6 Økonomiske utsikter

6.1 Internasjonal økonomi

• Internasjonal økonomi synes nå å være inne i en vekstpause, og det forventes at BNP-veksten i OECD-området i år blir om lag som i fjor, mens den vil ta seg opp igjen til neste år. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen framover, og en kan ikke utelukke at konjunkturtilbakeslaget blir mer langvarig enn forutsatt. Som følge av den lave økonomiske veksten ventes det nå at arbeidsledigheten i OECD-området blir høyere i 1996 enn i 1995, etter en klar nedgang fra 1994 til 1995. Inflasjonen i OECD-området1er på sitt laveste nivå siden 1960-tallet, og det ventes fortsatt lav prisstigning framover.

Etter en relativt sterk vekst i internasjonal økonomi gjennom 1994 og første halvdel av 1995, svekket veksten seg betydelig i andre halvår i fjor. Avmatningen var særlig markert i Europa, der flere land opplevde svak eller ingen vekst mot slutten av fjoråret. Oppbremsingen av veksten fant først og fremst sted i Frankrike og Tyskland, men utviklingen forplantet seg også til andre europeiske land. I USA har nå veksttakten økt igjen etter en svak utvikling mot slutten av fjoråret. Bl.a. i kjølvannet av en ekspansiv penge- og finanspolitikk, samt en betydelig svekkelse av yen-kursen siden sist sommer, er Japan nå i ferd med å komme ut av en langvarig lavkonjunktur.

For OECD-området totalt økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i fjor med 1,9 prosent ifølge foreløpige tall, og med 2,5 prosent hos våre viktigste handelspartnere. Dette representerte en nedgang i veksttakten på hhv. ¾ og ½ prosentenhet fra året før. Prognoser fra bl.a. OECD, IMF og nasjonale myndigheter indikerer at veksten hos våre viktigste handelspartnere vil gå ytterligere ned i år, mens aktivitetsveksten i OECD-området vil bli om lag som i fjor. Flere fundamentale forhold ved europeisk økonomi synes imidlertid å ligge til rette for at veksten tar seg opp igjen til neste år. Bl.a. er lønnsomheten i næringslivet god, konkurranseevnen for europeisk industri har gjennomgående utviklet seg positivt og etterspørselsveksten fra husholdnings- og foretakssektoren har ikke vært basert på økende låneopptak. Den svake utviklingen i europeisk økonomi de siste månedene understreker imidlertid usikkerheten ved de kortsiktige utsiktene, og har også bidratt til at OECD i sin nyeste prognose har nedjustert veksten i OECD-området i 1996 sammenliknet med tilsvarende prognose i desember 1995 (Ec. outlook nr. 58).

Arbeidsledigheten i OECD-området, som nådde en topp i 1993, falt til 7,6 prosent i fjor. Som følge av den svake økonomiske veksten ventes det høyere arbeidsledighet i 1996 enn i 1995, særlig i de europeiske OECD-landene.

Prisveksten fortsetter å holde seg på et lavt nivå i de fleste OECD-landene. Både i 1994 og 1995 var det en gjennomsnittlig prisstigning på 2½ prosent i OECD-landene og 2¼ prosent for våre handelspartnere. Dette er den laveste inflasjonstakten på 25 år, jf. også omtale av prisveksten i kap. 4. I lys av de moderate økonomiske vekstutsiktene ventes prisstigningen å bli lav også i de nærmeste årene.

Budsjettunderskuddene er i ferd med å bli redusert i flere av OECD-landene etter at finanspolitikken er blitt strammet til. Målt som andel av BNP avtok budsjettunderskuddet i OECD-området fra 3,8 prosent i 1994 til 3,6 prosent i 1995.

De internasjonale valutamarkedene har det siste året vært preget av at amerikanske dollar har styrket seg fra det historisk lave kursnivået i forhold til de øvrige hovedvalutaene som ble registert våren 1995. Styrkingen i forhold til yen har vært særlig sterk, og kursforholdet er nå høyere enn før valutauroen i fjor vår. I forhold til tyske mark har styrkingen av dollaren vært mer ujevn, og kursen er heller ikke fullt ut tilbake på nivået ved inngangen til 1995. Reverseringen av de store kursbevegelsene mellom hovedvalutaene i løpet av det siste året har vært resultatet av flere tiltak – til dels samordnede, men har også sammenheng med generelt økt tillit til amerikansk økonomi. Svekkelsen av tyske mark og yen må også ses i lys av den mer ekspansive pengepolitikken som har blitt ført i de to landene. Valutakursforholdet mellom de tre hovedvalutaene synes nå å være bedre i samsvar med de underliggende økonomiske forhold enn i første del av fjoråret. Etter til dels betydelig uro i forbindelse med den kraftige styrkingen av tyske mark i fjor har også forholdene i det europeiske valutamarkedet nå stabilisert seg. Kjernelandene i ERM fikk raskt rettet opp avvikene i forhold til tyske mark, og enkelte svakere europeiske valutaer har styrket seg til dels betydelig. Dette gjelder særlig svenske kroner og italienske lire. De siste månedene har det vært en generell tendens til at de tradisjonelt svakere valutaene har styrket seg i forhold til kjernevalutaene i ERM.

Avmatningen av konjunkturene i Nord-Amerika og Europa i annen halvdel av 1995 kombinert med fortsatt lave inflasjonsutsikter har ført til at de kortsiktige rentene har falt i de fleste OECD-land. Siden mars 1995 har Bundesbank senket signalrentene betydelig, slik at de nå er på historisk lave nivåer. Den tyske 3-månedersrenten ligger nå på vel 3 prosent som er hele 2 prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet 1994/95. Pengepolitikken har i de aller fleste europeiske land vært klart ekspansiv, etter at forholdene i det europeiske valutamarkedet stabiliserte seg utover våren 1995. En rekke land, særlig kjernelandene i ERM-samarbeidet, har i stor grad fulgt opp lettelsene i Tyskland. I Sverige, der pengepolitikken ble holdt stram gjennom hele 1995, er den viktigste styringsrenten, reporenten, senket med til sammen 2,8 prosentpoeng hittil i år. Italia har på den annen side ikke redusert rentene i løpet av det siste året. I USA og Storbritannia, der pengepolitikken var strammet til gjennom 1994 og inn i 1995, ble signalrentene satt ned igjen i andre halvår i fjor som en reaksjon på at faren for tiltakende inflasjon hadde avtatt og tendensene til avtakende BNP-vekst. I begge landene er de kortsiktige rentene om lag 1 prosentpoeng lavere enn på sitt høyeste i fjor.

Det generelle fallet i de langsiktige rentene som begynte rundt årsskiftet 1994/95, fortsatte i de fleste OECD-landene til begynnelsen av inneværende år. Fallet var i første omgang en reaksjon på den kraftige økningen i obligasjonsrentene gjennom 1994, men ble etter hvert påvirket av de svakere vekst- og inflasjonsutsiktene. Tiltak for å styrke offentlige budsjetter har trolig også vært en medvirkende årsak. Fra slutten av januar har imidlertid de langsiktige rentene på ny vist en stigende tendens. Dette antas å være en følge av markedets reaksjoner på at viktige økonomiske indikatorer i USA har utviklet seg sterkere enn antatt, slik at de tidligere forventningene om lettelser i pengepolitikken på kort sikt er blitt redusert. I tillegg kommer den økte usikkerheten om håndteringen av det amerikanske budsjettet på lengre sikt. Til tross for økningen i obligasjonsrentene de siste månedene, er nivået fortsatt 1-2½ prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet 1994/95 for de fleste OECD-landene.

6.2 Norsk økonomi

• Fortsatt god BNP-vekst. Utsikter til fall i arbeidsledigheten også i 1996.

Flere år med moderat produksjonsvekst i fastlands-Norge ble i annet halvår 1993 avløst av et klart oppsving. Det markerte rentefallet i de fleste europeiske OECD-land inklusive Norge gjennom 1993 og et stykke ut i 1994 bidro raskt til økt vekst i eksportmarkedene og et oppsving i etterspørselen fra husholdningene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte bruttonasjonalprodukt i fastlands-Norge med 4,3 prosent i 1994 og 2,7 prosent i 1995. I følge prognosene vil aktivitetsveksten ta seg svakt opp fra 1995 til 1996. Sterk vekst i petroleumsproduksjonen har bidratt til at BNP totalt i de to siste årene har steget klart mer enn BNP i fastlands-Norge. Denne utviklingen er antatt å fortsette i år.

I årene før oppsvinget i 1993 var vekst i etterspørselen fra offentlig forvaltning og fra petroleumsvirksomheten viktige drivkrefter i norsk økonomi. Vekstimpulsen fra disse områdene ble imidlertid gradvis redusert om lag samtidig med at utviklingen i tradisjonell eksport og husholdningenes etterspørsel utløste konjunkturoppgangen. I 1995 avtok også disse impulsene, mens vekstimpulsene fra næringslivsinvesteringene i fastlands-Norge, som alt i 1994 var blitt betydelige, holdt seg oppe i 1995.

I tråd med kravene til en aktiv stabiliseringspolitikk ble oppgangen i norsk økonomi fra 1993 møtt av en forholdsvis stram finanspolitikk, i hovedsak gjennom en lav utgiftsvekst. Målt ved en olje-, rente- og aktivitetskorrigert indikator for budsjettbalansen i staten, tilsvarte innstrammingen om lag 1½ prosent av BNP i fastlands-Norge i både 1994 og 1995. I Revidert nasjonalbudsjett er det anslått en finanspolitisk innstramming for 1996 målt ved den korrigerte budsjettindikatoren på om lag ¼ prosent av fastlands-Norges BNP.

Renteutviklingen innenlands ga i 1995 klart svakere impulser til norsk økonomi enn gjennom 1993 og 1994. Finansinstitusjonenes renter fulgte stort sett den moderate nedgangen i pengemarkedsrentene gjennom fjoråret, og ved utgangen av 4. kvartal i fjor lå husholdingenes gjennomsnittlige lånerente vel ½ prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 4. kvartal året før. Fra årsskiftet og frem til utgangen av mai har pengemarkedsrentene gått ned med i underkant av ½ prosentpoeng, som trekker i retning av en ytterligere reduksjon i finansinstitusjonenes utlåns- og innskuddsrenter fra nivået i 4. kvartal i fjor.

Så lenge hovedmålsettingen for den norske pengepolitikken er å holde en stabil valutakurs, de siste årene overfor europeiske valutaer (ecu), kan korte norske renter bare i begrenset grad avvike fra tilsvarende renter i ecu-området. Gjennom 1995 og inn i 1996 har imidlertid norske pengemarkedsrenter gått mindre ned enn tilsvarende ecu-renter. Mens tre måneders eurokronerente i første halvår i fjor lå rundt 0,7 prosentpoeng under tilsvarende ecu-rente, lå den frem til og med mai i år omlag 0,4 prosentpoeng over. Til tross for at Norges bank i perioden 1. januar til 10. juni kjøpte valuta for nær 25 milliarder kroner styrket norske kroner seg i samme tidsrom mot ecu med om lag 1,3 prosent. Statistisk sentralbyrå har laget en prognose som viser en svakt fallende tendens i norske pengemarkedsrenter gjennom resten av året.

De foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) fra 1. kvartal 1996 indikerer at veksten i BNP fastlands-Norge om lag er på linje med veksten gjennom fjoråret. Prognosene fra Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet er med noen få unntak samstemte i sitt syn på utsiktene for 1996. Det er utsikter til moderat økende vekstimpulser fra de fleste etterspørselsområdene i 1996 og fastlands-Norges BNP er anslått å øke med rundt 3 prosent. Som følge av sterk oppgang i utvinningen av olje og gass ligger det an til en noe sterkere vekst i BNP i alt.

Ifølge KNR-tallene for 1. kvartal var det en markert oppgang i husholdningssektorens konsum – spesielt bilkonsumet – fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Utviklingen må sees i sammenheng med avgifts­nedsettelsen på biler og en midlertidig økning i vrakpanten fra inngangen av 1996. Økt sysselsetting og en markert reallønnsvekst er også noe av bakgrunnen for forventninger om en klar økning i husholdningssektorens forbruk fra 1995 til 1996. Spareraten er antatt å holde seg uforandret eller gå litt ned fra 1995 til 1996.

KNR-tallene for 1. kvartal i år viste en meget sterk vekst i tradisjonell vareeksport fra kvartalet før. Dette kan delvis tilbakeføres til noen spesielle forhold på tilbudssiden i Norge, blant annet en vedlikeholdsstans ved Mongstadraffineriet mot slutten av fjoråret. Utviklingen i norsk tradisjonell eksport ligger imidlertid normalt i forkant av den internasjonale konjunkturutviklingen. Dette mønsteret er noe av bakgrunnen for at veksten i tradisjonell vareeksport i Statistisk sentralbyrås prognose for 1996 er noe sterkere enn markedsveksten, her definert som et veid gjennomsnitt av importveksten hos Norges handelspartnere. Finansdepartementet på den annen side venter en litt svakere eksportutvikling enn i fjor.

Anslagene for veksten i fastlands-Norges investeringer i 1996 som spenner fra 5,3 til 8,8 prosent, innebærer uansett en klar nedgang i forhold til i fjor, da veksten var 13,5 prosent. Boliginvesteringene ventes å falle noe fra 1995 til 1996, mens industriinvesteringene ventes å øke med om lag 10 prosent i år, etter en oppgang på hele 41,7 prosent i fjor. Investeringene i offentlig forvaltning ventes å øke med om lag 11 prosent i 1996 etter en svak nedgang i 1995. Petroleumsinvesteringene falt markert i 1995, og prognosene for 1996 er noe sprikende: Statistisk sentralbyrå venter en volumøkning i petroleumsinvesteringene om lag på linje med de øvrige investeringene i Norge, mens Finansdepartementet venter om lag uendrede investeringer. Forskjellene kan ha sammenheng med at SSBs prognose er den nyeste og dermed basert på mer oppdatert informasjon.

Den markerte produksjonsveksten i fastlands-Norge har bidratt til at sysselsettingen i følge nasjonalregnskapet målt som årsgjennomsnitt økte med om lag 43 000 personer i 1995 og 24 000 personer i 1994, etter markert nedgang gjennom perioden 1988-92 og stillstand i 1993. For 1996 sett under ett har Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet anslått at sysselsettingen vil stige med om lag 30 000 i forhold til 1995.

Den demografiske utviklingen tilsier en årlig økning i arbeidstilbudet på 10 000 – 15 000 personer, forutsatt uendrede yrkesfrekvenser etter utdanning, kjønn og alder. Nedgangen i yrkesfrekvensene gjennom perioden 1988 til 1993 har nå gjennomgående snudd til økning, slik at arbeidstilbudet i følge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) som årsgjennomsnitt økte med om lag 20 000 i 1994 og 35 000 i 1995. Yrkesfrekvensene har i de to siste årene økt for de fleste aldersgrupper, jevnt over mest for kvinner. Med unntak for kvinner i alderen 25-54 år ligger yrkesfrekvensene etter kjønn og alder likevel fortsatt lavere enn toppnivåene i andre halvdel av 1980-tallet.

Arbeidsledighetsraten målt ved AKU har falt fra 6,0 prosent av arbeidsstyrken i 1993 til 5,4 prosent i 1994 og videre til 4,9 prosent i 1995. Sesongjustert utgjorde de ledige i årets 1. kvartal 4,8 prosent av arbeidsstyrken. Som andel av arbeidsstyrken har tallet på ledige registrert ved arbeidskontorene i de to siste årene vært et par tiendedeler lavere enn dette, mens nedgangen fra år til år har vært om lag den samme. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak økte svakt fra 1993 til 1994, men ble redusert med om lag 10 000 fra 1994 til 1995. Nedgangen i antall personer i arbeidsstyrken uten ordinær sysselsetting målt som summen av registrerte ledige og personer på tiltak var derfor kraftigere i 1995 enn i 1994 og nedgangen i 1995 var sterkere enn nedgangen i arbeidsledigheten målt ved AKU. Ifølge prognosene til Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet reduseres arbeidsledigheten (AKU) med 6 – 10 000 personer fra 1995 til 1996, som tilsvarer en nedgang i ledighetsraten på rundt ½ prosentpoeng.

Inntrykket av en klar vekst i norsk økonomi understrekes av tall fra arbeidskraftsundersøkelsen fra 1. kvartal i år som viser en økning i antall sysselsatte på hele 56 000 personer fra samme kvartal i fjor. Arbeidsstyrken økte i den samme perioden imidlertid med 49 000 slik at arbeidsledigheten gjennom denne perioden bare ble redusert 7000 personer. Sesongjustert innebærer dette en oppgang i ledigheten fra 4,3 prosent 4. kvartal i fjor til 4,8 prosent i år. Det er grunn til å tro at ledighetsraten i fjerde kvartal var «tilfeldig» lav, og kanskje «tilfeldig» høy i årets 1. kvartal. Tallene må imidlertid tolkes med varsomhet idet rutinene for innsamling av statistikken ble endret ved inngangen til året.

En noe sterkere volumøkning i total eksport enn import bidrar ifølge prognosene til at driftsbalansen bedres fra et overskudd på 28 milliarder kroner i 1995 til 40-50 milliarder kroner i 1996.

6.3 Anslag på konsumprisutviklingen i 1996

I utvalgets rapport fra januar ble det utarbeidet et anslag på konsumprisutviklingen i inneværende år. Utvalget regnet da med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen på mellom 1½ – 2 prosent fra 1995 til 1996. I rapporten som nå legges fram har utvalget gjennomgått prisutsiktene på nytt på grunnlag av ny informasjon, bl.a. utviklingen i konsumprisindeksen til og med mai i år, en prognose utarbeidet av Konkurransetilsynet og beregninger med kvartals­modellen KVARTS. I vedlegg 1 gis det en nærmere beskrivelse av forutsetninger og bakgrunn for anslagene.

Prisstigningen har vært vesentlig svakere enn de opplysningene Konkurransetilsynet samlet inn i desember 1995 for private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer. Disse opplysningene indikerte at det gjennomsnittlige prisnivået i perioden januar til mai i år ville være om lag 1,8 prosent høyere enn i samme periode i fjor.

Målt som vekst over 12 måneder har veksten i konsumprisindeksen hittil i år variert mellom 1,2 og 0,7 prosent med et gjennomsnitt på 1,0 prosent, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Den registrerte prisveksten er klart lavere enn utvalgets modellberegninger til januarrapporten viste. Dette henger i første rekke sammen med en svakere prisutvikling for klær, elektrisitet og jordbruksvarer. Nedgangen i prisveksten rundt årsskiftet henger også sammen med at økningen i satsen for merverdiavgift fra 1. januar 1995 ikke lenger påvirker 12-månedersratene for prisveksten og at omleggingen av personbilavgiftene bidro til lavere gjennomsnittlige bilpriser.

Det er i tiden framover usikkert om i hvilken grad klesprisene vil ta seg opp. Videre har den lave fyllingsgraden i vannmagasinene ført til stor usikkerhet om hvordan husholdningenes elektrisitetspriser vil utvikle seg. Utvalget regner imidlertid med at begge disse forhold vil kunne føre til at konsumprisveksten tar seg opp i 2. halvår i år. Det ligger også an til at årets jordbruksoppgjør og en opphevelse av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift kan bidra til en økning i matvareprisene utover i året.

Konkurransetilsynet har samlet inn opplysninger fra private bedrifter og offentlige institusjoner om planlagte prisendringer. Dette materialet indikerer at det gjennomsnittlige prisnivået i månedene fra juni til desember i år vil være om lag 1,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor.

I modellberegningene er det lagt til grunn bestemte, men usikre, forutsetninger om bl.a. utviklingen i importpriser og råoljepriser, samt tatt hensyn til effekter på prisutviklingen av det statlige avgifts- og subsidieopplegget. Videre har utvalget som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den importveide kronekursen hittil i juni i år videreføres gjennom 1996. Dette innebærer en svekkelse av kronen fra 1995 til 1996 på knapt ½ prosent målt ved den importveide kronekursen.

Utvalget har lagt til grunn at avgifts- og subsidieopplegget for 1996 ikke endres med unntak av en opphevelse av ordningen med kompensasjon for merverdiavgift på enkelte matvarer. Utvalget antar at opphevelsen av denne ordningen kan bidra til å øke den gjennomsnittlige konsumprisveksten med 0,1 prosentpoeng fra 1995 til 1996.

Modellberegningen gav en gjennomsnittlig konsumprisvekst fra 1995 til 1996 på 1,3 prosent. Modellberegningen viser at anslaget på konsumprisveksten fra 1995 til 1996 er ganske robust overfor ulike forutsetninger om lønnsveksten i år. Imidlertid vil økt lønnsvekst i modellen øke konsumprisveksten på lengre sikt.

Med bakgrunn i de beregninger og forutsetninger som er gjort, regner utvalget med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen i området 1,2-1,3 prosent fra 1995 til 1996.

Kilde: Statistisk sentralbyrå