Norsk næringsvirksomhet - Reiselivsnæringene

Reiselivsnæringene regnes for å være blant de største og hurtigst voksende næringer i verden. Antall reisende øker, gjestedøgnene blir stadig flere, og omsetningen i reiselivsbedriftene stiger raskt. I stor grad følger dette av veksten i økonomien, som innebærer økt velstand og mer fritid for store deler av befolkningen. Den økte verdiskapingen medfører økt reiseaktivitet både i markedet for forretnings- og tjenestereiser og i ferie- og fritidsmarkedet.

De reisende etterspør et sammensatt totalprodukt, en opplevelse. Produktet er sammensatt av varer og tjenester produsert av mange bedrifter i ulike næringer. Som reiselivsnæringer regnes deler av transportnæringen, overnattingsnæringen, serveringsnæringen og opplevelsesnæringen. I tillegg inngår reisebyrå- og annen formidlingsvirksomhet og bedrifter som driver med markedsføring, produktutvikling og salg av norske reiselivsprodukter.

Reiselivsnæringene kjennetegnes ved en stor andel små og mellomstore bedrifter. Storparten av bedriftene finner vi i byer og sentrale strøk. Reiselivsnæringene regnes likevel som viktige distriktsnæringer, fordi de gir mulighet for arbeid og inntekt i lokalsamfunn med begrensede sysselsettingsmuligheter.

Reisemarkedet kan hovedsakelig deles i to; ferie- og fritidsmarkedet og markedet for forretnings- og tjenestereiser. Spesielt i ferie- og fritidsmarkedet opplever reiselivsnæringene en betydelig internasjonal konkurranse. Dersom en ser på overnattingene er det nordmenn som representerer det største enkeltmarkedet, med nesten 70 pst. av alle kommersielle overnattinger.

Deler av reiselivsnæringen er sesongpreget med store svingninger i etterspørselen over året. Spesielt i distriktene, hvor avhengigheten av ferie- og fritidstrafikken er stor (større enn i byene) er dette et synlig trekk.

Attraksjoner og opplevelser er viktige drivkrefter spesielt i ferie- og fritidsmarkedet. Av kjente og godt besøkte attraksjoner i Norge finner vi bl.a. Holmenkollen, Trollstigen, Fløybanen, Norgesparken Tusenfryd og Nordkapp. En godt tilrettelagt infrastruktur og et velfungerende transporttilbud i og til Norge er en forutsetning for å gjøre reiselivsproduktene tilgjengelige. Selv om det har vært en utvikling mot økt bruk av fly, så er veitransporten fortsatt dominerende i norsk reiseliv. Enkelte transportruter, som Hurtigruta og Flåmsbanen, har utviklet seg til å bli turistattraksjoner i seg selv.

Gjennom 1990-årene har det skjedd betydelige strukturelle endringer i reiselivsnæringene, bl.a. i retning av større enheter gjennom kjededannelser og andre former for alliansebygging. Utviklingen i reiselivsmarkedet de senere år tyder på at større byer og tyngre reisemål, som Hemsedal og Trysil, styrker sin posisjon i ferie- og fritidsmarkedet.

Bruk av informasjonsteknologi (IT) har store konsekvenser for strukturen og konkurranseforholdene i næringene. IT gir spesielt store muligheter når det gjelder formidling av informasjon, markedsføring, bestilling og betaling av tjenester i reiselivet. Det er ventet at store deler av formidlingsaktivitetene i reiselivet vil skje over Internett i løpet av få år.

Gjestedøgn fordelt på måned og marked.