Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi

9. juni 1998

Innholdsfortegnelse

• Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi - Bakgrunn for arbeidet og oppfølging
• 1. Bakgrunn

• 2. Rammebetingelsene for næringen
• 3. Mål og satsingsområder
• 4. Innsatsområder

Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi - bakgrunn for arbeidet og oppfølging

Bioteknologi ventes å få økt betydning i årene fremover for oss - både som privatpersoner som for vårt næringsliv og samfunnet i sin alminnelighet. Eksemplene på moderne bioteknologis anvendelser er mange og ulike. Innen medisin frembringer bioteknologien nye tester og diagnosemetoder, medisiner og behandlingsformer, også for sykdommer og lidelser som vanskelig kan helbredes med andre av dagens kjente metoder og produkter. Bioteknologi vil også kunne være et viktig verktøy i å oppnå en bedre utnyttelse av våre store marine ressurser. Annen anvendelse kan være innenfor mer tradisjonell industriproduksjon som kjemisk industri, treforedling, tekstil og lær, næringsmidler, metaller og mineraler og energi, hvor internasjonale studier viser at bioteknologien er egnet til å gi både mer miljøvennlig produksjon og renere produkter.

Derfor har en interdepartemental gruppe bestående av Fiskeridepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosial- og helsedepartementet samt Nærings- og handelsdepartementet som ledet dette arbeidet, utarbeidet en nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi. Den nasjonale strategien foreslår en rekke oppfølgingsoppgaver for å utvikle den næringsrettede bioteknologien i Norge.

Gitt våre begrensede begrensede ressurser blant annet i FoU-sammenheng, er det viktig å utvikle områder hvor vi idag har god kompetanse og kanskje særlige fortrinn. Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi legger opp til at man skal satse spesielt innenfor områdene medisin og helse, matvareproduksjon og marin bioteknologi. Dette er i tråd med Norges forskningsråds prioriteringer.

Det er ellers viktig å samordne offentlige ressurser i det videre arbeid, og utover dette har strategien identifisert en rekke andre oppfølgingsoppgaver som bl.a. å få nærings- livet til å støtte både grunnforskning og brukerstyrt forskning samt å sikre tilstrekkelig tilgang på høyt kvalifisert personell og bedre industriell utnyttelse av FoU-resultater ved universiter og høyskoler. Å sikre at etiske som miljømessige og samfunnsmessige hensyn ivaretas, vil være et sentralt anliggende i det videre arbeid.

Om man skulle ønske trykt eksemplar av strategien eller ytterligere opplysninger, eventuelt skulle ha synspunkter i sammenheng med det videre arbeid fremover, vennligst ta kontakt med

Nærings- og handelsdepartementet v/Øyvind Bjørkmann
Adresse: Postboks 8014 Dep, 0030 OSLO
Tel.: 22 24 66 24 Telefaks: 22 24 03 15

SAMMENDRAG OG TILTAK

I begynnelsen av 1997 ble det i regi av Nærings- og handelsdepartementet etablert en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi. Bakgrunnen for arbeidet er at bioteknologi kan bli en viktig vekstsektor i de kommende årtier. Målet med strategien er å legge til rette for å utløse det næringspotensialet området representerer. Strategien vil legges til grunn for myndighetenes satsing på dette området i årene fremover.

Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi bygger på tidligere utredninger og arbeider på dette området. Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi 1995-2005 og Norges forskningsråds strategi for bioteknologi er brukt som grunnlag i utarbeidelsen av strategien, og det vises til disse for en mer utdypende beskrivelse.

Myndighetene har utformet rammebetingelsene for bioteknologi slik at næringsvirksomheten skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Regelverket endres i takt med utviklingen på bioteknologiområdet. Det er et mål fremover å utvikle et fleksibelt regelverk som sikrer samfunnsmessig styring og bærekraftig bruk av moderne bioteknologi, samtidig som næringsliv og forskning får gunstige arbeidsvilkår.

Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende hovedpunkter og forslag:

• Konkurranseevnen til norsk næringsliv bør styrkes ved å satse på FoU på områdene medisin og helse, matvareproduksjon og marin bioteknologi. Dette er i tråd med Norges forskningsråds prioriteringer.
• Det må sikres tilstrekkelig tilgang på høyt kvalifisert personell til FoU-virksomhet, offentlig sektor, instituttsektor og bioteknologisk næringsvirksomhet. Det bør legges til rette for utveksling av unge forskere. Utveksling mellom forskningsmiljøene og næringslivet er viktig for å stimulere til næringsutvikling på bioteknologiområdet.
• Samarbeidet mellom universitet og høyskoler og næringsliv må styrkes. Det foreslås at det bør opprettes egne professorater innen industriell bioteknologi ved hvert av de fire universitetene og ved Norges landbrukshøgskole.
• Spørsmålet om eierrettigheter til FoU-resultater ved universiteter og høyskoler vil bli nærmere utredet i nær framtid. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er ansvarlig for dette arbeidet.
• Etiske og samfunnsmessige spørsmål om bruk av bioteknologi er en viktig del av arbeidet med næringsrettet bioteknologi. Forskning, debatt og informasjon på dette feltet skal vektlegges.
• Det er nødvendig å utvikle eksisterende virkemidler for å få frem flere gode kommersialiserbare prosjekter innen bioteknologi. Det er behov for å koordinere virkemidlene på bioteknologiområdet. Norges forskningsråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Statens landbruksbank bør i samarbeid fremme konkrete forslag til en bedre koordinering av dette området i løpet av 1998. Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp dette i samarbeid med andre berørte departementer.
• Satsingen på grunnleggende og brukerstyrt forskning innenfor næringsrettet bioteknologi bør økes gradvis fremover, og følges opp med aktiv innsats for økt kommersialisering av forskningsresultatene. Dette vil kreve medvirkning fra de departementene som har ansvar for FoU på bioteknologiområdet. Økte bevilgninger bør i hovedsak gå til Norges forskningsråd. Miljø, sikkerhet og etikk må integreres i de utvalgte satsingsområdene.
• Næringslivet oppfordres til å støtte både grunnforskning og brukerstyrt forskning innenfor bioteknologi. Private midler til brukerstyrt FoU innen bioteknologi bør øke fremover. Privat engasjement øker sannsynligheten for å finne nye produktmuligheter og kommersiell utnyttelse.
• Det bør etableres et samarbeidsforum mellom bedrifter, universiteter og institutter på bioteknologiområdet. Norges forskningsråd bør ta initiativ til dette.
• Det bør etableres et fast saksbehandlerutvalg for forskning og kommersialisering innen bioteknologi. Utvalget bør ledes av Nærings- og handelsdepartementet. I tillegg bør Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet delta i utvalget. Norges forskningsråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og representanter fra forskningsparkene vil bli innkalt til utvalget ved behov.
• Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond bør i samarbeid utgi en kortfattet bioteknologirapport årlig. Målgruppen for rapporten er alle som er interessert i bioteknologi, herunder private bedrifter, investorer, institutter, universiteter og høyskoler samt offentlige institusjoner.