Nasjonal teknologi- og forskningsstrategi for økt verdiskapning og konkurransekraft

Innledning
Verdiskaping fra oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel
Eksport av teknologi og kompetanse
Teknologi og miljø
Morgendagens teknologiske sprang sammenliknet med gårsdagens
Teknologi og tidsvinduet
Nasjonal teknologistrategi for konkurransekraft og verdiskaping
Visjon og målsetting
Plan
Medlemmer av Strategipanelet
Medlemmer av Kjernergruppen

Innledning
Med en unik ressursbase og tilgang på gode menneskelige ressurser, kompetanse og talent har norsk olje- og gassvirksomhet store muligheter i overskuelig fremtid dersom vi evner å utnytte dette potensialet riktig.

En omfattende videreutvikling av norsk kontinentalsokkels ledende teknologisk posisjon vil imidlertid være en forutsetning for å henge med i den globale konkurransen fremover og for å sikre at store nasjonale verdier ikke går tapt.

Verdiskaping fra oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel
Statens netto kontantstrøm fra oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel utgjør i dag ca. 138 milliarder kroner. Dette tilsvarer 23 % av statens samlede inntekter. Olje- og gassindustrien er samtidig Norges ledende eksportindustri samtidig som norskbaserte leverandører besitter den fremste teknologien og kompetansen i verden på flere områder som flytende produksjon og undervannsteknologi. Sammen med ledende norske forskningsmiljøer utgjør denne kompetansen et langsiktig aktivum med potensiale for vesentlige vekstmuligheter knyttet til teknologieksport.

Til nå er bare ca. 20 % av ressursene på norsk kontinentalsokkel produsert. Mulighetene for å generere nye verdier fra virksomheten er store. En realisering av verdiskapingspotensialet fremover krever imidlertid utvikling og bruk av ny kostnadseffektiv teknologi.

Statens samlede petroleumsformue er anslått til i overkant av 2000 milliarder kroner, forutsatt at vi bl.a.klarer å øke utvinningsgraden fra 44 % - 50 % for olje og 75 % innen gass. Dette ligger i stor grad utenfor hva dagens teknologi muliggjør. Det ligger samtidig omfattende verdier i å øke utvinningsgraden utover dette. For å kunne høste av dette potensialet må imidlertid kostnadsni-vået for nye tiltak for økt utvinning reduseres betraktelig. Det vil være avgjørende med markante teknologiforbedringer for å få dette til.

Eksport av teknologi og kompetanse
Verdensmarkedet for varer og tjenester knyttet til olje- og gass er anslått å ha et årlig volum rundt 1600 milliarder kroner. Norsk industris andel av dette markedet er videre estimert til ca. 1.25 % . Norsk kontinentalsokkel er i dag teknologisk ledende, og stadig mer av den teknologieksport som vil finne sted fremover vil bli gjort med basis i produkter utviklet i tilknytning til olje- og gassvirksomheten i Norge. Norske oljeselskaper øker samtidig sitt engasjement utenfor norsk sokkel. Kompetansen utviklet med basis i oppgaver og teknologisamarbeid på norsk sokkel vil være en viktig spydspiss i denne satsningen. I lys av den pågående internasjonaliseringen av olje- og gassnæringen vil det derfor være viktig med en fortsatt sterk teknologiutviklingen på norsk sokkel med omfattende deltakelse fra våre kompetansemiljøer.

Betydningen av økt teknologisk samarbeid
For en nærmere redegjørelse om Demo 2000-samarbeidet se omtalen i St.meld. 39, 1999-2000 om Olje- og gassvirksomheten.

Teknologi og miljø
1 av CO2-utslippene nasjonalt kommer fra oljevirksomheten. Teknologiutviklingen vil i siste instans kunne føre til at bare verdiskapende fluider og gasser kommer opp av brønnen slik at miljøfarlige utslipp ikke finner sted. Gass har lavest karboninnhold av de fossile brenslene og er den fossile energibærer som gir de teknisk og økonomisk sette beste mulighetene til å produsere ren energi fra slike brensler. Pågående teknologiutvikling utgjør betydelige muligheter for en fremtidsrettet og miljøvennlig utnyttelse av de omfattende gassressursene som finnes på norsk sokkel industrielt. Sammen med effektiviseringer knyttet til kostnader og energiforbruk vil resultatene av en effektiv teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten føre til en langt mer bærekraftig olje- og gassforsyning enn det dagens teknologi åpner for.

Morgendagens teknologiske sprang sammenliknet med gårsdagens
På grunn av den økende globaliseringen og økte muligheter gjennom en akselererende teknologiutvikling generelt vil den teknologiske utviklingen i olje- og gassnæringen gå stadig raskere. Utvikling av norsk konkurransekraft i dette bildet vil bl.a. betinge at vi klarer å utnytte vår ledende teknologiske posisjon på en effektiv måte i forhold til utfordringene fremover. Det vil i denne sammenheng være avgjørende at vår kompetanse ikke forvitrer gjennom den perioden med lav aktivitet vi har i dag.

Teknologiutviklingen en har vært vitne til på norsk sokkel og andre steder i verden til nå er trolig bare en første fase av de utfordringer vi står foran i forbindelse med en videre effektivisering av olje- og gassvirksomheten. Oljevirksomheten har til nå vært preget av høy konservatisme knyttet til utvikling og bruk av ny teknologi. Olje- og gass har til nå vært produsert gjennom separasjon av olje- vann og gass på overflaten, ofte i kombinasjon med reinjisering av uønskede deler av brønnstrømmen. Dette er en meget kostnadskrevende og energikrevende prosess som nå står overfor en betydelig effektivisering.

En videre effektivisering av olje- og gassproduksjonen vil innebære store nye teknologiske utfordringer utover det vi ser av utvikling i pågående programmer. Utfordringene knyttet til feltutbygginger på norsk sokkel har til nå i stor grad vært å håndtere overgangen fra prosjektering av store integrerte plattformer stående på havbunnen til introduksjonen av flytende produksjon og undervannsbrønner. Fremover vil plattformfrie utbyggingskonsepter hvor all nødvendig behandling av brønnstrømmen på feltet foregår på havbunnen vil bli stadig mer dominerende. Samtidig vil fremtidens teknologiutvikling kunne åpne for nye muligheter til å flytte deler av produksjonen av olje- og gass ned i brønnen. Sammen med effektiviseringer på andre vitale områder innen leting og produksjon stiller dette omfattende krav til testing og utvikling av ny teknologi og kompetanse.

Spennet i den faktiske og mulige teknologiutvikling over tid er dette illustrert gjennom eksempler på historiske og kommende teknologiske sprang og fremtidsvisjoner.

Teknologi og tidsvinduet
Stadig større del produksjonen på norsk kontinentalsokkel beveger seg inn i modningsfasen. Mye av teknologiutviklingen knyttet til økt utvinning vil måtte komme før produksjonen på de store feltene stopper opp. Ressursene omkring et fåtall store felt i Nordsjøen utgjør hovedtyngden av den olje- og gass som ennå ikke er utvinnbare med dagens teknologi. For å sikre at store ressursmengder ikke ødes står vi derfor overfor et tidsvindu når det gjelder å realisere teknologi-foredringer innenfor levetiden for disse feltene.

En mer effektiv virksomhet i modne områder innebærer også en større aktivitet knyttet til utvinning av småfelt. Her representerer også nye innovative løsninger vesentlige muligheter for vår fremtidige olje- og gassvirksomhet.

Globaliseringen av oljevirksomheten er sterk og tiltar. Dette øker interessen for investeringer i olje- og gassprovinser utenfor Norge, og gjør det nødvendig å intensivere teknologiutviklingen for å få ned kostnadene og sikre økt interesse for ytterligere investeringer på norsk sokkel. Ny og mer kostnadseffektiv teknologi kan bl.a. bidra til at nye prosjekter modnes raskere og øke den fremtidige verdiskapingen fra nye funn og uoppdagede ressurser. Lete- og utvinningsaktivitet på nye områder, for eksempel på dypt vann på norsk sokkel, vil være ett viktig område i tillegg til aktivitetene knyttet til mer modne områder.

Nasjonal teknologistrategi for konkurransekraft og verdiskaping
Ut fra den betydning teknologiutviklingen har for videreutviklingen av den norske olje- og gass- virksomheten har Olje- og energidepartementet igangsatt et arbeid med etablering av en nasjonal teknologistrategi for verdiskaping og konkurransekraft.

Nasjonal konkurransekraft i en global bransje som olje- og gassvirksomheten handler i stor grad om å videreutvikle unike fortrinn i forhold til resten av markedet, og da på en måte som styrker næringen mer enn gjennom frittstående initiativ mellom enkeltmiljøer i det samlede kompetanse-segmentet. Et behov for å etablere en helhetlig og fokusert satsing for best mulig å møte de mest sentrale fremtidsmuligheter og utfordringer som næringen står overfor står derfor sentralt i motiveringen bak initiativet med strategien.

Norsk forskning og utvikling på petroleumsområdet synes fragmentert og kan bli mer målrettet omkring de viktigste fremtidsrettede områdene slik at forskningsnivå og bransjens felles satsning blir mer tilpasset disse utfordringene. Større høsting av synergiene ved økt samarbeid mellom oljeselskaper, leverandører og forskning vil måtte stå sentralt ved implementering av strategien. En viktig del av strategiarbeidet vil derfor være å etablere en felles fokusering som kan maksimere verdiskapningen for nasjonen, for oljeselskaper og for leverandørindustrien.

Hovedmålsettingen er å sikre høyest mulig verdiskapning på norsk kontinentalsokkel og samtidig åpne for økt eksport fra norske teknologibedrifter. Strategien vil derfor legge grunnlaget for hvilke forskningsaktiviteter som kan føre norske leverandørbedrifter (institusjoner, leverandører, oljeselskaper) opp i verdenstoppen både teknologisk og kommersielt.

Olje- og energidepartementet har satt i gang strategiarbeidet og er sammen med Norsk Forskningsråd den endelige mottaker av anbefalingene fra arbeidsgruppene.

Det løpende arbeidet med strategien vil bli utført av en Kjernegruppe. Kjernegruppen er ledet av Statoil og er sammensatt av representanter avgitt fra oljeselskaper, forskningsinstitusjoner, leverandørindustrien og Oljedirektoratet.

Kjernegruppen rapporterer til et bredere sammensatt Strategipanel som skal sikre kvalitet og framdrift i arbeidet. Strategipanelet er ledet av Adm. Dir. Roar Arntzen i SINTEF, og består av an rekke toppledere fra næringsliv og institusjoner samt OED.

Det er også opprettet en referansegruppe for å sikre en videre forankring av strategien til andre aktiviteter innenfor området.

Visjon og målsetting

• Visjon:
  Vi vil ha kompetanse i Verdensklasse
• Vi vil ha en Ledende global industri
• Vi vil være den mest produktive og mljøvennlige sokkelprovins

Overordnete mål:

• Sikre mest mulig lønnsom og bærekraftig utvikling av ressursene på norsk kontinentalsokkel.

• Styrke industriens internasjonale konkurransekraft.

Detaljerte mål:

• Konkrete råd om hvilke områder petroleumsforskningen bør konsentrere seg om sett i forhold til utfordringene i industrien.
• En gjenomgang av samlet (petroleumsrettet) forskningsapparat i institusjoner og bedrifter.
• Råd m.h.t. ny bruk og omdanning av olje og gass, med hensyntagen til CO2 reduksjon og andre miljøfaktorer.
• Råd om (pengemessig) nivå på forskningen.
• Råd om organisering av forskningen slik at den samlet gir best mulig verdiskapning.
• Råd vedrørende programmer for modning og demonstrasjon av teknologi.
• Råd om hvordan fleksibilitet skal sikres i forskningen for å ta hensyn til teknologisk utvikling og fremtidige utfordringer.
• Råd om hvordan en skal sikre langsiktig fokus og anvendelse av strategien.
• Sikre et korrekt bilde av industrien m.h.t. perspektiv, utfordringer og miljø vis-à-vis rekruttering og kompetansebehov.

Plan
Arbeidet skal være sluttført ved utgangen av januar 2001. For å oppnå denne målsettingen og kvalitets-sikre resultatene er framdriftsplanen oppdelt i fire faser, og med fire fastlagte møter mellom Kjernegruppen og Strategipanelet.

Medlemmer av Strategipanelet

Arntzen, Roar (leder) – SINTEF
Bjerke, Lars - Norsk Hydro
Halvorsen, Tore- FMC/Kongsberg Offshore
Haugane, Erik – PGS
Jørgensen, Jan- Kværner
Loktu, Morten – Statoil
Moum, Ingebrigt - FoU-team Norway
Reinhardsen, Jon Erik - Aker Maritime
Sunde, Rasmus - ABB Offshore Systems
Takla, Lars – Phillips
Tallerås - Shell
Gjerde, Gunnar- Olje- og energidepartementet
Dahl Karlsen, Jostein - Olje- og energidepartementet
Skaug, Erik - Norges forskningsråd
Wiborg, Rolf - Oljedirektoratet

Medlemmer av Kjernergruppen

Strøm, Roger (leder) – Statoil
Lømo, Leifm – Hydro
Lindseth, Severin - Aker Maritime
Kvamsdal, Hanne – SINTEF
Madsen, Henning – Shell
Sognnes, Walter – PGS
Friedemann, Siri-Helle - Norges forskningsråd
Mathiassen, Odd-Magne - Oljedirektoratet