Avgjørelse i innsigelsssak, 28.03.01

Molde – Bolig/næringsareal

Molde kommune – Innsigelse til kommunedelplan for Molde by 2000-2010

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 07.11.00.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 20-5, femte ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi Fylkesmannen i Møre og Romsdal har fremmet innsigelse mot næringsareal på Lergrovik og mot boligområde øst for Krohn gartneri på Årø. Begge innsigelsene er begrunnet i landbruksinteresser.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det er grunnlag for å godkjenne boligområdet vest for Krohn gartneri, men at det ikke er grunnlag for å godkjenne næringsarealet på Lergrovik. Innsigelsen fra fylkesmannen er etter dette delvis tatt til følge.

Bakgrunn for saken:

Molde kommune har utarbeidet en kommunedelplan for utviklingen av byen de neste 10 årene. Et av hovedgrepene i planen er å finne fram til nye utbyggingsområder for bolig. Det legges opp til utvikling av en ny bydel på Årø øst for sentrum. Krohn gartneri beholdes som LNF-område, men tilgrensende eiendommer legges ut til boligformål.

I det opprinnelige planforslaget var arealene på gården Lergrovik avsatt som LNF-område. Under andre gangs høring kom forslaget om å legge deler av Lergrovik ut til næringsformål. Det legges opp til høy tomteutnyttelse av høy kvalitet og etablering av næringsvirksomhet med mange ansatte og/eller besøkende.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har reist innsigelse mot næringsområdet på Lergrovik fordi arealene i regional sammenheng er et stort og attraktivt landbruksareal med meget god jordkvalitet. Planforslaget vil i praksis medføre at landbruksdriften på eiendommen blir lagt ned. Fylkesmannen legger også vekt på at det vil gi en negativ signaleffekt for landbruket når et så sentralt og eksponert landbruksareal blir tatt ut av landbruksproduksjon og omdisponert til utbyggingsformål.

Fylkesmannen har også fremmet innsigelse mot deler av boligområdet øst for Krohn gartneri fordi arealene betraktes som en viktig arealressurs for landbruket, og fordi området har verdi som buffer mellom en landbrukseiendom i aktiv bruk og framtidige utbyggingsområder legger øst.

Molde kommune viser generelt til helheten i planen og målsettingen om en kompakt utbygging av Molde tettsted for å redusere transportbehov og tilrettelegge for kollektivtransport. Lergrovik trekkes fram som et meget attraktivt næringsområde med nærhet til sentrum, transportsystemer og annen næringsvirksomhet. Det pekes på at området er inneklemt mellom veger og bebyggelse.

Kommunen legger vekt på at området øst for Krohn gartneri allerede i dag er preget av boligbygging. Området vil være en naturlig forlengelse av eksisterende bebyggelse, og ha en umiddelbar nærhet til senter, skole, barnehage og kollektivknutepunkt. Det påpekes at utbyggingen av dette området vil ha betydning for muligheten til å utvikle et godt kollektivtilbud til den nye bydelen.

Fylkesmannen har i sitt oversendelsesbrev til departementet anbefalt at innsigelsene blir tatt til følge.

Befaring og møte i kommunen ble avholdt 29.12.00 med representanter fra kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens forurensningstilsyn, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

I forbindelse med Miljøverndepartementets behandling er følgende uttalelser innhentet:

Statens forurensningstilsyn (SFT) har uttalt seg til saken i brev av 18.01.01. SFT anbefaler at innsigelsene ikke tas til følge. Dette begrunnes med behovet for å legge til rette for en langsiktig utvikling av Molde som regionsenter, og at den foreslåtte arealbruk bygger opp under en strategi som vil kunne gi grunnlag for redusert transportomfang i samsvar med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette bør imidlertid kombineres med tiltak for å sikre høy arealutnyttelse, redusert biltransport og bedre kollektivtransporttilbud.

Landbruksdepartementet (LD) har uttalt seg til saken i brev av 26.01.01. LD anbefaler at innsigelsen mot å omdisponere Lergrovik til næringsområde tas til følge. Lergrovik har god jordkvalitet og godt klima i regional sammenheng og framstår i dag som et enhetlig LNF-område. Det er et nasjonalt mål at det med bakgrunn i mulige økologiske kriser og ressurskriser opprettholdes matproduksjon som er geografisk spredt og som dermed har ulikt produksjonspotensiale.

For arealene øst for Krohn eiendommen anbefaler LD at innsigelsen ikke tas til følge fordi landbruksarealene som blir direkte berørt ikke er viktige i regional eller nasjonal sammenheng. Det forutsettes at en buffersone mot Krohneiendommen blir innarbeidet i reguleringsplanen for området.

Miljøverndepartementets vurderinger:

Konflikten gjelder forholdet mellom jordvernhensyn og utviklingen av en mest mulig kompakt by med lave transportbehov og godt tilrettelagt for kollektivtransport.

St meld nr 29 (1996-97) om Regional planlegging og arealpolitikk ble behandlet av Stortinget sommeren 1997. Det ble der gitt tilslutning til at hensynet til jordvern skal tillegges større vekt i den regionale planleggingen.

St meld nr 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon legger vekt på at Norge har lite dyrket areal i klimasoner egnet til matkorn og andre varmekrevende plantevekster. Det er derfor viktig at de tilgjengelige jordressursene prioriteres til jordbruksdrift. Det bør ligge tungtveiende hensyn til grunn for å tillate irreversible omdisponeringer av verdifulle landbruksarealer. Hovedmotivet for vern av dyrket og dyrkbar jord er å sikre mulighetene for matvareproduksjon på lang sikt under ulike forhold nasjonalt og regionalt. Produksjonsmuligheter på et spredt geografisk område er av særlig betydning i forhold til visse økologiske og ressursmessige kriser.

I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging går det fram at innenfor gangavstand til stasjoner og knutepunkt på hovedårene for kollektivnettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern (jf. pkt. 3.3). Samtidig legger retningslinjene vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbygging i byggesonene i by- og tettstedsområder (jf. pkt. 3.2). Dette innebærer at kommunen må kunne dokumentere at potensialet for fortetting og arealøkonomisering i eksisterende byggesone er tilfredsstillende utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn.

Miljøverndepartementet legger til grunn at arealene på Lergrovik er en ressurs av regional og nasjonal verdi, jf. uttalelsen til LD og omtalte stortingsmeldinger.

Det går fram av saksdokumentene at kommunen har ledig kapasitet i eksisterende næringsområder i dag. Kommunedelplanen gir ikke tilfredsstillende svar på om behovet for sentrumsnære næringsarealer kunne vært dekket ved fortetting og økning av utnyttelsesgraden av eksisterende næringsområder. Kommunedelplanen redegjør heller ikke for mulighetene som ligger i å frigjøre attraktive næringstomter nær sentrum ved å flytte arealkrevende virksomhet som har få ansatte og lite publikumsbesøk, til mindre sentrale næringsområder i for eksempel Årødalen. Ut fra dette mener Miljøverndepartementet at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn til å tillate omdisponering av verdifull dyrket jord på Lergrovik til næringsformål. Dette underbygges også ved at Lergrovik ikke var disponert til næringsformål i det opprinnelige planforslaget.

Når det gjelder spørsmålet om boligbygging øst for Krohn gartneri, legger Miljøverndepartementet avgjørende vekt på uttalelsen fra LD om at de direkte berørte jordbruksarealene ikke er viktige i regional eller nasjonal sammenheng, og at utbygging derfor kan aksepteres.

Miljøverndepartementet har kommet til at det er grunnlag for å ta innsigelsen mot næringsareal på Lergrovik til følge.

Lergrovik framstår i dag som et enhetlig landbruksområde. Det er derfor nærliggende at området som er planlagt til bolig og friområde på oversiden av arealet det er knyttet innsigelse til, også opprettholdes som LNF-område. Miljøverndepartementet har derfor kommet til at disse arealene ikke kan godkjennes som utbyggingsområde (bolig- og friområde).

Miljøverndepartementet finner ikke grunnlag for å ta innsigelsen mot boligområde øst for Krohn gartneri til følge. Det forutsettes at det i reguleringsplanen innarbeides buffersone mot Krohneiendommen.

I planbestemmelsenes § 1 er det satt krav om reguleringsplan for byggeområdene. I § 2 gis imidlertid det faste planutvalg myndighet til å fravike bestemmelsen i § 1 og godkjenne bebyggelsesplan. En slik myndighetsoverføring av kommunestyrets myndighet til det faste planutvalget som § 2 legger opp til vil være i strid med plan- og bygningslovens § 8. Planbestemmelsenes § 2 kan derfor ikke omfattes av departementets godkjennelsesvedtak.

Vedtak:

I medhold av § 20-5, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner departementet Molde kommunestyres vedtak i møte den 15.06.00 om kommunedelplan for Molde by 2000-2010. Unntatt fra departementets godkjenning er området på Lergrovik som på plankartet er vist med svart skravur og planbestemmelsenes § 2.

Det godkjente plankartet og bestemmelsene følger vedlagt med påtegning om godkjenningen.

Departementet finner etter det opplyste at kommunedelplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for merknader.

Om kunngjøring av endelig arealdel til kommuneplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 20-5, åttende ledd.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.