Nærings- og handelsdepartementets årsrapport for 2005

St.prp. nr. 25 (2005-2006)

Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2005 under Nærings- og handelsdepartementet

St.prp. nr. 1 (2005-2006)

For budsjettåret 2006

Ot.prp. nr. 74 (2004-2005)

Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur og andre lover

Ot.prp. nr. 37 (2005-2006)

Om lov om oppheving av lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond

Resultatoversikt innen NHDs politikkområder

Rammevilkår for verdiskaping

Konkurranseutsatt sektor

I arbeidet med konkurranseutsatt sektor har NHD har hatt ansvar for saker knyttet til blant annet:

• Avtalen mellom Hydro og norske myndigheter vedrørende arbeidsplasser på Rjukan
• Utløp av myndighetsbestemte kraftkontrakter, herunder omstillingsutfordringer i Mo i Rana
• Nedleggelse av Norske Skogs papirfabrikk Union i Skien
• Flytting av deler av Freias produksjon til Litauen
• Behandling av en rekke eksterne henvendelser om regjeringens politikk for å møte utfordringer konkurranseutsatt næringsliv står overfor

NHD har spesielt fulgt kraftsektoren, petroleumssektoren, fiskerisektoren og landbruket med sikte på å bidra til økt verdiskaping i disse sektorene gjennom pågående offentlige prosesser. Videre er det arbeidet med miljøpolitiske problemstillinger med konsekvenser for norsk næringsliv.

Departementet har, med utgangspunkt i anmodningsvedtak nr. 471 fra Stortinget av 14. juni 2004, gjennomgått konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land. En orientering om konkurransesituasjonen ble lagt frem i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005).

NHD hadde sekretariatsansvaret for Industriutvalget som avleverte sin utredning 01.02.2005. Industriutvalgets utredning (NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus) ble sendt på høring med høringsfrist 20. oktober 2005. Høringsuttalelsene er gjennomgått og det er utarbeidet en anbefaling om videre håndtering av saken.

Kultur og næring

NHD har bidratt til utarbeidelsen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring, som ble lagt frem for Stortinget før påske 2005. Departementet vil også bli trukket inn i arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen, bl.a. utarbeidelse av en handlingsplan for kulturnæringene.

NHD har fulgt og deltatt i arbeidet med kultur og næring i ulike eksterne fora, spesielt Forum for kultur og næringsliv, som får grunnbevilgning fra KKD og NHD. Utvikling av møteplasser for kultur- og næringslivet har vært prioritert. Videre er enkeltsaker på området behandlet og eksterne henvendelser besvart. NHD har forsøkt å bidra til at virksomhet på området i størst mulig grad bidrar til økt verdiskaping.

Arbeidslivsspørsmål

Tilgang på arbeidskraft og en effektiv utnyttelse av denne ressursen er viktig for verdiskapingen. NHD har gitt innspill i sentrale høringer fra ASD vedrørende oppfølging av arbeidet knyttet til ny arbeidsmiljølov, ny arbeids- og velferdsforvaltning og Deltidsutvalget. Videre har NHD deltatt i en interdepartemental arbeidsgruppe som forbereder en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. I tillegg har vi deltatt i referansegruppen for forskningsprogrammet ”Strategisk instituttprogram om arbeidsmarkeds- og trygdeforskning” i regi av Frischsenteret.

I forbindelse med utvidelsen av EØS har NHD fulgt utviklingen på arbeidsmarkedet og gitt innspill til sentrale høringer om allmenngjøring av tariffavtaler, samt deltatt i interdepartementale arbeidsgrupper knyttet til arbeidsinnvandring og spørsmål om eventuell videreføring av overgangsordninger for de nye medlemslandene.

Tiltak og insitamenter som kan redusere utstøting av eldre arbeidstakere og motivere dem til å stå lenger i jobb er viktige. Senter for seniorpolitikk har gjennomført et prosjekt for å få erfaring om bruk av kompetansehevende tiltak for å få folk til å stå lenger i jobb. Prosjektet ble avsluttet våren 2005.

Utdanning og kompetanse

Kompetansereformen har styrket den enkeltes muligheter og rettigheter til etter- og videreutdanning, men har i liten grad blitt tatt i bruk av arbeids- og næringslivet. Høsten 2004 igangsatte daværende UFD et internt prosjekt (”Mønsterbryterne”) med sikte på å utarbeide en ny kompetansepolitisk plattform. NHD ble trukket inn i arbeidet rett over nyttår, og la 1. halvår 2005 ned et betydelig arbeid i prosjektet, bl.a. gjennom deltakelse i ulike arbeidsgrupper. Departementet involverte videre Innovasjon i arbeidet. Grunnet regjeringsskifte høsten 2005 er dette arbeidet per i dag ikke fulgt opp videre fra KDs side.

NHD har videre igangsatt et arbeid knyttet til det faglige grunnlaget for en eventuell forsterket satsing knyttet til realfagskompetanse. Vi har i den forbindelse også satt oss godt inn i den ”rullerende” strategiplanen for styrking av realfagene. Departementet vil videre 1. halvår 2006 bidra inn i KDs arbeid med en ny utgave av denne planen.

NHD har i 2005 håndtert høringssaker på utdannings- og kompetansefeltet. Dette dreier seg bl.a. om høring av nye læreplaner både i grunn- og videregående opplæring som ledd i gjennomføringen av Kompetanseløftet og Kvalitetsreformen.

Kvinner i styrer

Det ble i april opprettet en intern arbeidsgruppe i NHD knyttet til temaet kvinner i styrer. Arbeidsgruppen arbeidet med BFD og JD om det videre arbeidet med oppfølging av St.prp. nr. 97 (2002-2003). Gruppen ble avviklet i oktober som følge av redusert aktivitet på saksområdet. Som følge av regjeringsvedtak av 9. desember trådte lovbestemmelsen om kjønnsrepresentasjon i kraft for allmennaksjeselskapene fra 1. januar 2006.

Statsråd Børge Brende holdt i mai, juni og august innlegg på fem arrangement med fokus på kvinner i styrer:

• 3. mai var det i forbindelse med besøk til Hedmark arrangert møte og middag med 30 næringslivskvinner/gründere fra Hedmark og Oppland
• 27. mai arrangerte Centre for Corporate Diversity sin årlige konferanse, hvor undersøkelsen om kvinner i norske ASA-styrer, som CCD har gjennomført på oppdrag fra NHD, ble lagt fram
• 6. juni ble Styrefaglig møteplass arrangert, med det formål å skape et forum hvor kvinner med styreambisjoner møter bedriftsledere
• 16. juni avsluttet NHO satsingen Female Future, som har hatt til formål å øke andelen kvinner i styrer og ledelse på frivillig basis. Female Future har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet, og medias interesse for arrangementet var stor
• 25.-27. august ble TroNett-konferansen ”Det gjør en forskjell” avholdt i Trondheim, med fokus på kvinners rolle i forbindelse med arbeid, nyskaping og lederskap i det 21. århundre

Statssekretærutvalget for likestilling avholdt møte 18. mai, hvor hovedtema var innretting for BFDs likestillingsvedlegg til statsbudsjettet. Dette arbeidet ble fulgt opp på statssekretærutvalgets møte 22. august, hvor også rapportene Women’s Empowerment: Measuring the Global Gender Gap av Verdens økonomiske forum og Kjønn, ledelse og rekruttering i staten av Aagoth E. Storvik ble gjennomgått.

NHD har i perioden 17. august-17. november deltatt i en arbeidsgruppe i regi av BFD, med mandat å utarbeide en veileder til omtale av kjønns- og likestillingsperspektivet i departementenes budsjettproposisjoner. Endelig utkast til veileder ble sendt på høring til departementene i desember.

Kapitalmarkedet

NHD har vurdert en rekke løpende saker knyttet til reguleringen av finans- og kapitalmarkedet.

Pensjonsreformen

NHD har deltatt i arbeidet med oppfølging av pensjonsreformen og har bl.a. levert vurderinger av og merknader til utkast til lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Statlig sektor

NHD har deltatt i arbeidet med handlingsplanen for modernisering og i arbeidet i Regjeringsutvalget for modernisering og forenkling.

Primærnæringene

NHDs arbeid med primærnæringene, dvs. fiskeri- og havbruksnæringen, har i hovedsak bestått av løpende oppgaver knyttet til politikkutforming på området gjennom bidrag og kommentarer til utredninger, endringer i regelverk, r-notater og stortingsmeldinger. I tilknytning til saksområdet har departementet også håndtert saker knyttet til matpolitikken og da primært det nye Mattilsynets ansvarsområde.

Distrikts- og regionalpolitikken

NHD har bidratt i arbeidet med den nye reformen om struktur- og oppgavefordeling i offentlig sektor (stat, fylke og primærkommuner) som skal munne ut i en ny prinsippmelding i begynnelsen av 2007. Av saker som kan nevnes i 2005 er:

• NHDs arbeid med St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken, hvor det redegjøres for hovedprinsippene for politikkområdet
• Koordinering av NHDs sektorgjennomgang knyttet til oppgavefordeling innenfor næringsutvikling

Innovasjon 2010 – vellykkede omstillinger: Det er gjennomført tre dialogmøter mellom politisk ledelse og næringslivet på Kongsberg, Horten og Raufoss i juni 2005. ECON har forestått den praktiske gjennomføringen og har utarbeidet sluttrapporten ”Vellykkede omstillinger – eksempler fra Kongsberg, Horten og Raufoss”.

Faktaheftet om norsk næringsliv

ECON fikk høsten 2004 i oppdrag å lage et faktahefte om norsk næringsliv. Heftet ble ferdig sommeren 2005. Faktaheftet ble lansert i en bedrift (arkitektfirmaet Snøhetta) og distribuert til et stort antall adresser i Norge og i utlandet, foruten at det ble laget en folder som ble sendt alle skoleelever på 10. klassetrinn, dvs. over 60 000 elever.

Næringsøkonomisk analyse

NHD har:

• Vurdert det makroøkonomiske opplegget til FIN i forbindelse med budsjettkonferansen i mars og Revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai
• Fortsatt arbeidet med å forbedre grunnlaget for vurderinger og anbefalinger knyttet til finans- og pengepolitikken
• Håndtert konkurransepolitiske saker
• Håndtert saker som dreier seg om Norges konkurranseevne og utvikling av en fremtidsrettet næringspolitikk
• Håndtert løpende saker knyttet til kapitalmarkedet og kapitaltilgang i norsk økonomi - avdelingen har bl.a. fulgt arbeidet med og avgitt høringsuttalelse til FINs arbeid med ”Revidert veileder i samfunnsøkonomiske analyser”
• Søkt å finne frem til faktorer som kan tale for å investere i Norge, jf. notat om ”Hvorfor investere i Norge?”
• Påbegynt et arbeid som tar sikte på å finne frem til indikatorer som gir et godt bilde av norsk økonomi
• Avholdt en ukentlig seminarrekke med faglige foredrag fra eksterne og interne foredragsholdere
• Utarbeidet en gjennomgang av hva nyere forskning om endogen vekst kan fortelle oss om innretningen av innovasjonspolitikken

Skatter og avgifter

Departementet har:

• Håndtert høringssaker på området
• Fulgt med på FINs arbeid med oppfølging av skatte­reformen og bidratt til at de valgene som er gjort blir så gode som mulig
• Fulgt med på FINs øvrige arbeid med de skattepolitiske oppleggene, og vurdert disse i forbindelse med budsjettkonferansene og RNB
• Deltatt i arbeidsgruppe for vurdering av en eventuell avgift på sukker i alkoholfrie drikkevarer

Miljø og næring

I 2005 har NHD:

• Vurdert høringssaker og r-notater
• Deltatt i en arbeidsgruppe om bruk av Kyoto-mekanismene
• Deltatt i styringsgruppen for helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
• Deltatt på EØS-spesialutvalg for miljø
• Deltatt i interdepartemental arbeidsgruppe for å følge opp FNs klimakonvensjon – KLISUR
• Fulgt opp statssekretærutvalget for bærekraftig utvikling
• Deltatt i interdepartementalt utvalg for å følge arbeidet med FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD-utvalget)
• Deltatt i interdepartemental arbeidsgruppe for vurdering av økonomiske konsekvenser av et felles norsk-svensk elsertifikatmarked

Elektronisk signatur

NHD har lagt frem for Stortinget
Ot.prp. nr. 74 (2004-2005)
Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur og andre lover.

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget i juni 2005, og satt i kraft 1. juli 2005. Lovendringen gav departementet hjemmel til å fastsette frivillige sertifiseringsordninger mv. Slik forskrift trådde i kraft 1. desember 2005 ( forskrift 21. november 2005 nr. 1296 om frivillige selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere).

Forenkling

Handlingsplan Et enklere Norge
Ny handlingsplan for perioden 2005-2009 ble lagt frem i juni av næringsminister Brende. Regjeringen Stoltenberg vil videreføre arbeidet med gjennomføring av Et enklere Norge-handlingsplanen.

Struktur for regelinformasjon til næringslivet

Vurderingen av fremtidig struktur er innbakt i ovennevnte handlingsplan for Et enklere Norge. I løpet av 2008 skal all informasjon som dekker næringslivets behov for kunnskap om offentlige ordninger, regelverk osv. være tilrettelagt på en brukervennlig måte for enkelt søk/gjenfinning på nett. Informasjonen skal samordnes og koordineres slik at næringslivet lett kan finne frem til oppdatert og kvalitetssikret informasjon. Generell informasjon skal være tilrettelagt i Altinn. Annen informasjon skal kunne nås via gode henvisninger/linker fra Altinn.

Måling av næringslivets ”byrder” ved offentlig regelverk på nye områder
To nye kartlegginger ble gjennomført i 2005; særavgifter (våren) og HMS-regelverket (september). Det legges opp til at alle vesentlige regelområder for næringslivet skal måles innen høsten 2007.

Oppfølging av mva-måling
I samarbeid med FIN og Skattedirektoratet har det vært arbeidet med oppfølging av målingen av merverdiavgiftsregelverket, blant annet har det vært avholdt møte med danske kolleger.

Gjennomgang av Verdensbankrapporten om investeringsklima
Rapporten er gjennomgått. Enkelte punkter vil bli vurdert for nærmere oppfølging i departementets arbeid med regelforenkling. Utover dette er det ikke behov for oppfølging av rapporten for Norges del da Norge scorer godt på investeringsklima.

Gjennomgang av regelverksområde for å finne forenklinger
Arbeidet er samordnet med Et enklere Norge-arbeidet, og da særlig arbeidet med kartlegging av alle relevante regelområder for næringslivet.

Gjennomgang av statistikkområdet/SSBs informasjonsinnhenting
Statistikk er nyttig i mange sammenhenger, ikke minst for å ha et godt faktagrunnlag for å utforme tiltak og politikk. Bedriftene opplever likevel innrapportering til statistikkformål som særlig tyngende. Det har vært dialog mellom NHD og SSB/FIN om hvordan bedriftenes statistikkarbeid kan gjøres enklest mulig. Det er stor oppmerksomhet omkring problemstillingen i SSB. I revidert nasjonalbudsjett er SSBs informasjonsinnhenting gitt bred omtale.

Kartlegging av forenklingsbehov i EØS-regelverk
NHD har bedt de andre departementene om å gjennomgå egne regelverk, og har gjennomgått svarene. Den innhentede informasjon blir utdypet ved innhenting av ytterligere informasjon fra noen departementer, samt enkelte næringsorganisasjoner. Departementet vil deretter vurdere hvilken tilbakemelding som bør gis til EU og når det mest hensiktsmessig kan skje.

Orakel - konsekvensutredninger for næringslivet
Det har vært løpende oppfølging av enkeltsaker og utvikling av verktøy. Orakel har som kompetansesenter tatt mer ansvar og bistått direkte i flere enkeltutredninger det siste året. Utredningsinstruksen er endret, og departementene skal nå forelegge saker for NHD når forhåndsvurderingen viser at saken berører næringslivet i vesentlig grad. NHD skal virke for at dette kravet blir alminnelig kjent og at kompetansesenteret blir brukt. Når senteret i større grad enn tidligere engasjerer seg i utredninger som er av betydning for næringslivet, vil det nye kravet til foreleggelse både bli lettere å etterleve og medvirke til bedre beslutningsgrunnlag.

Utvikling av strategi for e-tjenester til næringslivet
Altinn som fullverdig tjenesteportal for næringslivet; strategi er utviklet og presentert i Et enklere Norge 2005-2009. I løpet av 2008 skal Altinn utvikles til næringslivets inngangsportal til alle offentlige tjenester, skjemaer, informasjon og andre tjenester som for eksempel søknader og svar på slike skal finnes gjennom Altinn.

IT-politiske tiltak

Den 1. desember 2005 trådte en ny forskrift til esignaturloven i kraft ( forskrift 21. november 2005 nr. 1296 om frivillige selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere). Forskriften etablerer den rettslige rammen for elektroniske signaturer og stiller tekniske krav ovenfor tilbydere av elektroniske signaturer. Disse signaturene skal bl.a. kunne brukes ved elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen og på sikt også innenfor andre områder. Forskriften åpner for at tilbyderne kan selvdeklarere seg etter sikkerhetskrav i forskriften, for på den måten å høyne sikkerhetsnivået for elektroniske signaturer og dermed øke tilliten til og bruken av slike tjenester. Selvdeklarasjonen skal sendes til Post- og teletilsynet som skal sikre at kravene etterleves.

Utvikling av annet avtale/regelverk

Ot.prp. om ny serveringslov
Er under arbeid i departementet.

Aksjeloven – rev. Forskrift om innsyn i aksjeeierboken
Arbeidet er utsatt noe, i påvente av å få noe mer erfaringer med det nye aksjonærregisteret.

Foretaksregisterloven – høringsnotat om lovendringer/selskapsrettsdirektiv
Notat med forslag til endringer i foretaksregisterloven og enhetsregisterloven med tilhørende forskrifter ble sendt på høring høsten 2005. Forslagene skal implementere endringsdirektivet til 1. selskapsrettsdirektiv, og er i hovedsak knyttet til å tilrettelegge for elektronisk kommunikasjon mellom brukerne og registrene.

Brukthandel – utarbeide forskrift
Forslag til forskriftsendring for å forenkle regelverket for brukthandelbevilling for gjenvinningsbransjen mv ble sendt på høring i desember 2005.

Internasjonalt samarbeid

Nordisk Ministerråd

NHD deltar i embetsmannsgruppen for næring. I første halvår 2005 er det utarbeidet et forslag til ”Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2006 – 2010” som ble godkjent på Ministerrådsmøtet i september 2005.

Østersjørådet

NHD representere Norge i arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid (WGEC) i Østersjørådet. I 2005 var det 5 møter i gruppen.

OECD

NHD deltar i møtene i OECDs næringskomité, CIBE, og i ”Working Party on SME and Entreprenørship”. Departementet har deltatt på det halvårlige møte i Arbeidsgruppen for SMB og entreprenørskap. NHD har også fulgt prosessen med omorganisering i OECD-DSTI (DSTI: Directorate for Science, Technology and Innovation).

EØS og EU

Gjennom EØS-avtalen påvirker utviklingen i EU direkte og indirekte en rekke av NHDs arbeidsoppgaver. Departementet har ansvar for gjennomføring av konkret regelverk på enkelte områder og deltar i samarbeid bl.a. innenfor ulike programmer. Departementet følger også den overordnede næringspolitiske utviklingen i EU og utviklingen knyttet til det indre marked. Dette innebærer bl.a. deltakelse i ulike grupper på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Departementet er norsk kontaktpunkt for den uformelle problemløsningsmekanismen SOLVIT. Dette medfører å følge opp saker mot Norge, og på vegne av norske bedrifter og borgere legge inn saker mot andre EØS-land. 6 saker har blitt behandlet av departementet i 2005, i tillegg til at vi har besvart en rekke henvendelser vi får i SOLVIT-systemet, men som ikke egner seg til å legges inn i databasen. Departementet har informert relevante aktører om SOLVIT, bl.a. ble det gjennomført en annonsekampanje i Dagens Næringsliv i uke 24, i tillegg til at det er sendt ut informasjonsbrosjyrer til en rekke aktører. Departementet har også informert om SOLVIT i ulike interdepartementale fora, hatt møter med ulike organisasjoner og har hatt stand på både NHOs og HSHs årskonferanser.

Riksrevisjonen har i 2005 gjennomført en forvaltningsgjennomgang av departementenes EØS-arbeid med fokus på norsk påvirkning i tidlig fase. Riksrevisjonen har hatt flere møter med NHD, fått innsyn i aktuelle saker i departementets arkiver, stilt skriftlige spørsmål til NHD og gjennomført en spørre­undersøkelse blant departementets ansatte. Endelig rapport fra Riksrevisjonen ble presentert 12. november 2005.

Departementet har gitt innspill til nasjonale prosesser på EØS-området, som for eksempel utarbeidelse av Norsk arbeidsplan med EU og statusrapport for Samarbeidsregjeringens europapolitiske plattform. Departementet har også informert om aktuelle saker i ulike interdepartementale fora. Det kan nevnes at Lisboa-strategien har vært et fast punkt på dagsordenen til møtene i Koordineringsutvalget for EØS-saker.

Europakommisjonen (Kommisjonen) presenterte i november 2005 noen idéer og spørsmål knyttet til videre utvikling av det indre marked. Dette var et steg mot en ny strategi for det indre marked. Departementet ba om innspill fra øvrige departementer og arbeidslivets parter. På grunnlag av innspillene utarbeidet departementet et norsk innspill til EFTA. Innspillet vektla behovet for å skape tillit til det indre marked gjennom å få eksisterende ordninger til å fungere bedre og øke bevisstheten om mulighetene og rettighetene det indre marked gir gjennom mer målrettet kommunikasjon. Det legges opp til at EFTA-sekretariatet oversender et samlet innspill til Kommisjonen i løpet av februar 2006. Et første utkast til strategi forventes presentert våren 2006.

Kommisjonen har i løpet av 2005 utarbeidet prototypen for et informasjonssystem for det indre marked (IMI). Systemet skal bidra til et velfungerende indre marked ved å lette informasjonsflyten mellom landene. IMI skal gjøre det mulig for nasjonale myndigheter og etater å samarbeide om gjennomføringen av viktige direktiver. Departementet har deltatt i IMI-arbeidsgrupper og gitt innspill om brukervennlighet og funksjonalitet. Prototypen er presentert for berørte departementer. Beslutning om utvikling av en fullversjon av IMI forventes tatt våren 2006. Det forventes at IMI blir et omfattende system som vil berøre en rekke departementer og etater.

Handelsforenkling

NHD arbeider med å sikre norsk næringsliv full adgang til det indre marked, bl.a. gjennom handelsforenkling og nedbygging av handelshindre. På dette området er følgende tiltak gjennomført eller satt i gang:

• Tjenestedirektivet har stått sentralt i departementets arbeid knyttet til EU. NHD koordinerte både arbeidet med de norske kommentarene til direktivforslaget, som ble sendt EU i slutten av november 2004, og de norske kommentarene til indre markedskomiteen i Europaparlamentets forslag til endringer som ble sendt i februar 2006. NUPI har på oppdrag av departementet laget en rapport om direktivet. Den ble lagt frem i februar 2005. Siden direktivforslaget dette året har blitt drøftet i Ministerrådet og Europaparlamentet, har mye av avdelingens arbeid bestått i å holde nær kontakt med både EU-formannskapet, Europaparlamentet, Kommisjonen og relevante EU-land for å følge prosessen så tett som mulig.
• Departementer deltar i Kommisjonens pågående revidering av den nye metode. 1Den” nye metode” er en reguleringsteknikk som benyttes i forbindelse med det frie varebytte, og regulerer i dag mer enn 20 produktsektorer (f.eks. maskiner, elektrisk utstyr, telekommunikasjon og leker). Metoden innebærer kort fortalt at kun vesentlige krav som berører helse, miljø- og/eller sikkerhetsaspekter ved et produkt nedfelles i direktiver. Direktivene henviser så til standarder. Dersom et produkt er i samsvar med standardene, oppfylles kravene. Produkter som oppfyller kravene, påføres et CE-merke. Dette merket sikrer fri sirkulasjon i hele EØS. Den ”nye metode” anses som en vellykket reguleringsteknikk, jf. tidligere benyttede såkalte ”gamle metode” som innebar detaljregulering av tekniske krav i direktivene. På bakgrunn av Kommisjonens føringsdokument fra november 2004, er det i 2005 sendt ut en rekke arbeidsdokumenter som omhandler ulike elementer av den nye metode. Disse dokumentene er sendt på høring til norske aktører. Norske foreløpige synspunkter er spilt inn underveis i prosessen. Et helhetlig forslag til revidering av den nye metode forventes i løpet av sommeren 2006.
• NHD har delfinansiert en undersøkelse utført av EIC om norsk næringslivs kjennskap til EØS. Undersøkelsen viste bl.a. at norsk næringslivs kjennskap til rettigheter og muligheter i det indre marked er relativt lav.
• Norge og USA har signert to avtaler om gjensidig godkjenning (MRA-avtaler). Den ene omhandler sektorene telekommunikasjonsutstyr, elektromagnetisk kompatibilitet og fritidsfartøy og den andre skipsutstyr. Begge avtalene ble signert i Washington 17. oktober 2005.
• Under EØS-avtalens vedlegg II og protokoll 47 er ca. 89 rettsakter behandlet og klarert i spesialutvalgene for næringsmidler og for handelsforenkling og meldt inn til EFTA-sekretariatet, slik at de kan tas inn i EØS-avtalen.
• Departementet har behandlet og videresendt 34 norske meldinger om tekniske regler eller regler om informasjonssamfunnstjenester i henhold til EØS-høringsloven.

Handelsavtaler

Den forrige regjeringen besluttet våren 2005 å øke satsingen på EFTAs handelsavtaler, noe som også er blitt fulgt opp av den nye regjeringen. Norges hovedprioriteringer fremover er å inngå frihandelsavtaler med Japan, Kina og India, samt med Russland når Russlands tiltredelsesforhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er avsluttet.

EFTA-arbeidet i første halvår 2005 var preget av forhandlingene om en handelsavtale med Sør-Korea. Forhandlingene ble avsluttet i Seoul 8. juli etter fire forhandlingsrunder. Tredje forhandlingsrunde ble holdt på Voksenåsen i Oslo 29. mai - 2. juni. Avtalen ble undertegnet i Hong Kong 15. desember og vil ventelig tre i kraft 1. juli 2006.

Avtalen er en såkalt andregenerasjonsavtale som omfatter handel med varer og tjenester, inkludert telekommunikasjon og finansielle tjenester, offentlige anskaffelser, immaterialrett og tilgrensende handelsdisipliner. Avtalen med Sør-Korea innebærer betydelige forbedringer for norsk eksport av industrivarer og fisk. Vi fikk også forbedret regelverket hva angår handel med tjenester.

Forhandlingene om en handelsavtale med Den sørafrikanske tollunionen SACU (Sør-Afrika, Botswana, Lesotho, Namibia og Swaziland) ble avsluttet høsten 2005. Norge ledet forhandlingene som strakte seg over 2 år. Resultatet er en asymmetrisk avtale i favør av SACU-landene som ivaretar flere utviklingspolitiske hensyn. Avtalen vil kunne utvikles over tid når SACU-landene er rede til det. Avtalen sikrer samtidig at norsk eksport ikke blir diskriminert i forhold til EU. For norsk laks og fisk har vi oppnådd gode vilkår.

Handelsavtalen med Tunisia som ble undertegnet på EFTAs ministermøte i desember ble ratifisert av Stortinget i juni og trådte i kraft for Norge 1. august 2005. Norge vil som en del av forhandlingsresultatet yte bilateral faglig bistand til Tunisia på fiskeriområdet, og har startet arbeidet med å iverksette dette.

Det ble etablert kontakt med Thailand tidlig i 2005 for å se på mulighetene for en handelsavtale og et forberedende møte for dette formål ble holdt på Island 10.-12. mai. Første forhandlingsrunde med Thailand fant sted i oktober 2005, og det er et mål å fullføre forhandlingene før sommeren 2006.

Det er satt i gang en forstudie om mulighetene for en handelsavtale mellom EFTA og Indonesia.

EFTAs halvårige ministerrådmøter ble gjennomført i henholdsvis Vaduz 27.-28. juni og i Genève 28.-29. november.

Handelsstrategi

I andre halvår har NHD utarbeidet en overordnet drøfting av hva som vil være en optimal handelsstrategi i et norsk verdiskapingsperspektiv. Dokumentet vil kunne inngå i det faglige grunnlaget for en operativ handelsstrategi for departementet, som vil omfatte WTO, EØS, EFTA, andre bilaterale avtaler og ensidige tiltak.

WTO (jf. også pkt. 5.2 nedenfor)

Forberedelsene til Ministerkonferansen i Hong Kong 13.-18. desember 2005 pågikk gjennom hele året og involverte NHD på flere områder, men først og fremst i forhandlingene om varer og tjenester. På Ministerkonferansen var NHD blant annet representert med statssekretær Karin Yrvin.

Hovedansvaret for WTO ligger i Utenriksdepartementet (UD).

NHD har deltatt i vurderingen av hvilke konsekvenser ulike forhandlingsforslag kan få for norsk industrivareeksport. Departementet har vært involvert i forhandlinger bl.a. knyttet til tollreduksjoner, reduksjon av ikke tollmessige handelshindre og u-landenes handelspreferanser.

I tjenesteforhandlingene bidro NHD i første halvår til å revidere det norske tjenestetilbudet. Det var i den forbindelse nær kontakt med næringslivet. Høsten 2005 har departementet vært involvert i arbeidet med å vurdere komplementære forhandlingsmåter i tjenesteforhandlingene samt gjennomgå norske posisjoner og krav som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen.

NHD har bidratt til vurderinger av konsekvenser av forslagene i forhandlingene på landbruksområdet i forhold til samlet norsk verdiskaping.

NHD har i 2005 arbeidet med tiltredelsesforhandlingene for Russland, Ukraina, Vietnam og Kazakhstan. Russland er blitt klart prioritert og de bilaterale forhandlingene Russland - Norge ble avsluttet sommeren 2005.

Hva angår WTOs handelspolitiske gjennomganger, har NHD gitt bidrag ved gjennomgangen av Japan.

EUs Lisboa-strategi

I 2005 er det:

• Utarbeidet en ny rapport om EUs Lisboa-strategi sett i et norsk perspektiv (trykt i januar 2006)
• Fulgt med i utviklingen i EU og vurdert det videre arbeidet som skjer i lys av Wim Kok-gruppens anbefalinger
• Gjennomgått nasjonale reformprogrammer fra andre land
• Håndtert norske innspill til brev fra EØS-EFTA-landene til EU i forbindelse med midtveisgjennomgangen
• Håndtert andre løpende innkommende saker relatert til Lisboa-strategien og EØS-koordineringsutvalget

Referansetesting

NHD har:

• Fulgt med i tilgjengelig statistikk og tallmateriale som belyser situasjonen i norsk næringsliv og Norges verdiskaping
• Samarbeidet med SSB for å få bedre statistikk for reell norsk verdiskaping der det tas hensyn til at en del av BNP slik det måles nå, reflekterer omplassering av formue

Internasjonalisering, eksportfremme, profilering

Besøk og profileringsvirksomheten gjennomføres i tett samarbeid med Norges utenriksstasjoner og Innovasjon Norge. Grunnet valgkamp og statsrådskifte var det lav frekvens på internasjonale reiser fra politisk ledelse i annet halvår av 2005.

EXPO 2005 i Aichi i Japan ble avsluttet 25. september. Norges deltakelse satte fokus på det bilaterale forholdet mellom Norge og Japan generelt, og næringsøkonomiske spørsmål spesielt. NHD har utarbeidet en sluttrapport om Norges deltakelse, etter å ha mottatt innspill fra berørte departementer, organisasjoner og bedrifter.

NHD har deltatt i forhandlingene i OECD om en ny skipsbyggingsavtale om like konkurransevilkår. Forhandlingene skulle etter planen sluttføres innen utgangen av 2005, men landene har stått til dels langt fra hverandre i vesentlige spørsmål. I september ble det besluttet å ta en pause i forhandlingene på ubestemt tid. NHD deltok i alle de fire møtene i forhandlingene i 2005.

EU innførte i 2003 en midlertidig støtteordning på 6% for skipsbyggingsindustrien, Tilsvarende ordning ble innført i Norge for å sikre den norske skipsbyggingsindustrien like konkurransevilkår. EU avviklet ordningen i mars 2005, og Norge videreførte da heller ikke sin ordning.

Det har vært løpende deltakelse fra NHD på forhandlingsmøtene i OECD knyttet til offentlig støttede eksportkreditter. Viktige tema i 2005 har vært retningslinjer mot korrupsjon og forlengelse av kredittid for miljøvennlig/fornybar energi.

Kongehusets og regjeringens besøksvirksomhet

NHD har ansvar for det faglige innholdet i næringslivsarrangementer under Kongehusets og statsministerens reiser. Departementet deltar også i den praktiske tilretteleggingen sammen med Innovasjon Norge og UD. Fokuset på næringsprofilering er blitt tydeligere ved slike besøk. Dette delvis som en følge av Kronprinsparets økte reisevirksomhet. Nærings- og handelsministeren deltar stadig oftere ved Kongehusets besøk i utlandet.

2005 hadde fokus på 100-års markeringen av Norge som selvstendig nasjon. Besøkene fra Kongehuset har reflektert dette. Andre halvår foretok Kongehuset offisielle besøk til følgende land:

Sverige, 1.-2. september
Statsråd Børge Brende deltok under Kongeparets offisielle besøk til Sverige.

Storbritannia, 26.-28. oktober
Statssekretær Karin Yrvin deltok under Kongeparets offisielle besøk til Storbritannia.

Danmark, 7.-8. november
Statsråd Odd Eriksen deltok under Kongeparets offisielle besøk til Danmark.

13. desember hadde NHD et møte med samtlige bransjeorganisasjoner og næringsrelaterte departementer for å drøfte innholdet i de planlagte besøkene fra Kongehuset i 2006.

Reiseliv

I 2005 ble arbeidet for norske reiselivsnæringer gjennom bedrifts- og bransjerettede virkemidler og profilering av Norge som reisemål i utlandet styrket, både gjennom bemanningen på saksfeltet i departementet og gjennom bevilgninger til Innovasjon Norge.

En handlingsplan for reiselivsnæringene ble lansert av statsråd Brende 12. juli 2005. Planen ble utarbeidet av en intern prosjektgruppe, en arbeidsgruppe med representanter fra LMD, MD, Innovasjon Norge og RBL samt innspill fra statsrådens Kontaktforum for reiseliv med representanter fra næringene og næringsorganisasjonene. Planen har som mål å stimulere til økt verdiskaping og innovasjon i norske reiselivsnæringer for å sikre reiselivsnæringenes konkurranseevne og levedyktighet på lang sikt. Fire innsatsområder er identifisert: Profilering, innovasjon, kompetanse og samarbeid.

Som oppfølging av planen nedsatte Innovasjon Norge et Merkestrategisk råd med representanter fra næringene for å revidere Norges merkevarestrategi. Denne forventes ferdig 1. kvartal 2006. Tiltakene i handlingsplanen er fulgt opp direkte og gjennom tildelingsbrev til virkemiddelapparatet. Det har dessuten vært stor aktivitet med deltagelse på reiselivskonferanser fra politisk ledelse.

Næringsrettet forskning

Det faglige grunnlaget for forskningspolitikken

NHD leverte i januar 2005 til sammen 5 faglig funderte notater som innspill til UFDs arbeid med St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning (Forskningsmeldingen). Problemstillingene som ble diskutert i disse notatene omhandler sammenhengen mellom forskning og verdiskaping i norsk økonomi.

I 2005 har NHD arbeidet for å videreutvikle tenkningen rundt det faglige grunnlaget for forskningspolitikken og derigjennom stå godt rustet til utarbeidelse av en forskningsstrategi for departementet (oppstart vår 2006). Av arbeidsfelt som har vært prioritert kan evaluering av brukerstyrt forskning (jf. rapport fra Møreforskning) og OECDs arbeid knyttet til forskningsinnsats korrigert for næringsstruktur nevnes.

NHD har ellers tilegnet seg kompetanse knyttet til hvordan bedrifters FoU-innsats knyttet til prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler bør behandles skattemessig. På grunnlag av dette arbeidet ble det utarbeidet et felles notat fra nærings- og handelsministeren og utdannings- og forskningsministeren til finansministeren.

NHD har videre tatt et initiativ overfor Norges forskningsråd om videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. Det foreligger et første forslag til utforming og innretting av et nytt forskningsprogram i avdelingen, og avdelingen tar sikte på at utlysning kan skje i løpet av 1. halvår 2006.

Departementet arbeider kontinuerlig med å være oppdatert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om sammenhenger mellom forskning og verdiskaping. Slik kunnskap får avdelingen blant annet gjennom deltakelse i internasjonalt forskningsarbeid bl.a. i regi av OECD og EU.

Strategisk forskning

I Forskningsmeldingen (jf. pkt. 3.7 nedenfor) varsles en vekst innenfor strategiske, generiske teknologiområder av høy relevans for næringslivet (materialteknologi, ITK og bio-teknologi). Bl.a. uttrykker Forskningsmeldingen behov for styrking av basisbevilgningene til de teknisk industrielle instituttene som finansieres over NHDs budsjett, for derigjennom å bidra til ytterligere kompetanseoppbygging ved disse instituttene.

Departementets oppfølging på det strategiske området av Forsknings­meldingen er det redegjort for i pkt. 3.7 nedenfor.

Kommersialisering av forskningsresultater

Det slås i Forskningsmeldingen fast at de offentlige virkemidlene knyttet til kommersialisering av forskningsresultater skal gjennomgås. NHD er ansvarlig for denne gjennomgangen.

Departementet samarbeider nært med KD om dette arbeidet. I løpet av 2005 er prosjektet utformet og planlagt. Prosjektet ble i gangsatt høsten 2005, med en faglig gjennomgang av temaet. Arbeidet er ikke avsluttet, og vil fortsette inn i 2006.

Som en mindre del av dette arbeidet har NHD, sammen med KD, sett nærmere på finansieringen av FORNY-programmet i Norges forskningsråd i tilknytning til utforming av budsjettet for 2006.

NHD sitter som observatør i FORNY-styret og har i løpet av 2005 deltatt på 2 styremøter og en studietur. Departementet representerer videre Norge i en CREST-arbeidsgruppe knyttet til immaterialrett. Arbeidet i denne gruppen vil avsluttes i 2006.

Forskningsaktiviteter i OECD

KD er ansvarlig for Norges deltakelse i OECDs CSTP-komité. NHD møter i komitéen. Det ble avholdt 2 møter i løpet av 2006. NHD forberedte bakgrunnsmateriale til punktene på agendaen som omhandlet innovasjon og bioteknologi.

NHD er ansvarlig for Norges deltakelse i Working Party on Biotechnolgy som ligger under CSTP-komitéen – og de til enhver tid tilhørende undergrupper.

NHD møter videre, sammen med KD, i TIP (Technology and Innovation Policy – som også er en arbeidsgruppe under CSTP-komitéen), jf. omtale i pkt. 4.2 nedenfor om Internasjonale innovasjonsaktiviteter.

Departementet har ellers levert innspill til UD i forbindelse med den pågående omorganiseringsprosessen i OECD.

Brukerstyrt forskning

Regjeringen har gjennom fremleggelsen av Forskningsmeldingen (jf. pkt. 3.7 nedenfor) bl.a. varslet sterk prioritering av næringsrettet forskning, kommersialisering av forskningsresultater og andre tiltak som kan bidra til økt bruk av forskningsresultater i norsk næringsliv.

Brukerstyrt forskning er fremhevet som næringslivets hovedinngangsport til Forskningsmeldingens strukturelle hovedprioritet på forskningsbasert nyskaping og innovasjon.

NHD har, i samråd med Norges forskningsråd, foretatt noen justeringer i budsjettstrukturen for Forskningsrådet. Målet har vært å synliggjøre overgangen til store programmer og innføringen av brukerstyrt innovasjonsarena (jf. pkt. 3.6 nedenfor). Den nye budsjettstrukturen er lagt til grunn for budsjett 2006. Departementet har i løpet av høsten 2005 holdt seg løpende orientert om etableringen av brukerstyrt innovasjonsarena i Forskningsrådet.

På området brukerstyrt forskning har arbeidet vært knyttet til ulike aktiviteter, bl.a. budsjettfremleggelse, statsrådens deltakelse i Regjeringens forskningsutvalg. Utvalget avholdt møter 28. januar om Forskningsmeldingens ambisjoner og ressursmål, og 16. juni (sammen med Forskningsrådets hovedstyre) om reaksjoner på Forskningsmeldingen og om kommende budsjetter. I annet halvår er ble det avholdt møte 22. august (om opptrappingsplanen etter Forskningsmeldingen).

NHD har deltatt på diverse faglig seminarer om temaet, og på internasjonal møte­aktivitet knyttet til diverse former for brukerstyrt forskning, bl.a. programkomiéer under EUs 6. rammeprogram for forskning, etableringen av europeiske teknologiplattformer, samt bilateralt samarbeid.

NHDs strategi for IKT-forskningen 2003-2004 videreføres gjennom forskningskapittelet i eNorge 2009 som, i likhet med det nye store programmet VERDIKT, prioriterer forskning innenfor mobil og trådløs teknologi. eNorge 2009 ble fremlagt av moderniserings-ministeren i slutten av juni 2005.

Norges forskningsråd

NHD har i dialog med Norges forskningsråd opprettet det nye programmet ”Brukerstyrt innovasjonsarena” som skal støtte de beste FoU-prosjektene uavhengig av bransje. En rekke mindre bransjespesifikke programmer avvikles i forbindelse med etableringen av brukerstyrt innovasjonsarena.

NHD medfinansierer tre store programmer innenfor IKT, energi og nano- og materialteknologi. De store programmene henter finansiering både fra de strategiske og de brukerstyrte bevilgninger. I tillegg vil det være egne programmer innenfor strategisk viktige områder, for eksempel på det maritime området.

Etter fremleggelsen i mars og Stortingets behandling i juni 2005 av Forsknings­meldingen (jf. neste punkt) har NHD igangsatt oppfølgingssamarbeid med Forskningsrådet i samråd med UFD (jf. også pkt. 3.2 foran om strategisk forskning).

Oppfølging av Forskningsmeldingen

Forskningsmeldingen krever oppfølging fra NHDs side på flere områder.

En viktig del av økningen i den offentlige innsatsen skal rettes inn mot å utløse og støtte opp om økte forskningsinvesteringer i norsk næringsliv. Dette ble konkretisert i opptrappingsplanen som ble lagt frem i forbindelse med fremleggelse av budsjettet for 2007, og vil ytterligere konkretiseres i det arbeidet en nyopprettet statssekretærgruppe skal utføre 1. halvår 2006 (jf. øke næringslivets forskningsinnsats til 2% av BNP innen 2010).

Forskningsmeldingen varsler for øvrig en styrking av basisbevilgningen til de teknisk industrielle forskningsinstituttene, og dette har departementet fulgt opp bl.a. i NHDs budsjett for 2006 og ved bestilling til Forskningsrådet om utarbeidelse av forslag til nye finansieringsmodeller for instituttene. Instituttene som NHD er ansvarlig for oppfordres generelt til å gjøre egen virksomhet mer næringsrettet.

NHD deltar i arbeidet med å følge opp de internasjonale prioriteringene i Forskningsmeldingen – jf. pkt. 3.9 nedenfor.

NHD har, sammen med Forskningsavdelingen i KD og til dels Forskningsrådet, arbeidet med oppfølging av meldingen på bl.a. følgende områder:

• innføringen av nye virkemidler, deriblant Senter for forskningsdrevet innovasjon, der det har vært løpende dialog om utformingen av retningslinjene for ordningen som ble kunngjort av Forskningsrådet i mai 2005. Retningsgivende for NHDs arbeid har vært behovet for å gjøre ordningen anvendbar for næringslivet selv om den kommer til å bli relativt strategisk i sin orientering.
• nytt finansieringssystem og tildelingsregime for forskningsinstituttenes basis­bevilgninger der Forskningsrådet er bedt om å komme tilbake med forslag til modell.
• tiltak for å tiltrekke internasjonale forskningsinvesteringer, jf. bestilling til Forskningsrådet og Innovasjon Norge
• etablering av ordninger med nasjonale forskerskoler og nærings-phd

Status ved utgangen av 2005 er at ovennevnte oppfølgingsarbeid er i rute.

Skattefunn

Det har vært betydelig interesse for Skattefunn-ordningen i 2005.

Det er i 2005 igangsatt en bred evaluering av Skattefunn-ordningens virkemåte og betydning for forskningsaktiviteten i norsk næringsliv. Evalueringen utføres av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Forskningsrådet og skal bunne ut i en sluttrapport i løpet av 2007. Departementet deltar i en referansegruppe for evalueringen og er i løpende kontakt med Skattefunnsekretariatet i forbindelse med dette arbeidet.

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett å innføre en ny tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeids­innsats i forbindelse med forskning og utvikling. Slik innsats falt utenom den ordinære Skattefunn-ordningen. Den nye tilskuddsordningen skal samordnes med den ordinære Skattefunn-ordningen og gjelde for 2005. Ansvaret for ordningen er lagt til NHD, mens ansvaret for en tilhørende kompensasjonsordning for årene 2002-2004 er blitt plassert i FAD.

Tilskuddsordningen ble, i samarbeid med MOD og Forskningsrådet, notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA i oktober 2005, og er fortsatt under behandling. Det forventes svar fra ESA i midten av mars 2006. De bevilgede 2005-midlene er gjort overførbare til 2006, da tilskudd ikke vil kunne utbetales før ESA eventuelt godkjenner ordningen.

Det er ikke bevilget egne midler til ordningen i 2006, og det gjenstår å avklare om ordningen, under forutsetning av at den godkjennes av ESA, skal videreføres gjennom bruk av eventuelle resterende midler fra 2005-bevilgningen. Departementet er i løpende kontakt med Skattefunnsekretariatet som skal administrere ordningen.

Internasjonalt forskningsarbeid

EUREKA

EUREKA er et europeisk nettverk for mer markedsnært forskningssamarbeid enn EUs rammeprogram. Regjeringen har vedtatt at Norge skal delta i et EUREKA-initiativ rettet mot spesielt lovende forsknings- og teknologiprosjekter med SMB fra 2007.

NHD representerer Norge i samarbeidet og deltar i Ministerkonferansen og i Høynivågruppen. Det var ikke noen ministerkonferanse i 2005. Neste ministerkonferanse vil finne sted i Prag i juni 2006. Høynivågruppen har fem møter i året.

Departementet har i perioden lagt særlig vekt på følgende, som i all hovedsak også er sentrale oppfølgingspunkter i Forskningsmeldingen:

EUs 7. rammeprogram

EU har i 2005 hatt en dialog med medlems- og assosierte land om innholdet i et 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Programmet skal gå fra 2007 til 2013. NHD har deltatt i arbeidet med norske synspunkter på og innspill til innholdet i programmet i form av innspill til forskningsministerens brev til Kommisjonen sendt i juni 2005, og annen løpende kontakt med KD og på møter i Brussel om saken. NHD har også fulgt arbeidet med utarbeidelse av de ulike særprogrammene, og kommentert utkast til norske kommentarer utarbeidet av NFR. KD har koordineringsansvaret. NHD vil i 2006 delta i en nasjonal, strategisk prosess rettet mot utfordringer knyttet til det videre forskningssamarbeidet med EU.

EUs 6. rammeprogram

Et arbeid med europeiske teknologiinitiativer i form av såkalte teknologiplattformer er startet opp – med støtte fra EUs pågående 6. rammeprogram. Plattformene har industrielle hensyn som et hovedanliggende og søker bl.a. å utvikle en forskningsagenda på sine respektive områder. NHD har fulgt dette arbeidet, og bl.a. tatt initiativ til et møte med NFR og Innovasjon Norge hvor dette ble diskutert. I etterkant av dette møtet ble NFR bedt om å utarbeide et strateginotat som tydeliggjør norsk arbeid på dette feltet. Plattformene er et prioritert innsatsområde i forslaget til et 7. rammeprogram.

Bilateralt FoU-samarbeid

En strategi for forskningssamarbeid med Nord-Amerika er under implementering. Daværende statsråd deltok primo april 2005 på en rundebordskonferanse i Washington D.C. om norsk-amerikansk FoU-samarbeid. Oppfølgingen av næringsorientert FoU-samarbeid under strategien vil bli vurdert nærmere i 2006.

NHD har deltatt i et innledende arbeid rettet mot å styrke forskningssamarbeidet med Kina og videre bidratt i arbeidet med et utkast til en forskningsavtale med India.

FoU-investeringer i Norge

Forskningsmeldingen legger til grunn at Norge skal være et attraktivt land for FoU-investeringer. NHD har, i samarbeid med Forskningsavdelingen i KD, bedt Norges forskningsråd og Innovasjon Norge utrede mulige tiltak for å tiltrekke utenlandske FoU-investeringer og lokalisering. Denne rapporten ventes overlevert om kort tid.

Nukleær virksomhet

Haldenprosjektet gjelder forskning på nukleærteknologi. Prosjektet startet i 1958, og er organisert i 3-årige avtaleperioder med Institutt for energiteknikk (IFE) som operatør. Den nåværende perioden utløper 31.12.2005. NHD har budsjettansvaret for Halden­prosjektet, Kjellerreaktoren og lageret for radioaktivt avfall.

I et ’føre-var’-perspektiv har departementet funnet det ønskelig å få belyst om, og eventuelt hvordan, nytteverdien av forskningsprosjektet kan bevares den dagen Haldenreaktoren må stenges. Et utvalg ledet av Pål Prestrud (CICERO) leverte sin enstemmige rapport til statsråden 22.06.2005. Rapporten har vært på bred høring.

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at MTO-virksomheten (Menneske, teknologi, organisasjon) bør søkes videreført etter at reaktoren stenges. Utgiftene for å videreføre dette arbeidet anslås til 120-280 mill. kroner.

Romvirksomhet

Den 7. juni og den 28. november ble det arrangert felles ministermøter mellom EU og ESA. Temaet var GMES (Global Monitoring for Environment and Security), og det er bred enighet om at dette er et satsingsområde for både EU og ESA. Den 5. og 6. desember ble det arrangert ESA rådsmøte på ministernivå. Hensikten var å starte opp nye rom-programmer og fastsette nivået på ESAs vitenskapsprogram. Møtet var vellykket, og alle foreslåtte programmer oppnådde en tilstrekkelig finansiering til at de vil bli startet opp. Norge deklarerte deltakelse i romprogrammer for 122 mill. euro innen prioriterte områder for norsk industri og norske brukerinteresser. Programmene vil vare fra 3 til 11 år.

Innovasjon og entreprenørskap

Videreutvikling av innovasjonspolitikken

NHD har:

• utarbeidet innovasjonsrelaterte kronikker, intervjuer og utført andre beslektede oppgaver knyttet til departementets medieplan for aktivt å kommunisere innovasjonspolitiske problemstillinger
• gitt faglig funderte råd om hvordan innovasjonspolitikken bør utformes for å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi
• arrangert et møte i Regjeringens innovasjonsforum (Bondevik II)
• arrangert et møte i Regjeringens innovasjonsutvalg (Bondevik II)
• arrangert møter i Departementenes innovasjonsutvalg
• utarbeidet og fått publisert Tilstandsrapport for regjeringens innovasjonspolitikk 2005 som ble avgitt i august 2005
• hatt en koordinerende rolle av 9 konkrete innovasjonsprosjekter knyttet til ulike regioner og bransjer som ble satt i gang i forbindelse med ”Fra idé til verdi” – Bondevik 2-regjeringens handlingsplan for innovasjonspolitikken. De foreløpig viktigste erfaringene fra prosjektene ble formidlet i Tilstandrapport for regjeringens innovasjonspolitikk 2005
• hatt særskilt ansvar med styringen av et utredningsprosjekt om innovasjon i tjenesteytende sektor som ECON har utført for departementet. Rapport ble avlevert i 2. halvår 2005 og vidt distribuert
• fulgt opp og spilt inn til utformingen av forsknings- og innovasjonsstatistikken, og har hatt møter med bl.a. Statistisk sentralbyrå, Norges forskningsråd og UFD.
• gjennomført andre aktiviteter for å bidra til at avdelingen styrker kunnskapsgrunnlaget om sammenhenger mellom innovasjon og verdiskaping, bl.a. i form av litteraturstudier og deltakelse i internasjonale nettverk.
• deltatt på en rekke møter med virkemiddelapparatet for å diskutere videreutvikling og operasjonalisering av innovasjonspolitiske problemstillinger
• hatt møter med bedrifter og bransjeorganisasjoner om innovasjonspolitikken. Denne aktiviteten vil bli trappet opp i 2006.

Samlet sett har de ulike aktivitetene bidratt til en videreutvikling av innovasjonspolitikken.

Internasjonale innovasjonsaktiviteter

NHD har deltatt aktivt i nasjonale, nordiske og internasjonale fora som fungerer som premissgiver for utforming av innovasjonspolitikken, blant annet i Europakommisjonens ”Group of senior officials on innovation policy”.

Departemnetet har deltatt på to møter i TIP-komitéen knyttet til OECDs Directorate of Science, Technology and Industry. Som ledd i dette arbeidet har NHD også deltatt på et møte i Helsinki for å diskutere et aktuelt enkeltprosjekt.

NHD har deltatt på møter i en ekspertgruppe for et grenseløst nordisk innovasjonssystem. Gruppen skal se på mulighetene for ytterligere samarbeid mellom de operativt innrettede nordiske innovasjonssystemene.

Innovasjon og industrielle rettigheter

NHD har løpende vurdert problemstillinger knyttet til vedrørende industrielle rettigheter, blant annet mulig norsk tilknytning til EPC.

Vi har fått sluttført og fulgt opp arbeidet med arbeidsgrupperapporten som belyser konsekvenser av en eventuell norsk tiltredelse til Den europeiske patentorganisasjonen. Rapporten ble offentliggjort på departementets internettsider 21. juni 2005.

NHD har deltatt på møtene i EFTA-arbeidsgruppen for immaterielle rettigheter og på denne måten fulgt opp utviklingen i EU og våre EFTA-partnerland på området.

Vi har deltatt på enkelte konferanser på området industrielle rettigheter og innovasjon for å hente inn mer informasjon om forholdet mellom de to, bl.a. PATSoft-konferansen i Oslo og OECDs og EPOs konferanse om verdsetting og utnyttelse av patenter i Berlin.

NHD har også gjennomført kompetansegivende tiltak for å lære mer om EPOs aktiviteter og utviklingsprosesser som er i gang.

IKT

NHD har forberedt en proposisjon om norsk deltagelse i EU-programmet eContent plus og gjennomført en utlysning for å få på plass et nasjonalt kontaktpunkt for programmet. Programmet er nå igangsatt. Departementet har deltatt på ett møte i Luxembourg i styringsgruppen for programmet.

Vi har laget et omfattende innspill til eNorge 2009-planen og deltatt i øvrig tverrdepartementalt arbeid på IKT-området.

NHD har arrangert et møte i Oslo i det nordiske nettverket for eBusiness.

Vi har hatt løpende kontakt med virkemiddelapparatet vedrørende IKT-rettede tilbud.

Departementet har deltatt i møte i EUs Steering group for eBusiness (eBSN) og på EU-konferanse om innovasjon og eBusiness.

Vi har deltatt i OECDs Working Party for Information Economy, og bl.a. arbeidet for tiltak som letter kommersiell bruk av offentlige data på tvers av landegrenser og økt kunnskap om verdiskaping ved hjelp av IKT i SMB.

Entreprenørskap

NHD har i samarbeid med UFD og KRD etablert en interdepartemental referansegruppe for å følge opp strategiplanen for entreprenørskap i utdanningen – "Se mulighetene og gjør noe med dem!". I de nye læreplanene for grunnskolen og videregående skoler er entreprenørskap tatt inn som egne punkter. Ansvaret for å gjennomføre de fleste tiltakene i planen er lagt til Utdanningsdirektoratet. NHD har sammen med KRD og UFD bl.a. ansvaret for oppfølging overfor organisasjoner som arbeider med entreprenørskap i utdanningen. NHD har i flere år hatt et samarbeid med Ungt Entreprenørskap. I budsjettet for 2006 er det bevilget 10 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap.

Norge deltar i EU-programmet for næringsliv og entreprenørskap (MAP) og avdelingen har ansvaret for Norges deltakelse i programmet. Analyser for utvikling av entreprenørskap og kartlegging av ”best practice” er viktige arbeidsområder. Vi distribuerer rapporter og utredninger til aktuelle organisasjoner og virkemiddelapparatet.

Europa-kommisjonen la i april 2005 frem forslag til et nytt program for konkurranseevne og innovasjon, ”Competitiveness and Innovation Framework Programme” (CIP), for perioden 2007-2013. Programmet har tre søyler og vil omfatte innovasjon og entreprenør-skap, IKT og energi. Programforslaget er vurdert i samarbeid med MOD (nå FAD) og OED. Vi har i denne forbindelse også hatt kontakt med partene i arbeidslivet og virkemiddelapparatet. Man regner ikke med at budsjettet for CIP vil bli avklart før nærmere sommeren 2006.

NHD har gitt SSB i oppdrag å utvikle bedre statistikk om hvem som er etablerer i aksjeselskaper. SSB vil koble Aksjonærregisteret med andre registre. Oppdraget vil resultere i tabeller som fordeler etablerere i aksjeselskaper etter variable som kjønn, alder, rolletype, landbakgrunn, utdannelse, region, andre arbeidsforhold og tidligere arbeidsforhold. SSB vil starte arbeidet når aksjonærregisteret for 2005 foreligger i mars 2006.

NHD deltar i et internasjonalt samarbeidsprosjekt for utvikling av indikatorer for entreprenørskap. 2International Consortium for Dynamic Entrepreneurship Benchmarking. Prosjektet er initiert av danske FORA 3FORA er en utredningsenhet tilknyttet det danske Erhvervs- og Økonomiministeriet. og gjennomføres i samarbeid med OECD. Det arbeides med å utvikle både med kvalitative og kvantitative indikatorer. Et sett med indikatorer er publisert i egen rapport med dokumentasjon og vurdering av kvaliteten ved hver enkelt indikator. Det pågår et arbeid med å utvikle gode og sammenlignbare indikatorer for etablering av virksomhet. Det er aktuelt å gå videre med å utvikle indikatorer for vekstforetak.

I 2005 har NHD deltatt i utarbeidelse av spørreskjema om entreprenørskaps­utdanning, konkursregime og skatt, 4Når det gjelder skatt, valgte man (bl.a. etter innspill fra NHD) å samkjøre dette med et pågående arbeid i OECDs skattekomité fremfor selv å gjennomføre den planlagte spørreundersøkelsen på dette fagområdet. og stått for gjennomføringen av den norske delen av undersøkelsen mht. entreprenørskaps­utdanning og konkursregime. NHD har deltatt på møter og workshop.

Såkorn

Det er vedtatt opprettelse av nye landsdekkende såkornfond. Staten skal stille 667 mill. kroner i ansvarlig lån og 167 mill. kroner i tapsfond. Fondene skal lokaliseres i universitetsbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I tillegg er det arbeidet med opprettelse av distriktsrettede fond. Det er i 2005 vedtatt av ett av de distriktsrettede fondene skal lokaliseres til Bodø, og ett i Tromsø. Innovasjon Norge forvalter statens deltakelse i ordningen og har hovedansvaret for å gjøre fondene operative.

Ordningene ble godkjent av EFTAs overvåkningsorgan, ESA 15. juli 2005. Investorene i den landsdekkende ordningen ønsker ikke å investere i ordningen før det tillates større grad av fleksibilitet for å gjøre oppfølgingsinvesteringer. Departementet oversendte brev til ESA om saken 3. november 2005. Det også vært arbeidet en del med den geografiske inndelingen av de distriktsrettede fondene.

Fondene blir operative når det er hentet inn privat kapital.

Maritime næringer og skipsfart

Odelstingsproposisjon om endringer i Sjømannsloven

Ot.prp. om endringer i Sjømannsloven vil bli forelagt for Stortinget juni 2006.

WTO (se også pkt. 2.8 over)

Skipsfart
Fra norsk side har det vært lagt stor vekt på skipsfart i WTO-forhandlingene, Det er ønskelig å fjerne gjenværende restriksjoner og binde dagens praksis slik at man har ett regelverk å forholde seg til ved eventuelle brudd og ved innføring av proteksjonistiske tiltak. Det er ønskelig at skipsfart skal omfattes av WTOs tjenesteavtale på en fullferdig måte. Målet er formelle forpliktelser for det meste av internasjonal skipsfart.

Utdanning, kompetanse i maritime næringer

Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse
Som oppfølging av Stortingsvedtak ble stiftelsen opprettet i 2003. Stiftelsen forvalter et fond som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringsstillinger i de maritime næringer. I tillegg bidrar stiftelsen med tiltak for å fremme helse, miljø og sikkerhet. Stiftelsens virksomhet er vurdert som et viktig for å stimulere til rekruttering av norske sjøfolk. I tråd med Regjeringens forslag og Stortingets budsjettvedtak for 2006 vil beløpet stiftelsen innkrever øke i 2006.

Forenkling – ny skipssikkerhetslov

NOU Ny skipssikkerhetslov
NHD har mottatt forslag til revisjon av sjødyktighetsloven, NOU 2005: 14 På rett kjøl – Ny skipssikkerhetslovgivning. Utvalget har foretatt en gjennomgang og vurdering av lover som regulerer spørsmål på skipsfartsområdet. Utvalget foreslår å samle alle spørsmål som knytter seg til skipssikkerhet i en lov. Dette innebærer en forenkling av dagens lovgivning både for brukerne og myndighetene at spørsmål som har betydning for sikkerheten til sjøs samles i én lov. Utredningen ble sendt på høring 15. august 2005 med frist 21. november. Departementet har høsten 2005 arbeidet med utarbeidelse av Ot.prp. og vil fremlegge denne for Stortinget våren 2006.

Oppfølging av skipsfartsmeldingen

Refusjonsordningen for sjøfolk
I budsjettfremlegget for 2006 la regjeringen Bondevik II fram en kompetanseorientert modell for støtte til sjøfolk. I forbindelse med behandlingen av tilleggsproposisjonen for 2006 valgte regjeringen og stortingsflertallet å justere dette opplegget. På denne bakgrunn er det fra 1. juli 2006 vedtatt å endre ordningen i tråd med opplegget i Soria Moria-erklæringen. Dette vil bidra til å sikre et visst antall verdiskapende arbeidsplasser om bord på norske skip i konkurranseutsatt fart og vil gi norske rederier rammevilkår mer på linje med andre EØS-land.

Rederiskatteutvalget
I desember 2004 oppnevnte Regjeringen et utvalg som skal gå gjennom og vurdere den norske rederiskatteordningen. Utvalget tar utgangspunkt i Skipsfartsmeldingen og foretar en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, og sammenligner norske rammebetingelser for rederivirksomhet med rammebetingelsene i andre europeiske land. Utvalget har frist (utsatt) for å levere sin innstilling 1. mars 2006.

NIS-rapporten
Som en oppfølging av NIS-rapporten som ble fremlagt høsten 2004 er det foretatt en rekke forbedringer, bl.a. har Skipsregistrene fått midler til markedsføring av registeret. Målet er å få flere skip under norsk flagg og stoppe utflagging. Oppfølgingen av NIS-rapporten er ikke ferdigbehandlet.

EU, EØS, EFTA - arbeid innen skipsfart

NHD har aktivt påvirket EUs skipsfartspolitikk gjennom bilaterale halvårsmøter med Europa-Kommisjonen og rullerende formannskap i samarbeid med næringsråden i Brussel, i tillegg til seksjonens kontakt med medlemsstater. Departementet har aktivt fulgt opp i tidlig fase til nytt EU-regelverk, blant annet gjennom EUs konsultasjonsrunder for den tredje maritime sikkerhetspakken. NHD også har deltatt i ekspertgruppemøter tilknyttet EU-direktiv under Kommisjonen og i EMSA (European Maritime Safety Agency), i tillegg til EUs koordineringsmøter i forkant av internasjonale møter. Det er videre tatt initiativ til EFTA-møter med Kommisjonen om tilpasningstekst til beslutning for inkludering i EØS-avtalen.

EUs New Maritime Strategy
I mars 2005 startet Europa-Kommisjonen en konsultasjonprosess for å utvikle en ny maritim politikk. Arbeidet inkluderer fiskerier, turisme, energi og transport , herunder havner og skipsfart. Formålet er en bedre utnyttelse av verdiskapingspotensialet samtidig som miljøet beskyttes. Norge bidrar med innspill til denne prosessen. Saken koordineres i Norge av UD. NHD har gitt innpill til det norske skriftlige bidraget til EU-Kommisjonen, der behovet for internasjonalt regelverk vektlegges. Vi har også bidratt i arbeid på flere nivå for å oppnå invitasjon til møter mellom medlemslandene og EU-Kommisjonen i saken. Dette er nå på plass og departementet har deltatt i et slikt EU-møte og dessuten i et møte med lederen for EU-Kommisjonens prosjektgruppe.

Maritime Industries Forum – MIF
Departementet deltok på MIF-konferansen i Bremen i januar 2005. Norge vil være vert for den europeiske MIF-konferansen (Maritime Industries Forum) 5.-6. oktober 2006 der tema skal være EUs nye maritime strategi. Våren 2005 ble det arbeidet i forhold til Europa-Kommisjonen for å få konferansen til Norge. Beslutningen kom i juni, og planleggingen av konferansen startet høsten 2005.

EU Short Sea Shipping - overføring av last fra vei til sjø
Å fremme skipsfarten er et prioritert politikkområde i EU. Kommisjonen har opprettet et nettverk av «National Short Sea Shipping Focal Points». I 2005 var det to møter i nettverket. NHD og FKD representerer i felleskap Norges Focal Point. Norge deltar aktivt i nettverket og har gitt innspill på flere områder. EUs helhetlige program for å fremme nærskipsfarten er under revisjon. Norge v/NHD har gitt innspill. Kommisjonen relanserte opplegget med identifisering av flaskehalser, mulige løsninger og beste praksis innenfor Short Sea Shipping i 2005. Norge v/NHD har gitt innspill. EUs hvitbok om transport-politikken er også under revisjon. Nærskipsfarten er en viktig komponent i dette arbeidet og NHD har gitt innspill.

SPC Norway
Kommisjonen har anmodet EU-/EØS-landene om å etablere Short Sea Promotion Centres. Etter initiativ fra NHD ble Short Sea Promotion Centre Norway etablert i 2003, se http://www.shortseashipping.no. Senteret skal aktivt markedsføre sjøtransport som et miljøvennlig og kostnadseffektivt alternativ til veitransport. Senteret er del av et europeisk nettverk «Short Sea European Network», se http://www.shortsea.info. NHD, FKD og SD deltar ved utforming av opplegg for drift av SPC Norway.

IMO

Norge deltok i møter i IMOs generalforsamling, IMOs råd, sjøsikkerhetskomitéen MSC, miljøkomitéen MEPC, Flaggstatsgruppen, handelsforenklingskomitéen FAL og den juridiske komité LEG. Under IMOs generalforsamling høsten 2005 ble Norge gjenvalgt til organisasjonens råd for en ny 2-års periode. Norge har deltatt i EUs koordineringmøter før IMO-møter i den grad slike møter har vært avholdt.

Arbeid i IMO med å revidere SUA-konvensjonen og dens protokoll
SUA-konvensjonen (Convention for the Suppression of Unlawful Acts against the Safety of Maritime Navigation) ble behandlet og vedtatt på diplomatkonferansen I oktober 2005. Endringene omfatter terrorhandlinger ombord på skip og ikke-spredning av masse-ødeleggelsesvåpen. Arbeidet må sees i sammenheng med andre initiativer tatt etter terrorhandlingene mot USA etter 11.09.2001. JD, UD og NHD har deltatt i arbeidet og utgjorde den norske delegasjonen. UD er hovedansvarlig for gjennomføring i norsk rett av konvensjonen, som /undertegnes ble undertegnet i London 14. februar 2006 med forbehold for ratifikasjon.

Opphugging av skip
FNs internasjonale maritime organisasjon (IMO) er i 2005 blitt enig om å utvikle et rettslig bindende regime for å sikre forsvarlig opphugging av skip. Norge har i flere år vært en pådriver for å få til et nytt regelverk som innebærer klare forpliktelser rettet mot skipsfarten og mot opphuggingsstedene. Nå har IMO blitt enige om å utvikle regler som skal gjelde gjennom hele skipets livssyklus for å sikre en trygg og forsvarlig opphugging. Regelverket vil stille krav til skipets design og konstruksjonsfase og til avslutning av skipets ordinære drift for å minimalisere bruk av farlige stoffer ombord. Planen er å ha ferdig et juridisk rammeverk i IMO for endelig vedtak i 2008/2009.

Ballastvannkonvensjonen
IMO vedtok i februar 2004 en internasjonal konvensjon om kontroll og behandling av skips ballastvann og sedimenter. Siktemålet med konvensjonen er å redusere eller forhindre overføring av miljøskadelige organismer fra et område til et annet. MD som er ansvarlig departement for ratifisering av konvensjonen, tok sikte på implementering av konvensjonen i norsk rett i løpet av 2005, men dette er ikke gjort.

Utslipp til luft fra skipsfarten. MARPOL/Anneks VI
Norge har tatt initiativ i IMO for å starte en revisjon av anneks VI til MARPOL om utslipp til luft. Dette regelverket trådte i kraft 19. mai 2005, og en fornyelse av regelverket vil gi muligheter for å ytterligere redusere luftutslipp (NOx, SOx, PM, VOC) fra skipsfarten. Norge har fulgt opp dette arbeidet i IMO og vil fortsette i 2006.

Andre internasjonale organisasjoner innen skipsfart

IOPC – International Oil Pollution Fund
Departementet har deltatt i flere møter, herunder i den første generalforsamlingen i det nye Supplementary Fund. Spørsmålet om en revisjon av oljesølkonvensjonene ble behandlet i en egen arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen var splittet i synet på om en slik revisjon skulle gjennomføres. Generalforsamlingen var også splittet i dette, og man konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig støtte for en revisjon. Det arbeides videre med å etablere industriavtaler som skal supplere oljesølskonvensjonene og derved gjøre behovet for en revisjon overflødig. Fra norsk side har man støttet en slik løsning.

Maritime Administrations Group – MAIG
NHD deltar i denne uformelle gruppen på embedsnivå mellom nord-europeiske land der man diskuterer ulike temaer innenfor EUs skipsfartspolitikk av felles interesse. Gruppen hadde et møte i april 2005. Det fant sted et uformelt ministermøte i København 10. februar 2006.

ILO-rammekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår
Utkast til rammekonvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår ble behandlet på en forberedende maritim arbeidskonferanse i ILO i september 2004. På flere sentrale punkter kom man ikke til enighet, og andre punkter rakk man ikke å ferdigbehandle. Det ble derfor avholdt et møte om disse forhold i Genéve i april 2005, hvoretter diplomat-konferanse om saken planlegges i februar 2006. Norge har deltatt meget aktivt i arbeidet med konvensjonen. I april-møtet fikk en gjennomslag for norske forslag som gjør at en fra norsk statlig side er fornøyd med utfallet, herunder trygde-, pensjons- og vernetings-spørsmål.

ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitetsbevis
Ny konvensjon ble vedtatt i 2003 på bakgrunn i hendelsene i USA 11. september 2001. Konvensjonen går ut på å bedre identifikasjonen til sjøfolk. Den krever fingeravtrykk/ strekkodesystem for biologisk gjenkjennelse. I henhold til ILOs konstitusjon var Norge forpliktet til å fremlegge konvensjonen for lovgivende myndighet innen desember 2004. Dette ble gjort i St.meld. nr. 10 (2004-2005) der det bl.a. het at ratifikasjonen burde vente til gjennomføringsordningene i EU er nærmere avklart. I Innst. S. Nr 110 (2004-2005) sier komiteen seg enig i dette. Saken ble behandlet i Stortinget 1. mars 2005, og ble uten debatt vedlagt protokollen. Ved en Council Decision våren 2005 besluttet EU at medlemslandene skulle fristilles i forhold til tidspunkt for ratifikasjon. Det arbeides med å finne felles løsninger med andre land på hvordan konvensjonen kan innføres på en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte både for myndigheter og industrien.

Havnestatskontroll/Paris MOU
NHD har deltatt i styret i Paris MOU sammen med Sjøfartsdirektoratet, herunder hovedmøtet under Paris MOU i Helsinki i mai 2005. Videre forberedes saker til hovedmøtet under Paris MOU i Frankrike i mai 2006. Norsk deltakelse gir Norge innflytelse på utforming av nytt kontrollregimet for havnestatskontroll som er foreslått innført i Paris MOU og i EU.

Nordisk samarbeid
Statsråd Brendes brev til sine nordiske kolleger høsten 2004 om skattekonkurranse i nordisk fergetrafikk har vært fulgt opp i nordiske møter på embetsplan. Man har ikke lyktes å bli enige. I Regjeringen Stoltenberg II sin politiske plattform av 13. oktober 2005, den såkalte Soria Moria erklæringen, står det å lese at: ” … Vi vil ta internasjonale initiativ for å sikre like konkurransevilkår for sjøfolk i nordiske og europeiske land, blant annet for å hindre skattekonkurranse.” Statsråd Eriksen tok saken opp i samtale med Danmarks økonomi- og erhvervsminister Bendt Bendtsen den 8. november 2005. Saken vil bli løpende vurdert for å se om det kan være grunnlag for å ta opp saken på nytt fram mot neste revisjon i EUs retningslinjer for offentlig støtte til maritim transport. Saken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for NHD.

Skipsfartsavtale Norge /India
India anses å være et interessant marked for Norge. India er en av verdens største og raskest voksende økonomier og det er et betydelig antall indiske sjøfolk om bord på norske skip (ca 4000). Våren 2005 ble det satt i gang et arbeid med en avtale etter statsrådens besøk i India i februar 2005. Det ble holdt et møte med indiske skipsfartsmyndigheter i forbindelse med Kommisjonsmøte Norge/India i juni. Norge har utarbeidet et utkast til avtale med India som før jul ble oversendt indiske myndigheter via Ambassaden i New Dehli, og vi avventer tilbakemelding på utkastet fra indiske myndigheter.

OECD/MTC – sjøfartskomitéen
Departementet deltok under MTC-møtet i mai 2005. Mange medlemsland kom med tilbud om frivillig finansiering av komiteen, men beløpene var ikke store nok til å etablere en finansiering under Part II eller en prosjektfinansiert modell som ble diskutert på møtet i MTC i mai 2005. Det ble derfor ikke noen løsning på budsjettspørsmålet og komiteen ble lagt ned høsten 2005.

Miljø

Avgassutslipp fra fritidsbåter
EU vedtok juni 2003 krav til avgassutslipp fra fritidsbåter, som trådte i kraft januar 2005. Regelverket er gjennomført i norsk rett.

Gøteborgprotokollen – Nox-utslipp fra skip
En kostnadseffektiv oppfyllelse av NOx-forpliktelsen i Gøteborg-protokollen forutsetter at det iverksettes virkemidler overfor skip, hvor de fleste rimeligste tiltakene antas å være. Det arbeides videre med NOx-reduserende tiltak for skipsfart og fiskeflåten. Stortinget vedtok i 2005 en bevilgning på 10 millioner kroner for å videreføre Sjøfartsdirektoratets NOxRED-program. Ordningen ble notifisert av ESA i mai 2005. Utbetalingene vil derfor skje i løpet av 2005/2006. En tiltaksanalyse ble utarbeidet av SFT høsten 2005. Arbeidet med Gøteborgprotokollen fortsetter i 2006.

Interdepartemental arbeidsgruppe for regulering av skipsfart på Svalbard

Polarutvalgets statssekretærgruppe besluttet i august 2004 å nedsette en arbeidsgruppe som skulle foreta en gjennomgang av behovet for ytterligere tiltak for å bedre sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard, samt møte de utfordringer som cruiseturismen medfører, herunder faren for oljeutslipp, behov for overvåkning og kontroll av skipstrafikken, hvilke internasjonalt anerkjente krav som skal stilles til skip som seiler på Svalbard m.v. Arbeidsgruppens rapport ble ferdigstilt våren 2005. NHD følger opp rapporten. Det er lagt til grunn at den nye skipssikkerhetsloven skal gjelde for Svalbard.

Maritim Utvikling

Stortinget har bevilget 20 mill. kr. i 2006 til Innovasjon Norge for å styrke innovasjonsevnen i de maritime næringene. Departementet har forberedt etableringen av denne ordningen, herunder notifisering til ESA. Det er satt i gang et arbeid i Innovasjon Norge og Forskningsrådet med sikte på å oppnå en hensiktsmessig organisering av institusjonenes virkemidler for de maritime næringene.

NHD har arbeidet med å videreutvikle MARUT, et initiativ for maritim utvikling hvor målet er å bidra til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i de maritime næringene. MARUT skal sett fokus på tettere samhandling mellom næringslivet, kunnskapsmiljøer, virkemiddelapparatet og myndighetene.

Det ble arrangert en stor konferanse med 220 bedrifter 18. april, hvor man blant annet organiserte den videre oppfølging innenfor 7 tematiske områder. Det er etablert en rekke prosjekter innefor disse områdene, hvor flere har søkt om støtte over Forskningsrådets brukerstyrte program for maritime FoU (MAROFF).

Det er etablert et strategisk råd for MARUT som foruten nærings- og handelsministeren består av sentrale personer fra næringene. Rådet skal gi råd relatert til utviklingen av næringspolitikken på det maritime området, og bidra til å gi MARUT retning og innhold. Rådet hadde sitt første møte 4. mai 2005.

Det er etablert et sekretariat for MARUT, finansiert av NHD, TBL (nå Norsk Industri) og Rederiforbundet, som skal bidra til å involvere næringslivet i MARUT, følge opp konkrete prosjekter, samt koordinere prosessene under MARUT-paraplyen.

Statlig eierskap

Eierskapsforvaltning – virksomhet som ikke er knyttet til enkeltselskaper

NHD utga 24. juni 2005 Statens Eierberetning 2004. Dette er den første felles eierberetning for staten på tvers av ”eierdepartement”. Statens Eierberetning omfatter 47 selskaper. NHD har fungert som koordinerende departement for å få utgitt en felles statlig eierberetning. NHD publiserte en halvårs eierberetning i september 2005 på Internett.

Departementets langsiktige utbytteforventninger for selskaper i ES-avdelingens portefølje er etablert for samtlige kommersielle virksomheter. Prosessen med revurdering av langsiktige avkastningsmål ble videreført i 2. halvår.

Departementet har gjennomført en vurdering av emisjons- og tilbakekjøpsfullmakter for selskapene forvaltet i departementet. Det legges også opp til å gjennomføre en vurdering av selskapenes kapitalstruktur.

ES-avdelingen har hatt jevnlig kontakt og kommunikasjon med selskapene; gjennom faste kvartalsvise møter, generalforsamlingsforberedelser og i forbindelse med behandling av løpende eiersaker. Avdelingen har også deltatt på regnskapspresentasjoner og kapital-markedsdager arrangert av børsnoterte selskaper.

Det er etablert en intern prosjektgruppe i ES-avdelingen for analyse av selskapenes pensjonsforpliktelser og –dekning. Prosjektet ble videreført i høsten 2005. Det er besluttet å avvikle prosjektet fordi avdelingen ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre prosjektet og fordi prosjektet var mer omfattende og ville kreve større ressurser i forhold til det vi hadde forutsatt.

17. mars 2005 arrangert avdelingen Eierskapskonferansen, ledet av statsråden, med bred deltagelse fra toppledere i norsk næringsliv. Konferansen vil bli videreført i 2006.

Databasen ”Rudolf”, som krever jevnlig innlegging av regnskapsdata m.m. om selskapene i ES- avdelingens portefølje, fungerer som et godt administrativt støttesystem i eierskapsforvaltningen. Høsten 2005 startet vi et prosjekt for å gjøre forbedringer i Rudolf.

Høsten 2005 fikk vi etablert rutiner for kvartalsrapprotering for alle selskapene. Rapporteringen skal gi opplysninger om det enkelte selskap, eierandel, utvikling, kommentarer og særlige forhold.

Høsten 2005 arbeidet vi med å få på plass en instruks for forberedelse av valg til styrer i heleide selskaper i NHDs eierskapsavdeling (”intern valgkomitéinstruks”).

Medarbeidere fra ES-avdelingen har deltatt i en arbeidsgruppe innen OECD som våren 2005, etter flere års arbeide og kontakter og møter med eierskapsforvaltningene i mange land, fullførte arbeidet med et sett veiledende retningslinjer for god eierskapsforvaltning av statlige foretak.

Eierskapsforvaltning - enkeltselskaper

I løpet av året har departementet arbeidet med ordinær oppfølging av selskapene. Arbeidet er blant annet knyttet til gjennomgang av selskapenes regnskaper og kapitalstruktur og prosesser vedrørende valg til styrer og bedriftsforsamlinger. I enkelte selskaper har NHD behandlet saker som går utover ordinær forvaltning. For nærmere informasjon om selskapene vises det til Statens eierberetning 2004 og Statens halvårseierberetning 2005.

Staten har per 13. august 2005 inngått avtaler om proposjonal sletting i forbindelse med fullmakter til tilbakekjøp i Telenor ASA , Norsk Hydro ASA, Yara International ASA og DnB Nor ASA.

BaneTele AS
NHD har siden overtagelsen av Bane Tele fra Samferdselsdepartementet v/Jernbaneverket i 2002 arbeidet for å finne en løsning for selskapets fremtid. NHD fremmet i St.prp. nr. 35 ( 2004-2005) forslag om å tilføre Bane Tele 120 mill. kroner i ny egenkapital. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 1. mars 2005.

Cermaq ASA
Børsnoteringen av Cermaq ASA ble fullført i oktober 2005, og staten solgte i den forbindelse 29,5 millioner aksjer som brakte den statlige eierandelen ned fra 79,4 pst. til 43,5 pst.

Nammo AS
Staten har benyttet sin forkjøpsrett til 5 % av aksjene fra Saab AB for 61,8 mill. kroner (jf. St.prp. nr. 25 og Innst. S. nr. 70 for 2005-2006), mens Patria Oyj kjøper 22,5 % av aksjene. Avtalen ble undertegnet 23. desember 2005. Den norske stat og Patria vil etter dette eie 50 % hver av Nammo. Salget vil bli sluttført 3. februar 2006.

Mesta AS
Eierskapet til Mesta ble 1. juli 2005 overført til NHD fra SD. Det ble gjennomført en uavhengig økonomisk og juridisk gjennomgang av selskapet før overføringen. ESA har reist spørsmål knyttet til statsstøtte.

Entra Eiendom AS
I forbindelse med RNB 2005 ga departementet en redegjørelse for utviklingen i Entra. Utviklingen i Entra tilfredsstiller forutsetningen ved etableringen; det vil si at det primære formål skal være å dekke statens (det offentliges) behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet.

Statkraft SF
En omorganiseringen av Statkraft ble sluttført i løpet av første halvår 2005. Det er tett oppfølging av selskapet for å sikre at statens forutsetninger ivaretas.

Grødegaard AS
ISS Norge overtok 1. juli 2005 de resterende 52 pst. av statens aksjer i Grødegaard. Salgssummen for aksjene utgjorde 36,5 mill. kroner, inkl. renter.

Raufoss ASA, under avvikling
Aksjekapitalen er tapt og selskapet er under avvikling. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) samtykket Stortinget i at NHD kunne utgiftsføre betalinger knyttet til pålagte miljøtiltak. Rammen for ordningen er 50 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147

(2003-2004). Utbetaling under fullmakten til dekning av miljøtiltak skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av pålegg fra Statens forurensningstilsyn. Det er hittil utbetalt ca.15 mill. kroner under ordningen. Det vises til omtalen i St.prp. nr. 25 og Innst. S. nr. 70 for 2005-2006.

I henhold til Stortingets beslutning av 9. desember 2004 betalte departementet i januar 2005 en underdekning på ca 42 mill. kroner til Vital Forsikring mot at Vital har garantert for alle oppsatte og løpende pensjoner for tidligere ansatte i Raufoss ASA og Raufoss Engineering & Services AS. Staten har betinget seg en overføring av pensjonistenes dividendekrav, på det samme beløp, ved selskapets endelige avvikling.

DnB NOR ASA
DnB NOR emiterte aksjer som følge av opsjonsprogram i mars 2005. For å sikre en statlig eierandel på 34 pst. kjøpte staten 3,3 mill. aksjer i DnB NOR aksjer for 211,5 mill. kroner i mai 2005. Statens eierandel i DnB NOR er nå, som før emisjonen, 34 pst. Det vises til omtalen i St.prp. nr 25 og Innst. S. nr. 70 for 2005-2006.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
I statsbudsjettet for 2005 ble det lagt til grunn et aksjeutbytte fra Store Norske på 107 mill. kroner for regnskapsåret 2005. Dette ble fulgt opp med vedtak på generalforsamlingen i juni 2005.

Den 30. juli 2005 brøt det ut brann i hovedstollen i Svea Nord-gruva. Brannen i Svea påførte selskapet et stort økonomisk tap. NHD ga selskapet utsettelse til 20. desember 2005 med å betale utbyttet for 2004. Ved behandlingen av St.prp. nr. 25 og Inst. S. nr. 70 for 2005-2006 vedtok Stortinget 19. desember 2005 å redusere utbyttet. I tråd med Stortingets forutsetninger vedtok ekstraordinær generalforsamling den 20. desember 2005 at utbyttet for 2004 fastsettes til kr 7 064 626.

Argentum Fondsinvesteringer AS
Stortinget vedtok ved behandlingen av RNB 2005 å bevilge 200 mill. kroner i ny egenkapital til Argentum. Dette ble fulgt opp ved at det på ekstraordinær general-forsamling i selskapet 28. juni 2005 ble vedtatt en forhøyelse av selskapets aksjekapital med 200 mill. kroner til 1 200 mill. kroner. Selskapet inngikk i juli 2005 en avtale med Gjensidige Forsikting om salg av 30 pst. av investeringsporteføljen bestående av andeler i ni fond. Selskapene skal samarbeide om videre oppfølging av porteføljen.

Etater, virkemiddelapparat

Norsk Akkreditering
Departementet har i løpet av 2005 kommet frem til at ordningen med eget fagstyre for Norsk Akkreditering ikke skal videreføres. I stedet vil Norsk Akkreditering opprette en rådgivende komité som oppfyller kravene i ISO-standard 17011. Komitéen vil kunne bistå etaten med langsiktig strategiarbeid og bidra til å sikre kvalitet og bred interesse-representasjon i etatens virksomhet. Norsk Akkreditering skal så raskt som mulig i 2006 utarbeide et forslag til utforming av komité som skal forelegges departementet for godkjenning. Etaten skal også utarbeide et forslag til oppdaterte statutter som skal presenteres for departementet for vurdering og eventuell fastsettelse.

Departementet har i løpet av 2005 bestemt at Norsk Akkreditering fortsatt skal holde til i nåværende lokaler som leies av Justervesenet. Det har i løpet av 2005 vært gjennomført to medietiltak tilknyttet Norsk Akkreditering hvor statsråden har deltatt.

Justervesenet
NHD har arbeidet videre med forslaget til ny lov om måling. Odelstings­proposisjon er utarbeidet, og departementshøring og lovteknisk gjennomgang er planlagt i finne sted i 2006.

Departementet har ferdigbehandlet tre klagesaker tilknyttet Justervesenet virksomhet. I etterkant av klagesakene har departementet hatt dialog med Justervesenet om å forbedre deres saksbehandlingsrutiner på enkelte punkter.

Departementet har fulgt opp arbeidet med å implementere måleinstrumentdirektivet i norsk lov. Det er besluttet på hvilken måte direktivet skal implementeres i norsk lov, og forskrifter er sendt på høring. Direktivet skal tre i kraft 30. oktober 2006.

ECON analyse AS utarbeidet i 2004 en rapport om forvaltningen av nasjonale normaler. I 1. halvår 2005 er det utarbeidet et forslag til oppfølging av denne rapporten. Det har ikke vært prioritert å arbeidet videre med dette i 2005.

Det har ikke vært gjennomført medietiltak med Justervesenet i 2005. Etaten har spilt inn flere forslag til tiltak, som vil følges opp i 2006.

Patentstyret
Med bakgrunn i større organisatoriske utfordringer de senere år, samt innføringen av et nytt elektronisk saksbehandlingssystem (SANT), engasjerte NHD i mars 2005 konsulentselskapet ECON til å gjennomføre en evaluering av Patentstyret. Evaluerings-rapporten forelå i oktober 2005, og departementet har i etterkant vært i tett kontakt med Patentstyret for sammen å trekke lærdom av konklusjonene i rapporten og utarbeide forslag til oppfølgingstiltak. Arbeidet med oppfølgingen vil fortsette noe inn i 2006.

Forskrift om nye gebyrer for Patentstyret ble vedtatt ved kgl. res. i mars 2005. De nye gebyrene trådte i kraft 1. april 2005 nasjonalt og noe senere internasjonalt.

I tillegg til halvårs- og årsrapportene har Patentstyret rapportert til NHD om hvordan saksbehandlingssystemet SANT fungerer. SANT har betydning for behandlingen av søknader på patent-, varemerke- og designområdet. Rapport for 4. kvartal 2004 og 1., 2., og 3. kvartal 2005 er mottatt og godkjent av politisk ledelse. Den kvartalvise rapporteringen vil etter mottak av 4. kvartalsrapporten for 2005, begrenses til rapportering om eventuelle fravik fra tidligere angitt ambisjonsnivå for SANT-prosjektet.

Departementet har fra og med høsten 2005 vært i tett kontakt med Patentstyret i forbindelse med den pågående vurderingen av en eventuell norsk tilknytning til Den europeiske patentkonvensjonen EPC.

Det har i løpet av 2005 vært gjennomført ett medietiltak tilknyttet Patentstyret hvor statsråden har deltatt.

Standard Norge
Standard Norge ble etablert i november 2003 etter sammenslåing av fire standardiseringsorganisasjoner til én. På denne bakgrunn har NHD i 2005 fokusert på effektivitetsgevinster av sammenslåingen.

ISOs generalsekretær besøkte embetsverket i NHD sammen med Standard Norge våren 2005.

Standard Norge har invitert NHD til å delta i arbeidet med å utarbeide en nasjonal standardiseringsstrategi. NHD vil delta med en observatør i arbeidet, som forventes å starte opp i 2006.

NHD har besluttet å trekke seg som medlem av Standard Norges representantskap, og vil i stedet delta med en observatør. Standard Norges vedtekter vil bli endret i henhold til dette på det ordinære representanskapsmøtet våren 2006.

Den danske Erhvervs- og byggestyrelsen har satt i gang et prosjekt for å finne ut hvilke strategier de nordiske standardiseringsorganisasjoner bør følge i lys av forventet større konkurranse fra de store EU-lands standardiseringsorganisasjoner. Standard Norge og NHD deltar i prosjektet fra norsk side. NHD har bidratt med 100 000 kroner til finansiering av prosjektet. I tillegg deltar danske og svenske standardiserings-organisasjoner og -myndigheter. Prosjektet antas avsluttet i løpet av 2006.

Norsk Designråd
Statssekretær Skogen holdt åpningsinnlegget ved åpningen av Designåret 2005. På samme arrangement deltok også HKH Kronprinsesse Mette-Marit som åpnet Norsk Design- og Arkitektursenter.

Statssekretær Yrvin holdt 5. desember innlegg på Designdagen 2005.

Norsk Designråd rapporterte i forbindelse med budsjettforslaget for 2006 om at det både er mer ressurskrevende å drive senteret og at det har vist seg vanskeligere å få inn eksterne leietakere enn forutsatt. Designrådet og Norsk Form har satt av 1,25 mill. kroner hver til dekning av underskudd i senteret, men dette kan bli høyere. Norsk Designråd er blitt gitt midler til styrking av senteret i forbindelse med budsjettet for 2006.

Kontaktmøte våren 2005 ble gjennomført 16. juni, med fokus på gjennomgang av årsrapport for 2004 og oppfølging av tildelingsbrevet for 2005.

Kontaktmøte høsten 2005 ble gjennomført 13. desember, med fokus på rapportering så langt i 2005 og utarbeidelsen av næringsrettet designpakke for 2006.

Innovasjon Norge
2004 var Innovasjon Norges første driftsår. Arbeidet med samordning og integrering av de ulike virksomhetsområdene har fortsatt i 2005. Fra og med 2005 ble det innført en ny budsjettstruktur for Innovasjon Norge. Et nytt mål- og resultatstyringssystem for selskapet trådte i kraft 1. januar 2005. Formålet med et felles MRS-system er å sammenfatte de styringssignaler som er gitt i stortingsdokumentene om Innovasjon Norge og etablere felles prinsipper og målformuleringer som alle bevilgende departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn kan bruke i sin styringsdialog med Innovasjon Norge.

Som følge av ny budsjett/poststruktur har NHD i samarbeid med Innovasjon Norge startet en prosess med å klargjøre hvilke av Innovasjon Norges aktiviteter som skal finansieres over de ulike postene. Dette arbeidet vil fortsette også i 2006.

Ot.prp. nr. 14 (2003-2004) Om lov om Innovasjon Norge, gir føringer knyttet til etiske retningslinjer. Det fremgår bl.a. at både ledelse og ansatte bør ha høy bevissthet om etiske problemstillinger som berører virksomheten, herunder korrupsjon, miljømessige problemstillinger, menneskerettighetsforpliktelser, spørsmål knyttet til næringslivets sosiale ansvar og kjøp og aksept av seksuelle tjenester. Innovasjon Norge har utarbeidet etiske retningslinjer for organisasjonen. Disse ble gjort gjeldende fra 1. januar 2005.

St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og Ot.prp. nr. 14 Om lov om Innovasjon Norge, gir føringer knyttet til brukerbetaling. Det fremgår blant annet at Innovasjon Norge skal kunne tilby brukerbetalte tjenester og at inntektene fra disse skal tilfalle selskapet. NHD har ovenfor Innovasjon Norge under-streket hvilke premisser som skal ligge til grunn for utarbeidelsen av retningslinjene for brukerbetaling. Retningslinjer for brukerbetaling ble fastsatt av Innovasjon Norge 18. mai 2005.

Det ble avholdt kontaktmøte med Innovasjon Norge 7. juni. Hovedtema for møtet var årsrapportering for 2004 og oppfølging av disposisjonsbrevet for 2005. Det ble avholdt ordinært foretaksmøte med Innovasjon Norge 21. juni, der hovedsakene var godkjenning av årsberetning og årsregnskap for 2004, oppnevning av styremedlemmer samt en teknisk vedtektsendring.

Kontaktmøte annet halvår fant sted 16. november. Temaer var Innovasjon Norges halvårsrapport for 2005, oppfølging av NHDs disposisjonsbrev for 2005 vedrørende reiseliv, næringspolitiske konsekvenser av bebudet regional forvaltningsreform, Innovasjon Norges oppdrag ved internasjonale besøk og NHDs foreløpige oppdragsbrev for 2006. Som ledd i sluttføring av NHDs endelige oppdragsbrev for 2006, er det gjennomført en rekke møter med Innovasjon Norge.

Regjeringen legger vekt på at hele virkemiddelapparatets arbeid sees i sammenheng, slik at det samlede tilbudet til målgruppene blir helhetlig og slagkraftig. Innovasjon Norges kontornettverk skal bl.a. kunne benyttes til formidling av virkemidler for andre institusjoner enn de virkemidlene selskapet selv forvalter. Innovasjon Norge har på denne bakgrunn etablert samarbeidsavtaler med andre deler av virkemiddelapparatet.

Innovasjon Norges virksomhet i utlandet er i stor grad integrert med norske utenriksstasjoner. Dette medfører behov for integrering av administrative systemer i Innovasjon Norge og på utenriksstasjonene. For å følge opp denne prosessen har NHD hatt jevnlige møter med UD.

SIVA – Selskapet for Industrivekst SF
En arbeidsgruppe med representanter fra SIVA, KRD og NHD gjennomgikk i januar SIVAs økonomi. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag i forhold til det enkelte aktivitetsrområde vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av mål- og resultatstyringssystem for SIVA.

8. mars ble det avholdt ekstraordinært foretaksmøte i SIVA. På agendaen sto innskudds-kapitaløkning på 50 mill. kroner gjennom konvertering av statskasselån til egenkapital. Bakgrunnen var Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (2003-2004), der det ble vedtatt at SIVA tilføres 150 mill. kroner i ny egenkapital over noen år. Innskuddskapitalen er tallfestet i vedtektene, og økningen medførte derfor vedtektsendring.

SIVA fikk i desember 2004 tilført 90 mill. kroner i økt egenkapital, etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 (2004-2005) Om endringer på stats­budsjettet 2004. Bakgrunnen var at SIVA sto overfor noen større utviklingsprosjekt, bl.a. i Årdal.

På bakgrunn av regjeringens vedtak av 05.11.2001 der det heter at statsrådene i KRD og NHD skal komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for SIVAs distriktspolitiske funksjon etter eierskapsoverføringen fra KRD til NHD pr. 01.01.2002, presenterte en arbeidsgruppe en rapport i slutten av juni 2005. Det ble skrevet to utgaver av det konkluderende kapitlet, da departementene har ulike syn på hva som skal være SIVAs rolle og oppgaver.

Det ble avholdt ordinært foretaksmøte den 20.06.05, med påfølgende kontaktmøte. På dagsorden stod bl.a. årsrapport inklusive regnskap 2004, tildelingsbrev for 2005 – status for oppfølging, bevilgning i revidert budsjett 2005 – tildelingsbrev og rapporterings-kriterier, budsjett 2006, vurdering av såkorn-/ventureaktiviteten og Nord-Vest Russlandsatsing.

Gjennom tilskuddsbevilgningene SIVA fikk fra NHD, første gang i 2005, er SIVAs rolle som nasjonal utviklingsaktør styrket. Det har særlig vært et fokus SIVAs innovasjons- og nettverksaktivitet, inkubatorsatsing i sentrale strøk og Norwegian Centres of Expertise (NCE). NCE er et samarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, hvor hensikten er å styrke de viktigste næringsklyngene i Norge. Også på andre områder har SIVA hatt et tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet i 2005.

Høsten 2005 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra SIVA, KRD og NHD. Gruppen har arbeidet med å utvikle et mål- og resultatstyringssystem for SIVA. Dette inkluderer hovedmål, delmål og rapporteringskriterier tilknyttet disse. Mål- og resultatstyringssystemet var fortsatt under arbeid ved utgangen av 2005.

Det ble avholdt kontaktmøte mellom NHD og SIVA den 17. november. På dagsorden stod blant annet rapportering på tilskudd til innovasjonsaktiviteter, virksomheten i første halvår 2005 og estimater for virksomheten i andre halvår. Planer for virksomheten i 2006 ble også tatt opp. Den 21. desember ble det avholdt ekstraordinært foretaksmøte. Nye styre-medlemmer ble oppnevnt og vedtektene endret slik at ordningen med varamedlemmer opphører.

Virtuell brukerfront
I St.prp. nr. 51 (2002-2003),Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv frem-går det at virkemiddelapparatet skal ha en felles brukerfront blant annet gjennom et internettbasert tilbud. En slik virtuell brukerfront skal vise brukerne hva de kan få assistanse til, uten at de behøver å kjenne til institusjonene eller hva som er deres fokus-områder. Det ble i juni 2004 startet opp et forprosjekt som ledet av departementet. Forprosjektet ble avsluttet i januar 2005 og hadde følgende konklusjon: ”Det skal utvikles en nettbasert brukerfront (virtuelle brukerfront) med et avansert, interaktivt søkesystem som kjerneelement. Brukerfronten skal gi brukerne en enkelt tilgang til informasjon om hva virkemiddelapparatet tilbyr av rådgivning, assistanse og andre virkemidler samt kontaktpunkter for de forskjellige tjenestene”. Departementet startet i 2005 arbeidet med utviklingen av en slik portal. Arbeidet vil fortsette i 2006.

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)
I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 fremmet regjeringen forslag om å gjeninnføre en egen byggelånsgarantiordning for skipsbyggingsindustrien med virkning fra 1. januar 2005. Vedtekter for den nye ordningen er utarbeidet av NHD i samarbeid med GIEK. Disse ble oversendt GIEK 1. mars 2005. I praktisering av vedtektene skal GIEK i hovedsak legge seg på samme linje som den private medgarantisten.

I forbindelse med innføring av den nye byggelånsgarantiordningen er det også åpnet for at GIEK kan gi garantier for skrog som er under slep til Norge. Videre er det åpnet for at GIEK kan gi garantier for underleveranser fra tredjeland direkte til skrogverft i utlandet. Begge disse tiltakene bidrar til å gjøre GIEK mer fleksible overfor skipsbygging-sindustrien.

NHD har også løpende fulgt opp U-landsordningen.

Det halvårlige kontaktmøtet med GIEK ble avholdt 8. juni 2005. Her ble blant annet GIEK sin årsrapport for 2004 gjennomgått. GIEK var blant annet representert med sin nye administrerende direktør, Wenche Nistad, som overtok stillingen etter Erling Naper med virkning fra 1. juni 2005. Det årlige kontaktmøte ble avholdt 5. desember. Hovedtema var GIEKs virksomhet siste halvår 2005 og budsjettet for 2006.

I samarbeid med GIEK har departementet fastsatt nye mål og oppfølgingskriterier for virksomheten, gjeldende fra 2006. 2007 vil være første år GIEK skal rapportere etter disse.

108-ordningen/Eksportfinans
NHD og Eksportfinans har hatt to kontaktmøter om 108-ordningen i 2005, 28. juni og

12. desember. Hovedtema for møtet 28. juni var gjennomgang av årsrapporten for 108-ordningen. På møtet 12. desember orienterte NHD om at det i 2006 skal gjøres en evaluering av 108-ordningen hvor det vil bli sett på effekt og forvaltning av ordningen. På dette møtet gikk en også gjennom tilskuddsbrevet for 2006.

Norges Geologiske Undersøkelser
NGU har i hovedsak nådd de faglige mål som ble gitt i tildelingsbrevet for 2005. Alle relevante data innen NGUs ansvarsområder er nå tilgjengelige via nettportaler. Arbeidet med å innføre balansert målstyring av virksomheten ble startet opp i 2005. Systemet vil bidra til å få frem helheten i mål- og resultatstyringen og vil gi bedre muligheter for å fange opp faglige og økonomiske avvik på et tidlig tidspunkt.

NGU deltar i FINs periodiseringsprosjekt (utprøving av nytt regnskapssystem) sammen med ni andre statsetater fra andre departementer. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2006.

NGU og det russiske mineralressursdirektoratet undertegnet på møte i St. Petersburg den 13.06.05 en samarbeidsavtale. Samarbeidet har fungert godt.

Det ble avholdt 2 kontaktmøter med NGU i 2005, 17.06.05 og 07.12.05. Årsrapport 2004, halvårsrapport 2005 og tildelingsbrev 2006 ble gjennomgått.

Sjøfartsdirektoratet
Flyttingen av direktoratet til Haugesund har medført mye arbeid i perioden, med jevnlige flyttemøter mellom NHD og direktoratet. Flyttingen er i godt gjenge, og direktoratet forventes å være på plass 1. november 2006. Nye medarbeidere er blitt ansatt etter hvert som gamle sluttet. Avgangen har vært mindre enn forutsatt, og har ført til innsparings-tiltak. Nødvendige omdisponeringer har ikke hatt innvirkning på sjøsikkerheten. Lovpålagte oppgaver følges. Det er startet en utredning om direktoratets fremtidige organisering.

Skipsregistrene
I Skipsfartsmeldingen og i NIS-rapport anbefales det en målrettet markedsføring av NIS overfor både norske og utenlandske aktører. Dette er fulgt opp av departementet ved at det i 2005 ble gitt støtte med inntil kr 500 000 ut over ordinær bevilgning. Dette arbeidet vil fortsette også i 2006.

Fra 1. januar 2005 ble oppgaven med å utstede midlertidige nasjonalitetsbevis overført fra Sjøfartsdirektoratet til Skipsregistrene. Dette har forbedret tjenesten og forenklet rutiner både for publikum og utenriksstasjoner. I 2005 ble det videre igangsatt et samarbeids-prosjekt mellom Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet for å kartlegge muligheten for overføring av ytterligere arbeidsoppgaver. Prosessen videreføres i 2006.

Skipsregistrene har videreført arbeidet med å utvikle gode kommunikasjonsløsninger, herunder utvikling av ny web-side, tilrettelegge for bruk av web-services for bedrifs-informasjon fra Brønnøysundsregistrene og bruk av informasjon fra folkeregisteret. Tjenesten innebærer en forenkling for kunden ved at blant annet skjema har blitt forenklet. Det har også vært vurdert hvilke oppgaver som kan innrapporteres elektronisk til Skipsregistrene. Departementet følger opp denne prosessen.

Brønnøysundregistrene
Brønnøysundregistrene (BR) har hatt et arbeidskrevende år, der store og omfattende utviklings- og prosjektarbeider har vært sentrale og lagt bånd på store ressurser. Tilgangen på registreringssaker er høy. I 2005 har det som vanlig vært avholdt to etatsmøter, i tillegg til flere fagmøter. Det er god dialog mellom departementet og BR gjennom året særlig knyttet til de større utviklings- og prosjektoppgavene.

Videreutvikling av Altinn har vært prioritert og hatt god fremdrift. 2005 har i stor grad vært preget av fornøyde kunder og mange brukere. Prosjektet ny offentlig sikkerhets-portal ble gjennomført på svært kort tid i 2005, i samsvar med plan. Portalen ble åpnet 15. desember 2005, og har nå gått over i kombinert drifts- og utviklingsfase.

BR har utviklet et nytt system for virksomhetsstyring. Dette er i all hovedsak på plass og tas i bruk fra april 2006. Registrene har også utarbeidet ny strategi- og langtidsplan for perioden 2006-2009. Denne er inkorporert i BRs nye virksomhetsstyringsverktøy. Arbeidet med nytt internkontrollsystem vil bli sluttført i løpet av første kvartal 2006. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet har vært et prioritert område i 2005, og det er god fremdrift i arbeidet. I november 2005 ble det avholdt beredskapsøvelse, og det vil bli foretatt en fullstendig evaluering av øvelsen. Prosjektet ”delt driftssted” startet opp høsten 2005, og gjennom-føres i 2006. Risikovurdering- og beredskapsgjennomgangen av Altinn var ferdig 1. november, og følges nå opp.

Bergvesenet med Bergmesteren på Svalbard
Årsrapporten og regnskapet viser at etaten gjennomgående følger budsjettet. Gjennomføring av de faglige oppgavene er i hovedsak i god gjenge.

BV behandlet 69 driftsplaner, hvorav 48 er godkjent. Nødvendige tilleggsopplysninger og/eller endringer medfører forsinkelser i saksbehandlingstiden. Det er behandlet ti meldinger etter forskrift om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven. De aller fleste er behandlet innenfor fristen, noen få ble forsinket grunnet sent innkomne høringsuttalelser fra sentrale høringsinstanser. BV utførte tilsyn og befaring på 406 tilsynsobjekter i 2005.

Bergvesenet samler hvert år inn produksjonsdata og gir ut statistikken ”Norges Bergverksdrift”. Innsamling skjer i regi av Statistisk Sentralbyrå. BV samarbeider med bransjeorganisasjonene, NGU og SSB med å bedre og forenkle innsendingsoppgavene. Antallet spørreskjema skal reduseres fra tre til ett, samtidig som skjemaet forenkles.

BVs egen hjemmeside www.bergvesenet.no ble tilgjengelig på nettet i februar. Nettsiden er oversatt til engelsk, men det gjenstår noe korrekturlesning. Nettportalen www.prospecting.no ble åpnet av næringsminister Børge Brende i april, og er et samarbeid mellom NGU og BV. Databasen oppdateres hver uke, og er et nyttig redskap for den norske og internasjonale mineralnæringen.

Norsk Romsenter
NRS har vært sentrale i forberedelsen av den norske deltakelsen ved ESAs minister-rådsmøte i Berlin i desember 2005. Statssekretær Frode Berge ledet den norske delegasjonen ved møtet og NRS deltok som rådgivere.

Styret i NRS startet arbeidet med tilsetting av ny administrerende direktør høsten 2005. NHD har vært involvert i prosessen. Ny administrerende direktør ble tilsatt i januar 2006, og vil tiltre 1. juni 2006.

En arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra NRS og NHD har i 2005 utarbeidet et utkast til nytt mål- og resultatstyringssystem for NRS. Det nye systemet vil ivareta hele spekteret av NRS’ oppgaver og vil bli implementert i løpet av 2006.

Det første kontaktmøtet mellom NRS og NHD i 2005 ble avholdt 10. juni. På dagsorden sto gjennomgang av årsrapportering og regnskap for 2004. Bevilgningsendringer i forbindelse med revidert statsbudsjett 2005 ble også gjennomgått. Andre kontaktmøte ble avholdt 8. desember, og hovedsaken her var oppfølging av ESAs ministerrådsmøte.

Organisasjon, økonomi/regnskap, informasjonstjenester

Organisasjon

Pr. 31.12.2005 hadde NHD 197 fast ansatte. Se organisasjonskart.

Organisatoriske endringer i løpet av 2005:

Omorganisering av Avdeling for nærings- og handelsøkonomi (NØ-avdelingen)

Fra 01.01.2005 ble det opprettet en ny Seksjon for bransjer og næringspolitikk (BN-seksjonen) i NØ-avdelingen. En av BN-seksjonens hovedoppgaver er å vedlikeholde og videreutvikle den bransjekunnskapen og kontaktnettverket mot næringslivet som avdelingen bør ha. En andre hovedoppgave er å føre det arbeidet som ble påbegynt i NE-seksjonens analysegruppe, over i implikasjoner for og formuleringer av den praktiske næringspolitikken.

Etter omorganiseringen består NØ-avdelingen av følgende seksjoner:

• Seksjon for entreprenørskap og arbeidsmarked
• Seksjon for EØS og handelsforenkling
• Seksjon for næringsstruktur og internasjonal handel
• Seksjon for næringsøkonomisk analyse og EU-strategi
• Seksjon for bransjer og næringspolitikk

Ny Avdeling for forskning og innovasjonspolitikk (FI-avdelingen)

Avdeling for forskning og innovasjonspolitikk ble etablert 28.02.2005 i NHD. Hensikten med omorganiseringen var å øke fokus og gjennomslagskraft ved å samle departementets kompetanse og ressurser innenfor forskning og innovasjonspolitikk i én avdeling. NHDs arbeid med IKT og utdanning ble lagt til den nye avdelingen for å tydeliggjøre og utnytte sammenhengene mellom disse områdene og forskning og innovasjonspolitikk.

Den nye avdelingen består av følgende seksjoner:

• Seksjon for forskningspolitikk og utdanning
• Seksjon for næringsrettet forskning
• Seksjon for innovasjonspolitikk

Det ble også etablert en stabsfunksjon som bl.a. har ansvar for etatsstyringen i avdelingen, samordning av avdelingens budsjettarbeid knyttet til etater og forskningsbevilgninger samt tverrgående saker på IKT-området.

Som en konsekvens av omorganiseringen ble navnet på to av de øvrige avdelingene i departementet endret:

Avdeling for nyskaping og forskning endret navn til Avdeling for næringsutvikling og internasjonalisering (NI-avdelingen) - Avdeling for næringsregulering og skipsfart endret navn til Avdeling for regelverk og skipsfart (RS-avdelingen).

Regnskap

Driftsbudsjettet (kap. 900, post 01)
Nedenfor følger status for driftsbudsjettet pr. 31.12.05, spesifisert etter formål:

Det er rapportert til ledelsen på driftsbudsjettet og disposisjonsbevilgningen. Alle med budsjettdisponeringsmyndighet har tilgang til rapporteringsverktøyet iCube, som oppdateres daglig.

For øvrige kapitler og poster som NHD disponerer vises det til forklaringene til statsregnskapet for 2005.

Mediearbeid

Året har vært preget av mange og store saker innenfor næringsministerens ansvarsområder. Gjennom medieplanen har vi aktivt sørget for å synliggjøre næringspolitikken i norske medier. Resultatet er mer enn 500 presseoppslag basert på saker som departementet har ”solgt inn”.

Arbeidet med det uformelle nettverket med informasjonsansvarlige i alle virkemiddel-institusjonene ble videreført i annet halvår 2005. Nettverket er en kanal for gjensidig utveksling av erfaringer og idéer, og brukes til å identifisere suksesshistorier fra næringslivet for å illustrere resultater av politikken, ønsket utvikling og eksempel til etterfølgelse. Suksesshistoriene er benyttet i mediearbeidet, kronikker og taler. På sikt er målsettingen at arbeidet i nettverket skal bidra til en mer enhetlig kommunikasjon av den totale innsatsen det offentlige legger ned for å styrke og støtte næringsutviklingen.

NHD arrangerte 1.-2. september et taleskriverkurs for en gruppe ansatte i departementet, i samarbeid med UD, FD og MD. Kurset tok for seg skriving av taler på engelsk og fokuserte på hvordan kommunisere et klart budskap på en lett tilgjengelig måte. 20 medarbeidere i departementet deltok.

Web-arbeid

Departementets hjemmesider www.nhd.no er innholdsmessig oppgradert. De engelskspråklige sidene er forbedret, sider om departementets internasjonale virksomhet er under utvikling og antall nyhetssaker på forsiden er økt betydelig.

Bibliotek-/informasjonstjenester

Vi har videreutviklet tilbudet på elektronisk baserte fag- og kunnskapstjenester og vil i løpet av neste år overføre de tradisjonelle bibliotekstjenestene til Departementenes Servicesenter.

Administrative funksjoner

Arbeids- og utviklingsvilkår

I tillegg til løpende oppgaver i forbindelse med rekrutteringsprosesser, fratredelser, permisjoner, omorganiseringer, lønnsarbeid er det i 2005 brukt en del ressurser til administrativt arbeid i forbindelse med overføring av personell til MOD og etablering av ny avdeling: Forsknings- og innovasjonsavdelingen. Videre er NHDs Personalpolitisk handlingsplan og Tilpasningsavtale til Hovedavtalen revidert. Det er også utviklet en ny mal for helhetlig virksomhetsplan for NHD. Det er gjennomført månedlige møter med arbeidstagerorganisasjonene i NHD og behandlet en rekke spørsmål knyttet til arbeidsmiljøet, herunder påbegynt revisjon av HMS-retningslinjene for NHD. Dette arbeidet videreføres i 2006.

Av større prosjekter kan følgende nevnes:

Implementering av rekrutteringssystemet WebCruiter
NHD har deltatt i arbeidet med å utvikle og implementere en Jobb-portal for departementene der man på en enkel måte kan legge inn søknader på ledige stillinger. Systemet ble tatt i bruk våren 2005. Det er gjennomført intern opplæring i JobbPort-systemet.

Sentralisering av administrative funksjoner til Departementenes Servicesenter (DSS) – overføring av oppgaver og personell
Regjeringens beslutning om sentralisering av administrative tjenester og tilknyttet personell fra departementene til DSS fom. 01.01.06 er fulgt opp av NHD. Overføringen omfatter lønn, regnskap og IKT. NHD har bl.a. deltatt i kartlegging av ressurser, tjenester, utstyr, servicenivå samt bidratt med vurderinger av forslag til ny organisering av tjenester innen DSS. Høsten 2005 startet NHD arbeidet med å legge til rette for overføring av de berørte tjenester til DSS, herunder konsekvenser for organisasjonen. Overføringen forutsatte bl.a. innføring av elektronisk fakturabehandling i NHD. Pr. 1. januar 2006 ble IKT-oppgaver og personell overført (4 medarbeidere) og mens lønns- og regnskaps-oppgaver og -personell overføres på nyåret 2006 (2 medarbeidere).

Medarbeidere som er overført til DSS har i løpet av 2005 gjennomført et opplegg for egen kompetansekartlegging og utarbeidet karriereplan. Det var satt av egne midler for kompetanseheving av det personellet som ble berørt av sentraliseringen.

Overføring av teknisk drift av NHDs elektroniske saksbehandlingssystem (eSak) til DepSak
NHD har siden 2002 selv driftet system og maskinvare tilknyttet elektronisk saksbehandling (eSak). Parallelt med dette har NHD deltatt i det sentrale Brukerforum for DepSak (sentral løsning for departementene) for å få inn NHDs spesialtilpasninger. En felles oppgradering av eSak og DepSak ble gjennomført høsten 2005 og driften av NHDs system var klar for overføring til DSS i desember 2005 (gjennomført januar 2006) . Arbeidet med forberedelsene til overføringen har vært meget ressurskrevende i 2005.

Innføring av elektronisk anskaffelsesverktøy for departementene
NHD har deltatt i utviklingen og felles anskaffelse av et elektronisk støtte-system for anskaffelser som kan benyttes av saksbehandlere og innkjøpere. Systemet skal veilede og sikre at saksbehandlere foretar og dokumenterer riktig prosedyre iht. anskaffelses-regelverket. Systemet ble implementert i februar 2005 og det ble gitt tilbud om opplæring. I tillegg er det utarbeidet interne rutiner for dokumenthåndtering knyttet til anskaffelser.

Videreutvikle rutiner til oppfølging av de ulike delene av IA-avtalen
”Inkluderende Arbeidsliv” er en sentral intensjonsavtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Målene er å redusere sykefraværet, tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalder. A-avdelingen har i 2005 arbeidet med å forbedre rapporterings- og kontrollrutinene for bedre og systematisk oppfølging av sykefraværet i NHD.

Økonomi- og ressursforvaltning

De tyngste elementene på driftssiden innen intern økonomiforvaltning er oppgaver knyttet til forvaltningen av tildelte midler, gi tilpasset styringsinformasjon, løpende drift av systemer for anskaffelser, regnskap-, lønns- og personaldata samt oppfølging av etater og tilskuddsmottakere. Tilpasninger i interne rutiner og systemer knyttet til det reviderte statlige reglementet for økonomistyring er gjennomført. Det er videre arbeidet med å klargjøre for overføring av tjenester til Departementenes ServiceSenter (DSS) og innføring av elektronisk fakturabehandling.

Arbeidet med budsjettprosessen har stort sett fulgt tidligere års opplegg og framdrift iht. FINs retningslinjer og frister. Omorganiseringen av NHD pr. 28.02.05 medførte noe merarbeid. Det er videre arbeidet med å forbedre mål- og resultatstyringen ift. ordninger/ etater i budsjettproposisjonen, jf. endringer som følge av revidert reglement for økonomi-styring i staten og forhold som Riksrevisjonen har påpekt gjennom sin revisjon av NHDs forvaltning.

NHD har et overordnet ansvar for økonomiforvaltningen innenfor eget forvaltningsområde og et særskilt/utøvende ansvar for de midler departementet forvalter. Det har blitt arbeidet med å forbedre denne forvaltningen, bl.a. gjennom, økt fokus på internkontroll og skreddersøm av styringsdialogen med underliggende etater/forvaltere av tilskudds-ordninger. Det ble lagt inn nye rapporteringskrav knyttet til dette i tildelingsbrevene for 2006. Dette arbeidet videreføres i 2006.

For å få et mer systematisk og kontinuerlig fokus på departementets oppgaver knyttet til økonomi­forvaltning er bemanningen på området styrket med ny medarbeider.

Av større prosjekter kan følgende nevnes:

Innføring av revidert statlig økonomiregelverk
Alle departementer fikk frist ut 2004 med å implementere og tilpasse seg de nye og revi­derte kravene i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette omfatter bl.a. å ut­arbeide nye instruk­ser, regelverk og retningslinjer. I 2005 ble en rekke retningslinjer m.v. ferdigstilt inkl. utarbeidelse av interne retningslinjer for etatsstyring og forvaltning av tilskuddsordninger (formelt vedtatt i 2006).

Økonomiforvaltning - oppfølging overfor virksomhetene
Basert på en risikovurdering knyttet til økonomiforvaltningen i virksomhetene ble endel tiltak iverksatt i 2005. Dette gjelder bl.a. oppfølging av økonomiforvaltningen i Brønnøysundregistrene, gjennomgang av GIEKs NYTTIG-prosjekt, formidling av erfaringer ved innføring av større IT-prosjekter og kostnadsoppfølging av flyttingen av Sjøfartsdirektoratet. I 2005 ble videre en rekke retningslinjer m.v. ferdigstilt inkl. utarbeidelse av interne retningslinjer for etatsstyring og forvaltning av tilskuddsordninger (formelt vedtatt i 2006).

Kompetanseheving etatsstyring
NHD har utarbeidet nye retningslinjer for etats­styring med utgangspunkt i gjeldende økonomiregelverk. Internt seminar om etatsstyring for ledere og medarbeidere med etatsansvar ble avholdt i september 2005, med bidragsytere fra SSØ, FIN og MD. Etter seminaret ble det etablert en nettverksgruppe som drøfter aktuelle problemstillinger, sikrer overføring av erfaringer og bidrar til kompetanseheving internt.

Informasjons- og dokumentforvaltning

På Arkiv-siden har ordinær drift vært prioritert og alle driftsoppgaver er ivaretatt tilfredsstillende til tross for kapasitetsproblemer. Utviklingsplaner på arkivsiden har som følge av dette vært lavt prioritert i 2005.

Av IKT-drift gjennomført i 2005 kan nevnes:

• NHD fått nytt internt høyhastighetsnettverk, ny databaseserver, og nye rammeavtaler for kopimaskiner og PC+skjermer. Filserver er erstattet som følge av svikt i løpet av våren. Alle NHDs møterom er etter hvert blitt utstyrt med prosjektor/PC Minnebrikker er delt ut til ansatte med behov for det. De to siste punktene skal bidra til å fremme bruken av elektroniske verktøy i NHD
• IT-sikkerhet og sårbarhet håndteres med kontinuerlig oppgradering av antivirusprodukter og innføring av SPAM-filter. Selv med disse mekanismene mottar NHD kontinuerlig store mengder infisert e-post og ’søppel epost’
• Trådløst datanett (WLAN) er installert og skal dekke besøkendes behov for tilgang til internett ved bruk av medbrakt utstyr

Av større prosjekter kan følgende nevnes:

Elektronisk forsendelse av dokumenter
NHD har gjennomført et prøveprosjekt om elektronisk forsendelse av dokumenter via e-post uten signatur. Prøveprosjektet er evaluert og etablert som fast ordning for tre av departementets underliggende etater. I tillegg er NHDs øvrige etater invitert til å delta i ordningen i 2006.

Bevarings- og kassasjonsplan
I tråd med arkivlovens pålegg om kassasjonsregler (§ 3-21) har NHD satt i gang arbeidet med utarbeiding av regler for bevaring og kassasjon av arkivmateriale i NHD og underliggende virksomheter. Prosjektet er et samarbeid mellom NHD, underliggende etater og Riksarkivet. Kartlegging av eksisterende arkivmateriale er startet opp og modell for det videre arbeidet (ansvarsfordeling, vurdering av arkivmateriale) er utarbeidet. Det har videre vært gjennomført kartlegging av arkivmateriale i to underliggende etater med veiledning fra NHD. Prosjektet er toårig og avsluttes i 2006.

Samfunnssikkerhet og beredskap

NHD har prioritert oppfølging og øvelse av NHDs kriseorganisasjon og nettverk (samarbeids-/ beredskapsorganer) innen bygg/anlegg, dagligvarebransjen, skipsfart og varekrigsforsikring. Det er gjennomført krisehåndteringsøvelse med basis i interne funksjoner og øvelse for alle samarbeids-/beredskapsorganer. Som følge av tilsyn fra Direktoratet for Sivilt Beredskap i 2004 er det gjennomført oppdatering av NHDs kriseplan og varslingslister samt etablert kontakt med Sjøfartsdirektoratet om forbedring av varslingsordningen og klargjøring av ansvarsforhold ved håndtering av sjøulykker. Det er videre utarbeidet et styringsdokument for NHDs arbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap, som var klart til godkjenning ultimo desember 2005. Det er etablert et pårørenderegister til bruk i ulike krisesituasjoner. Det er utarbeidet et revidert/ forenklet forslag til forskrift for bygg-/anleggsberedskap som er klart for høring. A-avdelingen har videre deltatt i internasjonalt arbeid gjennom NATOs fagkomitéer og bistått den nasjonale koordinering i den forbindelse. Krisehandelsavtale mellom Norge og Finland, hvor NHD har deltatt aktivt i forhandlingene gjennom lengre tid, ble undertegnet av de to lands utenriksministre i april 2005. NHD har behandlet en rekke høringssaker, som endring i sikkerhetsloven, endring i transportberedskapsorganisasjonen under SD, endring i sivilforsvarsloven, etablering av Regjeringens kriseråd og krisestøtteenhet m.v.

Av større prosjekter kan følgende nevnes:

Gjennomgang av NHDs beredskapslovverk
Arbeidet i 2005 har resultert i en kartlegging og anbefaling om endring av deler av eksisterende lovverk. Videre oppfølging vil bli vurdert bl.a. i forhold til det som skjer med øvrig beredskapslovgivning og resultatet av Infrastrukturutvalgets arbeid.

Revisjon av Sivilt beredskapssystem (SBS)
NHD har deltatt i JDs utarbeidelse av nytt nasjonalt beredskapssystem under ledelse av JD. Revisjonen av det nasjonale beredskapssystemet vil bli fulgt opp med en revisjon av NHDs egen SBS.

Utvikling av informasjonsstrategi ved eventuelle forsyningskriser i Nord-Norge
Arbeidet er ledd i oppfølging av Nord-Norge rapporten. Det ble benyttet ekstern konsulentbistand og rapport ble fremlagt høsten 2005. Det vil bli foretatt høring og deretter vurdering og forslag til oppfølging.

Gjennomføre en ROS-analyse av interne kritiske funksjoner i NHD
Opplegg og metode for gjennomgang og vurdering av ulike kritiske funksjoner i NHD er utarbeidet og ROS-analysen gjennomføres i 2006.

Infrastrukturutvalget - deltakelse fra NHD
Infrastrukturutvalget er oppnevnt av JD og NHD deltok i utvalget, som i løpet av 2005 har arbeidet med omfattende kartlegging av sårbarhet innen en rekke sektorer, definisjon av kritisk infrastruktur m.v. Utvalget skal sluttføre sitt arbeid våren 2006.