Forord

Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men vi vet at Norge kommer til å bli påvirket av eldrebølge, klimaendringer og økt globalisering. Og at vi må jobbe smartere og mer effektivt for å opprettholde konkurransekraften og velferdsnivået i årene som kommer. Digitalisering og ny teknologi er nøkkelen for å få det til – og kunstig intelligens kommer til å være helt sentralt.

Kunstig intelligens – KI – representerer store muligheter for oss som enkeltmennesker, for næringslivet og for offentlig sektor. Brukt på sitt beste, kan teknologien bidra til å oppnå bærekraftsmålene – ikke bare her i Norge, men også i hele verden.

Det finnes mange gode eksempler på bruk av KI i Norge, og i årene som kommer vil vi nok se enda flere – spesielt innenfor industri, næringsliv og offentlig sektor. For mens USA og Kina har kommet veldig langt med forbrukerrettede applikasjoner, ligger vår styrke i at vi allerede er mer teknologisk avansert og digitalisert i industrien, næringslivet og offentlig sektor enn de aller fleste andre land. Norge er verdensledende innen prosessindustri, grønn skipsfart, oppdrett og petroleumsvirksomhet. Vi har en av de mest digitaliserte offentlige sektorene i verden. Disse fortrinnene må vi bygge videre på i utviklingen og anvendelsen av kunstig intelligens.

Det norske samfunnet har høy grad av tillit og noen grunnleggende verdier som gjennomsyrer landet vårt. Vi respekterer menneskerettighetene og personvernet, og føre-var-prinsippet gjelder også i den teknologiske verden. I Norge tar vi det kanskje for gitt. Men i den globale konkurransen kan det bli et viktig konkurransefortrinn at vi går foran for å utvikle menneskevennlig og pålitelig kunstig intelligens.

Det er ikke til å komme utenom at KI også reiser noen vanskelige spørsmål: Hvem har ansvaret for konsekvensene av en beslutning som er truffet av KI? Hva skjer når autonome systemer tar egne beslutninger som vi ikke er enige i og som i verste fall fører til skade? Og hvordan sørger vi for at teknologien ikke viderefører og forsterker bevisst og ubevisst diskriminering og forutinntatthet? I disse dilemmaene er det en stor fordel å ha noen grunnleggende prinsipper å se hen til: Transparens, etterprøvbarhet og forsiktig utprøving. Disse prinsippene må ligge til grunn når vi utvikler og tar i bruk løsninger basert på KI.

I arbeidet med strategien har jeg fått mulighet til å møte mange som arbeider med KI, både i akademia, næringsliv og offentlig sektor. Jeg har hatt møter med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner som ser at KI vil påvirke arbeidslivet i tiden som kommer. På regjeringen.no/KI-strategi finnes en oversikt over de fleste møtene, og det er mulig å lese alle de skriftlige innspillene jeg har mottatt. Tusen takk til alle som har delt av sitt engasjement og sin innsikt!

Jeg håper at denne strategien kan fungere som rammeverk for både offentlige og private virksomheter som ønsker å utvikle og bruke kunstig intelligens. Sammen skal vi utforske potensialet som ligger i denne spennende teknologien!

Nikolai Astrup
digitaliseringsminister