Momskompensasjon - Regnskapsavslutningen 2004

Momskompensasjon - Regnskapsavslutningen 2004

I forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 ga finanskomiteen følgende innstilling til Stortinget:

” Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at Regjeringen har lovet å kompensere kommunene krone for krone ved at uttrekket fra den enkelte kommunes rammetilskudd blir justert så snart det foreligger nødvendig dokumentasjon; jf også merknad fra finanskomiteen til kap. 4.10.2 iB.innst.S.nr.6 (2004-2005). Flertallet er kjent med at det for enkelte kommuner er et såbetydelig avvik mellom mottatt momsrefusjon og trekk i rammetilskuddet, at tjenestetilbud må reduseres for 2005 for å få budsjettet godkjent. Flertallet vil derfor be om at departementet legger til rette for at kommunene gis anledning til å balanseføre mva-refusjonen slik det bes om i brev fra Kommunenes Sentralforbund datert 18. november 2004.”

Kommunal- og regionaldepartementet finner innledningsvis grunn til å presisere følgende forhold:

Det er tidligere understreket at det totale omfanget av den generelle momskompensasjonsordningen er usikkert, jf. departementets brev av 15.11.2004. Det er derfor nødvendig med en ny vurdering av størrelsen på det samlede uttrekket i rammetilskuddet i revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Det ligger til grunn at verken staten eller kommunesektoren skal tape på innføringen av momskompensasjonsordningen. Samtidig omfatter uttrekket forventet momskompensasjon både for anskaffelser som gjelder drift, og anskaffelser som gjelder investering. Vurderingen av det samlede uttrekket må derfor se på forhold både på driftssiden og på investeringssiden. Dette innebærer at dersom det samlede uttrekket viser seg å være for høyt, og dette skyldes et lavere investeringsnivå enn det som ble lagt til grunn for uttrekket, er det nødvendig å foreta en nærmere vurdering av uttrekket i forhold til et forventet normalnivå på investeringer i årene framover. Departementet har på det nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å si om det vil være riktig å redusere det samlede uttrekket som følge av et mulig lavere investeringsnivå i 2004 enn det som lå til grunn for uttrekket.

Dersom det samlede uttrekket viser seg å være for høyt, og dette skyldes at beregningen av forventet momskompensasjon for kjøp i driftsregnskapet er for høy, mener departementet at det vil være naturlig å kompensere for dette gjennom å redusere det samlede uttrekket i 2005 og tilbakeføre midler for et for høyt uttrekk i 2004.

Dersom det samlede uttrekket viser seg å være høyere enn faktiske momskompensasjonsinntekter i 2004, vil dette i enkelte kommuner og fylkeskommuner kunne medføre et regnskapsunderskudd i 2004. Kommuneloven gir anledning til inndekning av underskudd over de to påfølgende år etter at underskuddet oppsto, og under særlige forhold over ytterligere to år. Det er ikke krav om at eventuelle underskudd i 2004 som skyldes et for høyt samlet uttrekk, må dekkes inn på budsjettet for 2005. Det er derfor ikke en forutsetning for å opprettholde tjenestetilbudet i de kommuner og fylkeskommuner som dette gjelder, at det inntektsføres i 2004 en forventning om tilbakeføring av midler i 2005. Dersom det tilbakeføres midler i 2005, kan denne bevilgningen tas til inntekt i 2005 og finansiere inndekning i 2005 av eventuelt underskudd i 2004 som skyldes avvik mellom uttrekk og momskompensasjonsinntekter. Det er derfor grunn til å presisere at et eventuelt avvik mellom samlet uttrekk og momskompensasjonsinntekter i 2004 ikke påvirker tjenestetilbudet i 2005. Dette gjelder uavhengig av om kommunens eller fylkeskommunens budsjett er underlagt betinget lovlighetskontroll.

Det er et siktemål at ordningen i minst mulig grad skal skape omfordeling mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. Den enkelte kommunes og fylkeskommunes bidrag til finansieringen av ordningen skal være uavhengig av hva kommunen eller fylkeskommunen årlig mottar i kompensasjon. Dette innebærer at det ikke kan være en en-til-en sammenheng mellom hva den enkelte kommune eller fylkeskommune er trukket, og hva den mottar i kompensasjon. Den enkeltes kompensasjonskrav for det enkelte år vil måtte avvike fra den opprinnelige reduksjonen i rammetilskudd, særlig som følge av svingninger i investeringsnivå fra år til år, men også fordi kommunen eller fylkeskommunen endrer sitt omfang av kjøp av tjenester fra private i forhold til egenproduksjon. Fordelingen av uttrekket mellom kommunene og mellom fylkeskommunene vil bli vurdert høsten 2005 når endelige regnskapstall for kommunene og fylkeskommunene er kjent.

Balanseføring av avvik mellom uttrekk og momskompensasjon i 2004

Flertallet i finanskomiteen ber i innstillingen om at departementet legger til rette for at kommunene gis anledning til å balanseføre mva-refusjonen. Departementet forstår dette som at det ønskes lagt til rette for at avviket mellom uttrekk i rammetilskudd for den enkelte kommune/fylkeskommune og den enkeltes faktiske momskompensasjonsinntekter i 2004 skal kunne inntektsføres i 2004-regnskapet mot en fordring på staten.

Kommuneloven § 48 nr. 2 angir at i årsregnskapet skal tas med alle kjente inntekter som gjelder vedkommende år. Kommuneloven § 48 nr. 6 gir Kommunal- og regionaldepartementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om kommuners og fylkeskommuners årsregnskap. Det er lovens begrep kjent som er bestemmende for når inntekter skal regnskapsføres. Lovens forutsetning for å inntektsføre et avvik mellom uttrekk og faktisk momskompensasjon, er således at det må regnes som kjent at avviket skyldes forhold som staten vil kompensere for gjennom tilbakeføring av midler.

Dersom det skulle vise seg at det samlete uttrekket er for høyt, og dette skyldes forhold på driftssiden, vil det som nevnt være naturlig å tilbakeføre midler for dette i 2005. Kommuner og fylkeskommuner kan således sies å ha en betinget inntekt. På tidspunktet for regnskapsavleggelsen for 2004 i februar 2005, vil det ikke være kjent om det samlede uttrekket er for høyt, eller hvordan dette eventuelt fordeles på forhold knyttet til henholdsvis drift og investeringer. Dermed vil det heller ikke for den enkelte kommune eller fylkeskommune være kjent, om betingelsen for en tilbakeføring av midler i 2005 for uttrekket i 2004 er oppfylt. Departementet finner derfor at det etter gjeldende kommunelov ikke er hjemmel for å inntektsføre et avvik mellom uttrekk i rammetilskudd og faktiske momskompensasjonsinntekter i 2004.

Forskriftsregler om at en eventuell bevilgning om tilbakeføring av midler skal kunne inntektsføres i 2004 mot en fordring på staten, vil dermed måtte anses å være i strid med kommuneloven § 48 nr. 2.

Det er åpnet for å foreta omfordelinger mellom kommuner og mellom fylkeskommuner, dersom avvik mellom uttrekk og momskompensasjon skyldes beregningen av moms på kjøp i driftsregnskapet. Som for det samlete uttrekket, tilsier usikkerheten rundt fordelingen av uttrekket, at kommuner eller fylkeskommuner ikke kan inntekts- og fordringsføre i 2004 en eventuell endring av fordelingen av uttrekket i 2005. En slik løsning måtte i prinsippet innebære at andre kommuner og fylkeskommuner skulle føre til utgift mot kortsiktig gjeld tilsvarende beløp.

Oppsummering

Med gjeldende kommunelov kan eventuelle regnskapsunderskudd i 2004 som skyldes et avvik mellom uttrekk i rammetilskudd og faktiske momskompensasjonsinntekter dekkes inn over flere år. På denne måten vil tjenestetilbudet i 2005 ikke berøres som følge av et eventuelt for høyt samlet uttrekk.

Etter en samlet vurdering finner Kommunal- og regionaldepartementet at det ikke er grunnlag for å gi forskriftsregler som gir den enkelte kommune eller fylkeskommune anledning til å inntektsføre i 2004 mot en fordring på staten, et avvik mellom uttrekk i rammetilskudd og faktiske momskompensasjonsinntekter i 2004.

Med hilsen