Norsk næringsvirksomhet - Forretningsmessig tjenesteyting

Forretningsmessig tjenesteyting brukes som betegnelse på bedrifter som leverer tjenester til det øvrige næringslivet. Som resten av tjenestesektoren har også forretningsmessig tjenesteyting de senere årene vært i sterk vekst.

Bransjen er preget av relativt mange og små bedrifter. Omlag 68 pst. av bransjens ansatte arbeider i bedrifter med færre enn 50 ansatte, og over 40 pst. av bedriftene er lokalisert i Oslo og Akershus. Antall bedrifter er doblet siden 1994, og den totale sysselsettingen innenfor næringen har økt med rundt 75 pst. i samme tidsrom. Veksten har vært sterkest innen formidling og utleie av arbeidskraft og innen etterforskning og vakttjenester. Eksempler på større, kjente bedrifter er internasjonale revisjons- og konsulentfirma som McKinsey, PricewaterhouseCoopers og Deloitte & Touche.

På grunn av sin høye kunnskapsintensitet vil tilstrekkelig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft være avgjørende for bransjens framtidige vekstpotensial.

Økningen i sysselsettingen i næringen har flere årsaker. For det første har økt grad av utkontrahering eller outsourcing ¹⁶> ført til at tjenester som før ble produsert internt i industribedrifter, nå skjer eksternt. Samtidig er det økt etterspørsel etter spesialiserte tjenester som bedriftene ikke selv kan levere. Denne utviklingen fører til direkte samhandel og tettere relasjoner mellom vareprodusenter og tjeneste-ytende bedrifter, og mellom ulike tjenestebedrifter.

Internasjonalisering, skalafordeler og elektronisk handel er drivkrefter som bidrar til økt konkurranse blant tilbydere av forretningsmessige tjenester, selv om næringen i stor grad har et lokalt nedslagsfelt. Enkelte norske tjenestebedrifter har hevdet seg internasjonalt. For eksempel har Niels Torp Arkitekter tegnet British Airways’ nye hovedkontor i London, og Snøhetta AS har tegnet det nye nasjonalbiblioteket i Alexandria i Egypt. Norskeide Unitor ASA, med hovedkontor i Oslo, leverer tekniske produkter og servicetjenester til handelsflåten og skipsbyggingsindustrien i anslagsvis 1000 havner over hele verden.

15

Sysselsettingstall for databehandling er trukket fra, da disse framkommer som sysselsatte under Informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
¹⁶> Tjenester som tidligere var en integrert del av produksjonen skilles ut i selvstendige bedrifter.