4 Prisutvikling og konsumprisindeksen

• Gjennomsnittlig økte konsumprisindeksen med 1,0 prosent de fem første månedene i 1996 sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I mai 1996 var prisstigningstakten 1,0 prosent i forhold til samme måned i 1995. Etter å ha vist en avtagende tendens siden 1987, steg tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen siste halvår i 1994 og første halvår 1995. Deretter har tolvmånedersveksten igjen vist en avtagende tendens, spesielt i de fem første månedene av 1996. Viktige faktorer i det kraftige fallet i prisstigningstakten fra desember 1995 til januar 1996 var reduksjonen i engangsavgiften på biler og samt at effekten av økningen i merverdiavgiften ett år tidligere var uttømt. Etter det betydelige fallet i nivået på prisstigningen de fem første månedene i 1996, ligger Norge nå godt under prisstigningstakten til våre handelspartnere.

Figur 4.1 gir en oversikt over tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen i Norge, hos våre handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter og i EU-landene sammenveid med ecu-vekter. I mars 1987 var prisstigningen 7,7 prosentpoeng sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Etter det ble forskjellen gradvis redusert, og fra mars 1989 og fram til januar 1995 økte prisene mindre enn hos våre handelspartnere. I hele 1995 var prisstigningstakten i Norge omtrent på linje med prisstigningen hos våre handelspartnere og i EU-landene. I løpet av den første halvdelen av 1996 har prisstigningsnivået i Norge igjen falt under nivået hos våre handelspartnere og hos EU-landene samlet.

Prisutviklingen i tidligere år samt siste tolvmånedersperiode for en del OECD-land, framgår av tabell 4.1.

1. Nye konkurranseevnevekter for Norges handelspartnere.

2. EU-12. Veid sammen med ECU-vekter. Eksklusive Spania og Portugal fram til oktober 1989 da disse landenes valutaer ble tatt med i ECU-kurven.

Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Den gjennomsnittlige konsumprisveksten i Norge fra 1994 til 1995 var på 2,4 prosent, mot 1,4 prosent foregående år. I de fem første månedene av 1996 økte konsumprisindeksen i gjennomsnitt med 1,0 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Tabell 4.2 viser prisstigningstakten beregnet i forhold til samme måned året før. Prisstigningstakten har vist en fallende tendens siden andre halvdel av 1995, og dette fallet har vært spesielt markert i første halvdel av 1996. Det er flere faktorer bak fallet i prisstigningstakt i de fem første månedene av 1996; engangsavgiften for biler ble redusert fra årsskiftet, effekten av økningen i merverdiavgiften ett år tidligere var etter hvert uttømt, prisene på matvarer har omtrent stått stille og prisene på klær og skotøy har falt.

Tabell 4.3 gir en oversikt over gjennomsnittlig prisendring for periodene mai 1994 til mai 1995 og fra mai 1995 til mai 1996, for de ulike konsumgruppene. Totalt sett er prisstigningen i den siste perioden betydelig lavere enn i den forutgående perioden. Det samme gjelder de enkelte konsumgruppene, unntatt gruppen andre varer og tjenester. I den siste perioden, mai 1995 til mai 1996, er det i første rekke konsumgruppen bolig, lys og brensel som har bidratt til veksten i konsumprisindeksen. Det er bolig- og vedlikeholdsutgiftene som har økt, blant annet har det vært en økning i husleiene. På grunn av nedgang i elektrisitetsprisene har prisveksten på lys og brensel vært liten, selv om prisene på fyringsolje og petroleum har økt kraftig. Fra 1994 til 1995 steg prisene på elektrisitet i gjennomsnitt med 6,7 prosent, mens prisene for de fem første månedene i 1996 i gjennomsnitt falt med 1,1 prosent i forhold til tilsvarende periode i 1995. Også konsumgruppen reiser og transport har bidratt til prisstigningen på tross av at engangsavgiften på biler ble redusert betydelig fra årsskiftet 1995/96. Årsaken til stigningen ligger i økte bensinpriser og at det er blitt dyrere å bruke offentlige transportmidler. Konsumgruppen klær og sko har derimot vært med på å redusere veksten i konsumprisindeksen.

Tabell 4.4 gir en oversikt over prisendringene for varer og tjenester gruppert etter leveringssektor. Denne måten å splitte opp konsumprisindeksen gjør det lettere å danne seg et bilde av hvilke prisimpulser som ligger bak konsumprisveksten. Tabellen viser at alle leveringssektorene har hatt en lavere prisstigning i den siste perioden, mai 1995 til mai 1996, i forhold til den forutgående perioden, med unntak for kategoriene husleie og andre tjenester. I den siste perioden, mai 1995 til mai 1996, har leveringssektorene andre norskproduserte konsumvarer og andre tjenester bidratt sterkt til veksten i konsumprisindeksen. Innen gruppen andre norskproduserte konsumvarer er det i første rekke konsumvarer som er påvirket av verdensmarkedet på grunn av stort importinnhold eller gjennom råstoffpris, som har hatt den sterkeste prisstigningen. Ser man på kategorien andre tjenester er det spesielt tjenester som har arbeidslønn som dominerende prisfaktor som har økt. Importerte konsumvarer har falt i pris og dermed bidratt til å holde veksten i konsumprisindeksen nede.