Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett

Virksomhetstall for 2001:

Kommentarer til tabellene: (web.red.: se fotnoter lenger ned på siden)

Tallene i tabellene er oppgitt av virksomhetene og er ikke analysert nærmere. Tabellene må derfor leses med forsiktighet.

I økonomitallene kan det være en del feilkilder. Der en virksomhet har gjennomført et samarbeid med en annen, vil enkelte inntekter og tilskudd kunne være regnskapsført hos denne og derfor ikke komme fram i tabellen. I tillegg til vanlig sponsing, er det i enkelte tilfeller registrert ”tjenestesponsing” som ikke alltid kan beregnes nøyaktig. Flere av tiltakene er basert på en betydelig frivillig innsats, men dette kommer ikke fram i regnskapene.

Også virksomhetstallene må leses med forsiktighet. Det er for eksempel ingen fast definisjon av ”oppsetning”. Dette begrepet kan i tillegg til sceniske operaproduksjoner også omfatte danseoppsetninger, konsertante operafremførelser, konsertproduksjoner, elevoppsetninger i forbindelse med rent pedagogiske virksomheter, samt andre arrangementer. Dette må tas i betraktning også ved lesning av forestillingstallene og publikumstallene.

Enkelte oppsetninger kan være samproduksjoner mellom to tiltak i tabellen og registrert begge steder.

Det er ikke tatt med tall for frivillig medvirkende. Det kan dreie seg om flere hundre, på og bak scenen.

Det er ingen tall for Opera Nord, ettersom dette kompaniet ennå ikke var kommet i virksomhet i 2001.

I Danmark opererer man med kun én nasjonal institusjon på scenekunstfeltet, nemlig Det Kongelige Teater og Kapel (DKT). Her står staten for hele det offentlige tilskuddet, drøyt 310 mill. i 2000. Institusjonen omfatter både teater, opera og ballett, og disponerer sitt eget orkester. DKT brukte i 2000 over 850 årsverk, de fleste fast ansatte. Institusjonen driver også ballettdanser- og operasangerutdanning. Ifølge ”hovedformålsregnskabet” gikk det i 2000 124,6 mill. til operavirksomheten og 88,6 mill. til ballett.

Fordelingen av de offentlige bevilgningene til scenekunstinstitusjonene i hovedstadsregionen er samlet i Den Storkøbenhavnske Teaterfællesskab (DST). DST er opprettet av amtene København, Roskilde og Frederiksberg samt kommunene København og Frederiksberg, og er en selveiende institusjon ledet av Hovedstadens Udviklingsråd. Finansieringen besørges av staten og udviklingsrådet i fellesskap etter fireårige budsjettavtaler. Statstilskuddet var i 2000 på 31,8 mill. som ble fordelt mellom følgende teatre:

I Danmark har man også to landsdekkende turnéinstitusjoner (statstilskuddet 2000 i mill. DKK):

Statstilskuddene utgjør omlag 50% av den offentlige finansieringen. Den Jyske Opera produserer opera for turné i hele landet, basert på et samarbeid med fem regionale orkestre, og har dessuten en betydelig stasjonær virksomhet i Århus. Det Danske Teater er en riksinstitusjon som ligner mye på Riksteatret.

Av regionale scenekunstinstitusjoner finner vi for det første de såkalte landsdelsscenene (statstilskuddet 2000 i mill. DKK):

For landsdelsscenene er det for perioden 1999-2002 inngått en fireårsavtale mellom institusjonene, de berørte amtene og Kulturministeriet om finansiering og resultater. Staten står for knapt 50% av de offentlige tilskuddene.

På lokalt initiativ kan det dessuten opprettes egnsteatre med tilskudd fra kommuner og amter. De lokale tilskuddsparter får 50 % av sin utgifter til egnsteatret refundert fra staten ved Teaterrådet. Utvalget som leverte en betenkning om teaterloven i 1999, anbefalte en omlegging av ordningen, ettersom den etter utvalgets mening hadde ført til et altfor stort antall nyetableringer på et for lavt nivå. For tiden finnes det 15 egnteatre, som er stasjonære og/eller turnerende, profesjonelle produsenter. Det legges stor vekt på barneteater og oppsøkende teater, dessuten er det endel amatørrettet arbeid, også samproduksjon med amatørvirksomheter. (Samlet statstilskudd til alle egnsteatrene i 2000 var 26,3 mill. Fra 2000 ble posten redusert med 5,8 mill. — tilsvarende tilskuddene til egnsteatrene i fylker som tegnet regionale kulturkontrakter.) Følgende teatre faller i dag inn under ordningen:

I 1996 ble egnsteatrene i storbykommunene utskilt som egen kategori, de små storbyteatre. Disse skal være et bybasert supplement til teatrene i DSF og landsdelsscenene. Staten ved Teaterrådet yter driftstilskudd i overensstemmelse med fireårige budsjettavtaler mellom stat og kommune, så fremt kommunen har inngått treårig avtale med institusjonen om finansiering. Det finnes i dag 14 små storbyteatre — i København, Frederiksberg og Aalborg. I Odense og Århus kommuner er de små storbyteatre omfattet av de regionale kulturkontraktene. Samlet bevilgning til de 14 var i 2000 var 19,5 mill. mens bykommunene sto for 23,0 mill. (Fra 2000 ble posten redusert med 10,3 mill. — tilsvarende tilskuddene til de små storbyteatrene i Odense og Århus.) Følgende teatre faller i dag inn under ordningen (inkl. de i Odense og Århus):

Når det gjelder barneteater, har en rekke teatre inngått et samarbeid om en selvstendig turnéinstitusjon for barneteater, Det Rejsende Børneteater og Opsøgende Teater (RBOT). I tillegg til statsbevilgningen på 6,1 mill. til RBOT, mottar medlemsinstitusjonene turnétilskudd fra amtene og staten. I tillegg til RBOT, har staten en ordning med 50% refusjon av amtenes utgifter når amtene kjøper godkjente barneteaterforestillinger og oppsøkende forestillinger. Staten bevilget i 2000 14,4 mill. kroner til dette.

På scenekunstområdet er tilskuddene til følgende formål overført til regional forvaltning ifølge de regionale kulturkontraktene: egnsteatrene, småbyteatrene, teaterabonnementsordningen, refusjon i forbindelse med barneteater og oppsøkende teater, samt Århus Sommeropera. Samlet statlig scenekunstbevilgning gjennom de regionale kulturkontraktene var i 2000 23,5 mill. kroner

Staten yter, i tillegg til alt det nevnte, også tilskudd til Dansens Hus, som rommer treningsfasiliteter mm. (altså ingen produksjonslokaler eller scene). Videre til musikkteatervirksomhetene Holland House og Den Anden Opera. Endelig mottar også egnsteatret Peter Schausfuss Balletten et supplerende statstilskudd.

Kulturministeriet disponerer også en andel av tippemidlene, og i 2000 gikk 23,2 mill. kroner av dette til scenekunst, inkl. 4,7 mill. kroner til Dansk Amatør Teater Samvirke (DATS). Mesteparten av tippemidlene fordeles av Teaterrådet.

En god del av tilskuddene til scenekunst i Danmark forvaltes av Teaterrådet. Teaterrådet som sådan var i 2000 tilgodesett med 5,9 mill. kroner og sto selv for fordelingen av en avsetning på 67,0 mill. kroner Foruten å forvalte tilskuddene til egnsteatrene og de små storbyteatrene, fordeler Teaterrådet tilskudd etter søknad til følgende formål innenfor profesjonell scenekunstvirksomhet (antall innvilgede søknader i parentes, samlet tilskuddsbeløp i 2000 i mill. DKK):

Stasjonær teatervirksomhet gjaldt fire faste virksomheter, blant annet musikkteaterprosjektet Holland House. Teaterrådet disponerer for øvrig, i samarbeid med Statens Musikråd, en avsetning på 3,1 mill. kroner til “nyskabende musikdramatisk virksomhed, idet der lægges særlig vægt på projekter med nykomponeret, dansk musik”. Teaterrådet er dessuten rådgivende instans for Kulturministeriet og andre offentlige myndigheter i teaterspørsmål.

Teaterrådet satser i følge sin siste årsberetning særlig på dans og scenekunst på turné. Dessuten vurderer man å opprette muligheter for treårig støtte for virksomheter som trenger tid til fordypelse og utvikling.

Amatørteatret mottar statstilskudd gjennom Dansk Amatør Teater Samvirke (DATS). Det gjelder tilskudd til ”kunstnerisk arbejdende amatørscener” og til amatørteaterorganisasjonene.

Også musikkområdet er lovregulert i Danmark, gjennom Lov om musik av 1976. I tillegg til de statsfinansierte Det Kongelige Kapel samt Danmarks Radios Radiosymfoniorkester og Radiounderholdningsorkester, har Danmark et nett av fem landsdelsorkestre (antall musikere i parentes):

Landsdelsorkestrene står under en statlig/regional samfinansieringsordning, som ligner den som gjelder for landsdelsscenene. Staten yter inntil 50% av de samlede offentlige tilskuddene. I 2000 gikk det 57,8 mill. kroner til landsdelsorkestrene over statsbudsjettet. I musikkloven kreves det av landsdelsorkestrenes blant annet at de ”i et rimeligt og kunstnerisk forsvarligt omfang er til rådighed for ballet- og musikdramatiske forestillinger, herunder forestillinger med Den Jyske Opera”.

I tillegg fordeler Musikrådet tilskudd til ”professionelle ensembler og orkestre”. Til dette formålet gikk det i 2000 kr. 20,1 mill. kroner

Musikrådet har også en tilskuddsordning for nye musikkprosjekter, internasjonal utveksling mm., samt den nevnte avsetningen til musikkdramatikk på kr. 1,5 mill. kroner

Dans og musikkteater i Danmark

Det er i Danmark et stort antall institusjoner, mindre virksomheter og frie grupper innenfor musikkteater og dans som mottar statstilskudd. (Dans faller for øvrig inn under Teaterloven med eget kapittel.) I bunnen ligger de nasjonale institusjonene:

Minst tre av egnsteatrene er dessuten rene musikkteater- eller danseinstitusjoner:

Og av de små storbyteatrene kan vi nevne følgende:

Når det gjelder prosjekttilskudd til frie virksomheter, gikk Teaterrådets særlige avsetning til dans som nevnt til fordeling mellom 32 søknader. Blant de 21 søkerne til prosjekttilskuddsordningen for teater var minst følgende åtte rene musikkteaterprosjekter:

Dessuten gikk det som nevnt en bevilgning til Holland House under Teaterrådets avsetning for Stasjonær teatervirksomhet.

Sentralt i den danske operamodellen er Den Jydske Opera og det lovfestede samarbeidet med landsdelsorkestrene.

Kulturministeren la i 1996 fram en operapakke som inkluderte et løft for Den Anden Opera i København, Århus Sommeropera, operahus på Langeland og Den Jyske Opera, men pakken forutsatte regionale/lokal medfinansiering, og dette ble ikke fullt innfridd.

Som nevnt disponerer Teaterrådet og Statens musikråd siden 1997 i fellesskap en særlig avsetning fra Kulturministeriet på ca. 3 mill. kroner til musikkdramatiske formål mot at de i fellesskap kommer opp med en lignende sum. Teaterrådet overoppfyller denne forutsetningen. Det ble blant annet gjort en ekstra bevilgning på 4,8 mill. kroner i 2000, blant annet til Holland House og Den Anden Opera. De to rådene samarbeider også ut over dette om musikkteaterformål.

Den Anden Opera led en ublid skjebne i forbindelse med de regionale kulturforsøkene. Statstilskuddet ble satt lavere enn fastsatt i tidligere offentlige planer, og Teaterrådet har måttet sette inn redningsaksjoner.

Det har vært arbeidet for å gi musikkteater og dans en sterkere stilling innenfor Det Storkøbenhavnske Teaterfellesskap. Ett forslag har gått ut på samorganisere Den Anden Opera og Dansescenen, men dette har møtt motbør, blant annet i Teaterrådet.

Som i Norge har man lenge arbeidet for et Dansens Hus, etter modell av Sverige. Det har så langt ikke lykkes. Teaterrådet opplyser at det i 2000 har søkt å styrke dansen ved å fokusere mer på visningsmulighetene.

Det foreligger en ny utredning om dansefeltet av Karen Vedel: Dokument om dans — den første danseredegjørelse (Idrætsforsk, Trekroner Tryk, København 2001). Utredningen begrenser seg til ”nutidig, moderne dans” og foreslår:

• At det rettes et separat kulturpolitiske fokus mot dansen, og at den må få særlig oppmerksomhet i de nærmeste årene
• At det opprettes en dansekonsulentordning med nasjonale og regionale oppgaver
• At det etableres et informasjonssenter for dans
• At ett eller flere dansekompanier bli faste institusjoner med egne poster på statsbudsjettet.

Sverige

Den svenske kulturpolitiske modellen ligner den norske og danske i det at staten står for substansielle tilskudd til et antall nasjonale og regionale institusjoner, sistnevnte i samfinansiering med regionale og lokale myndigheter. Men i Sverige er det Kulturrådet, og ikke som hos oss departementet, som står for fordelingen av tilskudd til de regionale institusjonene, slik som også Teaterrådet i Danmark.

I Sverige gjennomfører man i perioden 1998-2002 en forsøksordning med ”ändrad regional fördelning av kulturpolitiske medel”, hvor tre län (Kalmar, Skåne, Gotland) får alle de statlige kulturoverføringene i én klump til fri disposisjon (143,1 mill. kroner samlet for de tre i 2001). Det er opprettet egne regionale forvaltningsorgan i de tre länene til å fordele pengene, samt en parlamentarisk komité som overvåker forsøket og avleverer en betenkning om framtidens regionale kulturpolitikk. (Det kan også nevnes at det i det i perioden 1998-2000 gikk 30 mill. kroner til kulturprosjekter i regionene som ledd i en annen særlig satsing. Dessuten 20 mill. kroner som ledd i storbypolitikken.)

Svensk scenekunst- og musikkpolitikk

Som i Norge skiller man i Sverige bevilgningsmessig mellom nasjonale og regionale institusjoner, både på musikkområdet og scenekunstområdet. I tillegg har man, som hos oss, tilskuddsordninger for frie teater-, danse- og musikkgrupper. Endelig fikk noen mindre enkeltteatre særskilte tilskudd. I 2001 fordelte bevilgningene seg slik mellom disse formålene (bevilgning i mill. SEK):

De nasjonale institusjonene er plassert under en egen post på Kulturdepartementets budsjett og tilskuddene forvaltes av departementet selv. På scenekunstområdet har man i Sverige følgende nasjonale institusjoner (tilskudd 2000 i mill. SEK):

Riksteatern ligner den norske søsterorganisasjonen, og var i sin tid modell for Riksteatret. Men i Sverige er institusjonen organisert som en ideell forening, med de lokale teaterforeningene som medlemmer. Cullbergballetten er en avdeling av Riksteatern. Operan ligner vår egen nasjonalopera både i organisasjon og virksomhet. Dansens Hus er en dansescene organisert som stiftelse med deltakelse av alle institusjoner med eget danserensemble.

Tildelingen av ”verksamhetsbidrag” til det store antall regionale institusjoner ligger til Kulturrådet, men også disse tilskuddene har sin egen post på statsbudsjettet som heter ”Bidrag till regional musikverksamhet samt regionala och lokala teater-, dans- och musikinstitutioner.” På denne posten er det også avsatt midler til ”utvecklingsbidrag”, som de regionale institusjonene kan søke i tillegg til det faste tilskuddene. Dessuten inkluderer posten også tilskudd til ”länsmusikverksamhet”. Posten var i 2001 på 544,9 mill., og beløpet fordelte seg slik (antall institusjoner i parentes, avsetning i mill. SEK):

Følgende 25 scenekunstinstitusjoner fikk ”verksamhetsbidrag” i 2001 (tilskudd i mill. SEK):

Også tilskuddene til frie scenekunst- og musikkgrupper, samt til ”vissa mindre teaterinstitutioner av nationellt intresse”, står under Kulturrådets forvaltning. Det dreier seg i 2001 om en samlet avsetning på 117,4 mill SEK. Fordelingen av tilskudd til ”vissa mindre teatre” var i 2000 slik (tilskudd i mill. SEK):

Til frie scenekunst- og musikkgrupper gikk det i 2001 kroner 79,4 mill. I 2000 delte Kulturrådet ut bevilgninger til ca. 100 frie teatergrupper, og mange av disse driver med musikkdramatikk. Kulturrådet gjorde dessuten ca. 75 tildelinger til fri dansekunst, hvorav ca. 20 var generelle driftstilskudd og resten prosjekttilskudd, mange virksomheter mottok begge deler.

De siste tre årene har Kulturrådet ifølge sin årsrapport hatt følgende særlige satsinger innenfor området ”teater, dans och musik”: dansen er tilført mer midler, bl. a. til regional virksomhet og virksomhet Dansens Hus; bevilgningen til fri scenekunst er økt med 15 mill. kroner; en ny musikkteaterinstitusjon (Norrlands Musik- och Dansteater) og to danseinstitusjoner (Skånes Dansteater, Norrdans) er inkludert i tilskuddsordningen for regionale institusjoner; det er bygget opp en länsteaterorganisasjon i Jämtlands län.

Viktige aktører på musikkområdet er de sju symfoniorkestrene (musikertall i parentes):

Ingen av disse er kategorisert som ”nasjonale institusjoner”. Fem av dem, alle unntatt Kungliga Filharmoniska Orkestern og Radiosymfonikerne, får tilskudd fra den tidligere nevnte budsjettposten for regionale institusjoner som forvaltes av Kulturrådet. Under denne posten utgjorde orkesterbevilgningene i 2001 69,9 mill. kroner. Kungliga Filharmoniska Orkestern får bare tilskudd fra Stockholms län.

Foruten symfoniorkestrene, får følgende ytterligere orkestre tilskudd fra Kulturrådets ordning for regionale institusjoner:

Dans og musikkteater i Sverige

Viktigste musikkteater- og danseinstitusjoner er de nasjonale institusjonene:

Blant de regionale institusjonene er følgende rene musikkteater- eller danseinstitusjoner:

I tillegg finnes det institusjoner også i de län som har vært forsøkslän i regionaliseringsprosjektet:

Tre av de fire institusjonene som mottar særlige individuelle statstilskudd — Drottningholm Slottsteater, Ulriksdals Slottsteater, Vadstena-Akademin — er viktige aktører innenfor historisk musikkdramatikk.

I tillegg kommer en rekke mindre virksomheter og frie grupper innenfor musikkteater og særlig dans. Rundt 75 søknader om prosjekttilskudd til dans er innvilget i 2000. Blant de innvilgede søknadene til prosjekttilskuddsordningen for frie teatergrupper finner vi i hvert fall følgende rene musikkteaterprosjekter:

I tillegg kommer orkestrene.

Dansen har fått en særlig satsning de siste årene. Det er ansatt regionale dansekonsulenter i en rekke län. Prosjektet Dans i hela landet har ført til økt virksomhet, blant annet gjennom en særlig oppmerksomhet om arrangørleddet. Det har vært presentert fem utredninger om dansen bare det siste året. Kulturrådet rapporterer at dansen har vært et særlig satsingsområdet i 2000, blant annet gjennom styrking av Dansens Hus og inkluderingen av tre nye danseinstitusjoner i det regionale institusjonssystemet.

Finland

Som i Norge, Sverige og Danmark, er ansvaret for den statlige kulturpolitikken i Finland fordelt mellom et departement på den ene siden og et rådsorgan på armlengdes avstand fra statsapparatet på den andre siden. Men i motsetning til de andre tre landene, har ikke Finland et Kulturdepartement, og kulturen sorterer under Undervisningsdepartementet (under Konst- och kulturarvsenheten i Kultur-, idrotts- och ungdomspolitiska avdelningen). Rådsorganet er det såkalte Taiteen keskustoimikunta, eller på svensk, Centralkommissionen för konst (CFK). Som kulturrådene i Norge og Sverige har CFK faglig sammensatte underkommisjoner for de enkelte kunstartene, men i tillegg til dette har man i Finland 13 regionale kulturråd med egne oppgaver, de skal blant annet “främja samarbete mellan aktörer inom konsten och kulturlivet i sitt verksamhetsområde”. Det finske kulturrådssystemet har da denne strukturen:

• Centralkommissionen för konst
• Statens konstkommissioner
• De regionala konstkommissionerna

Den finske statens kulturbudsjett er på ca. FIM 1,7 mrd. — dvs. ca. 2,3 mrd. kroner. Av dette utgjør tippemidlene til enhver tid 73%. Også i Finland ligger hovedvekten på kulturinstitusjonene, men midlene synes, som i Danmark, å være spredd over et noe større antall institusjoner enn i Norge.

Spesielt for den finske kulturpolitikken er lovreguleringen av statens engasjement på kulturområdet, gjennom den såkalte Lagen om finansiering av undervisnings- och kulturverksamhet, som regulerer blant annet institusjonstilskuddene, herunder tilskuddene til teatrene og orkestrene.

Også i Finland har det regionale kulturlivet fått en sentral plass, særlig på 1990-tallet.

Finsk scenekunst- og musikkpolitikk

Finland har en lang rekke institusjoner på scenekunst- og musikkområdet som mottar faste statlige driftstilskudd i overensstemmelse med loven om finansiering av undervisnings- og kulturvirksomhet. Ulikt situasjonen i Norge og Sverige, står staten for den mindre andelen og lokale/regionale myndigheter for den større andelen av de offentlige tilskuddene til institusjonene i Finland. Dette ligner på situasjonen i Danmark, også der er den statlige tilskuddsandelen lavere enn i Norge og Sverige.

De to nasjonale institusjonene Suomen Kansallisooppera (nasjonaloperaen) og Suomen Kansallisteatteri (nasjonalteatret) er ikke underlagt loven om finansiering av undervisnings- og kulturvirksomhet men har egne poster i statsbudsjettet, og staten står for hele det offentlige tilskuddet (statstilskudd 2001 i FIM):

To ytterligere nasjonale institusjoner finansieres derimot gjennom finansieringsloven, og staten står her for 60% av det offentlige tilskuddet:

Nasjonale institusjoner på musikkområdet er:

I tillegg til direktetilskuddene til de nasjonale institusjonene ytes det, i overensstemmelse med den nevnte finansieringsloven, tilskudd til 56 virksomheter innenfor teater og dans, samt til 36 større og mindre orkestre (herunder orkestre som deltar i den regionale operavirksomheten, se nedenfor). Teater- og danseinstitusjonene får 30% av tilskuddet fra staten, orkestrene 25%, regionale og lokale myndigheter står for resten. Samlet statlig tilskuddsbeløp for institusjonene som faller inn under finansieringsloven var i 2001 FIM 245,9 mill.

En rekke ytterligere virksomheter (samt enkeltkunstnere) innenfor scenekunst og musikk får tilskudd gjennom CFKs ulike ordninger: Både ”scenkonstkommissionen”, ”tonkonstkommissionen” og ”danskonstkommissionen” fordeler midler til institusjoner som ikke faller inn under finansieringsloven, til frie grupper, til forsøksvirksomhet osv. Den sentrale kommisjonen gir dessuten direkte bevilgninger i form av kunstnerstipendier og prosjekttilskudd.

Innenfor scenkonstkommissionens forvaltning finner vi følgende relevante ordninger:

• kortvarig försöksverksamhet på professionella scener
• gästande regissörer, scenografer m. fl.
• understöd för uruppförande av dramatik
• understöd till teatrar som inte omfattas av finansieringslagen

Danskonstkommissionen forvalter følgende ordninger:

• Kunstnerstipendier
• Produktioner och regelbunden föreställningsverksamhet inom danskonst
• Understöd för främjande av danskulturen
• Understöd till dansteatrar som inte omfattas av finansieringslagen
• Understöd till dansensemble

Tonkostkommissionen har følgende ordninger som angår musikkteater/opera:

• beställningsverk (som også kan gjelde musikkdramatiske verk)
• understöd till operaföreningar
• främjande av konsertverksamhet
• understöd till orkestrar och ensembler som inte omfattas av finansieringslagen

Orkestrene i Finland er også omfattet av loven om finansiering av kulturvirksomhet.

Dans og musikkteater i Finland

Finland utmerker seg med en sterk nasjonal operatradisjon. Finsk opera skjøt fart på 1970-tallet med verker av komponister som Joonas Kokkonen og Aulis Sallinen, og nye finske verk trekker ennå et stort publikum. 14 nye finske operaer ble uroppført i 2000.

I tillegg til Nasjonaloperaen i Helsinki, har Finland som nevnt 11 regionoperaer som får tilskudd etter søknad til musikkutvalget i Centralkommissionen för konst. De regionale operaene drives av lokale foreninger og har oftest tilhold i det lokale teatret. Ifølge CFK kan ”understöd till operaföreningar beviljas professionellt verksamma regionala operor eller operaföreningar som bedriver regelbunden operaverksamhet”.

I organisasjonen Finlands Orkestrar rf er det organisert 27 orkestre, nemlig:

• 13 professionella symfoniorkestrar
• 1 operaorkester
• 8 professionella kammar- och stomorkestrar
• 5 andra orkestrar

De 13 symfoniorkestrene er (musikertallet i parentes):

Akkurat som operaen står sterkt i Finland, har også dansen hatt stor vekst de siste årene. I tillegg til Nationalballetten (dvs. nasjonaloperaens ballettkompani, 80 dansere) har Helsingfors Stadsteater et danseensemble. I tillegg får 10 danseteatre fast statstilskudd gjennom CFKs støtteordning for institusjoner som faller inn under finansieringsloven. Mange flere frie grupper får tidsbegrensede tilskudd fra staten gjennom CFKs ordning.

I motsetning til Norsk kulturråd og Statens kulturråd i Sverige, har CFK altså en egen ”kommission” for dansekunst, hvilket sikkert har bidratt til dansens relativt sterke stilling i Finland. Det går i dag statstilskudd til en rekke dansegrupper og dansescener over CFKs tilskuddsordninger. Viktig for dansen i Finland er institusjoner som Zodiak (egen scene og produksjonsapparat, samt gjestekoreografordning, arrangerer blant annet festivalen Side Step Festival hvert annet år) og JoJo (produksjonssenter for dans i Oulu, blant annet arrangør av festivalen Dance Glance Festival).

Aktiviteten i dansefeltet avspeiler seg i festivalfloraen. I Finland er det fire rene dansefestivaler, to årlige og to annethvertårlige. I tillegg kommer andre kulturfestivaler med innslag av dans.