• linkintHoveddel1Innledning
• linkintHoveddel2Oppsummering – de viktigste sakene
• linkintHoveddel3Det 285 styremøte i Geneve, november 2002
• linkintHoveddel4Det 286. styremøte i Geneve, mars 2003
• linkintHoveddel5Det 288. styremøtet i Geneve, november 2003
• linkintHoveddel6Det 289. styremøte i Geneve, mars 2004
• linkintHoveddel7Det 291. styremøte i Geneve, november
• linkintHoveddel8Det 292. styremøte i Geneve, mars 2005
• linkintHoveddel9Vedlegg 1: Bakgrunnsinformasjon om ILO

1. Innledning

Norge ble på Arbeidskonferansen i juni 2002 valgt inn på en regulær plass på regjeringssiden i ILOs styre for tre-års perioden 2002-05.

Målsettinger for Norge i styreperioden har bl.a. vært å bidra til at forvaltningen av ILOs bistandsmidler blir mer effektiv, bl.a. ved at styrets behandling av slike spørsmål blir mer målrettet; modernisering og effektivisering av ILOs normsystem og overvåkingssystem, med fokus på de grunnleggende arbeidsstandardene (barnearbeid, tvangsarbeid, foreningsfrihet, diskriminering) og styrket samarbeid med IMF og Verdensbanken. Norge har dessuten søkt å bidra til at ILOs rolle mht. den sosiale dimensjon ved globaliseringen styrkes og synliggjøres, bl.a. gjennom oppfølgingen av rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globaliseringen, som ble fremlagt i januar 2004. Oppfølgingen av Erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet har også vært en prioritert oppgave.

Norge har i styreperioden hatt en egen ambassaderåd (arbeidsråd) ved den faste norske delegasjonen i Genève.

Vedlagte rapporter gir en redegjørelse for de viktigste sakene som Styret behandlet i denne perioden. Der fremgår også sammensetningen av den norske statlige delegasjonen til de ulike styremøtene.

I vedlegg 1 til rapporten, side 89, blir det gitt bakgrunnsinformasjon om ILO.

2. Oppsummering – de viktigste sakene

Denne oppsummeringen gir en kortfattet fremstilling av de viktigste sakene Styret hadde til behandling i denne treårsperioden. Det blir også gitt en redegjørelse for den aktive vestlige innsatsen i disse drøftingene og om Norges holdning til de saker som ble behandlet og de vedtak som ble fattet.

a) Valg av generaldirektør

På styremøtet i mars 2003 ble den sittende generaldirektør, Juan Somavia fra Chile, enstemmig valgt for en ny fem års periode, som startet i mars 2004 og vil løpe frem til mars 2009.

b) Tiltak til forbedringer av måten Arbeidskonferansen og Styret fungerer på

Arbeidskonferansen

Styret har i denne perioden drøftet hvordan Arbeidskonferansen kan fungere bedre og gjøres mer effektiv. Det har vært bred enighet om at konferansens visibilitet og profil bør bli bedre og at den politiske dimensjon må vektlegges sterkere, bl.a. for å sikre deltakelse på høyt politisk nivå. Det har vært gjort noen forsøk på å få til mer interaktive diskusjoner i plenum. Arbeidet med å effektivisere konferansen og gjøre plenumsdebattene mer interessante og relevante, vil fortsette.

Styret

Det er igangsatt en prosess for å gjøre Styret mer synlig og relevant, dvs. at det konsentrerer seg om viktige policy-saker og at det bruker tid og ressurser på å fokusere på viktige saker innen ILOs mandatområde. Man har også vært opptatt av å fokusere på Styrets styrende funksjoner. Det betyr at færre saker legges frem som ren orientering og at sakene fortrinnsvis munner ut i vedtak inne sentrale og viktige områder for organisasjonen, dvs. innenfor kjerneområdene.

IMEC-gruppen (Vestgruppen) har engasjert seg svært aktivt i dette moderniseringsarbeidet.

c) ILOs normskapende virksomhet. Valg av nye temaer for Arbeidskonferansen

ILOs Styre vedtar hvert år - vanligvis på sitt møte i mars - hvilke temaer som skal behandles på Arbeidskonferansen 2 år senere. Et sentralt tema er hvilke nye faglig/tekniske emner som skal velges. Det som særlig skaper debatt er hvilke temaer som skal bli gjenstand for nye standarder (konvensjoner og/eller rekommandasjoner).

Styret kan også vedta å revidere eksisterende standarder eller å ha en generell diskusjon om et aktuelt tema.

I den perioden Norge har vært medlem har Styret gjort følgende vedtak:

November 2003. Styret vedtok at man på Arbeidskonferansen i 2005 skal starte arbeidet med et nytt instrument som skal etablere et rammeverk for å fremme forståelsen for sikkerhet og helse i arbeidslivet. I tillegg vedtok Styret å sette temaet generell diskusjon om fremme av sysselsetting av ungdom, på dagsordenen for 2005.

Mars 2004. Styret fastsatte dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2006. Det vedtok disse to nye emnene: 1) Arbeidsforholdet (utarbeiding av et instrument – en gangs diskusjon og 2) ILOs rolle i bistandssamarbeidet (generell diskusjon).

Mars 2005. Styret vedtok å utsette avgjørelsen mht nye temaer på konferansen i 2007 til november. Styret vedtok å avholde en Maritim Arbeidskonferanse 7.-23. februar for å sluttføre arbeidet med et nytt instrument for sjøfarten.

d) Budsjett- og finansspørsmål

På styremøtet i mars 2003 ble det vedtatt program- og budsjett for toårs perioden 2004-2005 på USD 448.020.730, som var i samsvar med generaldirektørens forslag og betydde null realvekst.

På styremøtet i mars 2005 ble det vedtatt et program- og budsjett for toårs-perioden 2006-2007 på USD 568.6 millioner, ca. NOK 3.9 milliarder.

Generaldirektøren hadde opprinnelig foreslått et budsjett med en reell vekst på 4.3 %. Etter foreløpige diskusjoner i Styret, ble budsjettrammen redusert til en realvekst på 1.1 %. Dette reviderte forslaget fikk bred tilslutning i Styret, med unntak av USA, Japan, Storbritannia og Australia.

Budsjettet ble endelig vedtatt på Arbeidskonferansen i juni 2005.

I styret uttrykte Norge bl.a. sterk støtte til å overføre mer ressurser fra hovedkontoret til regionene og fremhevet at formatet på budsjettet var blitt klart bedre og mer oversiktlig.

Styret vedtok at ILO skal tilpasse seg den nye fordelingsskalaen FN nylig har vedtatt. ILO har tilpasset seg FN-skalaen siden 1977.

De to desidert største bidragsyterne til budsjettet er USA med 22 % og Japan med 19.2 %.

Strategisk budsjettering for 2006-09”

ILO har innført såkalt ”strategisk budsjettering” som gir Styret mulighet for å kunne drøfte større policy-saker i forhold til programmet og budsjettet for organisasjonen. IMEC har poengtert at det er viktig å få vurdert den fremgang i måloppnåelse som er blitt gjort og at ILOs aktiviteter kan bli revurdert i lys av utviklingen for å sikre maksimal oppnåelse av vedtatte målsettinger.

Fra norsk side har vi etterlyst bedre indikatorer for måloppnåelse fordi disse indikatorene ikke alltid gir svar på om målene virkelig er blitt oppnådd.

ILO har videre sett behovet for å sammenfatte prinsippene for evaluering av organisasjonens aktiviteter og programmer. Disse er i hovedsak i samsvar med norske holdninger.

Når det gjelder å evaluere virksomheten, har Norge understreket at uavhengighet, upartiskhet og åpenhet, må legges til grunn for evalueringsprosessene.

e) Forbedringer av ILOs normgivende virksomhet

Forslag til forbedringer av ILOs arbeid med standarder

Arbeidsbyrået har foreslått at de spørreskjemaer som sendes ut forenkles og at det i visse tilfeller bør holdes forberedende konferanse hvor man gjennomgår temaet for evt. fremtidige konvensjoner, før det blir tatt stilling til om arbeidet skal settes i gang. Det har også nylig blitt utarbeidet en håndbok med praktiske retningslinjer for hvordan konvensjonstekster bør utformes. Formålet er å sikre bedre kvalitet på konvensjonstekstene.

IMEC har flere ganger fremhevet hvor viktig det vil være - på forhånd - å oppnå treparts konsensus om formålet med standarden, før arbeidet med å utforme spørreskriftet begynner.

Norge har gitt høy prioritet til arbeidet med å forbedre ILOs normgivende arbeid. Dette arbeidet er på ingen måte sluttført og vil bli prioritert også etter at Norge har trådt ut av Styret.

Ratifikasjon og fremme av de grunnleggende ILO-konvensjonene

Til styremøtene i november hvert år legger generaldirektøren frem en ratifikasjonsoversikt med opplysninger om de tiltak som har vært gjennomført for å fremme de grunnleggende ILO-konvensjonene.

Generaldirektøren igangsatte sin ratifikasjonskampanje i 1995 med sikte på å få de grunnleggende konvensjonene universelt ratifisert. I de fremlagte styredokumentene blir det gitt en oversikt over fremgangen i dette arbeidet og de resultatene som er blitt oppnådd.

Det fremgår at konvensjonen nr. 138 og 182 om barnearbeid, er de som har fått de høyeste antall ratifikasjoner. Konvensjon nr. 182 av 1999 om de verste formene for barnearbeid har allerede blitt ratifisert av 156 medlemsland.

Publiseringen av disse resultatene er viktig som ledd i å optimalisere virkningen av slike ratifikasjonskampanjer. Fra norsk og nordisk side har vi flere ganger gitt uttrykk for klar støtte til denne ILO-kampanjen.

Forbedringer av ILOs standard-relaterte aktiviteter og fremme av faglig bistand

Dette er en viktig sak som de nordiske land har vært opptatt av i lang tid. Faglig bistand spiller en viktig rolle når det gjelder å fremme ILOs standard-relaterte aktiviteter. Flere utviklingsland har pekt på hvor viktig det er å få bistand til bl.a. utvikling av lovgivning for å sikre bedre gjennomføring av ILO-standarder på nasjonalt nivå.

Hele 37 % av ILOs totale bistandsmidler blir brukt til sektorprogrammet: ILO-standarder og de fundamentale prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, som nå er blitt det største ILO-programmet.

I denne sammenheng har Norge holdt flere innlegg og henvist til de nordiske lands støtte til at den faglige bistandsvirksomheten systematisk bør kanaliseres til områder der ILOs overvåkingsorganer har påvist manglende gjennomføring av konvensjoner. Formålet må være å fjerne de problemer som er blitt avdekket.

Styret vedtok at faglig bistand systematisk skal tas i betraktning i aktiviteter som Byrået er tillagt ansvaret for. Dette vil bli gjort i samarbeid med medlemsstatene og partene i arbeidslivet, slik at den faglige bistanden kan bli bedre utnyttet til gjennomføring av ILO-standardene. Dette vil også innebære en bedre integrering av standardene i landprogrammene.

f) Sysselsetting og sosialpolitikk

”Global Employment Agenda” var et sentralt tema for Styrets komite for sysselsetting og sosialpolitikk. Hovedmålsettingen med agendaen er å få plassert sysselsetting i sentrum for økonomisk og sosial politikk, og i den forbindelse bidra til generering av nye arbeidsplasser og heve kvaliteten på eksisterende arbeidsplasser.

Komiteen drøftet også makroøkonomiske politiske forutsetninger for vekst og sysselsetting.

Fattigdomsbekjempelse i u-land er et område den norske regjering har høy fokus på og hvor den har økt sin innsats. På dette området bør ILO kunne spille en viktig rolle som rådgiver for mange land, direkte gjennom sine analyser.

IMEC-gruppen engasjerte seg svært aktivt i komiteens arbeid.

g) ILOs bistandsvirksomhet

ILOs totale utgifter til bistand beløper seg årlig til om lag NOK 925 millioner. Det aller meste av dette gis ved frivillige bidrag. Det settes av nokså lite på ILOs ordinære budsjett til dette formålet, i forrige periode ca. NOK 123 mill. pr år. Norge er blant de 10 største donorene. USA, Nederland og Storbritannia er de land som gir mest til bistandsprogrammet.

ILOs Bistandskomite foretar jevnlig en gjennomgang av ILOs bistandsaktiviteter, men det er en kjensgjerning at de fleste av disse aktivitetene styres av giverlandenes prioriteringer. Norge har i ILOs styre flere ganger påpekt det betenkelige i at en stadig større del av ILOs bistand til medlemsstatene finansieres ved frivillige bidrag og ikke over det regulære budsjettet. Det betyr i praksis at Styret har sterkt begrensede muligheter for å fastsette prioriteringene. Norge har foreslått at Styret (Bistandskomiteen) diskuterer hvordan dette dilemmaet best kan løses slik at Styret kan få en mer besluttende rolle i disse sakene.

Norge har også uttrykt bekymring for den vedvarende reduksjon i den totale andelen som går til MUL/LDC-landene, dvs. de minst utviklede land. Disse synspunktene har også blitt fremholdt av IMEC.

I sine generelle innlegg har Norge ellers understreket hvilke forpliktelser ILO har i forhold til oppfølgingen av Tusenårsmålene og at inntreden i UNDG (FNs utviklingsgruppe) vil innebære et sterkere fokus på FN-koordinering.

ILO har i perioden lagt vekt på å integrere de grunnleggende standardene og rettighetene i arbeidslivet i det faglige bistandsprogrammet samt å utvikle nye måter å gjøre dette på. Dette må ses som en oppfølging av prinsipperklæringen om de grunnleggende rettigheter i arbeidslivet av 1998. Norge har påpekt viktigheten av at ILO gir prioritet til dette arbeidet.

I forbindelse med prioriteringer i bistandsvirksomheten har Styret vedtatt en handlingsplan for avskaffelse av diskriminering i sysselsetting og yrke. ILO har i flere år viet dette temaet stor oppmerksomhet. Handlingsplanen vil særlig fokusere på to temaer: (i) rase/etnisk diskriminering i arbeid og utvikling og (ii) lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidstakere og for rase/etniske grupper. Handlingsplanen vil omfatte tiltak på både nasjonalt og globalt nivå.

h) Organisasjonsfrihet

ILOs Styre har en egen komite til vern om organisasjonsfriheten (Committe on Freedom of Association).

To av ILOs konvensjoner står i en særstilling fordi de forsvarer arbeidstakernes (og arbeidsgivernes) mest fundamentale rettigheter, nemlig retten til å danne frie organisasjoner. Dette gjelder konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten og konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger. Disse to konvensjonene hører med blant ILOs grunnleggende konvensjoner. Kampen for organisasjonsretten er ansett som en av ILOs viktigste oppgaver.

Brudd på organisasjonsretten blir hvert år grundig undersøkt av denne komiteen. Medlemsstater kan bli innklagd for brudd på disse to konvensjonene uavhengig om vedkommende medlemsstat har ratifisert dem eller ikke.

Komiteens tilrådinger griper ofte direkte inn i politiske stridsspørsmål. En gjennomgang av komiteens rapporter til ILOs Styre viser bredden i dens virksomhet.

Det har vært en klar tendens i de senere årene at de land som jevnlig blir kritisert for grove brudd på de grunnleggende rettigheter, dels støtter hverandre i tilbakevisningen av kritikken, dels og langt mer alvorlig – søker å undergrave legitimiteten til de organer som behandler klagene. Det skal her nevnes at IMEC-landene fullt ut gir sin støtte til ILOs kontrollorganer og systemer og tilbakeviser slike angrep på ILOs kontrollorganer.

Når det gjelder hvilke land som har blitt kritisert vises det til rapportene fra styremøtene.

i) Utviklingen i Myanmar/Burma mht til avskaffelse av tvangsarbeid

Denne saken har blitt drøftet i en årrekke både av Styret og av Arbeidskonferansen.

ILO og regimet i Burma hadde allerede sommeren 2003 utarbeidet en aksjonsplan for å få slutt på praksisen med tvangsarbeid. Avtalen har ikke blitt underskrevet av ILO fordi forholdene er såpass usikre mht hvorvidt det i det hele tatt er mulig å gjennomføre planen. I praksis er det fortsatt omfattende tvangsarbeid i landet, bl.a. blir barn fortsatt tvangsrekruttert til hæren.

Konklusjonen hittil har vært at reelle fremskritt for å avskaffe tvangsarbeid i landet har uteblitt.

På flere styremøter har det blitt konstatert at utviklingen ikke har gått som forventet. Forhandlinger med myndighetene har ikke ført til en akseptabel plan for å få slutt på tvangsarbeid i landet og møtene har uttrykt sterk skuffelse over de manglende resultater.

j) Arbeidsgruppen for den sosiale dimensjon ved globalisering

Rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering fikk meget god mottakelse da den første gang ble lagt frem for vurdering og to dagers diskusjon på ILOs styremøte i mars 2004.

Tanzanias president, Benjamin Mkapa, og Finlands president, Tarja Halonen, delte ledervervet i kommisjonen som generaldirektør Somavia hadde opprettet.

I sin tale til Styret sa president Halonen bl.a. at den nåværende retningen (mht globalisering) verken er etisk eller politisk holdbar. Altfor få er med på å dele gevinstene ved globaliseringen. Presidenten understreket at ILO bør spille en avgjørende rolle når det gjelder å bidra til en situasjon hvor grunnleggende rettigheter i arbeidslivet blir respektert over hele verden, uten unntak.

Samtlige av ILOs medlemmer ønsket rapporten velkommen som et nyttig bidrag til arbeidet med globalisering, både nasjonalt og internasjonalt. Medlemslandene – med unntak av USA – la vekt på behovet for tiltak på globalt nivå. Diskusjonen dreide seg i hovedsak om hvordan man kan bidra til at globaliseringens muligheter i større grad blir tilgjengelige for flertallet av verdens befolkning, både gjennom nasjonale og internasjonale tiltak. Verdensbankens daværende president, Jim Wolfensohn, uttalte på Arbeidskonferansen i 2004 at rapporten representerte en milepæl og gav et riktig bilde av en verden i ubalanse.

Den sentrale utfordringen for ILO og generaldirektør Somavia blir på den ene siden å selge rapportens innhold og anbefalingene som ”globale” utfordringer, noe som ikke er begrenset til ILOs ansvarsområde, og samtidig styrke ILOs innsats på det sosiale området.

Norge har holdt flere innlegg under Styrets drøftinger av rapporten. Norge er helt enig i at ILO fortsatt må fremme anstendig arbeid som et globalt mål og at ILO må fortsette arbeidet med å styrke samarbeidet med andre multilaterale aktører for å sikre koherens.

Styret understreket at samarbeidet med Verdensbanken, IMF og WTO, er spesielt viktig.

Det har vært vanlig praksis å innby sentralt plasserte personer i andre internasjonale organisasjoner til styremøtene. Lederen av UNDP, Mark Malloch Brown, og formannen i DAC/OECD, Jean-Claude Faure og finansminister Trevor Manuel fra Sør-Afrika Har vært særskilt invitert og holdt innlegg i Styret. Det samme gjelder EUs kommissær for sysselsettings- og sosialpolitikk, Vladimir Spidla. Han understreket det økende sammenfall mellom ILOs og EUs agendaer på disse områdene og fremholdt ILOs sentrale rolle når det gjelder å skape bedre koherens mellom de ulike deler av de multilaterale systemet. Anstendig arbeid som et globalt mål og tiltak for å ivareta den sosiale dimensjon ved globaliseringen har nå også blitt en del av EUs strategi.

k) ILOs bistandsprogram for de okkuperte arabiske områdene

Til tross for den negative utviklingen som har forverret situasjonen for de palestinske arbeidstakerne og deres familier, har ILO gjort en del fremskritt og utvidet sitt bistandsprogram. Fondet for sysselsetting og sosial trygghet har kommet i gang og man har bl.a. satt i gang arbeidet med senter for yrkesopplæring i Ramallah. Det satses videre på å bedre den sosiale dialog. ILO har videreutviklet og utvidet programmene i 2005. Det er uttrykt en viss bekymring over at bidragene til fondet fortsatt er på et lavt nivå.

Samarbeidet i Vestgruppen (IMEC)

IMEC-landene, dvs. de vestlige land med markedsøkonomi, har hatt et svært tett koordineringsopplegg og holdt felles innlegg under nesten alle de viktigste punktene på Styrets dagsorden. Disse landene står for mer enn 80 % av bidragene til ILOs budsjett. Det er derfor svært viktig at de samlet kan markere seg med synspunkter og innspill i de viktigste sakene Styret har til behandling.

De enkelte IMEC-landene har selvsagt anledning til – på fritt grunnlag – å holde nasjonale innlegg i saker hvor de ønsker å markere seg. Tendensen i de senere år har likevel vært at IMEC-landene har vist tilbakeholdenhet med nasjonale innlegg, bl.a. for å bidra til å effektivisere styremøtene.

Som vanlig har det vært svært god nordisk kontakt under styremøtene.

Oslo/Geneve, 2005

Rapport fra det 285.styremøte,7.-22. november 2002

Delegasjonens sammensetning

Sammendrag

Styret hadde en foreløpig drøfting av dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2005. Norge prioriterte disse tre emnene: likestilling, utviklingsbistand og barnearbeid.

Dagsorden for Arbeidskonferansen i 2005 vil bli endelig fastsatt på styremøtet i mars 2003.

Styret hadde også en innledende diskusjon om forbedringer av den måten Arbeidskonferansen organiseres og gjennomføres på. IMEC (gruppen av vestlige land med markedsøkonomi) hadde et lenge innlegg i denne saken.

Utviklingen i Myanmar/Burma når det gjaldt avskaffelse av tvangsarbeid i landet, blir løpende drøftet av Styret. Det ble konkludert med at det fortsatt kun var tale om fremgang av rent prosedyremessig art, men at det ikke kunne påvises reelle resultater når det gjaldt bekjempelse av tvangsarbeid i landet.

Ambassadør Johansen holdt et innlegg i debatten.

Colombia

I sitt innlegg på styremøtet betegnet Colombias visepresident forholdene i landet som en ren borgerkrig, hvor regjeringen nærmest er satt ut av spill, og hvor volden utgjør en klar trussel mot demokratiet. Det var bred enighet i Styret om at denne alvorlige situasjonen i landet krever en helt spesiell innsats – ikke minst fra ILOs sin side. På styremøtet i mars 2003 vil det bli vurdert om det skal nedsettes en såkalt: ”Fact-Finding and Conciliation Commission.”

Styret drøftet også et utvidet program for bistand til de okkuperte arabiske områdene. Norge ga i sitt innlegg full støtte til ILOs innsats i disse områdene.

Valg på ny generaldirektør vil finne sted på styremøtet i mars 2003. Den sittende generaldirektør, Juan Somavia fra Chile, har sagt seg villig til å stille til gjenvalg. Han fikk bred støtte i Styret for sitt kandidatur, og det synes allerede nå klart at han vil gjenvalgt som ny DG på styremøtet i mars 2003.

De mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet, som var til drøfting på dette styremøtet, gjaldt forholdene i Colombia, Hviterussland, Venezuela, Zimbabwe, Ecuador og El Salvador.

Styret henstilte til Byrået om å offentliggjøre disse alvorlige sakene på en bedre måte. Detter er noe vi fra nordisk statlig side ofte har bedt Byrået om å gjøre.

Styret drøftet også bruken av overskuddet for budsjettperioden 2000-01, som beløp seg til CHF 100.925.636.

Styret drøftet også rammeverket for evalueringer i ILO. Norge holdt et innlegg, der vi trakk frem momenter som uavhengighet, upartiskhet og åpenhet i evalueringsprosessene.

De multidisiplinære teams aktiviteter i forhold til å fremme internasjonale arbeidsstandarder, ble også drøftet

I et norsk innlegg ble det bedt om at eksperter på arbeidsstandarder også blir tatt inn i disse teamene i Budapest og Cairo.

Styret hadde også en særskilt gjennomgåelse av ILOs faglige utviklingsprogram. Bl.a. drøftet man ILOs faglige utviklingsprogram for 2001-02.

I et IMEC-innlegg ble det gitt uttrykk for at man burde få en bred diskusjon i ILO om formålet med Bistandskomiteen og mulige endringer i arbeidsmåten for å få bede styring av ILOs faglige utviklingsaktiviteter.

Norge holdt et eget innlegg, der man understreket hvilke forpliktelser ILO har i forhold til oppfølging av Tusenårsmålene og at inntreden i UNDG (FNs utviklingsgruppe) innebærer et særskilt fokus på FN-koordinering.

Styrets arbeidsgruppe for den sosiale dimensjon ved globalisering møttes også denne gang. I den senere tid hadde det vært vanlig praksis å innby sentralt plasserte personer i andre internasjonale organisasjoner, til møtet. Lederen av UNDP, Mark Malloch Brown, og formannen for DAC(OECD, Jean-Claude Faure, holdt særskilte innlegg om dette temaet.

Det ble bare gitt en muntlig rapport fra møtene i Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering. Kommisjonen ville først komme med konkrete anbefalinger i løpet av høsten 2003.

Det skal tilføyes at IMEC-landene, dvs. de vestlige land med markedsøkonomi, hadde et svært tett koordineringsopplegg, og holdt felles innlegg under de viktigste dagsordenspunktene.

Norge hadde nasjonale innlegg i de sakene hvor det var naturlig.

Som vanlig var det god nordisk kontakt under styremøtet.

Rapport fra det 286. styremøtet i Geneve, 6.-28. mars 2003

Delegasjonens sammensetning

Sammendrag

Valg av ”ny” Generaldirektør. Den sittende generaldirektør, Juan Somavia, fra Chile ble enstemmig valgt for en ny fem års periode, som vil starte i mars 2004 og løpe frem til mars 2009.

Dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2005. Dagsordenen vil bli endelig fastsatt på styremøtet i november 2003.

Myanmar/Burma. Styret konstaterte at utviklingen ikke har gått som forventet. Forhandlingene med myndighetene har ikke ført til en akseptabel plan for å få slutt på tvangsarbeid i landet. Samtlige som tok ordet i debatten, inklusiv Norge, uttrykte skuffelse over denne manglende fremgangen.

De okkuperte arabiske områdene. Styret vedtok ved konsensus å avholde en egen sesjon under årets Arbeidskonferanse for å drøfte situasjonen for arbeidstakerne i de okkuperte arabiske områdene.

Organisasjonsfrihet. De mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet som ble drøftet gjaldt disse landene: Hviterussland, China, Colombia, Etiopia, Guatemala og Venezuela. (Disse sakene er nærmere omtalt under sak 11.)

Colombia. Rapporten som lå til grunn for drøftingen av landet, viser at det har skjedd lite positivt siden saken ble drøftet på styremøtet i november 2002. Styret fastslo at situasjonen er vanskelig og understreket at regjeringen må iverksette flere tiltak for å beskytte fagforeningsledere. Et forslag fra arbeidstakerne i Styret om å nedsette en undersøkelses- og forhandlingskommisjon ble trukket, etter at det ble klart at det ikke ville få flertall.

Styret drøftet også et særskilt bistandsprogram for Colombia, jf .nærmere omtale av landet under sak 11.

Komiteen behandlet også klagesaker mot Danmark, Sverige og Island om brudd på organisasjonsfrihetskonvensjonene.

Program og budsjettforslag for 2004-2005. Styret vedtok et budsjett på USD 448. 020.730, som var i samsvar med generaldirektørens forslag og betyr null realvekst (”zero real growth”.)

Normspørsmål. Styret drøftet flere forslag til forbedringer av ILOs standarder, og vedtok å komme tilbake til disse sakene på styremøtet i november 2003.

Sysselsettings- og sosialpolitikk. Hovedmålsettingen med den globale sysselsettingsagendaen er å få plassert sysselsetting i sentrum for økonomisk- og sosialpolitikk og i den forbindelse både bidra til generering av nye arbeidsplasser og heve kvaliteten på eksiterende arbeidsplasser. IMEC-gruppen har over en tid uttrykt bekymring over at agendaen ikke blir realisert. Byrået vil komme med et endelig forslag til neste styremøte.

Sektor- og fagmøter. Styret vedtok aktiviteter for sektorprogrammet for perioden 2004-05.

Bistandsvirksomhet. Disse sakene ble drøftet: Evaluering av arbeidsintensive investeringer, oppfølging av Erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, operasjonelle aspekter ved IPEC (ILOs barnearbeidsprogram) og forslag til reformer av Bistandskomiteen.

Den sosiale dimensjon ved globalisering. Det ble gitt en muntlig rapport om arbeidet i Verdenskommisjonen. Kommisjonens rapport vil bli avgitt ved utgangen av 2003. Norge holdt et innlegg i saken som er gjengitt vedlegg 3.

Maritime spørsmål. En Høynivå-arbeidsgruppe arbeider med å revidere og samle ILOs maritime konvensjoner i en egen maritim rammekonvensjon.

For å sluttføre dette arbeidet vedtok Styret at det skal holdes en forbedrende sjøfartskonferanse i 2004 og at selve sjøfartskonferansen holdes i 2005.

Norge vil bli ett av åtte land som vil bli innbudt til å delta i ekspertmøtet om arbeidsstandarder i fiskerinæringen.

Irak-konflikten. Formannen for Styret leste opp en felles erklæring om Irak-konflikten fra ILOs generaldirektør og Styrets formannskap, som er gjengitt i vedlegg 4.

IMEC-landene, dvs, de vestlige land med markedsøkonomi, 27 land i alt, hadde et svært tett koordineringsopplegg, og holdt felles innlegg under de viktigste dagsordenspunktene. Norge hadde nasjonale innlegg i de sakene hvor det var naturlig. Som vanlig var det svært god nordisk kontakt under styremøtet.

Sekretariatet gav på disse møtene verdifulle opplysninger om de fagsakene som skal opp til behandling på årets Arbeidskonferanse.

Nærmere omtale av de sakene som ble behandlet på styremøtet

Valg av generaldirektør

(Sak 1)

På styremøtet i november 2002 ble spørsmålet om når det neste valget av generaldirektør skal finne sted, drøftet. Generaldirektør Juan Somavias (fra Chile) mandat løper frem til mars 2004, men Styrets formannskap forslo at valget skal finne sted allerede på styremøtet i mars 2003, altså ett år før Somavias mandat utløper. Dette ble vedtatt ved konsensus.

Bare en kandidat ble nominert til valget, dvs. den sittende generaldirektør, Somavia.

Ved den hemmelige avstemningen fikk Somavia 53 stemmer, mens tre avstod. Hans nye fem- års periode starter først i mars 2004, dvs. at hans funksjonstid varer frem til mars 2009.

Dagsorden for arbeidskonferansene i 2005

(Sak 3)

1. Dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2005

Dagsorden for Arbeidskonferansen skulle etter vanlig praksis bli vedtatt på dette styremøtet. I tillegg til de faste dagsordenspunktene skal det vedtas to faglige temaer. I det bakgrunnsdokumentet som sekretariatet hadde fremlagt ble det foreslått at avgjørelsen utsettes helt eller delvis til november 2003. Det begrunnes med at det vil trolig vil bli behov for oppfølging av den første diskusjonen basert på en ”integrert tilnærming”, som vil finne sted på Arbeidskonferansen i juni d.å. Temaet er sikkerhet og helse i arbeidslivet, og en mulig konklusjon vil være at en rekke standarder på dette området bør revideres snarest. Muligheten for å gjøre dette på Arbeidskonferansen i 2005 burde derfor holdes åpen.

Følgende temaer er foreløpig foreslått:

• Utvidelse av kriteriene for diskriminering i arbeidslivet gjennom en tilleggsprotokoll til konvensjon nr. 111
• Generell diskusjon om barnearbeid og vern av barn og unge
• Generell diskusjon om anstendig arbeid og produktivitet
• Fremme av anstendig arbeid under gjenoppbygging av land som har vært rammet av konflikter
• Generell diskusjon om likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet
• Generell diskusjon om ILOs rolle i bistandssamarbeidet

Styret vedtok å utsette avgjørelsen av valget av tekniske/faglige temaer til styremøtet i november 2003.

2. Maritime møter

En såkalt ”Høynivå”- arbeidsgruppe arbeider med å revidere og samle ILOs maritime konvensjoner i en egen maritim rammekonvensjon.

For å sluttføre dette arbeidet foreslo sekretariatet at det blir holdt en forberedende sjøfartskonferanse i 2004 og at selve sjøfartskonferansen blir holdt i 2005.

Styret gav disse forslagene full støtte.

Gjennomføringen av diskusjonen om den globale rapport på Arbeidskonferansen i juni 2003

(Sak 4)

Den globale rapporten utgjør et viktig ledd i oppfølgingen av ILOs Erklæring om de grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Den rapport som i år skal diskuteres på Arbeidskonferansen i juni omhandler diskriminering i arbeidslivet.

Utviklingen i Myanmar/Burma mht avskaffelse av tvangsarbeid

(Sak 6)

Denne saken har blitt drøftet i en årrekke både av Styret og på Arbeidskonferansen. Det virker som om myndighetene kun er innstilt på ”å gi litt” når saken skal opp til behandling enten i Styret eller på Arbeidskonferansen. Konklusjonen hittil har vært at reelle fremskritt for å avskaffe tvangsarbeid i landet har uteblitt.

Siden saken ble behandlet på styremøtet i november 2002 har myndighetene presentert tre utkast til handlingsplan for bekjempelse av tvangsarbeid. ILOs sambandsoffiser (liaison officer) i Myanmar har så langt ikke vært fornøyd med innholdet i utkastene.

På dette styremøtet diskuterte man igjen saken på bakgrunn av en rapport fra ILOs sambandsoffiser.

Møtet konstaterte at uviklingen ikke har gått som forventet. Forhandlinger med myndighetene har ikke ført til en akseptabel plan for å få slutt på tvangsarbeid i landet. Samtlige som tok ordet i debatten uttrykte skuffelse over denne manglende fremgangen.

I sin oppsummering gav Styrets formann Myanmar en siste frist til å legge frem en meningsfylt aksjonsplan innen Arbeidskonferansen i juni d.å.

Norge holdt et innlegg som er gjengitt i vedlegg 1.

Et påfellende trekk ved debatten var at de asiatiske landene viste mindre forståelse for regimet enn de har gjort tidligere.

Det særskilte bistandsprogrammet for Colombia

(Sak 7)

Sekretariatet fremla for Styret opplysninger om et særskilt bistandsprogram for landet. Opplysningene - som ble fremlagt til orientering - omhandlet disse sakene: menneskerettigheter og retten til liv, fremme av de grunnleggende rettighetene innen arbeidslivet, organisasjonsfrihet og annen bistandsvirksomhet.

Bistandsprogrammet har blitt koordinert av ILOs regionale kontor for Amerika. Det vedtatte fondet for bistand vil bli brukt til tiltak innenfor disse områdene:

• menneskerettigheter og vern av liv
• organisasjonsfrihet og fremme av retten til å organisere seg
• fremme av sosial dialog.

Økt programbistand for de okkuperte arabiske områdene

(Sak 8)

Generaldirektøren foreslo i sin rapport til Arbeidskonferansen i 2002 et utvidet program for bistand til de okkuperte arabiske områdene. ILO gav sommeren 2002 USD 300.000 for å møte umiddelbare behov hos palestinerne. På styremøtet i november 2002 ble det etablert et fond for sysselsetting, sosialt vern og tiltak innenfor områdene: kapasitetsbygging, sosial beskyttelse og sosial dialog. I tillegg vil ILOs kontor i Jerusalem bli styrket.

Styret vedtok nå å tilrå at det tas sikte på å holde et eget giverlandsmøte om saken.

Egen sesjon under årets Arbeidskonferanse for å drøfte situasjonen for arbeidstakerne i de okkuperte arabiske områdene

(Sak 9)

ILOs generaldirektør fremlegger hvert år en egen rapport om situasjonen for arbeidstakerne i de okkuperte arabiske områdene. Denne rapporten ble drøftet på et særskilt møte i plenum på ILOs arbeidskonferanser i årene 1990-95 og igjen i 1998, 1999 og 2001.

I årene 1996 og i 1997 ble det vedtatt ikke å ha noen slik spesialsesjon på Arbeidskonferansen.

I 2002 ble det ikke fremsatt noe forslag fra de arabiske land om å holde en slik spesialsesjon. De fremmet i stedet en egen resolusjon om Midt-Østen i resolusjonskomiteen på Arbeidskonferansen. Det lyktes ikke å få den realitetsbehandlet.

Styret har tidligere fastsatt visse regler for å avholde slike sesjoner. En klar forutsetning har hele tiden vært at dette temaet ikke skal drøftes i andre fora (komiteer/plenum) under konferansen. Man har derfor unngått at andre deler av konferansen har blitt politisert.

Styret vedtok ved konsensus å avholde en slik spesialsesjon på årets Arbeidskonferanse. ILO vil sende en egen delegasjon til de okkuperte arabiske områdene som vil utarbeide en rapport om forholdene for arbeidstakerne der. Denne rapporten vil ligge til grunn for behandlingen av saken.

Organisasjonsfrihetskomiteen

(Sak 11)

De mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet som ble drøftet gjaldt: Hviterussland, China, Colombia, Etiopia, Guatemala og Venezuela.

Rapporten fra Organisasjonsfrihetskomiteen viser at det har skjedd lite positivt i Colombia siden saken ble drøftet på styremøtet i november 2002.

Styret fastslo at situasjonen i landet er svært vanskelig og understreket at regjeringen må iverksette flere tiltak for å beskytte fagforeningsledere. Det ble påpekt at antallet drepte fagforeningsledere har sunket den senere tid, selv om tallene er usikre.

Colombias arbeidsminister beklaget nok en gang situasjonen og påpekte at regjeringen gjør hva den kan for å bedre forholdene. Den har fortsatt ikke klart å få kontroll med situasjonen i de deler av landet hvor gerilja og paramilitære grupper opererer.

Et forslag fra arbeidstakerne i Styret om å utpeke en undersøkelses- og forhandlingskommisjon, (”Fact-finding and Conciliation Commission”), ble trukket etter at det ble klart at det ikke ville få flertall.

Arbeidsgiverne foreslo under debatten at ILOs sender en Høynivådelegasjon for å granske forholdene i landet. Også dette forslaget ble trukket.

Det kan her være på sin plass å si kort om hva en slik undersøkelseskommisjon egentlig er.

I 1959 – på basis av en samarbeidsavtale mellom FN og ILO - ble opprettet et klagesystem som bare skulle benyttes for klager som vedrører gjennomføringen av organisasjonsretten. Etter dette systemet kan det opprettes Undersøkelses- og forhandlingskommisjon til å behandle klagene. Det er ikke et vilkår for saksanlegg at vedkommende innklagede stat har ratifisert en eller flere konvensjoner om organisasjonsrett. Hvis den innklagede stat ikke har ratifisert konvensjonen om organisasjonsfrihet må det innhentes samtykke fra staten før kommisjonen kan opprettes.

Da det viste seg at det var vanskelig å oppnå samtykke fra de innklagede stater om opprettelse av undersøkelses- og forhandlingskommisjoner, bestemte Styret å etablere en fast komite fororganisasjonsfrihet, som skulle behandle klagene og foreslå overfor Styret hvilke vedtak som eventuelt bør treffes. Komiteens kompetanse er gjennom praksis blitt utvidet slik at komiteen tar standpunkt til det materielle innhold av søksmålsgrunnlaget og avgir innstilling som i sin form bærer preg av å være realitetsavgjørelser. Komiteen har i årenes løp behandlet en svært lang rekke klagesaker.

Det er kun i 6 tilfeller at en stat har akseptert at det nedsettes en undersøkelses- og forhandlingskommisjon, dvs. Japan (1960), Hellas (1965), Chile (1973), Lesotho, Puerto Rico og Sør-Afrika (1992). Kommisjonen består av 3 personer som blir utpekt av Styret etter forslag fra Generaldirektøren. Det skal være uavhengige sakkyndige, med høy juridisk kompetanse og helst fra det akademiske miljøet.

Hviterussland. Kortfattet kan det sies at saken gjaldt myndighetenes inngripen i lovlig fagforeningsvirksomhet. Komiteen har tidligere bedt om at det blir foretatt en uavhengig gransking av disse forholdene med sikte på å rette opp disse påklagde forholdene.

Kina.Komiteen bad om at det blir foretatt en uavhengig gransking av forholdene for innsatte fagforeningsledere.

Etiopia. Komiteen bad om at det blir foretatt en uavhengig gransking av drapet på en fagforeningsleder i den etiopiske lærerforeningen.

Venezuela. Komiteen uttrykte sterk beklagelse over at regjeringen ikke har svart på dens henvendelse om de alvorlige beskyldninger om overgrep mot fagbevegelsen, som er rettet mot den. Komiteen bad myndighetene om snarest å iverksette en undersøkelse av alle disse forholdene.

ILO har utarbeidet en pressemelding om sakene i tilknytning til: Hviterussland, China, Colombia, Etiopia, Guatemala og Venezuela. Det vises her til vedlegg 2.

Det skal også neves at det ble behandlet klagesaker mot følgende tre nordiske land:

Danmark.

Danmark ble av dansk LO og to andre danske sentrale arbeidstakerorganisasjoner innklaget for å ha brutt ILO-konvensjonene nr. 87 og 98, som Danmark har ratifisert.

Saksforholdet gjaldt en klagesak om vedtakelse av ny lovgivning om deltidsarbeid får negative konsekvenser for tidligere inngåtte tariffavtaler som begrenser adgangen til deltidsarbeid.

I klagen blir det påstått at den nye lovgivningen om deltidsarbeid vil ha negativ innvirkning på innholdet tidligere inngåtte tariffavtaler, og vil hindre de sosiale parter i å forhandle om slike spørsmål på fritt grunnlag i fremtiden.

Komiteen konkluderte med å be den danske regjering om å gjenoppta forhandlinger om deltidsarbeid med de berørte parter. Formålet er å fremforhandle en løsning som vil være gjensidig akseptabel for disse partene, og som vil være i samsvar med prinspippene i ILO-konvensjonene nr. 87 og 98. Komiteen ba om å bli holdt orientert om utviklingen.

Sverige.

Sverige ble innklaget av svensk LO og TCO for å ha brutt ILO-konvensjonene nr. 87 og 98, som Sverige har ratifisert. Sverige har også ratifisert ILO-konvensjon nr. 154 om kollektive forhandlinger av 1981, som er relevant i denne sammenheng.

Forholdet gjaldt nye regler om pensjonering/førtidspensjonering og deres forhold til inngåtte kollektivavtaler. Saksforholdet er summarisk gjengitt slik: I klagen blir det påstått at vedtaket av en lovendring vil gjøre det mulig for arbeidstakere å være i arbeid inntil 67 år og forbyr fremforhandlete avtaler om tvungen tidlig pensjonering. Dette vil hindre de sosiale parter i å forhandle på en uavhengig og autonom måte når det gjelder å regulere disse sakene gjennom tariffavtaler i fremtiden.

Den fremsatte klagen ble foranlediget av en endring i loven om sysselsettingsvern, som gir arbeidstakere rett (men er ikke noe krav) om å stå i stilling til vedkommende fyller 67 år. Vedkommende arbeidstaker har imidlertid anledning til å slutte tidligere på frivillig grunnlag om ønskelig.

Loven trådte i kraft den 1. september 2001 og er bindende. Det er forutsatt at det således ikke vil være mulig å slutte kollektivavtaler som gir anledning for en arbeidstaker til å slutte før fylte 67 år. I henhold til en overgangsbestemmelse skal en inngått kollektivavtale som gir anledning til å slutte for 67 år, være gjeldende til avtalen utløper, men ikke lengre enn tom utgangen av år 2002. Med denne lovendringen har således gjeldende kollektivavtaler blitt ”satt ut av spill”, og det er ikke lengre anledning til å inngå nye avtaler om lavere avgangsalder enn 67 år.

Denne lovendring har sin bakgrunn i det nylig innførte pensjonssystemet som gir dårligere pensjonsvilkår for de fleste arbeidstakere, noe som har ført til et behov for å stå lengre i arbeid for å tjene til et økt pensjonsgrunnlag. Heri ligger koplingen til pensjonssystemet. Endringen i sysselsettingsvernloven endrer imidlertid ikke selve pensjonsvilkårene.

Komiteen ba den svenske regjering om å treffe de nødvendige tiltak slik at tidligere inngåtte avtaler om tvungen pensjonering fortsetter å gjelde inntil den dato da de opphører.

Komiteen ba videre den svenske regjering om å gjenoppta forhandlinger om disse pensjonsspørsmålene med de berørte partene for å finne frem til en tilfredsstillende løsning og som vil sikre samsvar med ILO-konvensjonene nr. 87 og 98. Komiteen ba om å bli holdt orientert om utviklingen av saken.

Island.

Island ble innklaget av islandsk LO for å ha brutt ILO-konvensjonene nr. 87 og 98 som Island har ratifisert.

Klagen gikk i korthet ut på ut på at regjeringen hadde forbudt en lovlig streik gjennom bruk av tvungen voldgift.

Komiteen minnet i sine konklusjoner om at den islandske fagforeningslovgivningen sikrer arbeidsgivere- og arbeidstakere rett til å ivareta sine interesser gjennom iverksetting av slike tiltak som her er blitt gjort.

Komiteen er av den mening at iverksetting av tungen voldgift - etter nr. 34/2001 i loven – klart bryter med prinsippet om den frie forhandlingsrett. Slike inngrep – som det her er tale om – forutsetter at partene er enig i det, med mindre det dreier seg om akutt nasjonal krise.

Den beklaget at den islandske regjering i en lang rekke tilsvarende saker hadde brutt prinsippene i konvensjonene nr. 87 og 98.

Komiteen ba den islandske regjering om å endre sin nasjonale praksis på området for å hindre gjentatte lovinngrep i fremtidige tarifforhandlinger og minnet om at ILO kan bistå med sakkyndig rådgivning om den islandske regjering finner dette ønskelig.

Under selve styrebehandlingen av rapporten fremførte talsmannen for arbeidsgiverne, Noakes, en reservasjon vedrørende klagesakene mot Danmark og Sverige. Han viste her til sakenes ”spesielle karakter.” Han fremholdt at komiteens beslutninger/konklusjoner i disse sakene ikke måtte anses for å være prejudiserende når det gjaldt å ta stilling til tilsvarende saker i femtiden. Det skal nevnes at under hånden forklarte Noakes hva han og arbeidsgivergruppen mente med sakenes ”spesielle karakter.” Det var det faktum at i både Danmark og i Sverige hadde arbeidsgivere og arbeidstakere vært enige i å ta avstand fra disse nasjonale beslutningene. I Sverige hadde tom den trepartiske ILO-komiteen ansett at beslutningen om en overgangsbestemmelse utgjorde et problem i forhold til ILOs konvensjoner om den kollektive forhandlingsretten. Organisasjonsfrihetskomiteens konklusjoner/tilrådinger måtte ikke tolkes slik at det ikke skal være tiltatt for et lands parlament å vedta en lov som gikk utover en kollektivavtale.

Det kan vise en ”gryende” forståelse av vår ”nordiske” måte å gjøre disse tingene på.

Finanskomiteen

(Sak 12)

a) Program og budsjettforslag for 2004-2005

Generaldirektøren foreslo en total ramme for det regulære budsjettet på USD 448 millioner. Nominelt er dette ca. 14 millioner mer enn for 2002-2003, eller en økning på 3,2%. I praksis vil det si at budsjettet er basert på null realvekst (”zero real growth”).

Det er foreslått USD 2 mill. i økning til de strategiske mål og en økning på USD 6,8 mill. til å øke den tekniske kapasiteten i regionene. Utgiftene til bistandsprogrammer (technical cooperation) foreslås øket fra USD 215 mill. i 2002-03 til USD 226 mill. i 2004-05. Det meste av innsparingene gjøres ved å kutte i støttefunksjonene ved hovedkontoret i Genève og ved å redusere utgiftene til møter og konferanser.

Budsjettdokumentet har blitt mer oversiktlig enn før. En klar forbedring er at det nå også redegjøres for bruken av frivillige bidrag og midler fra budsjettoverskudd, slik at det er lettere å se hvordan de totale ressurser skal fordeles. Dette er viktig fordi det f.eks. til det strategiske mål om grunnleggende prinsipper og rettigheter (som også omfatter barnearbeid) tilføres vesentlig mer midler fra frivillige bidrag enn fra det regulære budsjett. Samtidig videreføres systemet med fordeling på de fire strategiske målene og det kommer vesentlig klarere frem hvordan de ulike regioner prioriterer i forhold til disse målene. Hovedmålene er brutt ned på delmål og det er knyttet konkrete, målbare resultatkrav til hvert delmål.

UK holdt et innlegg på vegne av IMEC (gruppen av vestlige land) i budsjettdebatten. I innlegget støttet man målsettingene som fremgår av programmet og at man nå fokuserer mer på resultater mer enn på aktiviteter. IMEC understreket at systemet med strategisk budsjettering må fortsette og videreutvikles og at det må bli mer synlig hva ressursene faktisk brukes til under hvert av de strategiske målene. IMEC uttrykte også støtte til at flere ressurser blir overført fra hovedkontoret til regionene. Man fremhevet ellers at ILOs administrative kapasitet må bedres, med sikte på å få mer ut av ressursene.

Norge støttet i sitt innlegg at det generelle budsjettnivået blir basert på null realvekst, slik generaldirektøren foreslo. Vi uttrykte sterk støtte til å overføre mer ressurser fra hovedkontoret til regionene og fremhevet at formatet på budsjettet var blitt klart bedre og mer oversiktlig. Norge påpekte at enkelte programmer, og særlig ILOs barnearbeidsprogram, er sterkt avhengige av frivillige bidrag og spurte om ILO har noen alternativ strategi for det tilfelle at bidragene blir redusert. Ellers ble det kritisert at ikke likestillingsspørsmål var prioritert høyere. Endelig ba vi om en forklaring på hvordan vekslingskursen mellom USD og CHF vil kunne påvirke tallene i budsjettforslaget.

I sitt svar sa sekretariatet seg enig i at f. eks. barnearbeidsprogrammet er altfor avhengig av frivillige bidrag. de er derfor bekymret for at disse bidragene skal bli redusert, men har ikke noen alternativ strategi hvis dette skjer.

Budsjettet fastsettes i USD enkelte lands medlemsbidrag faktisk blir, avhenger av vekslingskursen mellom USD og, mens medlemsbidragene beregnes i CHF. Hvor store de CHF den dagen budsjettet vedtas på Arbeidskonferansen i juni. I budsjettdokumentet oppgis rammen både i USD og i CHF basert på den kursen som gjaldt da 2002-03 budsjettet ble vedtatt. Kursen var den gang 1,77. I mars 2003 var den vesentlig lavere, nemlig 1,35. Med denne kursen vil medlemsbidragene i CHF bli ca. 8% lavere enn for 2002-03 budsjettet, selv om budsjettet, som vedtas i USD, øker. ILO opplyste at hvis vekslingskursen holder seg på 1,35 vil det foreslåtte budsjett bli ca. 527 mill. USD (i stedet for 448 mill.), som i CHF vil bli ca. 711 mill. (i stedet for 793 mill.) De tallene man opererer med i budsjettforslaget er derfor ganske misvisende. Men medlemslandene vil trolig få et lavere bidrag å betale, sammenliknet med 2002-03.

Styret vedtok å foreslå et budsjett på USD 448.020.730, som var i samsvar med generaldirektørens forslag og betyr “zero real growth”. USA, UK, Canada, Russland, Japan og Brasil reserverte seg og ga uttrykk for at de ønsket et budsjett basert på “zero nominal growth” men det kom ikke til noen avstemning. ILOs Arbeidskonferanse vil vedta budsjettet i juni 2003.

b) Endringer i Finansreglementet – Bruk av budsjettoverskudd

ILOs Finansreglement fastsetter som hovedregel at eventuelle budsjettoverskudd skal tilbakeføres til medlemslandene med en forholdsmessig andel til hver. I de senere år har det flere ganger oppstått overskudd som skyldes at medlemsland har betalt sine bidrag for sent, ofte rett før budsjettperioden utløper. Det har i slike tilfeller vært bred enighet i styret om at overskuddet ikke bør tilbakebetales til medlemslandene, bl.a. fordi dette kunne fremstå som en premiering av de landene som betaler for sent. Man har derfor benyttet en mulighet til å fravike reglementets hovedregel og bruke overskuddet til høyt prioriterte oppgaver.

I styremøtet i november 2002 fremholdt flere land, blant dem Norge, at Finansreglementet burde endres, slik at det bare er overskudd som skyldes at ILO ikke har brukt opp de bevilgede midler som skal tilbakebetales. Til styremøtet i mars 2003 foreslo sekretariatet at overskudd som utelukkende skyldes for sen betaling av medlemsbidrag, skal overføres til et ”Special Programme Fund”. Dette fondet skal kunne brukes, etter styrets beslutning, til å finansiere høyt prioriterte tidsbestemte prosjekter som det ellers ikke er dekning for på det regulære budsjettet.

Enkelte uttrykte skepsis til å opprette et slikt fond, men det endte med at forslaget ble vedtatt, men med noe strammere regler for når fondet skal kunne tas i bruk.

Komiteen for juridiske spørsmål og arbeidsstandarder

(Sak 13)

Gjennomføring av diskusjonen om den globale rapport på Arbeidskonferansen i juni 2003

Den globale rapport er et viktig element i oppfølgingen av ILOs Erklæring om de grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Årets rapport, som skal diskuteres på Arbeidskonferansen i juni, omhandler diskriminering i arbeidslivet.

Debatten ble i fjor delt i to deler: først en generell debatt over utvalgte temaer, som var forutsatt å være interaktiv i den forstand at hver deltaker kan få ordet flere ganger samtidig som det ble sterkt anbefalt å holde korte innlegg. I praksis betydde dette at forretningsordenen for Arbeidskonferansen måtte fravikes. Slike fravik må vedtas av Styret.

Styret vedtok at forretningsordenen skal fravikes, slik at dette debattopplegget kan bli gjennomført også på årets Arbeidskonferanse.

Fullmaktskomiteen

Fullmaktskomiteen, som er en komite under Arbeidskonferansen, har bedt om at dens rolle og funksjon blir debattert i Styret. ILOs konstitusjon krever at det skal oppnevnes trepartsdelegasjoner til Arbeidskonferansen. Representanter for arbeidslivets parter skal utvelges i samråd med de mest representative organisasjoner på henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, der slike organisasjoner finnes. Det er fortsatt en lang rekke medlemsland som forbyr slike organisasjoner eller hvor organisasjonene i realiteten må anses som regjeringens forlengede arm.

ILOs Erklæring fra 1998 fastslår at alle land – i kraft av sitt medlemsskap i ILO og uten hensyn til om de har ratifisert konvensjonene om foreningsfrihet – plikter å respektere, fremme og gjennomføre de grunnleggende prinsipper og rettigheter, som omfatter organisasjonsfrihet. Fullmaktskomiteen behandler alle saker hvor en delegats representativitet blir bestridt.

Sekretariatet fremla et bakgrunnsdokument for Styret som delvis gir en historisk fremstilling av komiteens oppgaver og funksjoner. Styret blir presentert for flere forslag til løsninger som i tilfelle må utredes nærmere.

Av styredokumentet fremgår det at Fullmaktskomiteen har eksistert siden den første Arbeidskonferansen i 1919. Den består av tre medlemmer, en fra hver av de tre parter. Hovedoppgaven er å behandle klager hvor det hevdes at den måten delegater og rådgivere er blitt oppnevnt på i sine hjemland er i strid med konstitusjonen og klager over at delegater og rådgivere ikke får dekket sine utgifter av staten.

I sin over 80-årige historie har komiteen foreslått å underkjenne fullmakter kun 12 ganger, men bare i 5 tilfeller har Arbeidskonferansen vedtatt å ta sike forslag til følge, dvs. å underkjenne disse fullmaktene. Siste gang dette ble gjort var helt tilbake i 1963.

Sekretariatet har lagt frem tre mulige løsninger som i tilfelle må utredes nærmere:

• Endre ILOs konstitusjon for å få et mer effektivt system
• Styrke komiteens kontroll og overvåkingsfunksjoner. Dette kan gjøres ved å endre Forretningsordenen for konferansen
• Påvirke gruppene til å bruke sin autonomi til å stenge ute delegater som ikke er korrekt oppnevnt, fra gruppe- og komitemøter.

Det er en tungvint og krevende prosess å endre ILOs konstitusjon, mens de to andre alternativene kan gjennomføres forholdsvis raskt.

Det ble holdt et norsk innlegg der vi støttet de to sistnevnte alternativene samtidig som vi understreket at delegatene må være ”ekte” medlemmer av sine respektive grupper og nominert i fullt samsvar med de mest representative organisasjoner.

Styret ba sekretariatet arbeide videre med de to sistnevnte alternativer, f. omtale over, og fremlegge saken på nytt til styremøtet i november.

Forslag til forbedringer av ILOs arbeid med standarder

Sekretariatet foreslår at de spørreskjemaer som sendes ut forenkles og at det i visse tilfeller bør holdes en forberedende konferanse hvor man gjennomgår temaet for evt fremtidige konvensjoner, før det blir tatt stilling til om arbeidet skal settes i gang. Det foreslås også at det blir utarbeidet en håndbok med praktiske retningslinjer om hvorledes konvensjonstekster skal utformes. Formålet er å sikre bedre kvalitet på konvensjonstekstene.

Norge har i lang tid arbeidet for forbedringer av ILOs normgivende arbeid. I sitt innlegg stilte Norge seg derfor positiv til at sekretariatet arbeider videre med disse forslagene.

I det norske innlegget ble det fremhevet at de konvensjonene som ILO har utarbeidet i løpet av de siste 10 årene har fått få ratifikasjoner. Grunnen til dette er at de er blitt utformet altfor detaljert i stedet for å utforme generelle prinsipper. En viktig årsak til dette er at sekretariatet legger opp til svært detaljerte tekster allerede i de spørreskjemaer som sendes ut på forhånd.

Det ble også holdt et lengre IMEC-innlegg, der det bl.a. ble det fremhevet hvor viktig det vil være – på forhånd – å oppnå treparts konsensus om formålet med standarden, før arbeidet med å utforme spørreskriftet begynner.

Styret vedtok at sekretariatet arbeider videre med disse sakene og kommer tilbake med mer konkrete forslag til styremøtet i november 2003.

Den maritime rammekonvensjonen

Styret ble gitt en orientering om det pågående og omfattende arbeidet med den maritime rammekonvensjonen.

Styret gav full støtte til dette arbeidet.

Komiteen for sysselsettings- og sosialpolitikk

(Sak 15)

Sak 1: Global Employment Agenda

Global Employment Agenda har vært et tema for komiteen i 18 måneder, siden det omfattende sysselsettingsforumet ble holdt i november 2001. Hovedmålsettingen med agendaen er å få plassert sysselsetting i sentrum for økonomisk og sosial politikk, og i den forbindelse både bidra til generering av nye arbeidsplasser og heve kvaliteten på eksisterende arbeidsplasser.

IMEC-gruppen har over en tid uttrykt bekymring for at agendaen ikke blir realisert. For å sterkt indikere at gruppen er helt enige i sin anseelse av agendaen som det mest sentrale ansvaret for komiteen, besluttet man at nasjonale innlegg skulle unngås. I IMEC-innlegget etterlyste man fremgang vedrørende to punkter som man også hadde pekt på under tidligere styremøter: ILO må i større grad rette sin virksomhet inn mot områder der organisasjonen har et komparativt fortrinn og komiteen må klare å identifisere et kjerneelement (agendaen bygger på ti slike kjerneelementer) til hver sesjon for å kunne bidra til at agendaen iverksettes. Andre land og partene støttet om det siste og mange pekte på hvilke kjerneelementer en kunne tenke seg diskutert under de nærmeste møtene. Konklusjonen ble at byrået skulle se de ulike forslagene i sammenheng og komme med et endelig forslag forut for neste styremøte.

Sak 2-4:

Mange av sakene i denne komiteen var svært fakta- og informasjonpreget. Dette gjaldt ”Global employment trends and examples of policy responses”, ”Employment and social policy in respect of export processing zones (EPZs)”, “World Summit on Sustainable Development”.

ILOs rolle innenfor bæredyktig utvikling ses i tilknytning til den sosiale søylen, og ILO har et ,.- ansvar for å følge opp deler av erklæringen fra toppmøtet. Mye av dette gjøres gjennom ILOs løpende aktiviteter i form av å søke å integrere sysselsetting og inntekts-generering i fattigdomsstrategier og å identifisere hvordan partene i ILO kan bidra til å styre den globale endringen som må til i tilknytning til produksjons- og forbruksmønstre for å sikre bæredyktighet. Det ble besluttet at komiteen skal bli informert om oppfølgingen av Johannesburg-toppmøtet i henhold til planen for drøfting av de enkelte kjernepunktene i Global Employment Agenda (se sak 1).

Sak 5: United Nations youth employment

Sekretariatet refererte til resolusjonen vedtatt i FNs generalforsamling i 2002 vedrørende fremme av sysselsetting blant ungdom. ILO tilses et helt spesielt ansvar i tilknytning til resolusjonen. ILO regner med at 41% av verdens 180 millioner arbeidsledige er ungdom mellom 15 og 25 år. I tillegg beskjeftiger 59 mill. unge mennesker mellom 15 og 17 år seg innenfor det ILO definerer som "hazardous work". Etter initiativ fra Kofi Annan er et høynivå panel for ungdoms sysselsetting satt opp i regi av Verdensbanken og ILO i 2001. Panelet fremmer tiltak og sikrer at tiltakene blir befestet i henholdsvis Verdensbanken eller ILO.

Alle de representantene som tok ordet fremhevet det eksepsjonelt viktige med å få ungdom i arbeid. Det ble også understreket at arbeidet med ungdom og sysselsetting i ILO må forankres i Global Employment Agenda.

Sak 6: Gender Audit

ILO har som første FN organisasjon gjennomført en såkalt deltakende evaluering av hvordan kjønnsdimensjonen er integrert i organisasjonen. Evalueringen viste at mye gjenstår hva gjelder å sikre strukturer, kapasitet og personalpolitikk som ivaretar integrering av kjønnsdimensjonen. Evalueringen fortsetter i 2003. ILO har som målsetting at gjennomgangen skal ha et betydelig læringsaspekt, ikke minst for de tre partene som er medlemmer av organisasjonen.

Norge holdt et innlegg på vegne av de øvrige nordiske land, Nederland og Canada der en ønsket gjennomgangen og den deltakende metoden som var anvendt, velkommen. En vektla videre behovet for kunnskapsheving blant de ansatte om gevinsten av å integrere kjønnsdimensjonen i alt arbeid. Det ble også fremhevet at det bør bli flere kvinner i ledende stillinger i ILO-sekretariatet. Videre kom en inn på ubalansen mellom kjønnene i delegasjonene til styremøtene og Arbeidskonferansen, og oppfordret i den forbindelse partene til å søke å endre på dette.

Komiteen for ILOs bistandsvirksomhet

(Sak 17)

Sak 1: Evaluering av arbeidsintensive investeringer

Det ble redegjort for de overordnede resultatene fra 17 evalueringer av arbeidsintensive programmer og prosjekter. Arbeidsintensive programmer er den neststørste programkategorien i ILO etter barnearbeid. NORAD støtter slike programmer gjennom ILO i det sørlige Afrika.

Norge holdt et innlegg der vi understreket at det er viktig at programmene integreres i nasjonale fattigdomsstrategier og FNs rammeverk på landnivå. Samtidig spurte vi om i hvilken grad programmene opererer med exit-strategier for at programmene raskt skal bli nasjonalt styrt og eid. Også andre land, deriblant Tyskland og en rekke afrikanske land, understreket viktigheten av å integrere arbeidsintensive programmer i PRSPene og av å sikre bæredyktighet. Andre var opptatt av balansen mellom kvantitet og kvalitet. Slike programmer som bidrar til å gi fattige og usysselsatte, arbeid må ikke gå på bekostning av kvaliteten i arbeidet. Noen slike programmer utføres i samarbeid med Verdens matvareprogram (WFP). Arbeidstakerne uttrykte bekymring for at disse programmene, der deltakerne, slik arbeidstakergruppen hadde forstått det, ble betalt i mat, reduserer deltakerne og samfunnenes mulighet for selvbærging.

Direktøren for arbeidsintensive programmer sa i sitt svar til dette spørsmålet at lønnen svært sjelden utgjøres av 100% mat, og at de derimot hovedsakelig er cash-baserte. Til Norges spørsmål vedrørende exit-strategier, sa han at kapasitetsbygging, som det satses på fra begynnelsen av slike programmer, er en sentral slik exit-strategi. Han innrømmet imidlertid behovet for mer informasjon om effekten av slike programmer. Overvåking og evaluering må forbedres ytterligere.

Sak 2: Oppfølging av Erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen

Punktet, som var utsatt fra november til dette møtet, er en oppfølging av diskusjonen om barnearbeid ved Arbeidskonferansen 2002. Dokumentet som skisserer prinsippene for ILOs videre bestrebelser med å bekjempe barnearbeid ble stort sett godt mottatt. ILO vektlegger at bekjempelse av de verste formene for barnearbeid skal prioriteres, samt at dette arbeidet skal ses i sammenheng med ILOs øvrige innsatsområder. Videre vektlegges partnerskap med nasjonale og internasjonale aktører, og at ILO skal bevege seg bort fra å være direkte iverksettende til å bli rådgivende og katalyserende. Fra norsk side uttrykte man også støtte til prinsippene i handlingsplanen, men etterlyste en enda mer konkret handlingsplan. Man hadde under diskusjonen på Arbeidskonferansen forstått at hensikten var å utarbeide en slik plan. Sekretariatets svar til Norge var at det komiteen ble forelagt, i sekretariatets øyne var en reell handlingplan.

Sak 3: Operasjonelle aspekter ved IPEC (ILOs barnearbeidsprogram)

Dette dagsordenspunktet innebar en gjennomgang av sektordirektørens innlegg fra styringsgruppemøtet i IPEC (ILOs program for bekjempelse av barnearbeid) og referat fra samme møte, samt IPECs rapport for 2002.

Hensikten var i utgangspunktet nokså uklar og mye tid gikk med til å diskutere om det var riktig av TCC å drøfte referatet fra IPEC-møtet i november, som først skal godkjennes av IPECs styringsgruppe i november 2003. Det endte med en enighet om at medlemmer av komiteen kunne gi eventuelle kommentarer til referatet, men at det først var i november at disse ville bli innarbeidet. De representantene som tok ordet gjentok i stor grad sine synspunkter fra november 2003. Det hele ble oppfattet som nokså lite konstruktivt.

Sak 4: Eventuelt

IMEC (gruppen av vestlige land) hadde over flere måneder hatt klart et dokument der en skisserer IMECs forslag til reform av TCC. Forslagene fra gruppen går ut på å konsentrere komiteens diskusjoner sterkere rundt ILOs fire strategiske mål. En ønsker videre å gjøre diskusjonene i komiteen mer interaktive og å innføre begrensning på taletid. Det foreslås også å invitere regionale direktører og andre ansatte i felt til komitemøter for å få en klarere ide om hva som rører seg i felt.

IMEC gjorde gjentatte forøk på å få diskutert dokumentet i “det utvidete byrået” for komiteen, det vil si de tre medlemmene av byrået og regionale koordinatorer. IMECs representanter lyktes ikke å få til en slik diskusjon, men fikk i det minste gitt medlemmene i det utvidete byrået kopier av dokumentet, for at det skulle distribueres i gruppene. Samtidig fikk man tillatelse til å legge frem innholdet i dokumentet muntlig i komiteen, med det forbehold at det ikke skulle legges opp til diskusjon. Det utvidete byrået vil diskutere IMECs forslag i juni, i tilknytning til Arbeidskonferansen.

Møtet i Bistandskomiteen ble denne gangen en spesielt lite konstruktiv seanse, grunnet omfattende og uhensiktsmessige diskusjoner av prosedyrer.

Arbeidsgruppen for den sosiale dimensjon ved globalisering

(Sak 18)

Finansminister Trevor Manuel fra Sør-Afrika var særskilt invitert til å holde et innlegg i denne saken.

Hans viktigste budskap var at regjeringene må ta et større ansvar for å sikre bedre balanse mellom sosiale og økonomiske mål. Han fremhevet også at dårlig styring ofte blokkerer for at globaliseringen får de positive virkninger som man forventer og han fremholdt at fraværet av sterke sosiale institusjoner forsterker de sosiale omkostningene ved globaliseringen.

Det ble gitt en muntlig rapport om arbeidet i Verdenskommisjonen. Det fremkom lite nytt i forhold til tidligere orienteringer, senest den som ble gitt til Utenriksdepartementet i februar i år. Kommisjonens rapport ser ut til å bli forsinket og vil trolig først bli avgitt ved utgangen av 2003. Flere i Styret fremholdt at det vil være lite tilfredsstillende om Styret først kan diskutere rapporten i mars – tre måneder etter at den er blitt offentliggjort – og krevde at den må foreligge til styremøtet i november 2003.

Det norske innlegget i saken er gjengitt i vedlegg 3.

Sammensettingen av og dagsordenen for forskjellige møter

(Sak 21)

Det fremgikk av opplysningene at Norge vil bli ett av de åtte land som vil bli innbudt til å delta i ekspertmøtet om arbeidsstandarder i fiskerinæringen. De øvrige 7 land vil bli: Brasil, Canada, India, Japan, Marokko, Namibia og Spania.

Vedlegg 1 (ILO Governing Body 27 March 2003)

Statement by Norway on the Report from the ILO Liaison Officer on Burma/ Myanmar

Mr. Chairman,

I would like to submit a few observations in relation to the report presented by the Liaison Officer to the Governing Body pertaining to the issue of forced labour in Myanmar.

Norway appreciates the report of the Liaison Officer, which outlines her activities as well as developments in relation to the Implementation Committee and her discussions concerning a plan of action incorporating suggestions from the High Level Team.

Firstly, we note the Liaison Officer’s general impression of the current forced labour situation in the country. While the report indicates a possible decrease in the practice of forced labour in central parts of the country, the state of affairs remains serious and unchanged in other parts. This applies in particular close to the Thai border, where the situation is characterised by uncertainty and a heavy military presence. Conditions are also believed to be very serious in northern Rakhine State. Furthermore, the manner in which forced labour is being put into practice is changing. All of this suggests that the dissemination measures undertaken by the priorities regarding the orders to prohibit forced labour, have not been enough to exert a significant impact on the practice. The lack of provision of alternative means for those currently utilising forced labour may well be one of the primary reasons underlying the difficulty in enforcing the orders.

Secondly, we appreciate the series of meetings between the Liaison Officer and the Implementing Committee. We encourage continued close contacts and discussions between the Liaison Officer and the Committee in addressing crucial matters with a view to eradicating the practice of forced labour in all its forms. This includes the publication material referred to in the report. As to the military's representation on the Committee and the authority of the specific representative, there is a need for further clarification on the part of the authorities. We would appreciate it if such clarification were provided during this meeting.

Lastly, in regard to the work of the Implementation Committee, we call on the authorities to investigate the allegations before the Committee and to provide written reports of investigations as underlined by the Liaison Officer in paragraphs 10 and 11 of the report . We hope the Committee will make use of the willingness of the Liaison Officer to assist in these urgent matters.

Mr. Chairman,

The Governing Body expressed the hope that a comprehensive Plan of Actionincorporating suggestions from the High Level Team would be presented to this session. Such a plan of action would bear clear witness to the commitment of the highest authorities of Myanmar to take concrete action for the effective eradication of forced labour. There is now a need for real, rapid and verifiable progress towards the effective implementation of the prohibition of all forms of forced labour, including within the military.

While the current draft of the government’s Plan of Action contains a number of positive elements, it provides mainly for an intensification of the current public information and observation measures, which thus far have not led to any significant results.

The Norwegian Government therefore urges the Burmese authorities to take immediate steps in order to finalise the development of a Plan of Action in cooperation with the ILO to eliminate forced labour in order to demonstrate the commitment of the Government, and, in particular, the military on this issue as suggested in the report.

Norway supports the Liaison Officer’s view that the final Plan of Action needs to include the following four elements:

• An outline for a reformed system for inspections and verification of allegations, including an independent mediator.
• Identification and recommendation of alternatives to the current use of forced labour. The immediate implementation of two alternatives: local road construction with greater utilisation of machinery instead of manual labour, and the use of animals to replace porters.
• Identification of a pilot area in which the Government can demonstrate its ability to reduce the extent of forced labour in Myanmar.
• A public information campaign.

Mr Chairman,
In conclusion, my delegation calls on the authorities of Myanmar to submit a Plan of Action well ahead of the Labour Conference in May in order to allow for proper consideration. In our view, the reformed system of investigation and alternatives to the current use of forced labour would comprise the most critical elements of this plan. As a member of the Governing Body, Norway is prepared to consider requests for support in a favourable light, should the ILO seek to mobilise support from donors to implement such a comprehensive plan. In this regard we encourage the authorities to reap maximum benefit from the cooperation with the ILO and the Liaison Officer.

Thank you

Friday 28 March 2003
For immediate release
ILO/03/15

Vedlegg 2

Latest report of ILO Committee on freedom of association cites Belarus, China, Colombia, Venezuela, others

GENEVA (ILO News) – Belarus, China, Colombia, Ethiopia, Guatemala and Venezuela are among the urgent cases cited today by the ILO Committee on Freedom of Association, whose report was adopted by the 286 ^th> meeting of the ILO Governing Body, for infringements of the principle of freedom of association and violations of trade union rights.

In its report published three times a year, the Committee drew the Governing Body’s special attention to the case of Belarus where the Committee regretted that the Government had provided no information on concrete measures taken to implement the Committee’s previous recommendations.

The Committee recalled the need to institute an immediate and independent investigation into the allegations relating to government interference in trade union elections with the aim of rectifying any effects of this interference. While noting the Government’s indications relating to efforts made to improve social dialogue in the country, the Committee requested the Government to indicate the extent to which alternative organizations representing workers, such as those present in the complaint, participate in the social dialogue referred to.

In particular, the Committee requested the Government to supply its observations on recent allegations made by the complainants, concerning continuing harassment, anti-union discrimination and interference in the internal affairs of trade unions. The chairman of the Committee, Professor Paul van der Heijden, met with the deputy Minister for Labour of Belarus in respect of the matters raised in this case.

Regarding allegations on repressive measures in connection with specific labour disputes in China, the Committee requested the Government to institute an impartial and independent investigation into the detention and prosecution of workers’ representatives and the conditions of their health and treatment. Referring to a dispute at a factory in Liaoyang in 2002, the Committee requested the release of detained workers’ representatives and, in particular, that charges relating to terrorism, sabotage and subversion, as well as all remaining charges, be dropped. It requested information on allegations regarding the detention of representatives of a retrenched workers’ organization in Daqing City. It also requested information on the reported sentencing of activists who had acted on behalf of organizing workers in Sichuan Province.

The Committee stated that “the development of free and independent organizations and negotiation with all those involved in social dialogue is indispensable to enable a government to confront its social and economic problems and resolve them in the best interests of the workers and the nation”. It reiterated an earlier request to the Government to examine the possibility of a direct contacts mission to the country to promote the full implementation of freedom of association.

In the case of Colombia which has been pending before the Committee since 1995, the latter observed from the information provided by the Government that none of the investigations initiated have ended with the actual conviction of those responsible for the acts of murder and violence against trade union officials. The Committee noted with regret that “there have been complaints of 11 murders, two abductions, one attempted murder and 15 death threats since its last examination of this case in November 2002”.

The Committee considered the prevailing delay in the administration of justice as “corollaries of a deeply rooted impunity which does not help the credibility of the Government”. It requested the Government to take measures to ensure that investigations into all the alleged acts of violence are carried out and make significant progress with a view to punishing the guilty parties.

In the case of Ethiopia, the Committee dealt with serious allegations of violations of freedom of association including murder, arrest and detention dating back to 1996.

While in the most prominent case, Dr. Taye Woldesmiate and his co-defendants have been released from prison, the Committee nevertheless expressed its regret at the fact that Dr. Taye had been sentenced and served five years in prison for having exercised legitimate trade union activities and expressed the hope that the Government would refrain from such measures in the future.

The Committee also noted with regret that the Government did not intend to hold an independent inquiry into the killing of Assefa Maru, one of the Ethiopian Teachers’ Association leaders and once again requested the Government to do so. The Committee also recalled the need to amend the legislation so that teachers, like other workers, have the right to form organizations of their own choosing.

The Committee dealt with several cases concerning Guatemala, particularly a case concerning allegations of assaults, threats and intimidation of union members in various companies and public institutions and raiding and sacking of trade union headquarters. The Committee urged the Government to order an urgent investigation into these allegations and to refer these cases to the Special Attorney for Offences against Union Members.

The Committee also requested the Government to revise the process of protecting union rights provided for in legislation so as to ensure effective observance of the principle that no person should be dismissed or prejudiced in his or her employment for reason of trade union membership or legitimate trade union activity through the establishment of sufficiently dissuasive sanctions.

The Committee invited the Government to consider requesting the technical assistance of the ILO in order to improve the implementation of the Convention No.87 on Freedom of Association and Protection of the Right to Organise and Convention No. 98 on the Right to Organise and Collective Bargaining, both ratified by Guatemala.

The Committee drew the special attention of the Governing Body to “the extremely serious and urgent situation in Venezuela marked by numerous complaints of repeated violations of freedom of association for both workers’ and employers’ organizations.”

The Committee was particularly concerned about the excessive powers of intervention granted to the National Electoral Council and urged the Government to amend article 293 of the Constitution and the Organic Act respecting the Electoral Authority along the line of that requested by the ILO Committee of Experts on the Application of Conventions and Recommendations.

Furthermore, the Committee urged the Government to take measures to ensure that the authorities refrained from “making intimidating statements to the Venezuelan Workers’ Confederation (CTV)” and asked the Government to recognize its executive committee. Finally, the Committee deplored the fact that the Government had not replied to the serious allegations of anti-union violence and urged it to carry out an urgent investigation in this respect.

Vedlegg 3

ILO Governing Body 24 March 2003 – WP/SDG

Statement by Norway on the Working Party on the Social Dimension of Globalisation, Item 2: latest developments (oral report)

Mr Chairman,

I would like to start by saying how much I appreciated the presentation of the work done by the World Commission so far.

Norway has followed the work of the Commission with great interest, and has sought to do so as closely as possible. We have also expressed our interest by funding two researchers at the Secretariat of the Commission.

There are several reasons for Norway’s interest in this issue. The first is that globalisation and its social dimension are relevant to people all over the world. Globalisation is one of the most hotly debated issues on today’s political agenda.

Secondly, our interest in the World Commission has been triggered by its innovative approach to assessing the effects of globalisation. This has focused on the impact of globalisation on the life and work of people, their families and their societies. The dialogues that have been held in all major regions and at different levels have underlined the participatory nature of the process. Norway considers this to be a very fruitful approach.

The third reason for Norway’s interest is that a similar process is taking place at national level. The Norwegian Government will shortly be finalising a white paper on globalisation.

On the whole, the Government views the main effects of globalisation in a positive light. Greater economic integration offers opportunities to increase welfare, reduce poverty and ensure sustainable development, both nationally and globally. Nevertheless, globalisation also involves major challenges to individuals, national governments and the world community. The white paper will present the Norwegian Government’s views on how we best can address these challenges.

Mr Chairman,

My delegation wishes the World Commission and its secretariat every success in its work over the next few months. The task of summing up their discussions in a comprehensive report will be a difficult one. Norway is very much looking forward to learning more about the results of this work.

Thank you.

Vedlegg 4 ILO-uttalelse om Irak-konflikten

Consequences of the Iraq Conflict and Response by the ILO

Statement by Juan Somavia, Director-General of the International Labour Office, and the Officers of the Governing Body (24 march 2003)

War has broken out in Iraq despite the dedicated efforts to reach decisions to solve the problem through peaceful means.

History har taughs us that wars have far reaching ramifications that affect people’s lives going beyond those directly involved in the conflict. The loss of lives on all sides will represent a tragedy for families everywhere and disruption of economic activites in the region will jeopardize the sources of income for millions of workers.

In this situatio n, the founding principles of the ILO, based on social justice and protection of workers, respond to the needs of people who will be affected by the war.

Looking at the immediate and daunting task of post-war reconstruction, the ILO stands firm in playing its role in assisting the efforts to create jobs and guarantee the livelihoods of the maximum number of people.

In response, the ILO is taking a number of emergency measures as part of a UN-wide initiative on Iraq designed to address immediate needs, through an action plan to protect displaced workers, assess the needs of the job market after the conflict, and launch a number of reconstruction projects designed to create jobs.

The ILO is ready to participate with the United Nations Development Programme (UNDP) and the Office of the High Commmissioner for Refugees (UNHCR) in the proposed USD 30 billion programme for rebuilding Iraq.

In the longer term, the ILO will want to play a major role in the international community’s efforts for reconstruction, focusing on a strategic response to the employment consequences of the conflict as well as in contributing to the creation of positive environment for investment, growth and democracy, in which labour rights are fully recognized and respected.

ILO – Styremøtet i november 2003

Delegasjonens sammensetning

Den norske delegasjonen til styremøtet besto av ambassadør Sverre Bergh Johansen og ambassaderåd Øyvind Vidnes fra Delegasjonen i Geneve og rådgiver Thoralf Stenvold, UD, og rådgiver Odd Bruaas, AAD.

Sammendrag

1. Saker som ble behandlet i selve styremøtet.

Saker om brudd på arbeidstakeres rettigheter.

Hviterussland var innklaget for grove brudd på ILOs konvensjoner om fagforeningsfrihet (nr 87 og 98). Styret vedtok å oppnevne en “Commission of Inquiry”, som skal undersøke anklagene nærmere. Norge sluttet seg til et EU-innlegg om saken.

Cuba og Zimbabwe ble også sterkt kritisert for grove brudd på fagforeningsrettigheter.

Både Hviterussland, Cuba og Zimbabwe tok sterk avstand fra kritikken, som de mente var uberettiget. Særlig Cuba brukte sterke uttrykk og beskyldte medlemmene av ILOs komite for fagforeningsfrihet for å forskjellsbehandle U-land og I-land, samt å løpe USAs ærend. Dette fikk støtte av de to andre innklagede, samt fra Kina og til alles overraskelse fra Sør-afrikas arbeidsminister. Det synes å være en klar tendens til at de land som jevnlig blir kritisert for grove brudd på grunnleggende rettigheter, dels støtter hverandre i tilbakevisning av kritikken, dels (og mer alvorlig) søker å undergrave troverdigheten til de organer som behandler klagene.

Burma og tvangsarbeid.

Bruken av tvangsarbeid i Burma/Myanmar har blitt en gjenganger på ILOs dagsorden. ILO og regimet i Burma hadde allerede i sommer utarbeidet en aksjonsplan for å få slutt på praksisen med tvangsarbeid. Avtalen har foreløpig ikke blitt underskrevet av ILO, fordi forholdene gir så stor usikkerhet mht om det er mulig å gjennomføre planen. I praksis har det skjedd lite siden juni 2003. Bruken av tvangsarbeid har gått noe ned i sentrale områder, men fortsetter uforminsket i andre områder. Bl.a. blir barn fortsatt tvangsrekruttert til hæren. Alle tre parter i ILOs styre uttrykte sterk bekymring over situasjonen og sterk kritikk av regimet for ikke å iverksette nødvendige tiltak. Norge holdt et eget innlegg.

De okkuperte arabiske områdene.

Det har skjedd lite siden sist saken ble diskutert (juni 2003). Hjelpefondet er formelt etablert, med et bredt sammensatt styre og det planlegges donor-møter. Norge holdt ikke innlegg i diskusjonen denne gang. De få innleggene som ble holdt ga uttrykk for stor bekymring, men debatten ble holdt på et “upolitisk” nivå, med hovedvekten på praktiske spørsmål i forhold til bistandsarbeidet.

Spørsmålet om å begrense antall perioder generaldirektøren kan gjenvelges for.

Det forelå et dokument til orientering, som viser hvordan dette praktiseres i andre deler av FN-systemet. Det er bare FAO og ILO som ikke har noen begrensninger (FAO har senere vedtatt en begrensning på to perioder). IMEC-gruppen holdt et innlegg hvor det ble foreslått at ILOs generaldirektør bare skal kunne gjenvelges en gang, slik at maksimal funksjonstid blir 10 år. (to perioder a 5 år). Gruppen av Latin-amerikanske land gikk sterkt i mot dette (nåværende GD er fra Chile) og fikk støtte frade afrikanske land. Arbeidstakerne ga uttrykk for at de ikke så noe sterkt behov for å endre reglene, mens arbeidsgiverne forholdt seg avventende. Et forslag om å avholde konsultasjoner mellom gruppene og komme tilbake til saken i mars 2004 ble kontant avvist fra latinamerikansk side. IMEC vil konsultere de ulike gruppene før man vurderer hvordan saken best kan håndteres videre. Latinamerika vil trolig godta prinsippet, forutsatt at begrensningene ikke gjøres gjeldende for den sittende generaldirektør. Samtaler med representanter for arbeidstaker- og arbeidsgivergruppen tyder på at partene vil godta en løsning som regjeringsrepresentantene måtte bli enige om.

Utvikling av faglig samarbeid innenfor FN-systemet

Det ble fremlagt et dokument som gav en kortfattet orientering om utviklingen av det faglige samarbeidet innenfor FN-systemet som helhet.

Formålet med dokumentet var å gi Styret en orientering om ILOs aktive innsats i FN-systemet i å fremme ”decent work” som en integrert del av utviklingen, særlig når det gjelder å operasjonalisere ILOs fire strategiske målsettinger: 1) fremme og realisering av grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet; 2) sysselsetting, herunder skaping av større muligheter for kvinner og menn til å sikre seg høvelig arbeid og lønn; 3) sikre bedre sosialt vern for alle og 4) styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialog.

Dagsordenen for Arbeidskonferansen i 2005.

På styremøtet i mars 2003 ble det vedtatt å utsette valget av to tekniske temaer til november 2003. Det skyldtes at man forutså at det ville bli aktuelt å følge opp diskusjonen på Arbeidskonferansen om sikkerhet og helse i arbeidet.

Styret vedtok at man på Arbeidskonferansen i 2005 skal starte arbeidet med et nytt instrument som skal etablere et rammeverk (promotional framework) for å fremme forståelsen for sikkerhet og helse i arbeidslivet. I tillegg vedtok styret å sette temaet Generell diskusjon om fremme av sysselsetting av ungdom (basert på ”the integrated approach”). på dagsordenen for 2005.

Dagsordenen for Arbeidskonferansen i 2006.

Dagsordenen for 2006 vil bli fastsatt i mars 2004, så dette var en foreløpig diskusjon. Det ble ikke trukket noen klare konklusjoner, men både temaet om diskriminering og om ILOs bistandspolitikk synes å kunne få stor tilslutning.

Arbeidskonferansen – organisering og funksjon.

Før styremøtet hadde Byrået hatt konsultasjoner med alle grupper om hvordan konferansen kan fungere bedre. Det er bred enighet om at konferansens visibilitet og profil bør bli bedre og at den politiske dimensjon må vektlegges sterkere, bla. ved å sikre deltakelse på høyt nivå. På styremøtet i november var det en foreløpig diskusjon .

D-G vil fortsette med konsultasjoner og fremlegge forslag til styremøtet i Mars 2004.

Oppfølging av prinsipperklæringen om grunnleggende rettigheter i arbeidslivet

Styret drøftet oppfølgingen av prinsipperklæringen om de grunnleggende rettigheter i arbeidslivet med hovedvekt på prioriteringer og handlingsplan for den faglige bistandsvirksomheten. Det ble ikke truffet noe vedtak..

2. The Working Party on the Social Dimension of Globalization.

Besøk av Finlands president.

Finlands president, Tarja Halonen, talte til styrets “Working Party on the Social Dimensions of Globalization” den 17. november. President Halonen deler , sammen med Tanzanias president Benjamin Mkapa, ledervervet i “The World Commission on the Social Dimension of Globalization. Halonens tale ble hjemsendt pr. E-mail 18.11.03.

Halonen sa bl.a. at den nåværende retningen (mht globaliseringen) verken er etisk eller politisk holdbar. Altfor få er med på å dele på fordelene ved globaliseringen. Altfor mange har ingen innflytelse på dens utforming eller retning. Hvis globaliseringen skal bli en positiv faktor for folk må de regler som styrer den være rimelige og rettferdige. Vi har i dag en global økonomi, men ikke et globalt samfunn. Presidenten sa at det ILO bør spille en avgjørende rolle når det gjelder å bidra til en situasjon hvor grunnleggende rettigheter i arbeidslivet blir respektert over hele verden, uten unntak.

3. Finanskomiteen.

Komiteen hadde i alt 21 saker til behandling. De aller fleste av disse sakene gjelder budsjettmessige sider ved den ordinære drift, som er viktige saker for organisasjonen.

Disse budsjettsakene gjelder: oversikt over budsjettsituasjonen for 2002-03; frivillige bidrag og gaver til organisasjonen; finansielle spørsmål i tilknytning til Det internasjonale institutt for arbeidsstudier i Torino, bruk av overskuddet fra 2000-2001; evaluering av ulike ”In-Focus”-programmer; saker i tilknytning til FNs felles inspeksjonsenhet og personell/stabs-spørsmål.

Her vil følgende saker bli nærmere omtalt:

ILOs informasjonssystemer.

ILO arbeider stadig med å oppdatere og forbedre sitt informasjonssystem. Styret drøftet denne saken og de budsjettmessige konsekvenser det innebærer med innføring av ny teknologi.. Bl.a. vil det bli anskaffet et nytt elektronisk voteringssystem til Arbeidskonferansen i 2004. Dette ble demonstrert i styremøtet og ser ut til å fungere tilfredsstillende.

Styret støttet forslagene.

Program- og budsjett for 2004-05. Fagmøter.

Byrået hadde utarbeidet en liste over fagmøter. Styret ble bedt om å fastsette hvilke som skal holdes i denne perioden.

Styret fastsatte at disse møtene skal holdes: Den sosiale dimensjon ved globalisering: fra debatt til handling; internasjonalt symposium om avskaffelse av fattigdom; ungdom og sysselsetting: veien fremover og at det skal holdes tre symposier.

Foreløpig drøfting av ”strategisk budsjettering for 2006-09”

Generaldirektørenes ”Strategic Policy Framework – SPF – for 2006-09” gir Styret mulighet for å kunne drøfte større policy-saker i forhold til programmet og budsjettet for organisasjonen. Disse sakene kan drøftes på en mer fri måte uten at Styret umiddelbart er forpliktet til å måtte treffe avgjørelser av finansiell art. Slike drøftinger er helt avgjørende for utviklingen av SPF.

Det ble holdt et IMEC-innlegg der det bl.a. ble poengtert at det er viktig å få vurdert den fremgang i måloppnåelse som er blitt gjort og at ILOs aktiviteter kan bli revurdert i lys av utviklingen for å sikre maksimal oppnåelse av vedtatte målsettinger.

For at dette skal bli gjort på en tilfredsstillende måte er det behov for en strategisk vurdering av de fremskritt som i fellesskap er blitt oppnådd. Det er behov for å få en oversikt over hvor langt landene har kommet i å gjennomføre agendaen for ”et godt arbeid/arbeidsforhold”.

IMEC-innlegget kom med forslag til programprioriteringer. Det ble her bl.a. lagt vekt på behovet for å gjøre det internasjonale samfunnet mer oppmerksom på viktigheten av de fundamentale arbeidstakerrettigheter og de internasjonale arbeidsstandardene.

Innlegget ble avsluttet med å understreke hvor viktig det er å fortsette arbeidet med å knytte denne strategiske planen til ILOs program- og budsjettvirksomhet.IMEC bad Byrået om å utarbeide en strategisk vurdering av den fremgang som hittil er blitt gjort når det gjelder måloppnåelse. Det ble bedt om at saken tas opp igjen på styremøtet i mars 2004.

Styret bad generaldirektøren om å ta de synspunkter og forslag som var fremkommet i debatten i betraktning når han utarbeidet sitt utkast til drøfting av SPF for 2006-09.

Sikkerhetstiltak ved hovedkvarteret i Genève

ILOs generaldirektør opplyste at han – på grunn av den alvorlige terrorutviklingen i den senere tid - har sett det nødvendig å foreslå strakstiltak for å bedre sikkerheten ved ILO-hovedkvarteret i Genève. ILO-bygget har hittil vært å betrakte som et åpent hus, men den senere tids utvikling har gjort det umulig å fortsette med dette. Sikkerheten for de ansatte og sikring ved avholdelse av møtevirksomhet spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Generaldirektøren redegjorde nærmere for de sikkerhetstiltak han vil innføre i nær fremtid og de budsjettmessige konsekvenser det vil ha. Det er i første omgang aktuelt å innføre adgangskontroll til bygninger og garasjer, samt bedre vaktholdet. Utgiftene beløper seg til US dollar 780.000, om lag NOK 5 ½ million. Sikkerheten ved ILOs utekontorer vil også bli vurdert og man vil komme tilbake til dette i styremøtet i mars 2004.

Styret sluttet seg til dette.

3. Komiteen for juridiske spørsmål og arbeidsstandarder.

Komiteen drøftet bl.a. disse spørsmålene/sakene:

Praksis ved utarbeidelse av nye instrumenter.

Komiteen tilrådde at Byrået utarbeider et dokument om forbedringer av praksis ved utarbeiding av nye ILO-konvensjoner og at saken legges frem på styremøtet i mars 2004 til behandling.

Ratifikasjon og fremme av de grunnleggende ILO-konvensjonene.

Til styremøtet i november hver år legger generaldirektøren frem en ratifikasjonsoversikt med opplysninger om tiltak for fremme av disse grunnleggende ILO-konvensjonene.

Generaldirektøren iverksatte sin ratifikasjonskampanje i 1995 med sikte på å få de grunnleggende konvensjonene universelt ratifisert.

I det fremlagte styredokumentet blir det gitt en oversikt over fremgangen i dette arbeidet og de resultater som er blitt oppnådd.

Det fremgå at konvensjonene nr. 138 og 182 om barnearbeid, er de som har fått flest antall ratifikasjoner den senere tid. Konvensjon nr. 182 av 1999 har allerede oppnådd å få 132 ratifikasjoner i alt.

Forbedringer av ILOs standard-relaterte aktiviteter og fremme av faglig bistand.

Dette er en viktig sak som de nordiske land har vært opptatt av i lang tid. Faglig bistand spiller en viktig rolle når det gjelder å fremme av standard-relaterte aktiviteter. Flere utviklingsland pekte på hvor viktig det er å sikre bedre gjennomføring av ILO-standarder på nasjonalt nivå.

I 2002 ble hele 37% av ILOs totale bistandsmidler brukt til sektorprogrammet: ILO-standarder og de fundamentale prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, jf. omtale under ILOs bistandsvirksomhet. Dette sektorprogrammet var i 2002 blitt det største ILO-programmet.

Det ble holdt et norsk innlegg som viste til at de nordiske land flere ganger har understreket at den faglige bistandsvirksomheten systematisk bør kanaliseres til områder der ILOs overvåkingsorganer har påvist manglende gjennomføring av konvensjoner. Formålet må være å fjerne de problemer som er avdekket. Dette er viktig også for å optimalisere virkningen av slike ratifikasjonskampanjer.

Styret vedtok at faglig bistand systematisk skal tas i betraktning i aktiviteter som Byrået er tillagt ansvaret for. Dette vil bli gjort i samarbeid med medlemsstatene og partene i arbeidslivet slik at den faglige bistanden kan bli bedre utnyttet til gjennomføring av ILO-standardene, som også vil inkludere integrering av standardene i landprogrammene.

Instrumenter som det etter artikkel 19 i ILOs konstitusjon skal rapporteres til ILO om i 2005 og 2006.

Styret vedtok – i samsvar med artikkel 19 i Den internasjonale arbeidsorganisasjons konstitusjon - å be medlemslandene utarbeide rapporter om lovgivning og praksis når det gjelder nevnte konvensjoner, protokoll og rekommandasjoner i 2005:

• konvensjon nr. 81 om arbeidstilsyn i industri og handel av 1947
• protokoll av 1995 til konvensjon nr. 81, 1947, om arbeidstilsyn i industri og handel av 1995
• rekommandasjon nr. 81 om arbeidstilsyn av 1947
• rekommandasjon nr. 82 om arbeidstilsyn i gruve- og transportvirksomhet av 1947
• konvensjon nr. 129 om arbeidstilsyn i jordbruket av 1969
• rekommandasjon nr. 133 om arbeidstilsyn i jordbruket av 1969

Norge har ratifisert konvensjonene nr. 81 og 129 samt protokollen av 1995 og vil derfor ikke bli bedt om å rapportere – etter artikkel 19 - om vår gjennomføring av disse to konvensjonene og protokollen. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at Norge – etter artikkel 22 i ILOs konstitusjon – regelmessig rapporter til ILO om vår gjennomføring av de ratifiserte instrumentene. Norge vil bli bedt om å utarbeide rapporter om vår lovgivning og praksis når det gjelder rekommandasjonene nr. 81, 82 og 133.

Styret vedtok å utsette spørsmålet om hvilke instrumenter som det vil be medlemsstatene om å rapportere om i 2006, etter artikkel 19, til november 2004.

4. ILOs bistandsvirksomhet.

ILOs faglige utviklingsprogram for 2002-03.

Det fremlagte styredokumentet for denne sak gir informasjon og analyse av ILOs faglige utviklingsprogram for 2002-03.

De totale utgiftene i 2002 beløp seg til i alt US dollar 117.4 millioner, dvs om lag NOK 800 millioner. Det aller meste av dette gis ved frivillige bidrag. Det settes av svært lite på ILOs ordinære budsjett til dette formålet. Norge er blant de 10 største donorene. USA er det land som gir mest til bistandsprogrammet. Donorene har naturlig nok stor innflytelse på hva bistanden brukes til.

Utgiftene fordelte seg slik på de ulike sektorene i 2002: 37% til standarder og de fundamentale prinsipper og rettigheter i arbeidslivet; 34.2% til sysselsettingstiltak; 12.7% til sosial dialog og 9.5% til sosialt vern.

For første gang på lang tid gikk det ikke flest midler til sysselsetting, som har vært den dominerende sektor i flere år.

I omtalen av de grunnleggende standardene og rettighetene i arbeidslivet opplyser Byrået at det har økt vektleggingen på å integrere disse standardene i det faglige bistandsprogrammet samt å se på nye måter å gjøre dette på. Det ble vist til prinsipperklæringen om de grunnleggende rettigheter i arbeidslivet av 1998 og oppfølgingen av den. Temaet avskaffelse av diskriminering i arbeidslivet var blitt særskilt drøftet på årets Arbeidskonferanse.

For at dette oppfølgingsarbeidet som foregår på Arbeidskonferansen og i Styret blir sett i sammenheng, kan det være grunn til å gjøre oppmerksom på at generaldirektørens globale rapport for 2003 omhandlet dette temaet ( avskaffelse av diskriminering i arbeidslivet). Rapporten ”Time for Equality at Work” lå til grunn for debatten på Arbeidskonferansen. Det var fjerde gang at ILO utarbeider en global rapport som en oppfølging av prinsipperklæringen av 1998. Utarbeidingen av en slik global rapport utgjør et viktig ledd i oppfølgingen av denne Erklæringen. ILO lovet å ta initiativet til en kampanje for å oppmuntre land til å utvide sitt sosiale sikkerhetssystem til å kunne dekke flere av sine innbyggere.

Byråets avdeling for de internasjonale arbeidsstandardene forsterker nå sitt arbeid gjennom hele ILOs feltstruktur for å sikre at arbeidet i ILOs overvåkingsorganer reflekterer og innarbeider erfaringene med ILOs egne faglige bistandsaktiviteter.

Fra nordisk side har i mange år vært opptatt av at ILOs norm-og bistandsvirksomhet må sees i sammenheng. Det er Byrået selv som til slutt må ta stilling hvordan dette best kan gjøres.

IMEC holdt her et innlegg, der gruppen av de vestlige land merket seg at sysselsettingssektoren ikke lengre var den sektor som fikk flest ressurser til disposisjon, men at ”standardsektoren” nå er blitt den største. IMEC var av den mening at dette viste en økt integrering av ILOs standarder og prinsipper i ILOs bistandsprogrammer, en utvikling de stillte seg positive til. Imidlertid var man oppmerksom på at IPEC (ILOs internasjonale program for avskaffelse av barnearbeid) sto for størstedelen av de midlene som ble brukt på denne sektoren.

IMEC var svært bekymret for den vedvarende reduksjon i den totale andelen som går til MUL/LDCs-landene, dvs. de minst utviklede land.

IMEC-landene var skuffet over kun å se en marginal økning i det totale antall av gjennomførte prosjekter og en nedgang i bistanden til Afrika. Samtidig påpekte man viktigheten av at ILO støtter land i utformingen av nasjonal politikk og handlingsplaner om bekjempelse av HIV/AIDS på arbeidsplassen.

Det fremlagte styredokumentet vier bruken av bistandsmidlene innen disse ulike sektorene mest oppmerksomhet. Det blir også gitt en oversikt over bistandsaktiviteter på arbeidsgiversiden (ACT/EMP) og arbeidstakersiden (ACTRAV), samt sektoraktiviteter.

Byrået har siden vedtaket av prinsipperklæringen i 1998 arbeidet aktivt for å fremme gjennomføringen av den.

Styret drøftet denne gang prioritering av bistandsvirksomheten og en handlingsplan når det gjelder avskaffelse av diskriminering i sysselsetting og yrke.

ILO har i flere år viet dette temaet stor oppmerksomhet.

Som er oppfølging av hva mange delegater på arbeidskonferansen ønsket vil handlingsplanen i perioden 2003-2007 særlig fokusere på to temaer: (i) rase/etnisk diskriminering, arbeid og utvikling og (ii) lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere og rase/etniske grupper.

Handlingsplanen vil omfatte tiltak på både nasjonalt og globalt nivå.

Styret sluttet seg til den fremgangsmåte det ble redegjort for i dokumentet og at det blir holdt orientert om gjennomføringen av de tiltakene som er blitt foreslått.

5. Maritime saker.

Styret ble gitt en orientering om det arbeidet som pågår med utarbeidingen av den maritime rammekonvensjonen, dvs. ILOs rammekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Det ble også gitt en orientering om det nylig avholdte ekspertmøtet/trepartsmøtet om arbeidsvilkår i fiskerinæringen.

Styret merket seg opplysningene.

Norge hadde i et brev til ILOs generaldirektør bedt om at annen gangs behandlingen av det nye instrumentet for fiskerisektoren blir utsatt fra 2005 til 2006. Bakgrunnen var dels at man er bekymret for at ardeidet har gått for langsomt, dels at man ved å utsette saken kunne bygge videre på arbeidet med det nye instrumentet for sjøfarten (som vil bli ferdigbehandlet rundt årsskiftet 2005-2006). ILOs juridiske rådgiver (Legal Advicer) fastslo imidlertid at det ikke er styrets sak å avgjøre dette spørsmålet. Etter fast praksis er det Arbeidskonferansen som i tilfelle må vedta en utsettelse, etter at første gangs behandlingen er ferdig i juni 2004.

ILO – Styremøtet i mars 2004 Rapport

Delegasjonens sammensetning

Sammendrag

Møtet ble åpnet med ett minutts stillhet for bombeoffrene for terrorhandlingene på jernbanestasjonen i Madrid.

Styret fastsatte dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2006. Det vedtok disse to nye emnene: 1) Arbeidsforholdet (utarbeiding av et instrument – en gangs diskusjon og 2) ILOs rolle i bistandssamarbeidet (generell diskusjon).

Det ble også vedtatt flere tiltak til forbedringer av måten Arbeidskonferansen og Styret fungerer på. Siktemålet er at ILO først og fremst skal konsentrere seg om de viktigste ”policy”-sakene innen sitt mandatområde.

Fra norsk side er vi godt fornøyd med at slike tiltak fortløpende blir drøftet av ILOs styrende organer.

Burma og tvangsarbeid ble nok en gang drøftet. Regjeringene og de sosiale partene uttykte nok en gang sterk bekymring over den senere tids alvorlige forverrede situasjon og kom med hard kritikk av regimet for ikke å iverksette nødvendige tiltak for å avskaffe alt tvangsarbeid i landet.

Komiteen for organisasjonsfrihet gjorde oppmerksom på at de mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonen om organisasjonsfrihet som ble drøftet, gjaldt: Colombia, China, Venezuela, Burma/Myanmar.

Styret fastsatte ny skala for medlemslandenes bidrag til det regulære ILO-budsjettet. USA og Japan er de største bidragsyterne til budsjettet.

ILO arbeider stadig med å oppdatere og forbedre sitt informasjonssystem. Styret har avsatt et fond på NOK 210 millioner til dette formålet.

Når det gjelder Arbeidskonferansens Fullmaktskomite vedtok Styret å prøve ut nye forslag for komiteen for en prøveperiode på 3 år fom 2005. Siktemålet er å iverksette en del tiltak for at behandlingen av klager kan skje raskere, gis større publisitet og komme til avgjørelse i plenum på et tidligere tidspunkt.

Rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering fikk meget god mottakelse da den første gang ble lagt frem for vurdering og to dagers diskusjon på styremøtet 24. og 25. mars d.å. Tanzanias president, Benjamin Mkapa og Finlands president, Tarja Halonen, har som kjent delt ledervervet i kommisjonen. En omtale av denne sak finnes på sidene 12-14 i rapporten.

Samarbeidet i Vestgruppen (IMEC).

IMEC-landene, dvs. de vestlige land med markedsøkonomi, 27 land i alt, hadde et svært tett koordineringsopplegg og holdt felles innlegg under alle de viktigste punktene på dagsordenen. Disse landene står for det mer enn 80% av ILOs totale finansielle ressurser, og det er derfor svært viktig at de samlet kan markere seg med synspunkter og innspill i de viktigste sakene Styret har til behandling. IMEC-innleggene er omtalt under de enkelte dagsordenspunktene nedenfor. En mer fyldig oppsummering av innleggene kan finnes i rapportene fra de enkelte komiteer.

IMEC-landene har selvsagt anledning til – på fritt grunnlag - å holde nasjonale innlegg i saker de spesielt ønsker å markere seg. Tendensen i de senere år har likevel vært at IMEC-landene har vist tilbakeholdenhet med nasjonale innlegg bl.a. for å bidra til å effektivisere styremøtene. Norge hadde nasjonale innlegg i de sakene hvor det var naturlig. Rapporten viser til disse innleggene uten å gjengi dem fullt ut. Som vanlig var det svært god nordisk kontakt under styremøtet.

Nærmere omtale av de sakene som ble behandlet på styremøtet

Dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2006

(Sak 2)

Foruten de faste dagsordenspunktene, vil Konferansen ha andre gangs behandling

av et nytt instrument som skal etablere et rammeverk (promotional framework) for å fremme forståelsen for sikkerhet og helse i arbeidslivet. I tillegg skulle Styret velge to faglige/tekniske temaer. Sekretariatet hadde foreslått følgende temaer:

(i) Utvidelse av kriteriene for diskriminering i arbeidslivet gjennom en tilleggsprotokoll til konvensjon nr. 111.

(ii) Generell diskusjon om anstendig arbeid (decent jobs) og produktivitet.

(Diskusjonen forutsettes basert på den såkalte “integrated approach”, dvs at man skal se hele området og alle instrumenter på området i sammenheng, og vurdere behovet for tiltak, både når det gjelder kampanjer, bistand og nye/reviderte instrumenter.)

(iii) Fremme av anstendig arbeid (decent work) under gjenoppbygging av land som har vært rammet av konflikter (utarbeidelse av standard, trolig en rekommandasjon).

(iv) Generell diskusjon om sysselsetting og sosial trygghet i samfunn med stadig flere eldre (basert på ”the integrated approach”).

(v) Rekommandasjon om arbeidsforholdet (the employment relationship). (Dette er en oppfølging av diskusjonen om samme tema på i 2003. Rekommandasjonen forutsettes å fokusere på de såkalte skjulte arbeidsforhold Arbeidskonferansen (disguised employment relationships), dvs arbeidsforhold som utgir seg som noe annet, for å unngå sosiale forpliktelser m.v.)

(vi) Generell diskusjon om likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet (basert på “the integrated approach”). (ILO har ikke hatt dette temaet på dagsordenen for Arbeidskonferansen siden 1985. Det er på høy tid å få en grundig gjennomgang av hvor vi står i dag på dette viktige området.)

(vii) Generell diskusjon om ILOs rolle i bistandssamarbeid. (ILO har tidligere vedtatt at organisasjonens bistandsprogrammer skal gjennomgås på Arbeidskonferansen hvert femte år. Dette ble gjort i 1993 og 1999. I 2006 vil det således være syv år siden sist. Det er viktig også for giverlandene å få en slik total gjennomgang med jevne mellomrom.)

Utdrag av debatten

Arbeidstakergruppen gikk i utgangspunktet inn for emnene (v) og (vi), mens arbeidsgivergruppen ønsket emnene (iii) og (vii).

41 regjeringsrepresentanter tok ordet i debatten. Det kan nevnes at Storbritannia ønsket emnene (iv) og (vi), India (vii) og (v).

Norge ønsket temaene (vi) og (vii), alternativt (iv); Tyskland emnene nr. (v), (ii) og (iv), mens USA ønsket nr. (vii) og (iv).

Av de som tok ordet i debatten var det 15 som gikk inn for temaet (v); 14 ønsket (vii) og 13 nr. (ii).

Konklusjon

Til tross for de store ulikheter i prioriteringene som kom til uttrykk i debatten, lyktes det Styret etter forhandlinger mellom gruppene å komme til enighet (ved konsensus) om disse to temaene:

(v) Arbeidsforholdet. Utarbeiding av et instrument – trolig en rekommandasjon. (En gangs diskusjon) og

(vii) ILOs rolle i bistandssamarbeidet (generell diskusjon).

Norge har i flere styremøter og med støtte fra bl.a. arbeidstakergruppen, arbeidet for å få temaet likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet på dagsordenen. Siden dette ikke lyktes denne gangen, er det bare grunn til å være måtelig fornøyd. Norge får imidlertid en ny sjanse til å satse på dette temaet allerede i november, når dagsordenen for Arbeidskonferansen i 2007 skal diskuteres.

Tiltak til forbedringer av måten Arbeidskonferansen og Styret fungerer på

(Sak 3)

Arbeidskonferansen

På styremøtet i november 2003 var det en foreløpig diskusjon om hvordan Arbeidskonferansen kan fungere bedre og gjøres mer effektiv. Det var bred enighet om at konferansens visibilitet og profil bør bli bedre og at den politiske dimensjon må vektlegges sterkere, bl.a. for å sikre deltakelse på høyt politisk nivå.

Byrået hadde i den forbindelse lagt frem et dokument med forslag til flere slike forbedringer.

Fokus ble rettet mot forbedringer allerede på den kommende Arbeidskonferansen i juni 2004, og det dreier seg om måten generaldirektørens rapport skal debatteres på i plenum. Samtidig blir det foreslått flere tiltak til forbedringer så som: den rolle plenum skal spille og formatet på plenumsdiskusjonene; arbeidet i fagkomiteene; bedre forberedelse av diskusjonene i plenum og mer effektiv produksjon og distribusjon av konferansedokumentene mv.

Det ble holdt et IMEC-innlegg i saken, der forslagene ble kommentert. Bl.a. er IMEC av den oppfatning at det er viktigere å fokusere på å forbedre konferansens arbeidsmetoder fremfor å redusere lengen på konferanensen. IMEC er videre i mot å holde såkalte ”forberedende” konferanser, da dette vil føre til ytterligere finansielle utgifter både for regjeringene og Byrået. IMEC støttet flere av de forslagene Byrået hadde foreslått.

Styret

Man har også igangsatt en prosess for å gjøre Styret mer synlig, dvs. at det konsenterer seg om viktige policy-saker og at det bruker tid og ressurser på å fokusere på viktige saker innen ILOs madatområde og bruker sine styrende funksjoner på å treffe vedtak innen sentrale og viktige områder for organisasjonen.

IMEC holdt også et innlegg, der flere sider for å forbedre Styrets styrende funksjoner ble kommentert. IMEC legger hovedvekten på å bedre Styrets ”policy-making role” og at policy-diskusjonene om særskilt viktige temaer, blir så godt forberedt som mulig. IMEC er også opptatt av at flere saker skal ha klare beslutningsforslag og at man ikke skal bruke tiden på saker som bare fremlegges til orientering

Norge har spilt en aktiv rolle i de forberedende diskusjoner om dette temaet. Fra norsk side er vi derfor godt fornøyd med at tiltak til forbedringer av både Arbeidskonferansen og Styret nå fortløpende blir drøftet av ILOs styrende organer og at IMEC er svært aktiv i denne viktige saken. Det er viktig å gjennomføre tiltak som kan synliggjøre ILO på en bedre måte, ved at de mest sentrale organene i organisasjonen først og fremst konsentrerer seg om de viktige ”policy”-sakene ILO har innen sitt mandatområde.

Oppfølging av ILOs nye konvensjon (nr. 185) om sjøfolks identitetsbevis av 2003

(Sak 7)

ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitetsbevis ble vedtatt på Arbeidskonferansen i juni 2003. Konvensjonen reviderer ILO-konvensjon nr. 108 om sjømennes nasjonale identitetskort av 1958.

Denne oppfølgingssaken har utviklet seg til å bli en meget teknisk fagsak. Hensikten med nytt identitetsbevis for sjøfolk er dels å øke sikkerheten til sjøs og i land ved å muliggjøre en positiv og verifiserbar identifikasjon av innehaveren, dels å sikre sjøfolks muligheter til å komme i land der skipet laster og losser, samt for å kunne reise hjem på hensiktsmessig måte mellom arbeidsperiodene ombord.

Ett av hovedelementene er biometri, dvs. at identitetsbeviset for sjøfolk skal ha en todimensjonal strekkode som inneholder en biometrisk mal, som gir sikker identifikasjon av innehaveren. Foreløpig dreier dette seg om fingeravtrykk. Identitetsbeviset skal tilfredsstille Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjons (ICAO) kvalitetsstandarder for reisedokumenter.

Denne tekniske siden ved saken gjelder måtenå lagre fingeravtrykk på.

Styret hadde en lengre og inngående drøfting av denne saken. Det vedtok til slutt ved konsensus å gå inn for en ”minutiae”-basert løsning. EU presset hardt på for å få dette igjennom. Byråets klare tilråding var et ”pattern”-basert system, bl.a. fordi dette skulle være enklere å gjennomføre for de minst utviklede landene. Det lå først an til å bli enighet om å følge Byråets forslag. Dette gikk bl.a. India og de afrikanske landene sterk inn for, men de ga seg etter lange og harde forhandlinger og løfter om teknisk/faglig bistand med gjennomføringen av identitetsbeviset.

Burma og tvangsarbeid

(Sak 8)

Bruken av tvangsarbeid i Burma/Myanmar har blitt en mangeårig gjenganger på ILOs dagsorden. ILO og regimet i Burma hadde allerede sommeren 2003 utarbeidet en aksjonsplan for å få slutt på praksisen med tvangsarbeid. Avtalen er ikke blitt underskrevet av ILO, fordi forholdene er såpass usikre hvorvidt det er mulig å gjennomføre planen. I praksis er det fortsatt omfattende bruk av tvangsarbeid i landet, bl.a. blir barn fortsatt tvangsrekruttert til hæren.

Til dette styremøtet forelå det dessuten opplysninger om at Den burmesiske høyesterett i november 2003 hadde behandlet en straffesak mot 9 personer som ble funnet skyldige i høyforræderi og dømt til døden. For tre av de dømte var et av grunnlagene påståtte bevis om kontakt, kommunikasjon og informasjon med tilknytning til ILO.

EU holdt et innlegg der den senere tids utvilkling ble meget sterkt beklaget. Innlegget konkluderte med at det ikke hadde funnet sted noe fremskritt i retning av å fremme demokratiet i landet og at det derfor ikke fantes noe grunnlag for å iverksette aksjonsplanen.

Norge holdt et innlegg – som sluttet seg til EU-innlegget – og der det ble gitt uttrykk for sterk bekymring over denne forverrede situasjonen i landet. I innlegget ble den burmesiske regjering sterkt oppfordret til å frigi fangene og å sikre at saken blir tatt opp igjen og gjennomgått på nytt. Innlegget ble avsluttet med å påpeke at inntil regjeringen har truffet de nødvendige tiltak for å sikre at de fengslede ble sikret en rettferdig rettergang, vil ikke Norge tilrå ILO å undertegne aksjonsplanen. Under de nåværende omstendigheter vil det ikke være mulig å gjennomføre denne planen på en troverdig måte.

Alle tre parter i ILOs Styre uttykte nok en gang sterk bekymring over den senere tids alvorlig forverrede situasjon og kom med hard kritikk av regimet for ikke å iverksette nødvendige tiltak for å avskaffe alt tvangsarbeid i landet.

Organisasjonsfrihetskomiteen

(Sak 9)

To av ILOs konvensjoner står i en særstilling fordi de forsvarer arbeidstakernes mest fundamentale rettigheter, nemlig retten til å danne frie organisasjoner. Det gjelder konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten og konvensjon nr. 98 om retten til å organisere seg og til å føre kollektive forhandlinger. Disse to konvensjonene hører med blant ILOs menneskerettskonvensjoner. Kampen for organisasjonsretten er ansett som en av ILOs viktigste oppgaver.

Brudd på organisasjonsretten blir hvert år grundig undersøkt av Organisasjonsfrihetskomiteen, som Styret har nedsatt. Stater kan her bli innklagd for brudd på disse to fundamentale ILO-konvensjonene – uavhengig av om vedkommede medlemsstat har ratifisert dem eller ikke.

Komiteen opplyste at den nå har 110 klagesaker til behandling som berører en lang rekke medlemsland. Til dette styremøtet hadde den rukket å ferdigbehandle kun 18 saker. De øvrige ble utsatt til senere behandling.

Komiteen gjorde oppmerksom på at de mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonen om organisasjonsfrihet gjaldt: Colombia, China, Venezuela og Myanmar/Burma. Flere av disse sakene og de alvorlige bruddene de representerer har vært til behandling i ILOs kontrollsystem i mange år.

Det har vært en klar tendens i de senere årene at de land som jevnlig blir kritisert for grove brudd på grunnleggende rettigheter, dels støtter hverandre i tilbakevisning av kritikken, dels – og langt mer alvorlig – søker å undergrave legitimiteten til de organer som behandler klagene. Det skal her nevnes at IMEC-landene fullt ut gir sin støtte til ILOs kontrollorganer og system, og tilbakeviser slike angrep på ILOs kontrollapparat.

Finanskomiteen

(Sak 10)

Ny skala for medlemslandenes bidrag til det regulære budsjettet

Det er foreslått at ILO for 2005 skal tilpasse seg den nye fordelingsskalaen FN nylig har vedtatt. ILO har tilpasset seg FN-skalaen helt siden 1977. Dette vil medføre endringer i bidragene for et flertall av medlemslandene i forhold til 2004 og tidligere år. Argentina og Brasil vil for eksempel få en betydelig nedgang, mens Japan og Kina vil få en nokså stor økning i sine bidrag.

Norge vil få en økning fra 0,636% til 0,680%; Danmark fra 0,738% til 0,719%; Sverige en nedgang fra 1,01% til 0,99%; Finland fra 0,514% til 0,533% og Island fra 0,032% til 0,034%.

Norge har tidligere støttet forslaget om å harmonisere bidragsskalaen med den som gjelder i FN, og fant det naturlig å gjøre det også i dette tilfellet, selv om det innebærer at vi får en liten økning i kontingentbidraget til ILO.

De to desidert største bidragsyterne til budsjettet er USA med 22% og Japan med 19.2%.

Bruk av reservene for tekniske/faglige møter 2004-2005

I november 2003 vedtok Styret å fordele US dollar 1,148,920 fra denne reserven, til 4 faglige møter. Styret vedtok å utsette fordelingen av de USD 640.000 som gjenstår. Disse finansielle midlene vil gjøre det mulig å holde to tekniske møter. Norge var interessert i det møtet som gjelder oppdatering av ILOs liste over yrkessykdommer.

Oppfølgingen av rapporten fra Verdenskommisjonen kan imidlertid gjøre det hensiktsmessig å avholde et fagmøte på dette området, noe det ikke er avsatt penger til på budsjettet. I sitt innlegg gikk Norge inn for at en del av reservemidlene blir holdt i beredskap for et slikt møte.

Det lyktes ikke for Styret å oppnå enighet i saken. Det vil derfor være bli holdt ytterligere konsultasjoner for å komme frem til en løsning om bruken av disse reservene.

ILOs informasjonssystemer

ILO arbeider stadig med å oppdatere og forbedre sitt informasjonssystem. på sitt møte i november 2003 drøftet Styret de budsjettmessige konsekvenser det innebærer med innføring av ny teknologi. Det er blitt avsatt et fond på 30 millioner USD, tilsvarende ca. NOK 210 millioner. På grunn av beløpets størrelse har IMEC engasjert seg aktivt i denne saken.

På dette styremøtet ble det gitt opplysninger om nye teknologiske initiativ på dette området.

Et viktig ledd i dette arbeidet er å modernisere ILOs ledelses- og styringsfunksjoner. Moderniseringsprosjektet – IRIS – ble støttet av IMEC på styremøtet i november 2003, men det ble understreket at dette er et kostbart og risikofylt prosjekt.

IMEC kommenterte prosjektet på dette styremøtet. Det ble bl.a. påpekt at IMEC fikk seg forelagt styredokumentet med den siste finansielle oppdateringen så vidt sent at IMEC-gruppen ikke rakk å behandle saken i denne omgang. Saken vil bli fulgt opp i november.

Sikkerhetstiltak ved hovedkvarteret i Geneve

Bakgrunn

På styremøtet i november 2003 opplyste ILOs generaldirektør at han - på grunn av den alvorlige terrorutviklingen i den senere tid – hadde sett det nødvendig å foreslå strakstiltak for å bedre sikkerheten ved ILO-hovedkvarteret i Geneve. ILO-bygget har hittil vært å betrakte som et ”åpent hus”, men den senere tids utvikling hadde gjort det umulig å fortsette med dette. Sikkerheten for de ansatte og sikring av avholdelse av møtevirksomhet spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Styret godkjente i november 2003 et beløp på US dollar 780.000 til dette formålet (dvs om lag 5,5 millioner NOK).

På dette styremøtet ble det gitt en nærmere redegjørelse for de sikkerhetstiltak som er blitt gjort og de som vil bli foretatt senere. Dette gjelder innføring av adgangskontroll til bygninger og garasjer samt bedre vakthold. I debatten som fulgte uttrykte IMEC beklagelse over at ILO ikke hadde kommet lengre i sitt sikkerhetsarbeid og bad om at prosessen ble påskyndet.

Gjennomgang av programmet for 2002-03

Byrået hadde lagt frem et dokument til orientering. Det blir her gitt detaljerte opplysninger om hva ILO har fått gjennomført i 2002-2003, basert på de strategiske målene. Dokumentet gir en rekke nyttige opplysninger om ILOs omfattende virksomhet i denne perioden, og kan på mange måter tjene som et oppslagsverk for den som vil sette seg nærmer inn i hva ILO gjør i praksis.

Fra norsk side har vi etterlyst bedre indikatorer for måloppnåelse og at det har vært en sammenblanding av resultater og aktiviteter som er blitt foretatt for å nå resultatene. Fra norsk side er vi av den mening at det her har skjedd klare forbedringer, men indikatorene gir fortsatt ikke alltid svar på om målene virkelig er oppnådd. Dette kan selvsagt skyldes at det på noen områder er svært vanskelig å fastsette klare målindikatorer som senere kan etterprøves.

IMEC holdt et innlegg i denne saken. Innlegget pekte på at rapporten gjorde det mulig å kunne få vurdere den måloppnåelse som hittil er blitt gjort. Dette er spesielt viktig når det gjelder å se denne måloppnåelsen i et større tidsperspektiv som generaldirektørens strategiske policy rammeverk – SPF for 2002-2005. Innlegget pekte til slutt på behovet for riktig prioritering av innsatsen på områder som skaping og fremme av sysselsetting, sosialt vern, fremme av Erklæringen om grunnleggende rettigheter og sosial dialog. Det ble tilrådd at når Byrået skal forberede sitt neste SPF-dokument bør det redusere og avslutte aktiviteter som ikke lengre har noen høy prioritet. Bedre demonstrering av resultater av innsatsen vil styrke ILOs synlighet, kredibilitet, innflytelse, noe som vil bidra til å øke organisasjonens muligheter til å få økte finansielle ressurser.

Sekretariatet ble oppfordret til å arbeide videre med å forbedre systemet for evaluering av virksomheten.

Styret vedtok i november 1999 en strategi for utvikling av ILOs menneskelige ressurser (forkortet HR-strategi). Byrået la på dette styremøtet frem en oversikt over gjennomføringen hittil av denne strategien.

IMEC holdt et innlegg, der det ble poengtert at nøkkelen til strategiens suksess, var avhengig

av støtte fra lederne på alle nivårer. Det ble fremhevet at uten en effektiv HR-strategi, vil ikke ILO ha kapasitet til å kunne gi relevante bidrag sett i forhold til sin målsetting. IMEC kommenterte også systemet for personell- og karriereutvikling; fornyelse av staben, rekruttering og opplæring, forholdet til arbeidstakerne og likestilling(”gender”).

evaluering av virksomheten.

Utvikling av menneskelige ressurser – fremdriftsrapport

Styret vedtok i november 1999 en strategi for utvikling av menneskelige ressurser (forkortet HR-strategi). Byrået la på dette styremøtet frem en oversikt over gjennomføringen hittil av denne strategien.

Komiteen for juridiske spørsmål og arbeidsstandarder

(Sak 11)

Fullmaktskomiteens rolle – midlertidige tiltak

Fullmaktskomiteens rolle og virkemidler ble diskutert på styremøtet i november 2003.

Det er i tidligere rapport blitt gjort nærmere rede for komiteens oppgaver og funksjoner.

Det er bred enighet om å øke komiteens effektivitet og få til en bedre synliggjøring av måten treparts-delegasjoner blir oppnevnt og sammensatt på i de ulike medlemsland.

På styremøtet i november 2003 var det bred enighet om, som en prøveordning, å iverksette en del tiltak for at behandlingen av klager kan skje raskere, gis større publisitet og komme til avgjørelse i plenum på et tidligere tidspunkt. Dette vil også bedre mulighetene for partene til å nekte delegater å delta i komiteer og gruppemøter. I tilfeller hvor et land ikke deltar med en full treparts delegasjon, foreslås det at Fullmaktskomiteen på eget initiativ kan foreslå for konferansen at vedkommende regjering blir bedt om å forklare seg i plenum. Dette vil i vesentlig grad bidra til å synliggjøre komiteens arbeid og legge press på regjeringene til å etterkomme ILOs krav på dette området. Det foreslås også at komiteen skal kunne behandle saker hvor regjeringen helt har unnlatt å nominere representanter for en eller begge parter.

På styremøtet i november 2003 stilte Norge seg positivt til å prøve ut forslagene og at de blir raskest mulig satt ut i livet. I debatten holdt USA et innlegg på vegne av IMEC, der det ble gitt full tilslutning til å prøve ut forslagene snarest mulig.

Styret vedtok å prøve ut disse forslagene for en prøveperiode på 3 år f.o.m 2005.

Diskusjon av den globale rapport på Arbeidskonferansen i juni 2004

Denne sak må også ses på som et ledd i tiltakene til forbedringer av måten Arbeidskonferansen fungerer på, se ovenfor.

Den globale rapport er et viktig element i oppfølgingen av ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Årets rapport – som skal diskuteres på Arbeidskonferansen i juni – vil omhandle organisasjonsfrihet i arbeidslivet.

Sekretariatet foreslår i år et nytt – ad hoc – opplegg for debatten på konferansen. Man skal bare ha en debatt over utvalgte temaer, som er identifisert på forhånd. Debatten skal være interaktiv, dvs. at hver deltaker kan få ordet flere ganger samtidig som det skal holdes korte innlegg med begrenset taletid. I praksis betyr betyr dette at forretningsordenen for konferansen må fravikes, noe som må vedtas av Styret.

IMEC-landene, herunder Norge, gav sin tilslutning til forslaget om å fravike forretningsordenen, da vi er av den mening at det er et viktig politisk signal å synliggjøre denne debatten så godt som mulig. Det er viktig for ILO selv at temaet blir bedre fokusert med vekt på å fremheve det ministre og andre politikere mener om temaet.

ILOs rammekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår

Det ble fremlagt en fremdriftsrapport som gav en orientering behandlingen av denne saken på Det 4. høynivåmøtet, som ble holdt i Nantes (Frankrike) den 19.-23. januar 2004.

Styret merket seg opplysningene og vedtok samtidig forretningsordenen for den forberedende maritime konferansen, som skal holdes i Geneve 13. –24. september 2004.

Komiteen for sysselsetting og sosialpolitikk

(Sak 13)

Som vanlig har denne komiteen ingen saker hvor det skal treffes beslutninger.

Dokumentene som forelå omhandlet fremme av sysselsetting gjennom entreprenørskap; produktiv sysselsetting for utvikling og avskaffelse av fattigdom; en oppdatering av gjennomføring av Dagsorden for den globale sysselsetting; forberedelser til drøfting av migrasjonsarbeidere på årets Arbeidskonferanse og en fremskrittsrapport om kampanjen for dekning av sosial trygghet for alle.

Det ble holdt IMEC-innlegg til disse sakene, som var blitt utarbeidet av Frankrike.

Kortfattet kan det sies at vedrørende saken om produktiv sysselsetting for utvikling og avskaffelse av sysselsetting, var IMEC av den mening at Byrået hadde utarbeidet et balansert dokument som på en god måte identifiserte hovedproblemstillingene.

Innlegget understreket behoved for et makroøkonomisk rammeverk som kunne skape sysselsetting både på nasjonalt og internasjonal nivå. IMEC var derfor av den oppfatning at en måtte ta i betraktning modalitetene av regionalt samarbeid og regional økonomisk integrasjon.

Det vises til rapporten fra komiteen, der IMEC- innleggene finnes oppsummert.

Komiteen for sektor- og tekniske møter

(Sak 14)

Norge anser denne komiteen først og fremst for å være partenes arena.

Dagsorden denne gang inneholdt en sak om formål og funksjon for ekspertmøtene.

Bakgrunnen er at IMEC har påpekt at disse ekspertmøtene likner mer og mer på treparts sektormøter. Ekspertene er ofte ikke egenlige eksperter, men opptrer som representanter for partene og har en talsmann som fører ordet for gruppen. Dette er helt i strid med forutsetningene for disse møtene. Det er klart forutsatt at ekspertene skal ha høye kvalifikasjoner på det aktuelle området og opptre i sin personlige kapasitet – ikke som representanter for regjeringer eller grupper.

Sekretariatet foreslo en rekke tiltak som skal sikre at møtene blir reelle ekspertmøter.

I diskusjonen av denne sak holdt bl.a. Tyskland et innlegg, der det ble vist til hva IMEC tidligere har tilrådd om møtenes formål og funksjon. IMEC er av den mening at det er viktig at disse møtene blir reelle ekspertmøter.

Ellers bestod de aller fleste av punktene på dagsorden av rapporter fra flere ulike fagmøter. Komiteen merket seg disse rapportene.

Rapport fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering

(Sak 16)

Rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering fikk meget god mottakelse da den første gang ble lagt frem for vurdering og to dagers diskusjon på ILOs styremøte 24. og 25. mars d.å.

Tanzanias president, Benjamin Mkapa og Finlands president, Tarja Halonen, deler ledervervet i kommisjonen.

Samtlige av ILOs medlemmer ønsket rapporten velkommen som et nyttig bidrag til arbeidet med globalisering, både nasjonalt og internasjonalt. Med unntak av USA la medlemslandene vekt på behovet for tiltak på globalt nivå.

Diskusjonen dreide seg i hovedsak om hvordan man kan bidra til at globaliseringens muligheter i større grad blir tilgjengelige for flertallet av verdens befolkning, både gjennom nasjonale og internasjonale tiltak.

USAs visearbeidsminister la vekt på det nasjonale ansvar, økonomisk frihet og det faktum at velstand må skapes før den kan fordeles. Videre understreket han at overstyring er et større problem enn manglende styring, før han advarte ILO mot å forfølge problemstillinger som best blir behandlet i andre fora, herunder immaterielle rettigheter, spesiell og differensiert behandling, konkurransepolitikk, investeringsavtaler, gjeldslette og internasjonal migrasjon.

EU, både kommisjonen og det irske formannskapet, samt medlemsland som Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Canada, Japan, Norge samt Verdensbanken og OECDs representant valgte i likhet med utviklingslandene å følge ”det spor” som ble lagt i rapporten og understreket av så vel generaldirektør Juan Somavia som Verdenskommisjonens medformann, Tanzanias president, Benjamin Mkapa: Det nasjonale ansvar er viktig, men det er også et akutt behov for bedre dialog på internasjonalt nivå for å ivareta den sosiale dimensjon ved globalisering.

Arbeidsstandarder og migrasjon

Som ventet ble diskusjonen holdt på et overordnet nivå. I likhet med Norge, unnlot de fleste å ta standpunkt til enkeltforslagene i rapporten. Av saksområdene som fikk størst oppmerksomhet, kan arbeidsstandarder og migrasjon fremheves. Svært mange innlegg tok til orde for at ILO må styrke sin innsats og sin synlighet for å bidra til respekt for internasjonalt anerkjente arbeidsstandarder.

Man merket seg at Filippinene var blant dem som avvek fra utviklingslandenes vanlige tilnærming til dette temaet, da de tok til orde for at anstendig arbeid måtte integreres i handelspolitikken, og at arbeidsstandarder måtte bli del av en bredere internasjonal dagsorden og at utvikling ikke måtte oppnås på bekostning av arbeidstakere. Det var enighet om at internasjonal migrasjon utgjør en stadig større utfordring, ikke minst på grunn av den ubalanse som oppstår som følge av at varer, tjenester og kapital i økende grad er globalt mobile, mens arbeidstakeres mobilitet fortsatt er sterkt begrenset. ILOs Arbeidskonferanse i juni d.å. ble fremhevet som en viktig anledning til å drøfte dette.

Sentrale innlegg

EU-kommisjonen la vekt på at rapporten gir et balansert, kritisk men positivt budskap. Man var enig i den overordnede analysen, herunder behovet for en reform av globale mekanismer for å styrke den sosiale dimensjon ved globaliseringen. Videre tok EU-kommisjonen til orde for å styrke ILOs kapasitet til å bidra til implementering av menneskerettigheter og arbeidsstandarder, samt at migrasjon i alle fasetter, blir behandlet på multilateralt nivå.

Det irske EU-formannskapet leverte samme buskap, dog i en noe utvannet form.

Canadas arbeidsminister fikk - som eneste taler applaus for sitt innlegg - der hun understreket verdien av det økonomiske prinsipp at den som produserer varer og tjenester også må gjøres i stand til å konsumere disse – et motto som var lagt til grunn da hun sammen med arbeidsministrene fra Brasil og Mexico i fjor høst hadde presentert en rapport om den sosiale dimensjon ved globalisering til det all-amerikanske handelsministermøtet i Miami (USA).

Japan la vekt på privat sektors rolle for å sikre sysselsetting, og oppfordret ILO til å styrke sin innsats for å fremme arbeidstakeres rettigheter og den sosiale dimensjon.

Verdensbanken mente rapporten representerte en milepæl og ga et riktig bilde av en verden i ubalanse, et budskap som bankens president, Jim Wolfensohn, hadde uttalt med stadig større styrke den senere tid. Banken la i sitt innlegg stor vekt på statens avgjørende rolle for å sikre sunn makroøkonomi, kollektive goder og markedskorrigerende reguleringer, og videre at statens rolle var å tilrettelgge for private investeringer, levere sosiale tjenester og sikre grunnleggende menneskerettigheter. Også Verdensbanken ønsket velkommen rapportens omtale av migrasjonsproblematikken, som man ser som et kommende spørsmål av kritisk betydning. Man viste for øvrig til bankens nyetablerte forskingsgruppe på migrasjon, og dessuten at forsking var igangsatt for å sikre anstendig arbeid som en integrert del av vekst- og fattigdomsreduksjonsprogrammer. Banken sa seg enig i behovet for bedre koherens på globalt nivå, og understreket i denne sammenheng at internasjonale organisasjoner som nå fremstår som ministerklubber (i.e. samling av fagministre med samme portefølje), i stedet burde reflektere konsensus på nasjonalt nivå blant samtlige relevante fagministre, som for eksempel arbeid, industri, finans og sosiale spørsmål, slik at nasjonale myndigheter i mindre grad talte med forskjellige stemmer i ulike fora. Man var åpen for etableringen av et ”Policy Coherence Forum”, men viste samtidig til eksisterende fora som ”Chief Executives Board” og ECOSOC, som begge var ment å sikre koherens i FN-systemet.

OECDs representant fremhevet betydningen av fordelingsmekanismer på nasjonalt nivå, i favør av dem som blir negativt rammet av handelsliberalisering og globalisering, og påpekte dessuten at respekt for arbeidsstandarder i seg selv vil bidra til mer rettferdig fordeling. Han opplyste for øvrig at OECD har etablert et eget prosjekt om tilpasningskostnader som følge av handel. Blant utfordringene fremhevet han de finansielle kostnadene ved reform, ikke minst i land med stor uformell sektor. Utvikling av velfungerende skattesystemer ville derfor være avgjørende.

Oppfølging

ILOs videre oppfølging ble ønsket velkommen, i nær dialog med Styrets medlemmer og gjennom generaldirektørens konsultasjoner med øvrige relevante internasjonale organisasjoner. Konkret imøteser man generaldirektørens rapport til årets Arbeidskonferanse, som finner sted 1.-17. juni. Denne rapporten vil inneholde konkrete anbefalinger for ILOs eget arbeid. Forut for dette vil generaldirektør Somavia ta opp Verdenskommisjonens rapport under det kommende ”Chief Executives Board” primo april, mens president Mkapa vil gjøre rapporten til gjenstand for behandling i Den afrikanske union, mens Finlands president, Tarja Halonen, etter planen vil presentere rapporten under det kommende møte mellom ECOSOC og Bretton Woods institusjonene/WTO i New York 26. april. I tillegg kan det opplyses at Norges arbeidsminister er blant de inviterte til en nordisk/baltisk/polsk konferanse om rapportens oppfølging i Vilnius 14. mai d.å., der både president Halonen og generaldirektør Somavia, vil delta. Arrangørene understreker at konferansen ar åpen også for partene i arbeidslivet og andre ministre.

Utfordring

Den sentrale utfordringen for ILO og generaldirektør Somavia blir på den ene siden å selge rapportens innhold og anbefalinger som ”globale” utfordringer, altså noe som ikke er begrenset til ILOs ansvarsområde, og samtidig styrke ILOs innsats på det sosiale området uten å bli oppfattet å interferere i andre internasjonale organisasjoners mandater. Både Somavia og president Mkapa tok opp denne ”hansken” i sine avsluttende kommentarer. Somavia understreket at de internasjonale organisasjoners mandater er koplet sammen, at integrerte problemer krever integrerte løsninger og at enhver organisasjon må definere og forsvare sitt mandat gjennom kvalitet. Tanzanias president var enda klarere - da han til slutt i en engasjert avslutningstale – understreket følgende: ”Her er en nøkkel: Politisk vilje! Rapporten er ikke ment å be ILO gå utenfor sitt mandat, ei heller interferere i pågående forhandlinger. Den er utelukkende ment å bidra til helhetlig og koherent politikk!”.

Vedlegg: Norsk innlegg i drøftingen av rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering

Mr. President,
Director General,
Members of the World Commission,

Coming to grips with globalization - one of the more complex, and at times divisive, issues of our time - is not an easy task. In Norway’s view, you have done a good job.

The report before us not only represents an important contribution to our understanding of the phenomenon, but also provides interesting ideas on how to achieve fair globalization.

I am pleased to say that the work of the World Commission, and the fundamental spirit of its report, resemble very much the approach taken by my government, with extensive debate at national level, in our preparation of a recent White Paper on globalization to the Norwegian Parliament.

In our view, one of the strengths of this report in the plethora of inputs to economic policy-making, is the focus on people .

In economic policy, both at the national and international level, the main concern is bound to be the long term result at the aggregate level. Crucial criteria for evaluating policy options are typically GDP growth, balance of payments, trade and investment volumes.

By its focus on people, the report from the World Commission on the Social Dimension of Globalization adds and stresses an important element of economic policy making. How policies will impact on individuals and particular groups of people - their jobs and livelihoods, their access to basic services, and their environment - must be an important part of national policy making, recognizing that such policies may also have an impact beyond national borders.

We share the report’s fundamentally positive assessment of globalization. We agree that the increased openness, interdependence and connectivity in our globalized world represent an immense potential, for inclusion, stronger solidarity and commitment to shared values.

We also agree with the main tenet of the report; that we need to adjust our course if this great potential is to be realized.

Norway therefore highly appreciates the report’s emphasis on the crucial role of functioning states. Good governance, the rule of law, respect for human rights, as well as sound economic and social policies are preconditions for growth, stability and sustainable development. As these are not new observations, we particularly welcome how the report places decent work at the center of attention in national, as well as international, policy-making.

While emphasizing the functioning state as the most important player in the globalized world, we appreciate that the report’s main focus is on the international level.

We fully agree that a stronger and more effective United Nation s will be the essential instrument in creating a democratic, legitimate and coherent framework for globalization. Without prejudice to the outcome, we believe this report could also be very useful as input to the ongoing work initiated by the Secretary General on how to improve the functioning of the world body.

We welcome the focus on coherence in policy-making among existing international organizations. The need for better coherence has been emphasised for years. However, the report presents many specific proposals on how to achieve such improvement in coherence at the international level, building on existing institutions and mechanisms.

In our view, the key challenge is to make existing institutions and mechanisms work more effectively for the common good, for all of mankind. It is against this backdrop that Norway will carefully consider the proposals and we look forward to engaging in a dialogue with other countries and international organizations. We therefore encourage the Director General to carry this agenda forward, in consultations with all relevant stakeholders.

Only through better dialogue can we aspire to create a more fair, inclusive and sustainable globalization

Rapport fra den statlige delegasjon til det 291. styremøte i Geneve i november 2004

Rapporten gir en oversikt over de viktigste sakene som ble drøftet og de vedtak som ble fattet.

Delegasjonens sammensetning

Dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2007

(Sak 2)

Dette var en foreløpig diskusjon for at Styret kan gi signaler om hvilke temaer det bør arbeides videre med. Den endelige dagsorden vil bli fastsatt på styremøtet i mars 2005. De temaer som vil bli fremlagt i mars er:

• Likestilling mellom kjønnene på arbeidsplassen,
• Sysselsetting og sosial beskyttelse i samfunn med stadig flere eldre,
• Barnearbeid og beskyttelse av unge arbeidstakere,
• Yrkesutdanning og trening,
• Skaping av levedyktige arbeidsplasser,
• Et tema i forbindelse med oppfølging av rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globaliseringen.

Oppfølging av resolusjoner vedtatt på Arbeidskonferansen i juni 2004

(Sak 3)

En resolusjon om fremme av likestilling, likelønn og mødrevern ble vedtatt. Den var en sammenslåing av de nordiske lands og arbeidstakernes resolusjonsforslag. I styredokumentet pekes det på en lang rekke oppfølgingstiltak. Forslaget til vedtak går ut på å be Generaldirektøren prioritere disse temaene og de anbefalinger som står i resolusjonen fremover og å sørge for å avsette tilstrekkelig med ressurser. Han bes også om å foreslå likestilling som et tema på Arbeidskonferansen i 2007.

ILOs bistandsprogram for de okkuperte arabiske områdene

(Sak 4)

Til tross for den negative utviklingen som har forverret situasjonen for de palestinske arbeidstakerne og deres familier, har ILO gjort en del fremskritt og utvidet sitt bistandsprogram. Fondet for sysselsetting og sosial trygghet har kommet i gang og man har bl.a. satt i gang arbeidet med et senter for yrkesopplæring i Ramallah, finansiert av Saudi-Arabia. Tyrkia har nylig bidratt med USD 100.000 til fondet. Det satses videre på å styrke partenes organisasjoner og en rekke tiltak for å fremme sysselsettingen og å bedre den sosiale dialog. ILO tar sikte på å videreutvikle og utvide programmene i 2005. Det uttrykkes en viss bekymring over at bidragene til fondet fortsatt er på et lavt nivå.

Burma/Myanmar

(Sak 5)

I styremøtet 17. november forsikret Burmas ambassadør i Genève at de siste utskiftingene i regjeringen ikke påvirket Burmas politikk. Regjeringen er fast bestemt på å få slutt på alt tvangsarbeid i Burma. Han roste ILOs nærvær i landet og fremholdt at ILOs representanter gjør en god og viktig jobb og har regimets støtte. Han kunne opplyse at to personer som var blitt dømt til seks mnd. fengsel for desinformasjon (de hadde inngitt klage om tvangsarbeid), nå var løslatt.

Arbeidstakernes talsmann ga uttrykk for sterk frustrasjon og sorg over at så lite var gjort for å få slutt på tvangsarbeid. De positive tegnene var få. Han fremholdt at de ikke kunne glede seg over Høyesteretts reduksjon av straffen for de tre som var dødsdømt for bl.a. kontakt med ILO, så lenge de fortsatt satt fengslet. De følte heller ikke den store glede ved at Høyesterett hadde uttalt at folk i Burma har rett til å ha kontakt med FN og ILO. Dette er en selvfølge i ethvert land. Arbeidstakerne har opplysninger om flere personer som er idømt fengselsstraff (for desinformasjon) for å ha klaget på tvangsarbeid. Disse er ikke satt på frifot. Praksisen med tvangsarbeid fortsetter og det gjøres alt for lite for å få slutt på den.

Arbeidsgiverne var i hovedsak enig i arbeidstakernes fremstilling. Innlegg fra regjerings-representantene fulgte stort sett tidligere skillelinjer, med kritiske innlegg fra vestlige land og mer forsonlige fra de asiatiske og enkelte afrikanske. EU holdt et innlegg som tidligere er hjemsendt og som Norge sluttet seg til.

I et sterkt og følelsesladet innlegg rettet arbeidstakernes styremedlem fra Australia kritikk mot China, India og Pakistan fordi de støtter et regime som driver en praksis som ville være helt uakseptabel i deres egne land.

Styrets konklusjoner:

• Styret er fortsatt sterkt bekymret over at tvangsarbeidet fortsetter.
• Styret krever at de som fortsatt sitter fengslet etter å ha hatt kontakt med ILO straks løslates.
• Det ville være helt rettmessig nå å gjeninnføre sanksjoner etter Art. 33 i ILOs konstitusjon.
• På grunn av uklarheter i situasjonen utsettes avgjørelsen om Art 33-sanksjoner til mars 2005.
• I mellomtiden vil ILOs nærvær i Burma bli styrket.
• En “mission” på meget høyt politisk nivå sendes til Burma for å kartlegge regimets holdninger og besluttsomhet i forhold til å få en slutt på tvangsarbeid og fremskaffe et beslutningsgrunnlag før styremøtet i mars neste år.

Hviterussland (Sak 6)

Hviterussland har fått sterk kritikk for grove brudd på ILOs konvensjoner (nr. 87 og 98) om foreningsfrihet. En granskingskomite (Commission of Inquiry) som ble nedsatt for å se på forholdene i Hviterussland fastslår at regjeringen har motarbeidet og trakassert partenes organisasjoner og kommer med en rekke anbefalinger til endret praksis og lovendringer.

Hviterusslands arbeidsminister sa at selv om regjeringen ikke er enig i alle rapportens konklusjoner, er de innstilt på å følge opp de fleste av rapportens anbefalinger, med sikte på å bedre forholdene. De har bl.a. allerede satt i gang arbeid med å utvikle ny arbeidsrettslig lovgivning. Han understreket i den forbindelse at de vil ha stort behov for teknisk bistand fra ILO. Han fremholdt at det ikke var mulig i praksis å gjennomføre tiltakene innenfor de frister kommisjonen har fastsatt. Det var heller ikke alle tiltak regjeringen var beredt til å følge opp.

Hviterussland måtte tåle sterk kritikk både fra partenes representanter og fra de fleste regjeringsrepresentantene som tok ordet i debatten. De fremholdt at Hviterussland må følge opp alle de anbefalte tiltak og så langt det er mulig, innen de fastsatte frister.

EU (presidentskapet) sa seg fornøyd med den raske og stort sett positive reaksjonen fra regjeringen. EU ga samtidig uttrykk for dyp bekymring for at ikke alle anbefalinger ville bli fulgt opp og at fristene ikke ville bli overholdt og oppfordret regjeringen til å revurdere dette. Det ble også antydet at EU ville vurdere “withdrawal of tariff preferences under art 27 and 28 of EC Regulation 2501/2001” hvis de grove bruddene på ILO-konvensjonene 87 og 98 fortsetter.

Det gjenstår å se om Hviterussland nå vil iverksette alle tiltakene og i hvilket tempo. Saken vil bli fulgt opp av ILOs “Freedom of Association Committee”.

Organisasjonsfrihetskomiteen

(Sak 7)

De mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet som ble drøftet gjaldt:

Colombia.

De alvorligste anklagene gjelder drap, vold og trusler mot fagforeningsledere. Hittil i år er 42 fagforeningsledere drept, 11 har blitt utsatt for grov vold, 17 for alvorlige trusler og 11 har blitt arrestert. Colombia fremholdt som vanlig at de gjør hva de kan for å beskytte fagorganiserte og straffe gjerningsmennene, men lite skjer i praksis.

Antall drap og overgrep har gått noe ned i den senere tid og de latinamerikanske land og Spania fremholdt dette som et meget positivt trekk og som bevis for at regjeringens tiltak ga resultater. Arbeidstakernes representant bemerket at snart var det ikke flere fagforeningsledere igjen å drepe og at regjeringen ville ta æren for at antall drap da ville bli null. Partene og de øvrige vestlige land som tok ordet var ellers samstemte i sin sterke kritikk av den colombianske regjeringen.

Venezuela.

ILO hadde nylig en såkalt “direct contact mission” til Venezuela. Bakgrunnen var sterk kritikk av regjeringen for brudd på ILO-konvensjon nr 87 om organisajonsfrihet på ILOs Arbeidskonferanse i juni. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene blir motarbeidet av myndighetene og tillitsvalgte fra begge parter har blitt fengslet og trakassert. ILOs Gjennomføringskomite (Applications Committee) uttrykte sterk bekymring over den økende volden mot de sosiale parter i Venezuela.

ILO uttrykker en viss tilfredshet med selve besøket i Venezuela. De var der i tre dager og fikk stort sett møte alle de organisasjoner og personer de ønsket - både fra partene og fra myndighetene. I et avsluttende møte med arbeidsministeren, ble det imidlertid sagt at Regjeringen ikke var interessert i å ha en sosial dialog med de to store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i landet. Dette blir selvsagt oppfattet meget negativt fra ILOs side.

Spørsmålet som ble behandlet i styremøtet var bare om saken nå tifredsstilte de rent formelle krav til å bli videre behandlet (dvs om den var “receivable”). Styrets formann gjorde det helt klart at forsøk på å diskutere sakens substans ikke ville bli tolerert. Venezuelas vise-arbeidsminister overså dette fullstendig og ble klubbet ned/avbrutt syv ganger før han ga seg. Venezuela fikk støtte fra en rekke land, bl.a. Nigeria, China, El Salvador og Kamerun. Et klart flertall vedtok likevel at saken skal behandles videre i CFA-komiteen.

Finanskomiteen

(Sak 8)

Komiteen hadde i alt 20 saker til behandling. De aller fleste av disse sakene gjelder budsjettmessige sider ved ordinær drift.

Dokumentasjonen ble lagt frem i 2 rapporter. Den første rapport gjaldt finansspørsmål mens den andre gjaldt personellspørsmål.

Budsjettsakene omhandlet: Oversikt over budsjettsituasjonen for 2004-05; frivillige bidrag og gaver til organisasjonen; finansielle spørsmål i tilknytning til Det internasjonale institutt for arbeidsstudier i Torino; bruk av overskuddet for 2000-01; program- og budsjett for 2004-05 – fagmøter; strategisk budsjettering for 2006-09; evaluering av ulike ”InFocus”-programmer, herunder IPEC-programmet (Det internasjonale programmet for avskaffelse av alt barnearbeid); saker i tilknytning til FNs felles inspeksjonsenhet; ILOs informasjonssystemer og flere personell/stabsspørsmål.

Storbritannia hadde utarbeidet og holdt flere innlegg på vegne av IMEC-landene i komiteen.

Her vil følgende saker bli kort omtalt:

Budsjettsituasjonen for 2004-05

Program- og budsjettet for 2004-05 ble vedtatt på Arbeidskonferansen i 2003 og beløper seg til om lag 3,6 milliarder norske kroner. Det ble basert på null realvekst.

Det fremlagte dokumentet for denne sak inneholdt omfattende opplysninger om den økonomiske situasjonen for 2004-05 og redegjorde for de prioriteringer som lå til grunn for fordelingen av midlene.

Strategisk budsjettering for 2006-09

Den viktigste saken som ble drøftet gjaldt ” strategisk budsjettering for 2006-09.”

Ettersom ILO har innført såkalt ”strategisk budsjettering” har man sett behovet for å sammenfatte prinsippene for evaluering av organisasjonens aktiviteter og programmer. Disse er i hovedsak i samsvar med norske holdninger.

Generaldirektørens ” Strategic Policy Framework, 2006-09, (SPF), and preview of the Programme and Budget proposals for 2006-07”, gir Styret mulighet for å kunne drøfte policy-saker i forhold til programmet og budsjettet for organisasjonen. Disse sakene kan drøftes på en mer fri måte uten at Styret umiddelbart treffer avgjørelser.

Dette er et viktig dokument ettersom det vil danne grunnlaget for fremtidige program- og budsjetter for organisasjonen. Bl.a. forsøker Generaldirektøren å konkretisere de mer mote-og slagordpregede begreper og uttrykk som har kommet i bruk de siste årene. Dette gjelder uttrykk (på engelsk) som: ”Decent work agenda”, ”Productive employment as the main route out of poverty”, ”Fair globalization”, “Strategic policy framework”, “the Integrated approach”, “InFocus programmes”, m.fl.

De inngår nå på mange måter som nye sentrale begreper innen ILO-terminologien.

Det er et relativt omfattende dokument der DG redegjør nærmere for organisasjonens prioriteringer for disse årene.

SPF for 2006-09 bygger på en firedelt strategi, som ble identifisert for 2002-05, nemlig: ”mapping out of the concept of decent work; developing integration and coherence across the ILO; building decent work into policies for the global economy; and putting it into practice at the national level.”

Generaldirektøren gjør oppmerksom på at ILO har utviklet gjennom trepartskonsensus tre nærknyttete begreper som gir føringer på innretningen av prioriteringene:

• Dagsorden for anstendig arbeid som et middel for utvikling og sosial inkludering
• Produktiv sysselsetting for kvinner og menn som det viktigste middel ut av fattigdommen
• Oppnåelse av en rettferdig globalisering som en kilde for global stabilitet og økning av levestandarden

Storbritannia hadde utarbeidet et lengre IMEC-innlegg i denne saken, der en lang rekke sider ved Generaldirektørens opplegg ble kommentert og vurdert, bl.a. med sikte på ytterligere forbedringer av forslagene.

Innlegget ble innledet med generelle merknader til strategidokumentet.

Deretter ble disse punktene kommentert:

• Mandatet og prioriteringene
• Anstendig arbeid som en global målsetting
• Styrking av ILO som en regional aktør
• Styrking av ILOs effektivitet
• Forsterking av det strategiske rammeverket
• Utviding av omfanget av partnerskapet
• Styrking av den analytiske- og statistiske kapasiteten
• Styrking av kommunikasjonsstrategien
• Integrering av ressursene for faglig bistandsvirksomhet
• Bedring av stabens kapasitet og kompetanse
• Sikkerhetstiltak i Byrået
• Feltstrukturen

Innlegget kommenterte del 2 av dokumentet som gir en foreløpig oversikt over program- og budsjett for 2006-07. Her er systemet med å bygge på de fire strategiske målene videreutviklet.

Til slutt i innlegget ble det vist til den omfattende drøftingen denne sak har fått i komiteen og alle de detaljerte forslag som ble fremsatt i debatten om forbedringer av budsjettstrategien. Generaldirektøren ble bedt om å klargjøre nærmere den prosessen som vil legges til grunn for sluttføringen av dette dokumentet. Innlegget uttrykte forventning om at det ble utarbeidet et nytt revidert dokument som reflekterte Styrets synspunkter og at det ble distribuert til medlemmene av Finanskomiteen i god tid før neste møte i komiteen.

De vestlige land er svært opptatt av å effektivisere ILO for å få mer ut av ressursene og de engasjerer seg derfor svært aktivt i disse budsjettdrøftingene. Som kjent er disse landene de største bidragsyterne både til organisasjonens ordinære budsjett og når det gjelder de frivillige bidragene til ILO.

Komiteen tilrådde Styret om å:

• a) merke seg Generaldirektørens strategidokument for 2006-09 og å ta i betraktning de forslag til forbedringer som kom frem i debatten
• b) be Generaldirektøren ta disse synspunktene i debatten om – strategidokumentet for 2006-09 og budsjettforslagene for 2006-07 – i betraktning når han utarbeider forslag til program – og budsjett for neste toårs-periode.

ILOs informasjonssystemer

ILO prioriterer stadig oppdatering og forbedringer av sitt informasjonssystem. Styret har også drøftet denne saken tidligere og de budsjettmessige konsekvenser det innebærer med innføring av ny teknologi. Bl.a. ble det anskaffet et nytt elektronisk voteringssystem på Arbeidskonferansen i 2004.

Informasjonssystemet har et budsjett på US dollar 40 millioner, ca NOK 280 millioner.

Storbritannia holdt et innlegg på vegne av IMEC under drøftingen av denne saken. Innlegget etterlyste bl.a. en langt bedre og klarere budsjettfremstilling enn det som var tilfellet i det foreliggende styredokumentet for denne sak. Dette er en viktig sak og det forventes at opplysningene om forbedringene av informasjonssystemet er lett tilgjengelig.

ILOs program for avskaffelse av barnearbeid - IPEC

IPEC er ILOs største ”InFocus”-program, som omfatter aktiviteter i 84 land og får sin finansielle støtte fra 30 av medlemslandene, deriblant Norge, og de sosiale parter. Programmet har et årlig budsjett på ca. 48 millioner US dollar, ca. NOK 350 millioner.

Et punkt i dokumentet (punkt 3.2 – 118) gjelder oppfølging av Prinsipperklæringen, kontrollsystemet og faglig bistandsvirksomhet.

Det blir foreslått at man skal undersøke nye måter for bedre å knytte ILOs standardvirksomhet til bistandsvirksomheten. Siktemålet er å bidra til en mer integrert og omfattende tilnærming til de bistandstjenester Byrået kan yte overfor barnearbeid og de andre grunnleggende kjernekonvensjonene. Jf. også omtale av dette temaet under Komiteen for juridiske spørsmål og Bistandskomiteen.

Fra norsk side anses dette for å være en viktig sak, og vi har påpekt dette i flere innlegg – holdt på vegne av de nordiske land - både på Arbeidskonferansen og i Styret.

Komiteen vedtok å tilrå at Styret:

1. bekrefter på nytt sin forpliktelse til å eliminere barnearbeid og å gi sin tilslutning til den nåværende IPEC-strategien
2. oppfordre medlemsstatene til å sikre effektiv deltaking av de sosiale parter i nasjonale styringskomiteer for slike saker
3. fortsette å undersøke måter bedre å koble standard-setting med faglig bistandsvirksomhet
4. prinsipiell godkjennelse av en rolle for IPEC som et partnerskapsforum
5. e) be Generaldirektøren om å ta i betraktning tilrådingene i evalueringen og drøftingene i komiteen og å rapportere tilbake til Styret i løpet av toårsperioden 2006-07 om de tiltak som er blitt truffet i barneprogrammet.

Bruk av reservene for fagmøter i 2004-05

I november 2003 vedtok Styret å fordele US dollar 1.148.920 fra denne reserven til fire fagmøter. Styret vedtok å utsette fordelingen av de USD 640.000 som gjenstår.

Komiteen vedtok å tilrå at Styret avsetter USD 454.524 til å finansiere følgende to møter:

• Treparts ekspertmøte om arbeidsvilkår i fiskerisektoren. Dette møtet er også omtalt under komiteen for sektor- og fagmøter.
• Treparts ekspertmøte om et ikke-bindende multilateralt rammeverk for en rettighetsbasert tilnærming til arbeidsmigrasjon

Bruk av resten av midlene blir først fastsatt etter at det er blitt holdt ytterligere konsultasjoner mellom de tre partene.

Komiteen for juridiske spørsmål og arbeidsstandarder

(Sak 9)

Komiteen behandlet i alt syv saker.

De tre første sakene gjaldt juridiske spørsmål.

Komiteen drøftet her, bl.a. forbedringer i ILOs standard-relaterte aktiviteter, dvs. hvordan man skal sikre at konvensjoner og rekommandasjoner blir forelagt representativ myndighet der lovgivningsmakten ligger hos regjeringen eller statsoverhodet. Dette forslaget har ingen praktisk betydning for Norge.

USA holdt et innlegg på vegne av IMEC-landene under dette punktet.

Komiteen vedtok at Byrået utarbeider et revidert utkast til Memorandum om denne saken, som drøftes på styremøtet i mars 2005.

Et annet forslag her gjaldt konsultasjoner med partene, dvs. hvorledes deres syn skal komme til uttrykk.

En håndbok om ”Good drafting practices” vil bli fremlagt for behandling på styremøtet i mars -05.

De fire øvrige sakene som komiteen behandlet var fremlagt til orientering og gjaldt internasjonale arbeidsstandarder og menneskerettigheter.

Ratifikasjon og fremme av ILOs grunnleggende konvensjoner

Det ble gitt en orientering om ILOs kampanje for universell ratifikasjon av ILOs åtte grunnleggende konvensjoner. Kampanjen har gått relativt langsomt fremover det siste året. Siden november i fjor har det kun kommet 9 nye ratifikasjoner.

Kampanjen startet i 1995 og i løpet av denne tiden har ILO mottatt 441 nye ratifikasjoner, som må sies å være svært oppmuntrende for ILO.

Av ILOs 177 medlemsland har organisasjonen mottatt følgende antall ratifikasjoner av de grunnleggende konvensjonene:

• 163 har ratifisert konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid av 1930
• 161 har ratifisert konvensjon nr. 100 om likelønn av 1951
• 161 har ratifisert konvensjon nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid av 1957
• 160 har ratifisert konvensjon nr. 111 om diskriminering i sysselsetting og yrke av 1958
• 154 har ratifisert konvensjon nr. 98 om gjennomføring av prinsippene for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger av 1949
• 150 har ratifisert konvensjon nr. 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for avskaffelse av de verste former for barnearbeid av 1999
• 142 har ratifisert konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten av 1948
• 135 har ratifisert konvensjon nr. 138 om minstealder for adgang til sysselsetting av 1973

Som vi ser av oversikten er det fortsatt en god del medlemsland som fortsatt ikke har ratifisert alle disse grunnleggende ILO-konvensjonene.

Norge for sin del har ratifisert alle disse konvensjonene.

Totalt antall ratifikasjoner av de fundamentale konvensjonene er nå 1126.

Av de landene som har ratifisert færrest konvensjoner kan nevnes: Øst-Timor, og Vanuatu har ikke ratifisert noen av de åtte konvensjonene. Laos og Salomonøyene har ratifisert en. Myanmar/Burma, Oman og USA har kun ratifisert to. Afghanistan, Kina, Quatar og Somalia har ratifisert tre hver.

Fra norsk og nordisk side har vi flere ganger gitt uttrykk for klar støtte til denne ILO-kampanjen.

Instrumenter som det etter artikkel 19 i ILOs konstitusjon skal rapporteres til ILO om i 2006 og 2007

Komiteen drøftet – i samsvar med artikkel 19 i ILOs konstitusjon – hvilke rapporter om lovgivning og praksis det skal be medlemslandene rapportere om i 2006 og 2007.

Norge holdt her et innlegg der vi gikk inn for at man rapporterte om konvensjon nr. 29 om tvangsarbeid i 2006 og tilrådde at det ble holdt ytterligere konsultasjoner vedrørende spørsmålet om hvor ofte ILO bør kunne kreve slike rapporter (”General Surveys”) fra medlemsstatene. Det ble påpekt at utarbeidingen av slike rapporter er ressurskrevende både for regjeringene, Gjennomføringskomiteen (på Arbeidskonferansen) og Byrået (Avdelingen for de internasjonale arbeidsstandardene.) De begrensede ressursene ’Standardavdelingen’ har til disposisjon må det bli tatt hensyn til.

Innlegget bad om at Byrået utarbeider et nytt dokument om denne saken til neste møte i komiteen.

Vi kan gi disse opplysningene om bakgrunnen for forslagene i dette innlegget.

Når det gjaldt rapporteringen for 2007 foreslo vi i realiteten at dette spørsmålet ble utsatt til senere. I lys av at Generaldirektøren har opplyst at det har vært en reell budsjettnedgang på 6% i de senere årene, er det et spørsmål om dette er riktig bruk av ILOs ressurser. Vi er av den oppfatning at det kommer lite ut av disse utredningene og at man vurderer å legge om rapporteringspraksisen. Bla kan det være gode grunner til å droppe å drøfte disse rapportene i Gjennomføringskomiteen og i stedet bruke mer tid på selve landgjennomgåelsen. Artikkel 19 rapporteringen kan knyttes mer opp mot oppfølgingen av Prinsipperklæringen av de grunnleggende rettighetene i arbeidslivet av 1998 og måten den har blitt fulgt opp på, bl.a. på Arbeidskonferansen. Fra norsk side mener vi at ILO bør endre sitt nåværende rapporteringsopplegg (etter artikkel 19) med sikte på en mer effektiv bruk av rapporteringen og dermed en langt mer effektiv bruk av knappe ressurser.

Talsmennene for både arbeidsgiver- og arbeidstakergruppene gikk derimot inn for at man opprettholder ordningen uten endringer.

Komiteen vedtok at Byrået ber medlemsstatene om å rapportere om konvensjonene nr. 29 om tvangsarbeid og nr. 105 om avskaffelse av tvangsarbeid i 2006 og konvensjon nr. 94 og rekommandasjon nr. 84 om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter (1949) i 2007.

ILO-konvensjon nr 185 om sjøfolks identitetsdokumenter – Oppretting av en liste

Byrået drøfter her fremgangsmåter for oppretting av en liste over medlemsstater som tilfredsstiller nærmere angitte minimumsstandarder i konvensjonen. Dette gjelder minimumskrav vedrørende systemer og prosedyrer for utstedelse av sjøfolks identitetsbevis, inkludert prosedyrer for kvalitetskontroll som er beskrevet i Annex III i konvensjonen. Disse minimumskravene setter opp obligatoriske krav som hver medlemsstat må tilfredsstille i sin administrasjon av utstedelsessystemet for sjøfolks identitetsbevis.

Hovedpoenget er å foreta en evaluering av hvordan medlemsstatene har implementert Annex III i konvensjonen.

Styret ble bedt om å godkjenne det foreslåtte opplegget for prosedyrer for fastsetting av slik liste og å fremlegge et nytt dokument om saken på styremøtet i mars 2005.

Det skal i denne sammenheng nevnes at Sjøfartsdirektoratet (i Oslo) holdt et internasjonalt møte i Oslo 6 og 7. desember 2004, som et ledd i oppfølgingen av konvensjon nr. 185.

ILO-konvensjon nr. 185 er også omtalt under komiteen for sektor- og fagmøter.

Komiteen for sysselsettings- og sosialpolitikk

(Sak 11)

Komiteen har som vanlig ingen saker hvor det skal treffes beslutninger. Det var 5 dokumenter som ble lagt frem for komiteen til orientering eller som grunnlag for diskusjon. Temaene som ble diskutert var høyst relevante og ble gjenstand for en omfattende debatt.

Komiteen drøftet makroøkonomisk politikk for vekst og sysselsetting. Våre fagmyndigheter hadde følgende merknader til styredokumentet:

Fra norsk side syntes vi at det fremlagte styredokumentet var et bra dokument, fordi det var poengtert og hadde et klart budskap. Vi er enige i at for snevre mål for pengepolitikken lett kan gi uønskede konsekvenser for arbeidsmarkedet. Dette har vi også erfart i Norge. Etter innføringen av inflasjonsmål i Norge førte (vurdert i ettertid) et noe ensidig fokus på forventet inflasjonsutvikling til betydelig økning i valutakursen, med redusert sysselsetting og økt arbeidsledighet som konsekvens. En konsekvens av disse erfaringene er at den norske sentralbank nå legger større vekt på å balansere inflasjonsutvikling og makroøkonomisk stabilitet herunder sysselsettingssituasjonen når renteendringer vurderes, jf. avsnittene 19-22.

Et perspektiv som kanskje kunne ha vært trukket sterkere frem i dokumentet, er at landenes situasjon er forskjellig. Rådene som gis bør derfor ta hensyn til det enkelte lands faktiske situasjon. Bl.a. vil det være ulike tiltak som vil være aktuelle i u-land og i-land. Her vil en styrking av ILOs tekniske og rådgivningsrolle kunne være viktig for mange u-land, jf. avsnittene 17 og 36.

I en globalisert verden hvor barrierer bygges ned vil kostnadsforskjeller i produksjonen av varer og tjenester mellom landene nå i større grad enn tidligere lede til flytting av produksjonen. Flere multinasjonale selskaper fremmer også en slik utvikling. Flytting av arbeidsplasser fra i-land til u-land har gitt en økende frykt hos arbeidstakerorganisasjonene i mange land. Et godt internasjonalt rammeverk gjennom WTO er viktig for å bidra til stabilitet i utviklingen. Det arbeidet som nå foregår i WTO vil derfor være viktig. En mer liberalisert verden vedrørende handel kan bidra til større muligheter for både u-land og i-land. Endring i arbeidsdelingen mellom land er ikke noe nytt, men det bør skje innenfor rammebetingelsene som landene er enige om. En bør unngå at det blir de multinasjonale selskapene som styrer utviklingen ut fra snevre selskapsbehov. En for rask utvikling i muligheten for arbeidsmobilitet, vil kunne sette nasjonale velferdssystemer under press. Da vil en kunne oppleve økende negative spenninger mellom nasjonale borgere og innvandrere, noe en bør søke å inngå, jf. avsnittene 29-31.

Fattigdomsbekjempelse i u-land er en målsetting den norske regjering har høy fokus på og hvor den har økt sin innsats. Også på dette området er det ikke et enkelt tiltak som løser problemene, men det er behov for bred nasjonal politikk. Også på dette området bør ILO kunne spille en viktig rolle som rådgiver for mange land, direkte eller gjennom sine analyser, jf. avsnittene 25 og 26.

Nødvendigheten av gode institusjoner, bl.a. for å redusere usikkerheten, er viktig for økonomisk utvikling, og fra norsk side gis det full støtte til avsnitt 35.

Disse sakene ble også drøftet:

• Handel, utenlandske investeringer og produktiv sysselsetting i utviklingsland
• Implementering av Den globale sysselsettings-agendaen - en oppdatering
• Fremskritt i gjennomføringen av Den globale strategi for sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet (SHM-arbeidet), som ble vedtatt på Den 91. internasjonale arbeidskonferansen i juni 2003
• Minstelønn: Katalysator for sosial dialog eller verktøy for økonomisk politikk?

Frankrike hadde utarbeidet og holdt IMEC-innleggene i komiteen.

Komiteen for sektor- og fagmøter

(Sak 12)

Komiteen hadde en foreløpig drøfting av forslag til sektorprogrammets aktiviteter for 2006-07. Saken vil bli endelig behandlet på styremøtet i mars 2005.

USA holdt er et innlegg på vegne av IMEC. Det understreket nødvendigheten av å fastsette klare målsettinger for sektorprogrammet samtidig som det blir utviklet felles standarder for evaluering av måloppnåelse. Det ble tilrådd at hvert program utvikler indikatorer for å kunne vurdere den virkning ressursinnsatsen har hatt for å nå de oppsatte målene.

Komiteen drøftet også disse sakene:

• Faglig bistand til utviklingsland og land med overgangsøkonomier til å kunne ratifisere og effektivt gjennomføre ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitetsdokumenter
• Rapport fra et internasjonalt symposium om arbeidsgiverorganisasjoner og de utfordringer næringslivet står ovenfor i dag
• Felles IMO/ILO ekspertgruppe og rettferdig/korrekt behandling av sjøfolk i tilfelle av skipsulykker

Når det gjaldt oppfølging av konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitetspapirer kan det neves at bare 3 land har hittil ratifisert den, dvs. Frankrike, Jordan og Nigeria. Konvensjonen vil tre i kraft 9. februar 2005. For å kunne ratifisere den vil mange medlemsland ha behov for faglig/teknisk bistand.

Styret vedtok å prioritere denne bistandsformen og oppfordret giverland til å bistå utviklingsland for å sette dem i stand til å ratifisere og gjennomføre konvensjonens krav.

Komiteen drøftet også sammensetningen av en felles ILO-IMO arbeidsgruppe om opphugging av skip vedrørende Basel-konvensjonen.

Basel-konvensjonen gjelder grenseoverskridende transport av avfall. IMO – en FN-organisasjon - står for Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen.

Norge vil delta i arbeidsgruppen sammen med Bangladesh, Japan, Nederland og USA. Sammensetningen vil ellers bestå av: 5 arbeidsgiver- og 5 arbeidstakerrepresentanter fra ILO, 5 representanter fra sekretariatet for Basel-konvensjonen og 5 representanter fra IMO.

Det første møtet i arbeidsgruppen vil bli holdt av IMO i London 15.-17. februar 2005.

Komiteen/Styret bad Generaldirektøren om å underrette Generaldirektøren for sekretariatet for Basel-konvensjonen og Generalsekretæren for IMO om disse styrevedtakene.

Ekspertmøtet om arbeidsvilkår i fiskerisektoren

Det ble også gitt en muntlig orientering om det kommende ekspertmøtet om arbeidsvilkår i fiskerisektoren. Møtet vil finne sted i Geneve i tidsrommet 13.-17. desember 2004.

Norge vil delta i møtet sammen med Canada, Chile, Japan, Sør-Afrika og Spania.

Følgende internasjonale statlige organisasjoner vil bli innbudt til å delta som observatører: EU (Kommisjonen), FAO, IMO og OECD.

Denne saken finnes også omtalt under sak nr. 18 – Sammensetningen og dagsorden for forskjellige møter.

Bistandskomiteen

(Sak 13)

Komiteen har en gjennomgang av alle ILOs bistandsaktiviteter. Den skal ikke treffe noe vedtak og den har derfor ingen særskilt styrende rolle i disse sakene. Grunnen til dette er at dette programmet finansieres nærmest i sin helhet ved frivillige bidrag fra medlemslandene.

Det er svært lite som avsettes på ILOs ordinære budsjett til dette formålet.

Det totale utgiftene beløper seg årlig til om lag 900 millioner kroner.

Norge er blant de fem største giverne. USA er det land som gir mest til programmet.

På grunn av denne budsjettstrukturen styres programmet og dets ulike deler først og fremst gjennom de særskilte bilaterale møtene donorlandene har med Byrået. Donatorene har naturlig nok stor innflytelse på hva de mener sine respektive bidrag bør gå til.

Italia hadde forberedt og holdt IMEC-innleggene i komiteen.

ILOs bistandsprogram for 2003-2004

Det fremlagte dokumentet gir en oversikt over alle ILOs bistandsaktiviteter. Det blir gitt en god oversikt over hva slags aktiviteter det dreier seg om, hvilke land som mottar bistanden, hvordan den er finansiert (av de ulike donatorene) og størrelsen av de midlene som er blitt allokert til de ulike delene av programmet.

I 2003 beløp de totale utgiftene seg til US dollar 138 millioner. Utgiftene fordelte seg slik på de ulike sektorene: 37.7% til standarder og de fundamentale prinsipper og rettigheter i arbeidslivet; 31.4% til sysselsettingstiltak; 14.3% til sosial sektor/sosial dialog og 10.6% til sosialt vern.

Det var først i 2002 at sysselsettingsprogrammet ikke fikk flest midler som hadde vært den dominerende sektor i mange år.

Dokumentet gir som nevnt en mer utførlig omtale av aktivitetene under de ulike sektorområdene.

På Arbeidskonferansen i år (i Gjennomføringskomiteen) gav de nordiske land i det generelle innlegget støtte til Byråets forsterkede tiltak for å integrere ILOs standarder og prinsipper i de faglige bistandsprogrammene.

IMEC var av den mening at dokumentet for denne sak gav en grei oversikt over aktivitetene for de siste to årene. Innlegget etterlyste imidlertid flere opplysninger om de virkninger programmene har hatt. Det ble påpekt at ILO har fremskaffet god statistikk over de som mottar bistandsytelsene, men bilde er noe mer uklart når det gjelder resultatene av denne innsatsen. Det ble uttrykt håp om at Byrået vil fremskaffe mer presis informasjon om dette i fremtiden.

IMEC-innlegget merket seg med interesse at standarder og fundamentale prinsipper og rettigheteri arbeidslivet nå er den sektor med de høyeste utgiftene.

Komiteen vedtok å be Styret:

1. a) merke seg bistandsprogrammet for 2003-04
2. b) be Generaldirektøren om å iverksette strategien for økte ressurser og å rapportere tilbake om oppnådde resultater på en regelmessig måte
3. merke seg ILOs etablerte retningslinjer om evaluering av bistandsprogrammet og be Byrået sikre at dette blir foretatt på en helt uavhengig måte, og at det blir rapportert regelmessig tilbake om dette.

Oppfølging av Prinsipperklæringen om de grunnleggende rettigheter i arbeidslivet: Prioriteringen av bistandsvirksomheten

Styredokumentet omhandler tiltak på bistandsområdet som gjelder prinsippene om organisasjonsfrihet og retten til frie forhandlinger. Dokumentet redegjorde nærmere for prioriteringer og prinsipper for en handlingsplan på dette området.

IMEC viste i sitt innlegg til at man bl.a. ble bedt om å godta et forslag om måten de globale rapportene kan drøftes på i plenum på Arbeidskonferansen. Det ble vist til at den ”interaktive” diskusjon ikke hadde fungert som forventet på årets arbeidskonferanse. IMEC uttrykte håp om at et forbedret opplegg for disse drøftingene fra Byråets side vil gi delegatene bedre anledning til å komme med sine ”input”.

Det blir gitt en orientering om tiltak Byrået har truffet for å gjennomføre Prinsipperklæringen gjennom bl.a. ”Annual Review” og ”Global Reports.”

Det fremgår videre at Byrået ønsker å bidra til en god oppfølging av de tilrådinger ILOs kontrollorgan(er) har kommet med når det gjelder organisasjonsfrihet og frie/kollektive forhandlinger. Her vil det være nødvendig å styrke Byråets kapasitet til å behandle forhold som er tatt opp av ILOs kontrollsystem. Dokumentet har en kortfattet omtale av dette.

I tidligere drøftinger med Byrået har vi som nevnt fra norsk og nordisk side i lang tid gått inn for at ILO øker vektleggingen på å integrere de grunnleggende standardene og rettighetene i arbeidslivet i det faglige bistandsprogrammet samt å se på nye måter å gjøre dette på. Vi har også her vist til Prinsipperklæringen om de grunnleggende rettigheter i arbeidslivet av 1998 og måten den har blitt fulgt opp på. Vi har også sett det som ønskelig at Byrået bruker mer av bistandsmidlene til bedring av arbeidsvilkårene og sikre samsvar og gjennomføring av de internasjonale arbeidsstandardene. Dette gjelder først og fremst i de land som ILOs overvåkingsorganer særlig har fokusert på og avdekket grove brudd på implementeringen av grunnleggende konvensjoner.

Fra norsk og nordisk side er vi av den mening at denne koblingen mellom faglig bistandsvirksomhet og normsystemet (bistand og norm) er riktig prioritering og bruk av ressursene. Slik det er redegjort for ovenfor synes også Byrået nå å gi ytterligere økt fokus til denne viktige koblingen. Dette er også de to viktigste pilarene ILO er bygd opp på.

Vi er derfor godt fornøyd med denne utviklingen. Utfordringen ligger i hvorledes dette best kan operasjonaliseres i praksis.

Arbeidsgruppen for den sosiale dimensjon ved globalisering - Verdenskommisjonens rapport

(Sak 14)

Denne saken ble drøftet på styremøtet og de viktigste observasjonene kan oppsummeres slik:

• Bred støtte til ILOs arbeid for å fremme den sosiale dimensjon ved globalisering
• Understrekning av at dette også må tas inn i FN, IMF, Verdensbanken og WTO – herunder på neste års Millenniums pluss 5 toppmøte
• Stikkord er koherens – at alle deler av det multilaterale system trekker i samme retning og ikke motarbeider hverandre
• EU, med Kommisjonen i spissen, er den fremste pådriver
• USA er mer tilbakeholden
• Arbeidstakerne ber WTO etablere dialog for å takle de sosiale konsekvensene av at WTOs tekstilavtale utløper ved årsskiftet

I tråd med at det nå legges opp til en mer utenrikspolitisk tilnærming til vår oppfølging av ILO, herunder særlig organisasjonens arbeid med globalisering, søker følgende omtale å vektlegge de mer sentrale utenrikspolitiske problemstillinger og utfordringer knyttet til disse:

1. Etter at Verdenskommisjonen presenterte sin rapport i februar 2004 var det tredje gangen at denne saken sto på dagsorden i ILOs styrende organer. Generaldirektør Juan Somavia har sammen med kommisjonens medlemmer, første og fremst Finlands og Tanzanias presidenter, vært aktiv for å fremme rapportens konklusjoner både overfor medlemsland og mellomstatlige organisasjoner. Styremøtet ga bred støtte til dette arbeidet. Samtidig ble det fremhevet at man også måtte ivareta ILOs kjerneoppgaver, herunder særlig arbeidet for å fremme grunnleggende arbeidsstandarder, innenfor denne rammen. Hovedbudskapet fra ILO er at det mellomstatlige system som ble etablert etter Den andre verdenskrig – og som fortsatt består i sin grunnleggende form – ikke er i stand til å møte globaliseringens utfordringer mht godt styresett på globalt nivå. Det utvidede FN-system, som spenner over alt fra fred og sikkerhet via finans og handel til mat, helse, utdanning og sosialpolitikk, har alltid vært utsatt for fragmentering, duplikasjon og – enda mer alvorlig – faren for motstridende innsats. Denne utfordringen er forsterket av globaliseringen, herunder bindende multilaterale avtaler som griper direkte inn i staters innenrikspolitikk, noe som ifølge ILO tilsier grunnleggende reform av eksisterende institusjoner. I påvente av slik reform, og som ledd i en mer inkrementell tilnærming, har ILO og Verdenskommisjonens representanter etablert uformell kontakt med alle de viktigste mellomstatlige organisasjonene. Formålet er ikke bare enkel koordinering, men snarere å adressere strategiske utfordringer for å sikre at det multilaterale system faktisk bidrar til en sosialt balansert økonomisk utvikling. På dette møtet fikk ILO tilslutning til sin anmodning om at Byrået/sekretariatet skal utarbeide en analyse med forslag til konkrete tiltak innen neste styremøte i mars 2005.
2. For Norge er det viktig å merke seg at EU, både gjennom formannskapet og enkeltmedlemmer, men særlig gjennom EU-kommisjonen, fremstår som ILOs mest progressive partner i dette arbeidet. EU-kommisjonen utarbeidet i mai 2004 et eget dokument om Verdenskommisjonens rapport, der man gir bred støtte til rapportens analyse og konklusjoner. På dette styremøtet tok EU også til orde for at Verdenskommisjonens rapport skal inngå i grunnlaget for FN-toppmøtet og gjennomgang av Tusenårserklæringen, som finner sted 14.-16. september 2005. EU-kommisjonen forslo også at man i WTO etablerer en frivillig dialog om den sosiale dimensjon ved globalisering og oppfordret til samarbeid mellom ILO og WTO for å fremme anstendig arbeid for alle. Her viste man bl.a. til EUs handelspolitiske gjennomgang (TPR) i WTO 25.-27. oktober 2004, der man også hadde behandlet sysselsetting og sosialpolitikk som produktivitetsrelevante faktorer, arbeidstakernes rettigheter og fordelene ved gjensidig forsterkende økonomisk politikk, sysselsettingspolitikk og sosialpolitikk.
   EU-kommisjonen uttrykte håp om at en slik tilnærming også kunne legges til grunn for andre lands handelspolitiske gjennomganger i WTO. EU-kommisjonen bad dessuten ILO vurdere muligheten for å intensivere sitt arbeid for å styrke integrasjonen av sosialpolitiske og økonomiske målsettinger. I denne sammenheng understreket man at nettopp en gjensidig forsterkende sammenheng mellom økonomisk politikk, sysselsettingspolitikk og sosiale målsettinger var kjernen i EUs Lisboa-strategi, som vil bli gjenstand for midtveisgjennomgang på EU-toppmøte til våren 2005. En bedre håndtering av globaliseringen, både internt i EU og utenfor, vil bli en sentral del av Kommisjonens innspill til EU-toppmøtet.
3. I de deler av drøftingen der EU, de fleste andre land og arbeidstakernes representanter ga uttrykk for høyt ambisjonsnivå når det gjelder det multilaterale systems håndtering av globalisering og ILOs rolle innenfor denne rammen, formidlet USA det motsatte hovedbudskapet. Den amerikanske representanten valgte å minne om ILOs ressursbegrensninger. Han påpekte at organisasjonen bør konsentrere innsatsen om sine kjerneoppgaver heller enn å holde seminarer om globalisering. ILO kan ikke påta seg nye oppgaver uten å identifisere hvilke av de eksisterende som skal nedprioriteres. USA mente at heller enn å spørre hvordan ILO skal følge opp rapporten fra Verdenskommisjonen, bør organisasjonen spørre hva man kan gjøre for å bedre forholdene på verdens arbeidsplasser. Arbeidsgivernes representant gav uttrykk for samme synspunkter.
4. I tillegg til disse prinsipielle og systematiske problemstillingene, kan følgende konkrete initiativ fremheves: arbeidstakernes representant viste til at WTOs avtale om handel med tekstiler og klær utløper den 1. januar 2005, og at dette vil kunne innebære store sosiale utfordringer for en rekke land, ikke minst utviklingsland i mellominntektsgruppen. (Denne sektoren ble integrert i GATT-avtalen fra 1994 og følgelig ytterligere liberalisert, ref. ”WTO-Agreement on Textiles and Clothing, Art. 9.” Det er sannsynlig at Kina vil styrke sin dominans av det globale tekstilmarkedet, trolig primært på bekostning av andre utviklingsland). Arbeidstakernes representant mente WTO som et minimum bør etablere dialog med andre, herunder ILO, for å kunne møte de sysselsettingsmessige og sosiale utfordringer i kjølvannet av ATC-avtalens utløp, som man mente vil innebære en svært viktig endring i det multilaterale handelssystem. Kommentarer: Dette er andre gang i 2004 at representanter på ILOs styremøte gir indikasjoner på at utviklingslandenes samlede motstand mot å drøfte forholdet mellom handel og arbeidsstandarder kan være i ferd med å slå sprekker. På møtet i mars 2004 kom det likelydende synspunkter fra Filippinenes representant. For Norge, som en mangeårig pådriver for å se arbeidsstandarder i sammenheng med handel, kan det derfor være grunn til å følge denne utviklingen nøye. Poenget et at globaliseringen – særlig uttrykt gjennom Kinas WTO-medlemskap og raske integrasjon i verdensøkonomien og nå ytterligere forsterket gjennom ATC-avtalens opphør – nå eksponerer mange utviklingsland for den type konkurranse som har bidratt til industrilandenes mangeårige ønske om å se handel og arbeidsstandarder i sammenheng. Vedlagt følger det norske innlegget på møtet som ble holdt av ambassadør Sverre Bergh Johansen. Det norske innlegget ligger nært opptil EU-innlegget, og tar bl.a. til orde for at Verdenskommisjonens rapport må inngå i grunnlaget for FN-toppmøtet i 2005, jf. de pågående resolusjonsforhandlingene om dette i FN i New York.

Oslo/Geneve, 8. desember 2004

Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering – norsk innlegg

Mr Chairperson,

• Norway has supported the work of the World Commission both politically and financially since it was established more than two years ago.
• We believe that the report of the World Commission is the most comprehensive analysis to date of what the United Nations Millennium Declaration considers “the central challenge of our time” - a more fair globalization.
• The document before us presents a very useful update on where we stand in the follow-up to the Commission’s report and identifies important issues to deal with on our way forward.
• Let me first of all express Norway’s appreciation to the Director General, the Secretariat and the Commission members, not least the two co-chairs, for their relentless efforts to advocate the important messages of the Commission’s report. We encourage you to continue on this path and can assure you our full support.
• Specifically, Norway supports the proposal by Finland and Tanzania in the draft resolution currently being negotiated at the UN General Assembly, that the findings of the report of the World Commission on the Social Dimension of Globalization be included in the comprehensive review of the Millennium Declaration to take place at next year’s Summit at the General Assembly.
• Our ultimate objective is better governance, at both the national and the global level. And to achieve this, coherence is key.
• Today’s document identifies a number of specific challenges for the ILO itself in this regard. We welcome the Strategic Policy Framework for 2006-2009 “Making decent work a global goal” as a theme. We would also repeat our encouragement from this year’s International Labour Conference, that the ILO strengthens its capacity to promote respect for core labour standards.
• In addition, we agree that the ILO, with its tripartite structure, its system of international labour standards and its capacity for social dialogue, is uniquely placed to address the challenges of bridging economic and social policies - not least through partnerships.
• We thus support the ILO in continuing to seek cooperation and coordination with other intergovernmental agencies, without setting up new formal institutional arrangements. In this connection, it is important to avoid duplication and to maintain respect for the various mandates.
• We do acknowledge, however, that truly coherent global governance will require a flexible and constructive approach, on behalf of members, to the potential of overlapping mandates.
• My delegation shares the view expressed in the document before us on this issue, namely that inter-agency action should go beyond routine coordination and begin to address strategic governance issues relevant to achieving a fair globalization.

Finally, Mr. Chairman,

• let me express Norway’s support to the specific request to the Working Party, that the Office is invited to prepare an in-depth paper for discussion of these issues at its March 2005 session, which maps out options for dealing with one or two of the most important domains for future action.

Thank you.

Det 292. styremøtet, Geneve, 3.-24. mars 2005

Rapport

Delegasjonens sammensetning

Innledning

Møtet ble åpnet med ett minutts stillhet for ofrene for flodbølgekatastrofen i Det indiske hav.

Den spanske kongen, Juan Carlos, og dronning Sofia, var innbudt som spesielle æresgjester på styremøtet. Kongen holdt en tale til Styret den 8. mars, der han understreket nødvendigheten av å avskaffe alt barnearbeid og forøvrig uttrykte sterk støtte til ILOs arbeid.

Bakgrunnen for besøket var at det i år er 10 år siden Spania sluttet seg til ILOs internasjonale program for avskaffelse av barnearbeid (IPEC).

Dagsorden for Arbeidskonferansen i juni 2007

(Sak 2)

Styret hadde en foreløpig diskusjon i november 2004. Den endelige dagsorden skulle normalt bli fastsatt på styremøtet i mars 2005. ILO foreslo nå å utsette dette til november 2005, for å kunne vurdere et par nye forslag, se nedenfor.

Styret sluttet seg til dette forslaget.

Bakgrunnen er at man i 2007 vil være i den uvanlige situasjon at det ikke vil være noen annen gangs behandling av nye instrumenter. Dessuten har Styret stilt seg positivt til at Arbeidskonferansen i 2007 skal ha et tema i tilknytning til oppfølgingen av anbefalingene fra ”The World Commission on the Social Dimension of Globalization”.

Det kan nevnes at fra Sekretariatet ble det foreslått følgende temaer (som også var fremme i november 2004):

(i) Generell diskusjon om barnearbeid og beskyttelse av unge arbeidstaker, (basert på” the integrated approach”). Her vil man bl.a. forsøke å se på sammenhengen mellom standarder og bistand og spørsmålet om å gjøre eksisterende standarder på området mer strømlinjet. En generell diskusjon vil gjøre det mulig for Konferansen å gi retningslinjer for hvordan standarder, tiltak for å fremme disse forskning og bistand kan spille sammen for å fremme målene om å utrydde de verste formene for barnearbeid og gi barn og unge tryggere vilkår. Norge er i prinsippet positiv til dette temaet.

(ii) Generell diskusjon om sysselsetting og sosial trygghet i samfunn med stadig flere eldre (basert på ”the integrated approach”). Her tar man sikte på å diskutere de problemer svært mange land står overfor med stadig flere eldre, samtidig som den reelle pensjonsalderen kryper nedover, fordi så mange forlater arbeidet før den offisielle pensjoneringsalder. Eldre opplever også å bli diskriminert på arbeidsmarkedet. Alt dette skaper sosiale problemer, ikke bare av finansiell art. Man vil også se på hvordan denne utviklingen virker i den uformelle sektor. Norge bør stille seg positiv til dette temaet, som i stor grad også angår oss.

(iii) Tiltak mot seksuelle overgrep (sexpress) i arbeidslivet (ny standard). Dette er i stigende grad anerkjent som et problem på arbeidsplassen og henger ofte sammen med kjønnsdiskriminering. En standard på dette området er helt i tråd med norsk politikk og nyere lovgivning.

(iv) Generell diskusjon om likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet (basert på “the integrated approach”). ILO har ikke hatt dette temaet på dagsordenen for Arbeidskonferansen siden 1985. Det er på høy tid å få en grundig gjennomgang av hvor vi står i dag på dette viktige området. Dette bør være Norges første prioritet, slik vi også ga uttrykk for på styremøtet i mars 2004.

Vedtak

Som nevnt over vedtok Styret å utsette saken til november 2005. Norge støttet dette forslaget.

Den 94. internasjonale maritime konferanse i 2006

Styret vedtok ved konsensus – under forutsetning av at Arbeidskonferansen godkjenner programmet- og budsjettet for 2006-07 – at den 94. internasjonale maritime konferansen blir holdt den 7.-23. februar 2006 i Geneve.

Forslag til forbedringer av Arbeidskonferansens og Styrets funksjoner

(Sak 3)

Arbeidskonferansen

Som nevnt i tidligere styrerapporter har man drøftet tiltak om hvordan Arbeidskonferansen kan fungere bedre og gjøres mer effektiv. Det var bred enighet om at konferansens visibilitet og profil bør bli bedre og at den politiske dimensjon må vektlegges sterkere, bl.a. for å sikre deltakelse på høyt politisk nivå.

Det er en lang rekke saker som blir diskutert, bl.a. lengden på konferansen; arbeidet i komiteene og den rolle konferansens plenum, bør spille.

Når det gjelder varigheten av konferansen har praksis vist at den ikke kan kortes ytterligere ned i tid.

Det er generell utilfredshet med plenumsdebatten, men det er fremsatt få forslag til forbedringer av den. Forslagene går i retning av å holde ”high-level”-paneldiskusjoner eller rundebordsdiskusjoner i stedet for å holde ferdig skrevne taler som blir lest opp i plenum.

Spørsmålet om behandlingen av den globale rapporten på Arbeidskonferansen ble drøftet i komiteen for juridiske spørsmål og arbeidsstandarder, jf. omtale nedenfor.

For å holde kostnadene nede er det foreslått å slutte med å trykke de daglige ”Provisional Records” fom 2006.

Det ble for første gang holdt et felles innlegg fra en samlet regjeringsgruppe. Det ble innledningsvis påpekt at den største utfordringen er å forbedre kvaliteten på det arbeidet som gjøres og å gjennomføre et mer effektivt konferanseopplegg for å få dette til. I innlegget ble flere forslag satt frem i denne sammenheng.

Styret

Som nevnt i tidligere styredokumenter har man også igangsatt en prosess for å gjøre Styret mer synlig, dvs. at det konsentrerer seg om viktige policy-saker og at det bruker tid og ressurser på å fokusere på viktige saker innen ILOs mandatområde og bruker sine styrende funksjoner på å treffe vedtak innen sentrale og viktige området for organisasjonen.

Det er viktig at Styret gir gjennomvurderte og godt forberedte policy-veiledninger til organisasjonen. I denne sammenheng blir flere forslag drøftet, bl.a. at det må bli bedre balanse mellom saker som krever beslutning og de som er til ren orientering, slik at de rent informative sakene ikke blir for dominerende. Videre er diskusjonen om valg av temaer for arbeidskonferansen for tidkrevende. Her bør en kunne kreve at partene bør forsøke å samle seg om et felles valg av temaer for møtene.

Det ble også her holdt et felles regjeringsgruppe-innlegg. Innledningsvis ble det understreket at Styrets autoritet som et sentralt beslutningsorgan er helt avgjørende, og at enhver reform av Styret må ha dette som det viktigste fokus. Innlegget satte frem en del forslag i denne sammenheng.

Styret bad Generaldirektøren om å fortsette arbeidet med å gjennomføre de nødvendige tiltak i denne sammenheng. Det er viktig at disse og andre saker finner sin løsning så snart som mulig.

Norge har spilt en aktiv rolle i de diskusjoner som har funnet sted om disse temaene. Fra norsk og også nordisk side er vi derfor godt fornøyd med at de tiltak til forbedringer av både Arbeidskonferansen og Styret nå fortløpende blir drøftet av ILOs styrende organer og at IMEC er svært aktiv i disse viktige sakene. Som vi har understreket i tidligere norske styrerapporter, er det viktig å gjennomføre tiltak som kan synliggjøre ILO på en bedre måte. De mest sentrale organene i organisasjonen må først og fremst konsentrere seg om de viktigste ”policy”-sakene ILO har innen sitt mandatområde. Dette er det full enighet om blant de vestlige land.

Den årlige rapporten om grunnleggende rettigheter på arbeidsplassen

(Sak 4)

Under Arbeidskonferansen i 1998 utvidet ILO sitt kontrollmandat gjennom å vedta Erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Som et viktig ledd i oppfølgingen av Erklæringen presenterer ILO en årlig rapport om disse forholdene.

Rapporten: ”Review of annual reports under the follow-up to the ILO Declaration on fundamental principles and rights at work. Introduction by the ILO Declaration Expert-Advisers to the compilation of annual reports, Geneva, March 2005, ble drøftet og tatt til etterretning.

Den 7. europeiske regionalkonferanse i Budapest.

(Sak 5)

Regionalkonferansen ble holdt i Budapest, 14.-18. februar 2005. Norge deltok med en trepartsdelegasjon i møtet. Konferansen vedtok enstemmig en del konklusjoner og selve rapporten fra møtet, bl.a om den fremtidige rolle ILO bør spille i regionen.

Under drøftingene av denne saken påpekte arbeidsgivergruppen at den var av den oppfatning at en slik europeisk regionalkonferanse kunne kortes ned til 2-3 dager i alt. Det er nødvendig å få en slik konferanse så relevant og nyttig som mulig for det globale arbeidslivet.

Innlegget ble holdt at den svenske arbeidsgiverrepresentanten i Styret.

Styret merket seg rapporten fra konferansen og sluttet seg til konklusjonene. Styret bad Generaldirektøren om å be medlemsstatene i regionen om å merke seg konklusjonene, og at Generaldirektøren tar konklusjonene i betraktning i de løpende programmene og i de fremtidige program- og budsjettforslagene for regionen.

Relevante aktiviteter i FN-systemet

(Sak 6)

I samsvar med vanlig praksis ble det fremlagt et dokument med en lang rekke opplysninger om aktiviteter i det øvrige FN-systemet, som er av interesse for ILO.

Styredokumentet var fremlagt til orientering.

Utviklingen i Burma/Myanmar mht avskaffelse av tvangsarbeid

(Sak 7)

Situasjonen i Burma er fortsatt svært vanskelig.

Styret vedtok i november 2004 å sende et ”very High Level Team” (vHLT) til Burma/Myanmar for å (re)vurdere myndighetenes engasjement og reelle hensikter i forhold til bekjempelsen av tvangsarbeid i landet, herunder samarbeidet med ILO. Det var understreket i mandatet og meddelt myndighetene i Burma/Myanmar, at det var en absolutt forutsetning for besøket, at vHLT kunne holde møter med “high-level leadership”, herunder med personer, som har autoritet i forhold til militæret. Denne Høynivå-delegasjonen besto av: Sir Ninian Stephen, tidligere Generalguvernør i Australia, Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og ambassadør, medlem av Nasjonalforsamlingen og tidliger formann for Styret Eui-yong Chung fra Syd-Korea.

Teamet holdt møter med statsministeren, utenriksministeren og arbeidsministeren, men de fikk ikke møte den militære ledelse, som er de reelle makthavere (statsministeren er i denne sammenheng mer å anse som en marionette og er ikke den reelle makthaver).

Teamet avbrøt derfor oppholdet allerede etter halvannen dag. Man henviste bl.a. til, at ytterligere tekniske møter var formålsløse, når man ikke kunne få drøftelser med de direkte ansvarlige for militærets overgrep.

Ved vHLT’s avreise fra landet ble utstedt et “Aide-memoire”, som inneholder forslag til myndighetene i Burma/Myanmar om konkrete tiltak i 4 punkter, som anses nødvendige for effektivt at bekjempe bruken av tvangsarbeid i Burma. I vHLT’s konklusjon til styret fremgår det bl.a., at myndighetene i Burma/Myanmar fortsatt har muligheter for å rette opp eventuelle misforståelser før saken diskuteres i styret og at man derfor i sitt “exit-statement” før avreisen fra Burma/Myanmar lot “en dør stå på klem”. Hensikten var å gi myndighetene en sjanse til å demonstrere sin oppriktige interesse for en bona fide dialog om de fire punktene i det utstedte Aide-memoire. Videre konstateres det at ILO’s tilstedeværelse i landet har medført enkelte betydningsfulle fremskritt og bør styrkes.

Den seneste utviklingen fremgår av et brev av 10. mars 2005 fra statsministeren i Burma/Myanmar til medlemmene av vHLT, hvor han unnskylder, at de planlagte ”high-level” møter ikke kunne finne sted. Dette begrunnes med at “the leadership was engaged with the National Convention”. Samtidig forsikrer han om myndighetenes vilje til å fortsette samarbeidet med ILO. Videre blev det holdt et møte 11. mars mellom ILOs ”Liaison Officer”, Richard Horsey, og direktøren for arbeidsdepartementet, hvor det ble opplyst, at den øverste ledelse for militæret hadde beordret opprettelsen av et “focal point”, som skal bistå ILO i arbeidet med saker om tvangsarbeid innenfor militæret (som foreslått av vHLT).

På bakgrunn av HLTs statusrapport var det opp til Styret å vurdere ILOs fremtidige rolle og innsats i Burma/Myanmar – eventuelt om ILO bør trekke seg helt ut av landet. Det var to hovedalternativer som fremsto: enten å fortsette arbeidet med å legge grunnlaget for å kunne iverksette aksjonsplanen (”plan of action approach”), eller påny å iverksette artikkel 33 sanksjonene, noe som i verste fall ville kunne føre til at ILO må trekke seg ut av Burma.

EU holdt et innlegg i debatten, som også Norge hadde sluttet seg til, se vedlegg 1.

Styrets vurdering av forholdene

Styret beklaget sterkt at regimet i Burma ikke hadde benyttet den anledningen vHLTs besøk ga til å gjenoppta en dialog om problemene i landet. Selv om enkelte positive trekk er til stede, må utviklingen som helhet sies å være meget skuffende i forhold til hva Styret hadde forventet. Styret stilte seg også tvilende til troverdigheten i regimets utsagn om at de nå vil gjennomføre tiltak for å få slutt på tvangsarbeidet. Styret vedtok likevel å ”holde døren på gløtt” frem til Arbeidskonferansen i juni i år, hvor saken vil bli drøftet i Gjennomføringskomiteen, (”the Committee on Applications of Standards”), nok en gang.

Et nytt dokument med redegjørelse for den siste tids utvikling vil bli fremlagt i juni. Det vil da bli tatt endelig stilling til spørsmålet om å iverksette sanksjonene i resolusjonen fra år 2000.

Organisasjonsfrihetskomiteen

(Sak 8)

Komiteen opplyste at den nå har 134 klagesaker til behandling som berører en lang rekke medlemsland. Til dette styremøtet hadde den behandlet 30 saker og truffet endelige konklusjoner i 23 av disse sakene og foreløpige konklusjoner i de andre 7 sakene. De øvrige sakene ble utsatt til senere behandling.

De mest alvorlige bruddene på ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet som ble drøftet gjaldt: Guatemala, Nepal, Venezuela, Zimbabwe, Costa Rica, Colombia, Uganda og Hviterussland.

Rapportøren for Organisasjonsfrihetskomiteen understreket nødvendigheten av snarlige forbedringer i disse landene: Guatemala, Nepal (svært alvorlige brudd), Venezuela og Zimbabwe.

Arbeidsgivergruppen var særskilt opptatt av: Venezuela ( 2 saker) og Costa Rica.

Arbeidstakergruppen understreket de alvorlige bruddene i: Nepal, Zimbabwe (4 saker), Colombia, Guatemala og Uganda.

Følgende saker skal nevnes her:

Hviterussland

Landet var tidligere blitt innklaget for grove brudd på ILOs konvensjoner om fagforeningsrettigheter (nr. 87 og 98). Styret vedtok på møtet i november 2003 å oppnevne en Granskingskommisjon, (”Commission of Inquiry”), for å granske anklagene nærmere. Norge sluttet seg her til EU-innlegget om saken.

Rapporten fra Granskingskommisjonen slår fast at regjeringen har motarbeidet og trakassert partenes organisasjoner og kommer med en rekke anbefalinger til endret praksis og lovendringer. Rapporten ble oversendt regjeringen i Hviterussland og i samsvar med praksis for slike saker må myndighetene gi et tilsvar til den. Saken vil også bli fulgt opp i Organisasjonsfrihetskomiteen, som deretter legger sin rapport frem for Styret. De tidsfrister som Granskingskommisjonen har satt utløper før Arbeidskonferansen i 2005 begynner. Eventuell manglende oppfølging fra regjeringen side vil derfor kunne bli er tema på konferansen.

På dette styremøtet opplyste regjeringsrepresentanten for Hviterussland at regjeringen vil iverksette en Handlingsplan for å gjennomføre kommisjonens tilrådinger. De har tatt kontakt med Arbeidsbyrået om saken.

Nepal

Styret uttrykte sterk bekymring over den forverrede situasjonen for fagforeningsvirksomheten i landet. F.eks. har det blitt forbudt å holde fagforeningsmøter uten forutgående tillatelse fra myndighetene. ILOs Generaldirektør har nylig sendt et brev til Kong Gyendra, der han uttrykker dyp bekymring over at fagforeningsretten settes til side og spesielt at flere fagforeningsledere har blitt fengslet. Den forverrede situasjonen i Nepal ble sterkt beklaget av komiteen som også stilte en rekke konkrete krav til regjeringen. Styret sluttet seg til dette og krever bl.a. at samtlige fengslede fagforeningsledere blir løslatt snarest.

Venezuela

På Arbeidskonferansen i juni 2004 innleverte en lang rekke arbeidsgiverdelegater, bl.a. den norske arbeidsgiverdelegaten, en klage – etter artikkel 26 i ILOs konstitusjon – mot Venezuela for brudd på ILO-konvensjonene nr. 87 og 98.

Organisasjonsfrihetskomiteen vedtok ikke å behandle saken nå og ba Styret fatte vedtak om en videre behandling av saken.

Styret vedtok at saken utsettes og at den tas opp igjen på styremøtet i november 2005.

En del land og grupper av land tok likevel ordet og uttalte seg i positive ordelag om landet, bla. at de ikke vil være nødvendig å nedsette noen Granskingskommisjon for å undersøke forholdene i Venezuela. Disse landene var: GRULAC (gruppen av de latinamerikanske og karibiske stater), Kina, India, Libya og Russland.

Guatemala

Komiteen kritisere en rekke tilfelle av vold mot og avskjedigelser av fagforeningsledere. Det har også vært fremsatt drapstrusler mot fagforeningsmedlemmer og direkte angrep på fagforeningers hovedkontor. Komiteen ber regjeringen straks å sørge for at slike forbrytelser blir etterforsket og påtalt for domstolene.

Finanskomiteen

(Sak 9)

Hovedsaken i Finanskomiteen var budsjettet for 2006-07. Et spørsmål som skapte stor debatt var forslaget om å innføre en ny del IV: “Institutional investments and extra-ordinary items.” Her forsøkte ILO å rubrisere som noe særskilt utgifter til bl.a. sikkerhetstiltak, oppgradering av kontorer, informasjonsteknologi og personalutvikling. Dette var ledd i et forsøk på å få vedtatt en budsjettramme som overstiger “zero real growth” med 21,6 mill. USD for 2006-2007. Det ville bety en reell økning av budsjettet med 4,3 % sammenlignet med inneværende periode

Det er neppe tvilsomt at ILO kunne ha god bruk for disse ekstra midlene. Det er på det rene at en rekke vedlikeholdsoppgaver, ikke minst i Genève, har blitt forsømt i flere år. Somavia påviser også at ILOs budsjett over tid har hatt en reell nedgang. Det var samtidig grunn til å merke seg at til tross for økningen var det foreslått at tekniske programmer under de fire strategiske målene reduseres med 2 % og at alle ”Field Programmes” i regionene skulle kuttes med 1,3 %.

Store bidragsytere som USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Canada og Australia tok klart avstand fra dette opplegget. Disse landene går som vanlig inn for “zero nominal growth”, dvs. at det nye budsjettet får en ramme som er lik den for foregående periode, målt i USD. Arbeidstakergruppen, de afrikanske landene, GRULAC, og en rekke enkeltland støttet generaldirektørens budsjettforslag. Arbeidsgivergruppen var mer forbeholdne og ba om at innsparingstiltak ble vurdert. Norge ga uttrykk for at vi kunne akseptere en mindre realøkning i budsjettet for å dekke inn de uforutsette utgiftene til sikkerhetstiltak, men at de mange forslagene til innsparinger som var fremsatt, først måtte vurderes. Norge påpekte også at en større andel av budsjettet burde brukes ute i felten.

Etter å ha vurdert de synspunkter som fremkom i debatten, fremla generaldirektøren et nytt, revidert budsjettforslag. Den reelle veksten var her redusert fra 4,3% til 1,1%. Samtidig var andelen som skal brukes til arbeid i felten økt med to mill. USD. Dette reviderte forslaget fikk bred tilslutning i Styret, med unntak av USA, Japan, Storbritannia og Australia.

Budsjettet vil bli endelig vedtatt på Arbeidskonferansen i juni 2005. Det må forventes at diskusjonen om budsjettnivået da vil komme opp på ny.

Utbedringer i hovedkvarteret i Genève.

Styret vedtok å bruke 2,3 mill CHF fra ”the Building and Acommodation Fund” til to nye rulletrapper, oppgradering av tolkenes “bokser” og tekniske utstyr og til brannsikringsutstyr. Største delen av beløpet går til nytt teknisk tolkeutstyr og brannsikring i møterommene I, VI, VII og IX.

ILO’s ”Human Resources Strategy”

Styredokumentet var delt i to deler. Den første gav et overblikk over utviklingen hittil, med vekt på det siste halve året. Den andre tok for seg behovet for å revidere strategien. I del 1 var det bl.a. verdt å merke seg følgende:

- Antall kvinner i ledende stillinger viser en bedring. Det er i dag 28,1 % kvinner i stillinger på P5 nivå og høyere, mot bare 19,5 % i 1999. Det er likevel et stykke igjen før man når målsettingen på 33 %. I de lavere stillingskategoriene for profesjonelle har andelen av kvinner gått noe ned.

Norge tok i et innlegg opp denne situasjonen og oppfordret generaldirektøren til å ta i bruk sterkere virkemidler for å sikre at likestillingsmålene oppnås.

- Mange medlemsland har kritisert at ILO har et gjennomsnittlig for høyt stillingsnivå, sammenliknet med andre organisasjoner. Dette ser ikke ut til å ha blitt endret i særlig grad. I løpet av de neste fem årene vil 145 personer i P5 stillinger og høyere gå av med pensjon. ILO mener dette gir store muligheter til å justere stillingsnivået.

- Fedre har hittil bare hatt krav på en ukes betalt permisjon i forbindelse med fødsel. Dette skal nå økes til fire uker. Ikke så imponerende sett med norske øyne, men likevel et skritt i riktig retning.

Bakgrunnen for en revisjon av HR strategien er bl.a. at den eksterne revisoren har uttalt at strategien er for ambisiøs i forhold til ressursene og foreslått en rekke tiltak. I del 2 ble det redegjort for de tiltak man nå ønsker å iverksette eller utvikle videre.

Storbritannia holdt et innlegg på vegne av IMEC.

Komiteen for juridiske spørsmål og arbeidsstandarder

(Sak 10)

Flere av disse dagsordenspunktene var oppfølging av saker som tidligere har vært behandlet i komiteen.

Forbedringer i ILOs standard-relaterte aktiviteter.

Her forelå det forslag til endringer, basert på diskusjonen i november 2004. Det går på hvordan man skal sikre at konvensjoner og rekommandasjoner blir forelagt representativ myndighet i de enkelte medlemsland. Forslagene synes å få minimal betydning for de nordiske land.

Håndbok om “good drafting practises”.

Man foreslår å kalle dette en “Manual for drafting ILO instruments”. Det forelå nå et utkast til manual.

Styret vedtok å godkjenne manualen. Det blir arbeidet videre med en popularisert versjon til bruk for de enkelte delegater.

Drøfting av Den globale rapporten

Det var her fremlagt et kortfattet dokument om praktiske måter til å forbedre diskusjonen av denne rapporten på Arbeidskonferansen. USA holdt her et innlegg på vegne av IMEC, der det særskilt ble understreket at: ” .. IMEC believes that the Global Report should only focus on important developments since the previous report. It should be shortened and at the end present substantive questions that would contribute to a more truly interactive discussion in the Conference. ..”.

Forbedringer i ILOs standardvirksomhet

Dette er en omfattende sak som de nordiske land tillegger stor vekt og har vært aktive i gjennom flere år.

Arbeidsbyrået fremla et omfattende fremdriftsdokument i saken.

Sakene omfatter: De grunnleggende konvensjonene (prinsipper og rettigheter), gjennomgang av standarder og standard-setting, overvåkingssystemet og rapportering, fremme av standardene og faglig bistandsvirksomhet.

USA holdt et innlegg på vegne av IMEC, der det ble påpekt at:”.. The purpose of this statement was to provide IMECs broad policy perspective on the document before us.”

Det ble understreket at det er en kontinuerlig prosess som må ligge til grunn når det gjelder å forbedre disse standardene.

Styret vedtok å be Arbeidsbyrået om å utarbeidet en nytt ”strategisk” dokument med forslag til videre oppfølging av denne saken. Saken tas opp igjen på styremøtet i november d.å.

Komiteen for flernasjonale selskaper

(Sak 11)

Trepartsprinsipperklæringen om flernasjonale selskaper og sosialpolitikken ble vedtatt av ILO i 1977.

Komiteen drøftet fremme av Erklæringen. Den drøftet rapporten som inneholdt en oversikt over aktivitetene for 2004 og Handlingsplanen for 2005-07 for fremme av Prinsipperklæringen.

Komiteen for sysselsetting og sosialpolitikk

(Sak 12)

Som vanlig hadde denne komiteen ingen saker hvor det skal treffes egentlige beslutninger. Temaene som ble diskutert var høyst relevante. Disse gjaldt: En oversikt over Verdens sysselsettingsrapport for 2004-05, en oppdatering av gjennomføringen av den globale sysselsettingsstrategien, HIV/AIDS og sysselsetting/arbeidsmarkedet, fremme ev teknologisk endring for høyere produktivitet og mikrofinans.

Ghana og Argentina var gjenstand for særskilt landgjennomgåelse.

Som vanlig ble IMEC-innleggene holdt av Frankrike.

Komiteen for sektor- og tekniske møter

(Sak 13)

Den viktigste saken gjaldt forslag til aktiviteter for 2006-07.

Som nye programområder ble foreslått:

• Helsetjenester: ”International migration of health service workers: The supply side”
• Telekommunikasjonstjenester: Emnet fastsettes senere
• Offentlig tjenesteyting: “Promoting and strengthening social dialogue in the public service and public service reform in a changing environment”.

Trepartsmøter vil bli holdt innen disse fagområdene:

• Kjemisk industri: ” A meeting of experts to examine instruments, knowledge, advocacy, technical cooperation and international collaboration as tools with a view to developing a policy framework for hazardous substances”.
• Gruvedrift: “A meeting of experts to revise the 1984 code of practice on safety and health in coalmines”
• Transportvirksomhet: “A meeting on the labour and social issues affected by problems of crossborder mobility of international drivers in the road transport sector”
• Handel: Emnet fastsettes senere.

Styret sluttet seg til de forslag til prioriteringer og nye programområder/aktivitetsområder som ble forslått av komiteen.

Det skal nevnes at dokumentet inneholdt følgende opplysninger innen den maritime sektor:

Rapporter fra:

• ”Tripartite Meeting of Experts on the Fishing Sector (Geneva, 13.-17 December 2004)
• -“Development of a Joint FAO/ILO/IMO Code and Voluntary Guidelines on
• Safety and Health on Fishing Vessels”
• ”The Joint IMO/ILO/Basel Convention Working Group on Ship Scrapping (London,
• 15.-17. February 2005)
• ”The Joint ILO/IMO Ad Hoc Expert Working Group on the Fair Treatment of Seafarers in the Event of a Maritime Accident”

Styret merket seg opplysningene.

Bistandskomiteen

(Sak 13)

Som vanlig skal det ikke treffes noen egentlige vedtak i denne komiteen. Men det gjøres forsøk på å gi komiteen en mer styrende rolle.

Oppfølging av Deklarasjonen om fundamentale prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Dokumentet tok for seg tiltak på bistandsområdet som gjelder prinsippene om organisasjonsfrihet og retten til frie forhandlinger. Styret tok stilling til prioriteringer og prinsippene for videreføring av aksjonsplanen fra 2000. Det går bl.a. på at kjønns-aspektet skal vurderes i forhold til alle ILOs bistandsprosjekter.

Norge holdt her et innlegg der det ble understreket viktigheten av at ILO gir prioritet til dette arbeidet.

Videre ble det gitt en muntlig orientering om bistandsarbeidet i Europa. På styremøtet i november 2002 hadde IMEC presentert et dokument om forbedringer av komiteens arbeid og Byrået fremla nå et dokument med forslag til prioriteringer av måten dette kan forbedres på.

Italia holdt IMEC-innleggene i komiteen.

Styret vedtok å be Generaldirektøren iverksette de tiltak man er blitt enige om i denne sammenheng.

Komiteen drøftet ellers det internasjonale program for avskaffelse av barnearbeid (IPEC), resolusjonen om trepartssamarbeid og sosial dialog og det særskilte bistandsprogrammet for Colombia.

Rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globaliseringen

(Sak 15)

Oppfølgingen av rapporten ble diskutert i “The Working Party on the Social Dimensions of Globalisation”.

Møtet ble innledet med en tale av EUs nye ”Commissioner for Employment and Social Policy”, Vladimir Spidla. Han understreket det økende sammenfall mellom ILOs og EUs agendaer på det sosiale område og fremholdt ILOs sentrale rolle når det gjelder å skape bedre koherens mellom de ulike deler av det multilaterale systemet. “Decent work” som et globalt mål og tiltak for å ivareta den sosiale dimensjon ved globaliseringen hadde nå også blitt en del av EUs strategi.

Norge, ved ambassadør Wegger Strømmen, holdt som vanlig et eget innlegg i debatten, se vedlegg 2.

Komiteen konkluderte bl.a. med at det er stor enighet om fortsatt å fremme anstendig arbeid (”decent work”) som et globalt mål og at ILO må fortsette arbeidet med å styrke samarbeidet med andre multilaterale aktører for å sikre bedre koherens. Særlig samarbeidet med Verdensbanken, IMF og WTO ble fremhevet. Til møtet i november 2005 vil det bli fremlagt et dokument om sammenhengene mellom økonomisk vekst, investeringer og anstendig arbeid. Spørsmålet om å etablere et ”Globalization Policy Forum” vil man også komme tilbake til i november.

Rapporter fra Generaldirektøren

(Sak 16)

Som vanlig la Generaldirektøren frem flere rapporter.

Hovedrapporten omhandler bl.a. opplysninger om nye ratifikasjoner av ILO-konvensjoner, intern administrasjon og oversikt over nylig utgitte publikasjoner, utredninger og annen dokumentasjon.

Det ble også fremlagt en særskilt rapport om tiltak ILO hadde iverksatt i forbindelse med det voldsomme jordskjelvet og tsunami-katastrofen i Det indiske hav.

En annen rapport gjaldt rapporten fra trepartsmøtet om ungdom og sysselsetting, som ble holdt i Geneve, 13.-15. oktober 2004.

En av rapportene gjaldt en klagesak – etter artikkel 24 i ILOs konstitusjon – mot Uruguay.

Det ble også fremlagt et dokument med opplysninger om oppfølging av ILO-konvensjon nr. 185 om sjøfolks ID-kort.

Sak 17 gjaldt rapport fra Styrets formannskap mens sak 18 gjaldt sammensetning av og dagsorden for forskjellige møter.

Vedlegg 1: Myamnar/Burma EU-innlegg

Agenda Item 7: Developments concerning the question of the observance by the Government of Myanmar of the Forced Labour Convention (No. 29), 1930.

(Luxembourg Presidency of the European Union, 24. March 2005)

Statement on behalf of the European Union:

“ J’ai l’honneur de prendre la parole au nom de l’Union Europeenne et de ses 25 Etats-Membres.

The acceding countries Bulgaria and Romania, the candidate countries Turkey and Croatia*, as well as the countries of the Stabilisation and Association Process and potential candidates Albania, Bosnia and Herzegovina, the Former Yugoslav Republic of Macedonia, Serbia and Montenegro, associate themselves with this statement as well as Norway and Switzerland.

Chairperson,

1. The European Union wishes to thank the very High-Level- Team (vHLT), the Liaison Officer (LO) a.i. and the Office for the thorough reports provided to this meeting.
2. The EU remains gravely concerned by the situation on the ground in Burma/Myanmar. Discussions on the exaction of forced labour have been ongoing for many years, and very intensively since 1998 report of the Commission of Inquiry. In spite of the Burma/Myanmar authorities’ assurances of their good intentions, the measures taken have still not brought about significant progress. Forced labour in fact continues to be exacted in many parts of the country, especially in areas of high military presence. We firmly condemn this continued violation of one of our universally agreed fundamental rights.
3. The Burma/Myanmar authorities have responded only partly to the cases brought to their attention. While some civilian officials have been prosecuted, most of these cases have been rejected and so have several others that were taken directly to court under Article 374 of the Penal Code. This represents an inadequate response, given the scale of the problem. Measures undertaken by the Burma/Myanmar authorities have been too few to effectively address the continuous practice of forced labour in Burma/Myanmar.
4. The EU regrets that most senior Burma/Myanmar leadership failed to meet the vHLT, despite the team’s explicit mandate “to evaluate the attitude of the Burma/Myanmar authorities at the highest level” and clear reminders of the importance of such a meeting. The EU agrees with the vHLT that only the most senior leadership can provide a credible response and give the necessary commitments to the concerns raised by the team. The State Peace and Development Council (SPDC) must now take the urgently needed steps in order to address the violations of ILO-Convention No. 29, in particular by the Burma/Myanmar Military Authorities. Clear and effectively conveyed instructions by the SPDC to the military, and prosecution in cases involving the military, are necessary.

• Croatia continues to be part of the Stabilisation and Association Process

5. The EU shares the vHLT’s concerns over signals regarding the future of the Plan of Action, which the EU remains committed to support when circumstances permit.
6. The vHLT has provided the Burma/Myanmar authorities with an aide-memoire with a number of concrete steps that the authorities need to take as soon as possible, in order to address the problem of forced labour. In this respect the EU notes from the LO’s report that the creation of a focal point in the army to facilitate co-operation with the ILO had been ordered by the office of the Commander-in-Chief, and that the focal point had been designated. In addition, the EU wants the liaison office to be strengthened and any obstacle to its effective functioning should be removed and the necessary visas issued.
7. Only by taking these steps can the Burma/Myanmar authorities reassure the ILO that they are, as they claim, genuinely “committed to the elimination of …. forced labour in close cooperation with the ILO”. In this regard we want the most senior leadership in Burma/Myanmar to implement concrete steps to ensure that there will be a positive response on each point, well before the June 2005 Labour Conference. The EU urges the ILO Director General to address a letter to the senior leadership of Burma/Myanmar demanding the immediate implementation of the above-mentioned steps. The suffering of the victims of forced labour must come to an end.
8. Bona fide implementation of these steps, taken together, will constitute the basis for the EU to determine whether measures under the 2000 ILC Resolution under Article 33 of the ILO Constitution should be revisited.

Vedlegg 2: Norsk innlegg i drøftingen av rapporten fra Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering

Mr. Chairman,

Let me start by thanking the Office for the very useful report presented to this meeting. Before giving Norway’s views on the specificities of the report, I would like to make a few general remarks on the context in which we are working.

Mr. Chairman,

The employment figures released by the ILO last month sadly demonstrate that our common goal of Decent Work for All is a long way off: The past decade has seen he number of unemployed in the world soar from 140 million to 185 million people, while equally important, 550 million human beings are working poor.

It is crucial to note that this depressing development has taken place during a period of unprecedented liberalization, deregulation and privatization, structural adjustment and strong emphasis on macro-economic stability – resulting in a much desired increase in international trade, investment and integrated production systems, at both the global and the regional level.

In short, the past decade of desired globalization has also been the decade of jobless growth!

We must acknowledge and urgently address this dangerous side-effect of globalization, identified in the United Nations Millennium Declaration as the greatest challenge the world is facing today. And let me quote: “... while globalization offers great opportunities, at present its benefits are very unevenly shared, while its costs are unevenly distributed”.

In other words, the greatest challenge we face today is the challenge of distribution. Distribution of costs and benefits, risks and opportunities. Nowhere is this more true than in the labour market.

Mr. Chairman,

As emphasized by the report of the World Commission, functioning states are crucial in meeting this challenge. Because, contrary to myth, even today in the age of globalization, national governments remain the key agents of growth, stability and sustainable development.

Good governance based on the rule of law, actively fighting corruption and providing stable and predictable conditions for private entrepreneurship – while at the same time protecting and promoting the human rights of their people, including ratifying and implementing the ILO’s core labour standards – are key responsibilities of any national government.

This being said Mr. Chairman,

We should also take our national responsibilities to the global level.

For while the primary responsibility for good governance and development remain at the national level, we must acknowledge that in the age of globalization, decisions taken domestically in one country indeed have ramifications for other countries, both regionally and globally.

Thus, the way labour markets are run is no longer a purely domestic issue.

Besides the ILO, a number of intergovernmental organizations have been established to deal with different economic and social issues, among them the WTO for trade, the World Bank for development finance, the IMF for financial stability and the Office of the Commissioner for Human Rights to promote and protect the rights of the individual.

We must acknowledge that the different organizations are not always pulling in the same direction. “Sometimes they work at cross purposes”, to quote the World Commission’s report. Therefore there is indeed a need for more coherent governance, also at the global level. Being owners of each one of these organizations, it is our responsibility as national governments to address this problem.

Mr. Chairman,

The report before us contains a number of very valuable observations and recommendations, on which I will give Norway’s preliminary comments:

1) Concerning the Policy Coherence Initiative on growth, investment and employment,

• we note the need for further work, and we appreciate that the ILO, within its existing program and resources, is taking the lead in preparing substantive technical papers, as appropriate;
• we also note the observation that this initiative deals with issues that cut across the mandates of several agencies, and the question this raises of how joint work can be organized, given the existing configuration of agency mandates; and
• we welcome the efforts under way in the Office to strengthen the knowledge-base on policy coherence in the area of growth, investment and employment creation in the global economy - as these efforts are part of the 2004-2005 program and within the existing budget.

2) Concerning the Globalization Policy Forum

• we share the view that the Global Employment Forum which the Office organized in 2001 could serve as a useful model.
• we note, however, the need for extra-budgetary resources. To the extent extra-budgetary resources are needed, we would caution against potential overstretch.

3) Concerning the Policy Development Dialogues

• we welcome the observations made concerning structural adaptation to the effects of increased economic openness, including the impact on labour markets of intensified global competition;
• we note with interest the priority given by the ILO to analyze the consequences for decent work of the ending of the WTO Agreement on Textiles and Clothing, and we look forward to the planned tripartite meeting on this issue in September this year.

To conclude Mr. Chairman,

Norway appreciates the ILO’s contribution to a coherent global response to the challenges of globalization. Only by such a global response can we ensure that our common objective of Decent Work for All becomes not only a global goal, but a reality!

Bakgrunnsinformasjon om Den internasjonale arbeidsorganisasjon – ILO

Den internasjonale arbeidsorganisasjon

ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet. Den ble opprettet for å bedre levevilkårene, arbeidsforholdene og arbeidsmulighetene for arbeidstakerne verden over.

ILO ble etablert i 1919 som en del av fredsslutningen etter Den første verdenskrigen.

I 1946 ble ILO den første særorganisasjonen i FN.

ILO ble i 1969 tildelt Nobels fredspris.

ILO vokste sterkt fra Den annen verdenskrig og frem til 1970. Antallet medlemsstater er blitt mer enn fordoblet og ILO ble en reell global organisasjon med 177 medlemsstater. Dette medførte at i-landene kom i mindretall i forhold til u-landene.

Tre likestilte parter

ILO er unik i FN-systemet, med sin trepartsstruktur. Arbeidsgivere og arbeidstakere deltar på lik linje med myndighetene når politikken til medlemslandene skal utformes.

Oppbygging

Den internasjonale arbeidskonferansen

Arbeidskonferansen – som er organisasjonens årlige hovedkonferanse – holdes hvert år 3 uker i juni i Geneve.

Den velger Styret, vedtar ILOs budsjett, som er finansiert av ILOs medlemsland, vedtar internasjonale arbeidsstandarder og fungerer som et internasjonalt forum for arbeids- og sosiale spørsmål.

Hvert enkelt lands delegasjon består av to delegater fra myndighetssiden, en delegat hver fra arbeidstaker og arbeidsgiversiden, ledsaget av flere rådgivere. De tre partene uttalelser seg og stemmer uavhengig av hverandre.

Styret

ILOs styre avholder tre møter hvert år, og fastsetter – i all hovedsak – ILOs politikk og program. ILO har en ordning med faste plasser i Styret. De 10 mest industrialiserte land (Brasil, Frankrike, Kina, India, USA, Storbritannia, Tyskland, Russland, Italia og Japan) har alle faste plasser i Styret, mens de øvrige medlemmene velges for 3 år av gangen.

Styrets hovedoppgave er å trekke opp retningslinjer for virksomheten, som gjennomføres av Sekretariatet/Det internasjonale arbeidsbyrået i Geneve. Styret utarbeider ILOs årlige budsjett og legger dette frem for Arbeidskonferansen til endelig godkjenning. Det velger og utformer instrukser for Generaldirektøren, fastsetter møtedatoer og dagsorden og sammensetningen av disse møtene, oppnevner komiteer/utvalg og råd.

Det internasjonale arbeidsbyrået

Det internasjonale arbeidsbyrået er ILOs sekretariat.

Det ledes av Generaldirektør, Juan Somavia, som kommer fra Chile. Han var tidligere Chiles FN-ambassadør i New York. Han var også en aktiv leder av Det sosiale toppmøtet i København. Somavia er derfor svært godt kjent i FN-systemet.

Han er den første fra et ikke-vestlig land som er blitt valgt til denne viktige stillingen.

Arbeidsbyrået har om lag 2500 ansatte ved hovedkontoret i Geneve og ved utekontorene/felten.

ILOs årlige budsjett utgjør om lag 1.8 milliarder norske kroner og det norske kontingentbidraget er på ca. 12 mill. kroner.

Hovedoppgaver

Generaldirektøren har i sitt budsjettforslag lagt til grunn følgende 4 strategiske mål: 1) Fremme og realisering av standarder og grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet; 2) Skaping av større muligheter for kvinner og menn til å kunne sikre anstendig sysselsetting/arbeid og inntekt; 3) Øke omfanget og bedre effektiviteten av det sosiale vern til å dekke alle; 4) Styrke trepartssamarbeidet og sosial dialog.

Det vedtatte budsjettet for 2004-05 er på i alt om lag 3.6 milliarder norske kroner.

Minstestandarder

ILOs konvensjoner og rekommandasjoner setter minstestandarder for arbeidslivet. Konvensjonene dekker bl.a. organisasjonsfrihet, arbeidsmiljø, trygdeordninger, sysselsetting, arbeidslivsadministrasjon, arbeidsforhold for sjøfolk, vern av barn, ungdom og kvinner i arbeidslivet.

ILO har gjennom mange år utviklet et omfattende kontrollsystem for å sikre at landene følger opp og gjennomfører det de har forpliktet seg til gjennom ratifikasjon av ILOs konvensjoner.

Det land som de siste årene er blitt sterkest kritisert av ILO er Myanmar (Burma) for alvorlige brudd på ILO-konvensjon nr 29 om tvangsarbeid.

Grunnleggende rettigheter på arbeidsplassen

Under Den internasjonale arbeidskonferansen i 1998 utvidet ILO sitt kontrollmandat gjennom ved å vedta Erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet.

Erklæringen gjør medlemskapet i ILO mer forpliktende og utpeker 4 kjerneområder som medlemslandene har en særlig forpliktelse til å ivareta: forbud mot barnearbeid og tvangsarbeid, ikke-diskriminering i arbeidslivet og retten til organisasjonsfrihet.

Alle medlemslandene må rapportere i forhold til disse 4 kjerneområdene, og ILO utgir en årlig Global rapport, som gir et globalt bilde av utviklingen på hvert kjerneområde.

Norge har ratifisert alle de 8 grunnleggende ILO-konvensjonene.

Bistandsvirksomheten

Den andre hovedoppgaven for ILO – ved siden av normvirksomheten – er den faglige bistandsvirksomheten i utviklingsland. Denne virksomheten finansieres hovedsakelig ved frivillige midler.

De frivillige bidragene utgjør om lag 900 millioner kroner årlig.

Norge bidrar årlig med ca. 28 millioner kroner i frivillige bidrag til organisasjonen. Norges bistand til ILO gis av Utenriksdepartementet – nå gjennom større programavtaler – ikke som tidligere gjennom enkeltprosjekter/prosjektbistand.

Den maritime sektor

I de senere årene har det vært stor aktivitet i den maritime sektor. ILO tar sikte på å utarbeide en maritim rammekonvensjon i 2006. Formålet med dette ILO-arbeidet er først og fremst å bedre sikkerheten og arbeidsvilkårene til sjøs.
Den maritime sektor er av stor viktighet for Norge og Norge spiller en aktiv rolle i dette omfattende arbeidet.

Verdenskommisjonen for den sosiale dimensjon ved globalisering

ILO vier den sosiale dimensjon ved globalisering stor oppmerksomhet.

Verdenskommisjonen ble opprettet av ILOs Generaldirektør og den ble ledet i fellesskap av Tanzanias president, Benjamin Mkapa og Finlands president, Tarja Halonen. Rapporten beskriver hva slags politikk som kreves for at globaliseringen skal bidra til å redusere fattigdommen og arbeidsledighet samt skape vekst og utvikling for alle.

UD følger i første rekke opp dette viktige ILO-arbeidet i Norge.

Informasjon

ILO foretar utredning om arbeids- og sosiale forhold, holder en rekke internasjonale fagmøter, utgir et stort antall bøker og tidsskrifter, og har bygd opp et internasjonalt informasjonsnettverk. Byrået har også et stort fagbibliotek til sin disposisjon.

Norge i ILO

Norge har alltid spilt en aktiv rolle i ILO-arbeidet og har vært en sterk støttespiller til det organisasjonen står for. Nordmenn har også i årenes løp blitt valgt til sentrale tillitsverv i organisasjonen.

ILOs målsettinger passer godt inn i Norges utenrikspolitiske målsettinger, bl.a. på det sosiale området og også i forhold til Generaldirektørens 4 strategiske mål, som det er redegjort for foran.

ASDs rolle

ASD er det ansvarlige fagdepartementet i forhold til ILO.

Sekretariatet for Den norske ILO-komiteen ligger under AMS (Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen.) Avdelingen koordinerer Norges kontakt med organisasjonen og innhenter uttalelser fra andre departementer og partene i arbeidslivet.

Norsk ILO-bistandsvirksomhet styres av Utenriksdepartementet, i samarbeid med ASD.

Ratifikasjon av ILO-konvensjoner

ILO har vedtatt 185 konvensjoner i alt. Norge har ratifisert 106 av disse. Dette gir oss en 4. plass blant de av medlemsstatene som har ratifisert flest ILO-konvensjoner.

Den norske ILO-komiteen

Den norske ILO-komiteen ble opprettet i 1947 og inkluderte medlemmer fra departementer, arbeidsgivere gjennom NHO og arbeidstakere gjennom LO.

Komiteen ble utvidet under den forrige regjeringen Bondevik til å omfatte representanter for YS, Akademikerne, UHO, HSH og KS.

Komiteen er et rådgivende organ for regjeringen, og dens viktigste oppgave er å drøfte saker som følger av vårt medlemskap i ILO.

ILOs styre

I styreperioden 2002-2005 er Norge de nordiske myndigheters representant i ILOs Styre. Til grunn for Norges engasjement i Styret, forelået særskilt dokument om: ”Norske mål og prioriteringer for styreperioden 2002-2005.” Dette dokumentet ble vedtatt av politisk ledelse/statssekretærene i UD og i det tidligere AAD.

Den norske statlige delegasjonen utarbeider særskilt rapport fra hvert styremøte og fra arbeidskonferansene.

Informasjon

ASD og UD samfinansierer en stilling i FN-sambandet som har som oppgave å informere om ILO. Det utgir bl.a. magasinet ”Arbeidsliv”, som på de siste 3 årene har mer enn doblet opplaget fra 2000 til 5500 eksemplarer.