FNs generalsekretær Kofi Annan ledet 14. og 15. september en høynivådialog i New York om temaet migrasjon og utvikling. Dette var første gang at FN hadde et eget forum om sammenhengen mellom migrasjon og utvikling. Den norske delegasjonen ble ledet av utviklingsminister Erik Solheim, og høynivådialogen tjener også som et viktig startskudd for Norges videre utforming av en helhetlig politikk på dette feltet.

Utenriksdepartementet opprettet i april et eget prosjekt for migrasjon og utvikling, som på oppdrag av begge politiske ledelser i UD skal utvikle og koordinere en norsk politisk plattform på fagfeltet. Mer om prosjektets arbeid kan leses her.

Høynivåmøte om migrasjon og utvikling i FN

Under høynivådialogen 14. og 15. september ble migrasjon og utvikling satt på FNs dagsorden for første gang. Hovedinntrykket fra møtet er at det internasjonale samfunnet langt på vei beveger seg mot en felles forståelse av de utfordringene man står overfor når det gjelder migrasjon og utvikling. UDs plattform i forkant av høynivådialogen, samt oppsummeringer er lagt ut her.

Høringsmøter med det sivile samfunn

I arbeidet med en politikkutforming om migrasjon og utvikling ønsker Utenriksdepartementet å knytte seg til det sivile samfunnet. Fredag 1. september inviterte UD til høringsmøter, først med norske organisasjoner, senere med organisasjoner for innvandrermiljøene. Oppsummeringer fra møtene er lagt ut her.

Globaliseringen gjør verden stadig mindre. Varer, tjenester og kapital krysser landegrensene som aldri før. Det gjør også mennesker. I fjor var over 200 millioner mennesker internasjonale migranter, opp fra 75 millioner mennesker i 1960. Kun fem prosent av disse er flyktninger. Ifølge OECD reiser rundt en tredjedel av migrantene fra Sør til Nord, en tredjedel fra Nord til Sør og en tredjedel fra Sør til Sør. Mange velger å forlate sine hjemland på jakt etter jobb og et bedre liv for seg og sin familie. Andre migrerer under tvang. En felles utfordring er å sikre at migrasjon blir noe positivt, både for migrantene, for deres opprinnelsesland og for mottakerlandene.

Utfordringen nasjonalt er tredelt: å sikre norsk næringsliv og offentlig sektor tilgang på nødvendig arbeidskraft, å sikre en regulert inn- og utvandring til og fra Norge, samt å sikre innvandrere like rettigheter og gode forutsetninger for å delta aktivt i samfunnslivet. Internasjonalt er utfordringen like krevende: målet er ikke å stoppe internasjonal migrasjon. Målet er å håndtere migrasjon klokere. Det betyr å forsterke positive effekter av migrasjon og motarbeide de negative sider. Migrasjon bør ideelt sett være et reelt valg, ikke primært et resultat av tvang eller nød. Det er også i Norges interesse.

Utviklingsministeren tok i april 2006 initiativ til å organisere arbeidet med internasjonal migrasjon og utvikling som et prosjekt der målet er å utvikle Utenriksdepartementets plattform for arbeidet med internasjonal migrasjon og utvikling. Prosjektet er forankret hos begge politiske ledelser i UD, og hensikten er å utvikle og koordinere et fagområde som går på tvers i departementet. Prosjektet vil samarbeide med andre departementer og fagetater. I første omgang startet samarbeidet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Norad. Vi arbeider også med å inkludere det norske sivile samfunnet i arbeidet, som frivillige organisasjoner og innvandrermiljøene. Norge vil også lære av erfaringer fra andre land, EU og internasjonale aktører.

Norges budskap i New York

FN avholdt sin første høynivådialog om migrasjon og utvikling i New York 14. og 15. september. Norge hadde i forkant av dialogen utarbeidet en politisk plattform. Denne danner grunnlaget for den videre innsatsen framover.

Norge vil rette sin fokus mot fire prioriterte overordnede områder:

• Støtte til generalsekretær Kofi Annans forslag om etablering av et uformelt forum i FNs regi for dialog om internasjonal migrasjon og utvikling. Regjeringen mener FN er det beste forum for håndtering av globale utfordringer.
• Fokus på fellesinteresser mellom nord og sør. Migrasjon er en internasjonal prosess som må undergis visse internasjonale og nasjonale regimer for å utløse dens positive virkninger. Demografi, konflikter og økonomisk ulikhet medfører sannsynligvis at internasjonal migrasjon vil øke i omfang og kompleksitet. De underliggende faktorer som leder til ukontrollert migrasjon må reduseres og utgangspunktet må være fellesinteressene: Forbedring av økonomiske og politiske rammevilkår i opprinnelsesland, beskyttelse av rettigheter og en regulert og forsvarlig mobilitet.
• Kampen for faglige rettigheter. Regjeringen vil jobbe for en mer rettferdig fordeling, ikke bare mellom land, men også gjennom fattig og rik i det enkelte land. Ikke minst arbeider vi aktivt for at alle land slutter opp om å håndheve ILOs kjernekonvensjoner av beskyttelse av arbeidstakers rettigheter.
• Særlig fokus på kvinner og barn. I dag er nesten halvparten av alle migranter kvinner, men de er lite synlige som aktører i utviklingsarbeidet. Migrasjon berører også svært mange barn, men disse er lite omtalt i eksisterende dokumenter som er produsert i forkant av FN-møtet. Norge vil i New York markere de prioriteringer som rår i skandinavisk politikk om kvinner og barns rettigheter. Arbeidet blir fulgt opp gjennom de tiltakene som blir igangsatt. Dette gjør vi ikke først og fremst av idealistiske grunner, men fordi våre erfaringer tilsier at dette er fornuftig økonomisk politikk som gir stabilitet og vekstvilkår.

Norge vil også arbeide med andre konkrete tiltak innenfor følgende temaområder:

Mer fleksibilitet i migrasjonsmønstret. Stimuleringen av fleksibilitet i migrasjonsmønstret er nødvendig. Tilgang på kunnskap og kompetanse er en forutsetning for utvikling. Et viktig område for internasjonalt samarbeid er å legge forholdene til rette for den sirkulære, ikke-permanente migrasjon. Et økende antall mennesker bor utenfor sitt opprinnelsesland for kortere perioder. Norge ønsker å bidra til denne kompetanseutveksling og kompetanseutvikling. Vi trenger et mer fleksibelt regelverk for å håndtere ulike type migrasjon. Dette vurderes ved utforming av ny utlendingslov.

Tiltak for å begrense hjerneflukt. Et viktig poeng i den sirkulære migrasjonen og kompetanseoverføringen er å unngå hjerneflukt (brain drain). En global utfordring er å begrense flukten av personer med kunnskap på nødvendige kompetansefelter bort fra sine land, hvor slik kunnskap er høyst nødvendig og etterspurt. Nesten alle de fattigste landene opplever at ledende politiske tenkere, forskere og universitetsfolk forlater landet. Også norske arbeidsgivere framstår som attraktive. Norge ønsker spesielt å arbeide mot hjerneflukt fra helsesektoren i utviklingslandene.

Utviklingseffekt av pengeoverføringer. Norge vil bidra til å oppnå et billigere og sikrere system for private pengeoverføringer, med finansinstitusjoner som adressat. Samarbeid med land og institusjoner som har erfaring trengs. Målet er at rimelige og sikre overføringsordninger medfører at flere bruker offisielle kanaler, og at en større del av pengene når fram til befolkningen i utviklingslandene.

 Fortsatt innsats for bekjempelse av menneskehandel. Norge er og ønsker fortsatt å være en viktig aktør i den internasjonale kampen mot menneskehandel. Vi jobber for dette gjennom tre akser; forebygging, beskyttelse og internasjonal straffeforfølging. Norge bidrar til å styrke opprinnelseslandenes innsats og evne til å hindre rekruttering og slå ned på bakmennene. Norge yter bistand og beskyttelse til ofrene, samt at vi styrker kampen mot de internasjonale nettverkene som står bak menneskehandel.

Fellesrapport UD-AID

Det er flere sammenhenger mellom på den ene side utenriks- og utviklingspolitikk og på den andre side migrasjons-, integrerings- og inkluderingspolitikk. En rapport om dette tema er utarbeidet av en tverrdepartemental arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norad og UDI deltok. Arbeidsgruppen foreslår flere tiltak, som nå følges opp av AID og UD i fellesskap.

Les mer:

• “Migrasjon og utvikling – bedre sammenheng og samordning” - AID/UD-rapport, mai 2006
• Sammendrag av “Migrasjon og utvikling – bedre sammenheng og samordning” - AID/UD-rapport, mai 2006

Kontaktinformasjon

Prosjekt Internasjonal Migrasjon og Utvikling er administrativt forankret i Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål i Utenriksdepartementet.

• Prosjektleder: Manuela Ramin-Osmundsen, mros@mfa.no, tlf. 22 24 33 02

Linker:

• FNs høynivådialog-møte i New York, 14.-15. september 2006
• Global Commission on International Migration
• FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
• International Organization for Migration (IOM)
• Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
• FNs befolkningsfond (UNFPA)
• Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
• Utlendingsdirektoratet (UDI)
• Norad

Dokumenter:

• GCIM-rapporten, oktober 2005
• FN-rapporten ”International migration and development”, mai 2006
• Jørgen Carlings (PRIO) notat om innvandreres pengeoverføringer til sine opphavsland (pdf-format)