Momskompensasjonsordningen - Etterberegning av uttrekk og regnskapsføring 2004.

Det er fastsatt som prinsipp at ordningen med momskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner skal finansieres av kommunesektoren selv gjennom et trekk i kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd. I utgangspunktet skal derfor verken staten eller kommunesektoren tjene eller tape på momskompensasjonsordningen. Men i den grad reformen over tid fører til en mer effektiv ressursbruk, vil kommunene og fylkeskommunene selv beholde denne gevinsten.

Kommunal- og regionaldepartementet vil på bakgrunn av ønske fra Kommunenes Sentralforbund fremmet på det fjerde konsultasjonsmøtet den 22. oktober i år, orientere om videre prosess knyttet til den etterberegning av uttrekket som skal foretas i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, og om regnskapsavslutningen i kommunene og fylkeskommunene for 2004.

Etterberegning av uttrekk

Uttrekket i kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd i 2004 er basert på de anslåtte momsbetalingene på kjøp i 2004. Regjeringen har tidligere understreket at det samlede omfanget av den nye, utvidete ordningen med momskompensasjon er usikkert. Det er derfor presisert at en vil vurdere omfanget på trekket på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Kommunal- og regionaldepartementet vil på denne bakgrunn foreta en vurdering av uttrekket i kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd når de faktiske kompensasjonskravene for 2004 er kjent. Departementet vil også foreta en vurdering av fordelingen av det samlede uttrekket mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

Det vil normalt være årlige variasjoner i den enkelte kommunes og fylkeskommunes momsutgifter, fordi investeringene i kan variere fra år til år. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behovet for å etablere systemer for å utligne svingninger mellom år, slik at tjenestetilbudet ikke varierer tilsvarende (for eksempel ved at store kompensasjonsinntekter ett år settes av i fond for å utligne lavere kompensasjonsinntekter neste år).

Vurdering av samlet uttrekk

Datagrunnlaget for vurdering av det samlede uttrekket vil foreligge først våren 2005. Til grunn for denne vurderingen ligger altså at verken staten eller kommunesektoren skal tjene eller tape på momskompensasjonsordningen. Samtidig omfatter det samlete uttrekket forventet momskompensasjon knyttet til anskaffelser som er foretatt over henholdsvis driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Etterberegningen av uttrekket må derfor ta hensyn til forhold både på drifts- og investeringssiden.

Samlete krav om momskompensasjon for 2004 vil foreligge i februar 2005 på bakgrunn av foreløpige tall fra Skattedirektoratet. Videre vil det i mars 2005 foreligge foreløpige regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner. De foreløpige regnskapstallene vil gi informasjon om hvordan kompensasjonskravene fordeler seg på drift og investeringer. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til å foreta en vurdering av det samlede uttrekket i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Vurdering av fordelingen av uttrekket

For inneværende år kan oppstå avvik for den enkelte kommune eller fylkeskommune mellom uttrekk og faktiske momskompensasjonskrav, eksempelvis som følge av at investeringsnivået avviker fra det som ble lagt til grunn ved beregningen av uttrekket. Kommunal- og regionaldepartementet vil fremheve at dersom momskompensasjonskravet er lavere enn uttrekket og dette skyldes et lavt investeringsnivå dette året, vil det etter departementets vurdering ikke være grunnlag for å foreta en omfordeling av uttrekket mellom kommuner eller mellom fylkeskommuner. Derimot åpner departementet for å foreta omfordelinger mellom kommuner og mellom fylkeskommuner dersom avvik mellom momskompensasjonskrav og uttrekket skyldes beregningen av moms på kjøp i driftsregnskapet.

Grunnlaget for vurdering av fordelingen av uttrekket mellom kommunene og fylkeskommunene vil foreligge først i juni 2005, når de reviderte regnskapene er fastsatt. Vurderingen av eventuelle omfordelinger vil derfor først kunne foretas høsten 2005.

Departementet vil presisere at det kun åpner for en vurdering av den kortsiktige fordelingen av engangsreduksjonen i rammetilskuddet. Gjennom inntektssystemets objektive kriterier og overgangsordningen på fem år vil uttrekket få en langsiktig fordeling. Det legges ikke opp til en egen vurdering av disse omfordelingsvirkningene. På sikt vil den enkelte kommunes og fylkeskommunes bidrag til finansieringen av ordningen være uavhengig av hva kommunen årlig mottar i kompensasjon.

Håndtering av avvik i regnskapet for 2004

Utgangspunktet for den etterberegning som vil bli foretatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 er som nevnt at verken staten eller kommunesektoren skal tjene eller tape på momskompensasjonsordningen. Som presisert ovenfor vil en i forbindelse med denne etterberegningen forsøke å kartlegge hvordan omfanget av de faktiske kompensasjonskravene i 2004 er påvirket av utviklingen i henholdsvis investerings- og driftsutgifter. Dersom etterberegningen skulle vise at det samlede uttrekket er for høyt og dette skyldes forhold på driftssiden vil det være naturlig å kompensere for dette gjennom tilbakeføring av midler til kommunesektoren. Kommuner og fylkeskommuner kan i så fall sies å ha en betinget inntekt.

Etter gjeldende regnskapsregler, skal kun kjente inntekter på tidspunktet for regnskapsavleggelsen tas med i regnskapet for året. På det tidspunktet som 2004-regnskapet for kommunesektoren avlegges, vil det ikke være klart om det vil bli foretatt endringer i det samlede uttrekket, eller om det vil bli foretatt omfordelinger mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. For den enkelte kommune eller fylkeskommune vil det derfor ikke foreligge informasjon på tidspunktet for regnskapsavleggelse om at det vil bli tilbakeført midler som gjelder 2004. På bakgrunn av gjeldende regnskapsregler vil det derfor ikke være regnskapsmessig grunnlag for i 2004 å inntektsføre et avvik mellom momskompensasjonsinntekt og uttrekk mot en fordring på staten.

Dette vil for enkelte kommuner og fylkeskommuner kunne medføre et regnskapsmessig merforbruk i 2004, og for andre et mindreforbruk.

Dersom det skulle være foretatt et for høyt samlet uttrekk og dette medfører at enkelte kommuner og fylkeskommuner ikke kan følge inndekningsplanen for tidligere års merforbruk, kan dette kan gi grunnlag for registrering i register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) etter kommuneloven § 60. Det er ikke lovmessig grunnlag for departementet/fylkesmannen til å fravike reglene om betinget godkjenning og kontroll dersom kriteriene for registrering er oppfylt. Registrering på grunnlag av at vedtatt inndekningsplan ikke er fulgt, vil for de kommuner eller fylkeskommuner dette gjelder først skje etter at regnskapet for 2004 er vedtatt av kommunestyret/fylkestinget. Fristen for å fatte vedtak er 1. juli, dvs. etter at eventuell justering av uttrekket er behandlet av Stortinget. Dersom en eventuell tilbakeføring av midler for 2004 i 2005 skulle svare til kommunens eller fylkeskommunens budsjetterte underskuddsinndekning for 2004, vil kommunen eller fylkeskommunen likevel ikke bli registrert i ROBEK. Dette forutsetter at kommunen/fylkeskommunen benytter de tilbakeførte midler til å dekke underskuddet.

Dersom det samlede uttrekket for kommunesektoren skulle vise seg å være for høyt i forhold til de samlede momskompensasjonskravene for 2004 og dette samtidig har ført til et merforbruk i en enkelt kommune eller fylkeskommune, vil merforbruket for 2004 kunne dekkes inn i 2005 gjennom eventuell tilbakeføring av midler i 2005. Det skulle derfor ikke medføre at kommuner eller fylkeskommuner må redusere sitt tjenestetilbud som følge av et for høyt samlet uttrekk i 2004.

Som nevnt ovenfor gjennomføres uttrekket knyttet til momskompensasjonsordningen med en overgangsordning over fem år, slik at det ikke vil være en en-til-en sammenheng mellom hva den enkelte kommune er trukket etter fem år, og hva den da vil motta i momskompensasjon. Tjenestetilbudet i den enkelte kommune eller fylkeskommune må på denne bakgrunn tilpasses inntektsnivået på sikt, uavhengig av den kortsiktige fordelingen av uttrekket.

Budsjettgrunnlaget for 2005

Kommuneloven § 46 nr. 3 angir krav om realistisk budsjettering, og at budsjetterte inntekter skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kan forventes i budsjettåret. Et realistisk anslag for inntektssiden vil være basert på regjeringens forslag til rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005, jf. tabell B i rundskriv H-23/04 (Grønt Hefte for 2005), korrigert for Stortingets bevilgningsvedtak for 2005 når vedtak foreligger. Budsjettering av momskompensasjonsinntekter for 2005 må baseres på tilsvarende forutsetninger som for 2004.

Det anses ikke som realistisk for 2005 å budsjettere med et rammetilskudd basert på at det samlede uttrekket vil bli nedjustert og at det eventuelt vil bli tilbakeført midler i 2005 som gjelder 2004, jf. ovenfor. Inntektsanslag som ikke er realistiske er grunnlag for departementet/fylkesmannen til å vurdere lovlighetskontroll av eget tiltak, jf. kommuneloven § 59 nr. 5.

Kommuneloven § 46 nr. 6 angir krav om budsjettbalanse. Dersom utgifter ikke er dekket inn, vil reglene om betinget godkjenning og kontroll komme til anvendelse, jf. kommuneloven § 60. Som nevnt er disse reglene ufravikelige. Fylkesmennene bør ta hensyn til usikkerheten rundt uttrekket ved behandlingen av kommunenes årsbudsjett og låneopptak. Tilsvarende vil departementet ta slike hensyn overfor fylkeskommunene.

For budsjettåret 2006 vil det foreligge erfaringer med faktiske kompensasjonskrav fra 2004 og første halvår for 2005, som da bør legges til grunn for 2006.

Med hilsen