomført i planen kan nevnes at en Internettportal for offentlig informasjon om sosial- og helsesektoren er utviklet og vil bli lansert om kort tid.

Utenriks- og utviklingspolitikk

Regjeringen vil arbeide for at IKT blir en sentral dimensjon i utviklingssamarbeidet gjennom systematisk å integrere IKT i norsk multilateral og bilateral bistand.

IKT- utviklingen gir utfordringer, men også store muligheter for fattige land. Uten aktive tiltak risikerer mange av våre samarbeidsland å marginaliseres ytterligere. UD og NORAD utvikler metoder for å integrere IKT i bilateral bistand og prøver nå ut disse overfor to utvalgte samarbeidsland, Tanzania og Sri Lanka. Det er inngått samarbeid med ulike institusjoner om integrering av IKT i utviklingsarbeidet. Blant annet gis det støtte til oppbygging av afrikansk kompetanse og institusjonell kapasitet innenfor IKT.

Det er i den siste toårsperioden gjennomført en betydelig utbygging av IKT-infrastrukturen i utenrikstjenesten. Innen utgangen av mars 2001 skal de norske utenriksstasjonene være knyttet sammen med hjemmeforvaltningen i ett elektronisk nettverk og tilgjengelige over Internett. Som ledd i satsingen er alle utenriksstasjoner i ferd med få egne hjemmesider tilpasset vertslandets publikum. UD satser dessuten tungt på internett-informasjon til det norske publikum om aktuelle utenriks- og utviklingspolitiske saker.

Forkortelser

AADArbeids- og administrasjonsdepartementet

KUF Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet

KRD Kommunal- og regionaldepartementet

KD Kulturdepartementet

MD Miljøverndepartementet

NHD Nærings- og handelsdepartementet

SD Samferdselsdepartementet

SHDSosial- og helsedepartementet

UDUtenriksdepartementet

SNDStatens nærings- og distriktsutviklingsfond