1 Bygningslovutvalgets faktaundersøkelse

Raadhuus AS håper denne analysen vil gi Bygningslovutvalget vesentlig input i det pågående arbeidet med bygningslovgivningen.

Lysaker 14. mars 2002

1.1 Innledende kommentarer

1.1.1 Bakgrunn

Investeringene i bygg- og anleggssektoren i Norge utgjør årlig i størrelsesorden 115 mrd. pr. år. Bygg- og anleggsektoren er derfor av stor samfunnsmessig betydning. For blant annet å sikre at den offentlige behandlingen av aktuelle byggesaker skjer på en mest mulig effektiv måte, har Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnt et nytt utvalg, Bygningslovutvalget.

Bygningslovutvalget skal gjennomføre en total gjennomgang av bygningslovgivningen, og vurdere hvilke deler av lovgivningen som fungerer på en bra måte, samt hva som eventuelt kan endres i lovgivningen/forskriftene for å effektivisere prosessen ved byggesaksbehandlingen.

Lovutvalget har blant annet til oppgave å utarbeide to utredninger (NOU-er), der man skal belyse forholdet mellom kommunene og utbyggere i byggesaker. Bygningslovutvalget besluttet i denne forbindelsen å gjennomføre en faktaundersøkelse, som dels skulle gi en korrekt beskrivelse av situasjonen i kommunene i dag, og dels kartlegge hvilke endringer i dagens regelverk som eventuelt kunne bidra til å forbedre og effektivisere byggesaksbehandlingen i fremtiden.

1.1.2 Problemstilling

For å gi Bygningslovutvalget et best mulig underlag i sitt videre arbeide med utarbeidelse av de to forestående utredningene, har det i analysen vært vesentlig å gi en korrekt beskrivelse av status mht. byggesaksbehandlingen i kommune-Norge (nåsituasjonen). Videre har det vært sentralt å kartlegge hva som eventuelt kan forbedres i plan- og bygningsloven for å tilrettelegge for en mer effektiv saksbehandling i kommunene. Analysen er temavis inndelt i ulike seksjoner, og berører totalt følgende tematikk:

1. Volum av ulike byggesaker/ressurser på byggesaksbehandling

2. Bruk av forhåndskonferanse

3. Dispensasjoner

4. Omfanget av og virkemiddel mot ulovlige tiltak

5. Saksbehandlingstid

6. Klagesaker

7. Gjennomføring av tilsyn

8. Vedtekter til plan- og bygningsloven

9. Retningslinjer for estetiske retningslinjer

10. Tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede

11. Miljøkrav

12. Utbyggingsavtaler – refusjon

13. Informasjon og veiledning

14. Unntak fra behandling

15. Pålegg i forhold til eksisterende bebyggelse

Spørreskjemaet som er benyttet i datainnsamlingen ligger vedlagt bakerst i analysen.

1.1.3 Metode/utvalg

Målsettingen med analysen har vært å kvantifisere sentrale nøkkeltall fra ansvarlige for byggesaksbehandlingen i kommunene, samt gi Bygningslovutvalget en operativ beslutningsstøtte for å komme frem til hvilke forbedringsområder som kan gjennomføres for å effektivisere byggesaksbehandlingen.

Analysen er gjennomført som en kvantitativ postal undersøkelse rettet mot alle landets 434 kommuner. Utsendelse av spørreskjema og informasjonsunderlag om selve analysen ble foretatt i uke 4 i 2003, og svarfrist var satt til onsdag 5. februar. Etter en evaluering av svarfrekvensen ved utløpt svarfrist, besluttet Bygningslovutvalget å gjennomføre en purrerunde mot kommuner med mer enn 10 000 innbyggere. Dette resulterte i at svarfrekvensen fra antall kommuner økte fra 41% til 50%. I tabellene på neste side viser vi hvordan svarfrekvensen fra landets kommuner er i undersøkelsen.

Som det framgår av tabellene 1.1, 1.2, og 1.3 er denne undersøkelsen gjennomført med et totalutvalg på 217 kommuner – eller nøyaktig 50% av alle landets kommuner. Ser vi på hvordan svarfrekvensene fordeler seg på kommunestørrelser, er undersøkelsen andelsmessig overrepresentert på kommuner over 10 000 innbyggere og større, og underrepresentert i kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere. Omgjort til antall innbyggere, dekker de 217 kommunene i sum 3,2 millioner innbyggere – eller snaue 72% av landets befolkning. Svar fra 1 kommune ble mottatt etter endelig deadline for oppstart av statistisk analyse, og er følgelig ikke inkludert i analysen. Fratrukket den aktuelle kommunen, er 70,6% av landets befolkning representert i dataunderlaget.

1.1.4 Statistisk holdbarhet:

En svarprosent på 50% (216 svar) i forhold til totalpopulasjonen (434 kommuner) fører til at resultatene i undersøkelsen totalt sett, gir en god statistisk holdbarhet. Fordelingen på de ulike innbyggerkategoriene, gir oss isolert sett for små utvalg til at resultatene skal kunne bestå ulike statistiske tester. Små utvalg fører til større muligheter for tilfeldige utslag som en følge av at respondenten har misforstått spørsmålet eller svarer på et spørsmål han/hun egentlig ikke har noen oppfatning om. Reliabiliteten og validiteten i undersøkelsen anses imidlertid som meget god. Vår vurdering av undersøkelsen er at respondentene gjennomgående har forstått spørsmålene (reliabilitet) og at resultatene av spørsmålene er av høy relevans i forhold til oppdragsgivers problemstilling og kommunen selv (validitet). Til tross for et omfattende spørreskjema, er frafallet på de ulike spørsmålene lite.

1.1.5 Definisjoner:

Prosent fordelingene som er vist i analysen, viser andelen kommuner som har avgitt svar i de ulike kategoriene. I de grafene/tabellene hvor vi har beregnet et gjennomsnittstall (i antall eller %), er antall byggesaker pr. kommune lagt til grunn for beregningen. Denne beregningen tar dermed hensyn til kommunens størrelse, målt i antall byggesaker.

1.1.6 Sammendrag

• Landets kommuner behandler i gjennomsnitt 112 meldingssaker, 50 enkle tiltak, 95 ett-trinns søknader, 45 rammetillatelser, 54 igangsettingstillatelser, 47 brukstillatelser og 64 ferdig­attester pr. år. Summen av antall meldings­saker, enkle tiltak, ett-trinns søknader og rammetillatelser er i gjennomsnitt 315 pr. kommune. Dette tallet er benyttet videre i analysen under begrepet antall byggesaker .

• Landets kommuner har i gjennomsnitt 2,9 årsverk på behandling av byggesaker. Kom­munene over 50.000 innbyggere har i gjennomsnitt 24,8 årsverk, mens kommunene under 5000 innbyggere i gjennomsnitt har 0,8 årsverk. 61% av de som jobber med byggesaksbehandlingen er ingeniører.

• Landets kommuner behandler i gjennomsnitt 59 meldingssaker, 29 enkle tiltak, 42 ett-trinns søknader, 11 rammetillatelser, 18 igangsettingstillatelser, 18 brukstillatelser og 26 ferdig­attester pr. årsverk. De største kommunene behandler færrest saker pr. årsverk.

• 91% av kommunene behandler landbrukstiltak og undersjøiske tiltak. Kommunene som behandler denne type tiltak, behandler i gjennomsnitt 11 landbrukstiltak og 1 undersjøisk tiltak pr. år.

• Det avholdes i gjennomsnitt forhåndskonferanser etter plbl. §93a i 12% av byggesakene. Fra kommunen er det mest vanlig at saksbehandler møter. Når det gjelder hvem som møter fra tiltakshavers side, svarer 85% av kommunene at ansvarlig søker vanligvis møter og 91% at tiltakshaver vanligvis møter. Tolkningen av dette er enten at ansvarlig søker og tiltakshaver møter sammen eller at det er like vanlig at tiltakshaver møter som at ansvarlig søker møter.

• Kommunene mener at tiltakshaver har større nytte av forhåndskonferansen enn kommunen selv. Gjennomsnittskarakteren for opplevd nytte er 4,11 for tiltakshaver og 3,73 for kommunen (1=liten nytte og 5=stor nytte). Totalt foregår det en eller annen form for forhåndskontakt i 74% av sakene. Telefon, e-post er den vanligste formen for kontakt. Dette benyttes i 34% av sakene. Uformelle møter benyttes i 28% av sakene, mens forhåndskonferanser benyttes i 12% av sakene.

• Det gis dispensasjon i 17% av byggesakene. Dette er i gjennomsnitt 54 dispensasjoner pr. kommune pr. år. Det dispenseres i hovedsak fra plan (86%). 42% av kommunene mener at antall dispensasjoner er for stort og 25% mener at antallet dispensasjoner er økende.

• Det rapporteres i gjennomsnitt 10 ulovlige tiltak pr. kommune pr. år. Dette tilsvarer 3,2% av alle byggesakene. Kommunenes anslag over totale antall ulovlige tiltak (i forbindelse med søknadspliktige byggesaker) er i gjennomsnitt 74 saker pr. kommune. Dette representerer 23% av antall byggesaker. 76% av ulovlige tiltak som rapporteres, følges opp. «Følger opp henvendelser fra andre» er det flest kommuner benytter for å avdekke ulovlige tiltak. Dersom pålegg ikke følges opp, er advarsel/tilbaketrekking av ansvarsrett det virkemiddelet som benyttes av flest kommuner (53%). Tvangsmulkt er langt mer vanlig blant de store enn blant de små kommunene. 56% av kommunene mener at regelverket knyttet til ulovlige tiltak er forståelig og enkelt å praktisere.

• 59% av landets kommuner mener at de vil greie å overholde de foreslåtte fristene på saksbehandling. Det er enkle tiltak og klagesaker til Fylkesmannen som vil by på de største utford­ringene i forhold til de foreslåtte fristene. Ressursmangel og krav om politisk behandling er hovedårsaken til at fristene ikke vil overholdes.

• I 68% av landets kommuner er alle klagesaker gjenstand for politisk behandling. 81% har kun skriftlig saksbehandling i klagebehandlingen. Bare 3% av landets kommuner benytter meklingsmøter.

• Det gjennomføres tilsyn i 3,3% av sakene ved prosjektering og 5,0% ved utførelse. Det oppdages store feil i 33% av tilsynene ved prosjektering og i 38% av tilsynene ved utførelsen. 33% av til­synene krever omfattende oppfølging.

• 55% av landets kommuner har vedtekter til plan- og bygningslov. 86% av de som har vedtekter benytter disse i praksis. 26% av kommunene mener at det vil skape problemer dersom lovhjemmel for egne vedtekter tas bort. Hovedårsaken til at dette vil skape problemer, er at gamle planer må ajourføres/endres og dette vil ta tid. Uregulerte områder blir nevnt som et problemområde. I tillegg nevnes skilt/reklamevedtekter av flere.

• 44% av kommunene har ingen retningslinjer for estetisk utforming. 22% har estetiske retningslinjer med hjemmel i plbl §74.2, 20% har veiledningsmateriell for estetisk utforming og 13% har andre retningslinjer. 83% av kommunene svarer at retningslinjene er i bruk i praksis. 81% av kommunene mener at retningslinjene for estetisk utforming bør inngå som en del av planbestemmelsene. Hovedårsaken til dette er at det gir bedre styring, lettere saksbehandling, og er juridisk bindende. Videre tvinges aktørene til å ta estetikk mer på alvor og det gir større forutsigbarhet. Motforestillingene går på at dette ikke er en reell juridisk binding, at det kan bli for statisk og at estetikk kan være så mangt.

• 6% av kommunene har utarbeidet veiledningsmateriell om tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede. Av disse er det 56% som benytter dette i praksis. 73% av kommunene mener at nåværende regler i teknisk forskrift er hensiktsmessige i forhold til å sikre at tilgjengelighetskravene for bevegelses- og orienteringshemmede blir oppfylt.

• 49% av kommunene mener at miljømessige hensyn i bygg og anlegg er tilstrekkelig ivaretatt etter dagens regler. Hele 45% har ingen mening om dette. Bare 7% av kommunene har veiledningsstoff for å ivareta miljøhensyn i prosjekteringen ut over det som følger av Byggherreforskriften.

• 41% av landets kommuner har inngått utbyggingsavtaler de siste 3 år. Omfanget av utbyggingsavtaler ligger for disse kommunene på 8,6% av byggesakene.

• 18% av kommunene har brukt refusjonsbestemmelsene i plbl kapittel IX i løpet av de siste tre årene.

• 69% av kommunene har utarbeidet skriftlig informasjonsmateriell om byggesaksbehandling til publikum og 53% av kommunene har fått veiledning om byggesaksbehandlingen fra Fylkesmannen.

• Unntak fra behandling – 21% av kommunene mener at det er noen av tiltakene som er nevnt under SAK §7 som ikke burde vært unntatt. «Bygg under 15 m² », «ildsteder», «tilbakeføring av fasade» og «fylling/planering» er de tiltakene som blir nevnt av flest. Det er bare 7% av kommunene som mener at det er tiltak som ikke er nevnt i SAK §7 som burde vært unntatt.

• 11% av kommunene mener at det er noen av tiltakene som er nevnt under SAK §6 som ikke burde vært unntatt. «Landbruksveier» er det tiltaket som nevnes av flest. Bare 3% mener at det er tiltak som ikke er nevnt under SAK §6 som burde vært unntatt.

• 8% av kommunene mener at det er noen av til­takene som er nevnt under SAK §5 som ikke burde vært unntatt. «Landbruksveier» og «elektriske anlegg» blir nevnt. Ingen mener at det er tiltak som ikke er nevnt under SAK §5 som burde vært unntatt.

• 62% av landets kommuner mener at nåværende regelverk gir kommunen tilstrekkelig hjemmel for nødvendig pålegg for eksisterende bebyggelse.

1.2 Type byggesaker

I kapittel 2 ser vi på antall byggesaker som kommunen behandler pr. år. Følgende spørsmål ble stillt til kommunene: «Ca. hvor mange byggesaker behandler kommunen i gjennomsnitt pr. år? Vi ønsker at du noterer antall saker pr. sakstype»

1.2.1 Antall byggesaker

Figur: 1.1 viser summen av antall meldingssaker, antall enkle tiltak, antall ett-trinns søknader og antall rammetillatelser. I gjennomsnitt behandler landets kommuner 315 slike saker i sum pr. år. De største kommunene behandler i gjennomsnitt 1808 saker, mens de minste kommunene i gjennomsnitt behandler 113 saker pr. år. Gjennomsnittstallene som fremkommer i denne grafen er benyttet videre i analysen for å beregne gjennomsnittstall, f.eks. gjennomsnittlig antall forhåndskonferanser og gjennomsnittlig antall dispensasjoner. Denne grafen viser i tillegg til gjennomsnittlig antall saker, fordelingen innenfor de ulike innbyggerstørrelsene. Dvs. i kommuner med over 50.000 innbyggere er det 70% som behandler mer enn 1000 saker pr. år, mens 30% ligger i kategorien 500–999 saker pr. år.

1.2.2 Gjennomsnittlig antall saker pr. sakstype

Tabell: 1.4 viser gjennomsnittlig antall saker som behandles pr. sakstype pr. år. Totalt sett behandler landets kommuner 112 meldingssaker, 50 enkle tiltak, 95 ett-trinns søknader, 45 rammetillatelser, 54 igangsettingstillatelser, 47 brukstillatelser og 64 ferdigattester pr. år. Tabell: 1.4 viser i tillegg til totalen, gjennomsnittlig antall saker som behandles innenfor de ulike innbyggerstørrelsene.

1.3 Antall årsverk og formell utdannelse på byggesaksbehandlerne

I kapittel 3 ser vi på antall årsverk som kommunen har på behandling av byggesaker og hvilken formell utdannelse disse har. Vi stilte følgende spørsmål: «Anslagsvis hvor mange årsverk bruker kommunen til behandling av byggesaker, herunder tilsyn, ulovlighets- og klagesaksbehandling, og hvilken formell utdannelse har de? Utelat i denne sammenheng f.eks. administrasjon, kontorstøtte og andre støttefunksjoner».

1.3.1 Antall årsverk på behandling av byggesaker

Figur: 1.2 viser fordelingen av antall årsverk innenfor de ulike innbyggerkategoriene, samt gjennomsnittlig antall årsverk pr. innbyggerkategori og totalt. Det er i gjennomsnitt 2,9 årsverk pr. kommune på behandling av byggesaker. 11,7% av landets kommuner har over 5 årsverk, mens 8,9% har under 0,5 årsverk. Vi ser at blant kommunene med over 50.000 innbyggere er gjennomsnittlig antall årsverk på 24,8, mens de minste kommunene i gjennomsnitt har 0,8 årsverk.

1.3.2 Fordeling på formell utdannelse på byggesaksbehandlerne

Figur: 1.3 viser fordelingen på byggesaksbehandlernes formelle utdannelse. Vi ser at byggesaksbehandlingen domineres av personer med ingeniørbakgrunn. Hele 61% av de som jobber med behandling av byggesaker er utdannet ingeniør. Ser vi på de største kommunene, hvor vi har mange ansatte på byggesaksbehandling, har vi større innslag av andre utdannelsesbakgrunner. Innenfor disse kommunene er 15% siv.arkitekter og 13% jurister.

1.4 Antall saker pr. årsverk

I kapittel 4 ser vi på antall årsverk mot antall byggesaker. Dvs. vi har dividert de ulike sakstypene med antall årsverk totalt for å få et mål på effektivitet i kommunene. Det er viktig å være klar over at i dette regnestykket ser vi ikke på kompleksiteten til en sak. Vi inkluderer heller ikke omfanget av andre oppgaver som f.eks. tilsyn og klagesaksbehandling.

1.4.1 Antall meldingssaker, ett-trinns søknader, enkle tiltak og rammetillatelser pr. årsverk

Figur: 1.4 viser at de største kommunene behandler færrest saker pr. årsverk og de minste kommunene behandler flest saker pr. årsverk. I gjennomsnitt behandler landets kommuner 59 meldings­saker, 29 enkle tiltak, 42 ett-trinns søknader og 11 rammetillatelser pr. årsverk. På rammetillatelser er det de største kommunene som behandler flest saker pr. årsverk.

1.4.2 Antall igangsettingstillatelser, brukstillatelser og ferdigattester pr. årsverk

Figur: 1.5 viser at landets kommuner i gjennomsnitt behandler 18 igangsettingstillatelser, 18 brukstillatelser og 26 ferdigattester pr. årsverk. Det er de største kommunene som behandler færrest saker pr. årsverk, mens kommunene med 10.000–19.999 innbyggere behandler flest saker pr. årsverk.

1.5 Landbruk og undersjøiske tiltak

I kapittel 5 behandler vi spørsmålene vedr. driftsbygninger i landbruket og undersjøiske tiltak. Følgende spørsmål ble stilt: «Behandler kommunen saker som gjelder driftsbygninger i landbruket og undersjøiske tiltak?» De som svarte ja fikk i tillegg følgende 2 spørsmål. «Ca. hvor mange saker som gjelder landbrukstiltak og undersjøiske tiltak behandler kommunen i gjennomsnitt pr. år?» og «hva slags undersjøiske tiltak behandler kommunen?»

1.5.1 Landbrukstiltak og undersjøiske tiltak

Figur: 1.6 viser at en stor andel av kommunene behandler landbrukstiltak og undersjøiske tiltak. Det er hele 91% av kommunene som svarer «ja» på at de behandler denne type saker. Det er imidlertid langt flere kommuner som behandler landbrukstiltak enn som behandler undersjøiske tiltak. Blant de kommunene som behandler undersjøiske tiltak er omfanget pr. år lite. I snitt behandler disse kommunene 1 undersjøisk tiltak pr. år. Gjennomsnittlig antall landbrukstiltak er 11 pr. år blant de kommunene som svarer at de behandler denne type tiltak.

1.5.2 Hva slags undersjøiske tiltak behandles?

Som nevnt tidligere, er omfanget av saker som gjelder undersjøiske tiltak i landets kommuner svært lite. Under beskrivelsen av hva slags tiltak kommunen behandler, er det følgende type tiltak som går igjen:

• Moloer

• Mudring

• Vann- og kloakk

• Kaier

1.6 Forhåndskonferanser

I kapittel 6 behandler vi spørsmålene vedr. forhåndskonferanser og annen forhåndskontakt. Kapittel 6.1 og 6.2 viser resultatene av følgende 2 spørsmål. «Vi ønsker at du i % av antall saker anslår omfanget av forhåndskonferanser etter plbl §93a» og «hvem møter i forhåndskonferanser?»

1.6.1 Omfanget av forhåndskonferanser etter plbl. §93a

Figur:1.7 og tabell: 1.5 viser at 49,3% av landets kommuner har forhåndskonferanser i mindre enn 10% av sakene. 47% har forhåndskonferanser i 10–49% av sakene, mens bare 3% har forhåndskonferanser i over 50% av sakene. I gjennomsnitt har kommunene forhåndskonferanser i 12,3% av sakene. Dette tilsvarer 39 forhåndskonferanser pr. år. Det er små variasjoner i andelen forhåndskonferanser i forhold til kommunestørrelsen.

1.6.2 Hvem møter i forhåndskonferansene

Figur: 1.8 viser hvem som vanligvis møter i forhåndskonferanser etter plbl. §93a. Her har de fleste kommunene satt flere kryss, slik at summen blir mer enn 100%. Hele 98% av kommunene svarer at saksbehandler møter i forhåndskonferansen. Når det gjelder hvem som møter fra tiltakshavers side, svarer 91% av kommunene at tiltakshaver møter og 85% at ansvarlig søker møter. Dette betyr at de fleste kommuner har krysset av for både tiltakshaver og ansvarlig søker. Tolkningen av dette er enten at tiltakshaver og ansvarlig søker møter sammen eller at det er like vanlig at tiltakshaver møter som at ansvarlig søker møter.

I kapittel 6.3 vises resultatene av følgende spørsmål. «Hvis du skal vurdere hvilken nytte kommunen har av forhåndskonferansen, hvilken karakter vil du da gi? Skala fra 1 til 5, hvor 1 = liten nytte og 5 = stor nytte.» Tilsvarende spørsmål ble stilt i forhold til tiltakshavers nytte.

1.6.3 Nytten av forhåndskonferansen

Figur: 1.9 viser gjennomsnittskarakteren for antatt opplevd nytte av forhåndskonferanser for tiltakshaver og for kommune. Kommunene mener at for­hånds­konferansen er til større nytte for tiltakshaver enn for kommunen selv. Totalt er gjennomsnittskarakteren for tiltakshavers nytte på 4,11, mens gjennomsnittskarakteren for kommunens nytte ligger på 3,73. De store kommunene gir høyere karakter i forhold til tiltakshavers nytte enn de små. Dette er naturlig da det er mer oversiktlig i en mindre kommune enn i en stor. Tabell: 1.6 og 1.7 viser fordelingen på de ulike karakterene både i forhold til tiltakshavers og kommunens nytte av forhåndskonferanser.

1.6.4 Hovedårsakene til at forhåndskonferansen er til liten nytte for enkelte kommuner

Kommunene som ga forhåndskonferansen karakter 1–3 i forhold til kommunens nytte, skulle svare på følgende spørsmål. «Hva er årsaken til at forhåndskonferanser er til liten nytte for kommunen?» Det er totalt 31,3% av kommunene som gir karakteren 1–3 i forhold til kommunens nytte av forhåndskonferansen. Hovedårsaken til at disse kommunene mener at forhåndskonferansen er til liten nytte for kommunen, er at forhåndskonferansen ofte kommer på et tidlig tidspunkt og er dårlig forberedt fra tiltakshavers side. Mange av de små kommunene oppgir at forhåndskonferansen er til liten nytte fordi sakene ofte er små og oversiktlige.

I kapittel 6.5 og 6.6 vises resultatene av følgende spørsmål: «Anslå i % av antall saker omfanget av annen kontakt enn forhåndskonferanse etter plbl §93a mellom tiltakshaversiden og kommunen i tidligfasen for kommunen.»

1.6.5 Forhåndskontakt via uformelle møter

Figur: 1.10 viser at 6% av landets kommuner benytter uformelle møter i under 10% av sakene, 70% av kommunene benytter denne formen for forhåndskontakt i 10–49% av sakene, mens 24% av kommunene benytter uformelle møter i over 50% av sakene. I gjennomsnitt benyttes uformelle møter i 28% av sakene. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 89 uformelle møter pr. kommune (se tabell 1.8). Forhåndskontakt via uformelle møter benyttes i relativt stort omfang både i små og store kommuner.

1.6.6 Forhåndskontakt via telefon, e-post

Figur: 1.11 viser at 8% av kommunene benytter seg av forhåndskontakt via telefon, e-post i under 10% av sakene. 55% benytter denne formen for forhåndskontakt i 10–49% av sakene, mens 37% av landets kommuner benytter telefon, e-post i over 50% av sakene. I gjennomsnitt benyttes forhåndskontakt i 34% av sakene. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 107 saker pr. kommune (se tabell 1.9). Det er spesielt stor andel av de minste kommunene som benytter seg av denne formen for forhåndskontakt.

I Kapittel 6.7 behandler vi summen av for­hånds­kontakt totalt, dvs. både forhåndskonferanser (spørsmål 2.1) og uformelle møter, telefon og e-post (spørsmål 2.6).

1.6.7 Forhåndskontakt totalt

Figur: 1.12 og tabell: 1.10 viser at landets kommuner i gjennomsnitt benytter forhåndskontakt i 74% av sakene. Sannsynligvis gjøres flere former for forhåndskontakt i enkelte saker, slik at andelen saker hvor det ikke gjøres noe er høyere enn 26%. Det er kommunene med 20.000–49.999 innbyggere som har lavest andel forhåndskontakt med 66% totalt. De minste kommunene har en eller annen form for forhåndskontakt i hele 88% av sakene. En stor andel av dette er forhåndskontakt via telefon, e-post. I kommunene med over 50.000 innbyggere, benyttes forhåndskontakt i 79% av sakene. Telefon, e-post og uformelle møter er mer vanlig enn forhåndskonferanser også hos de store kommunene. I figur: 1.12 og tabell 1.10 kan vi i tillegg til %-andeler forhåndskontakt, lese antall saker som dette i gjennomsnitt tilsvarer. Landets kommuner har en eller annen form for forhåndskontakt i maksimalt 234 saker. Det kan som tidligere nevnt være flere former for forhåndskontakt i enkelte saker, slik at dette antallet ikke nødvendigvis er 234 forskjellige saker, men 234 forskjellige kontakter.

1.7 Dispensasjoner

Kapittel 7 omhandler spørsmålene vedr. dispensasjoner. I kapittel 7.1 vises resultatene av følgende spørsmål: «Anslagsvis i hvor mange saker gis det dispensasjon? Vi ønsker at du gir et anslag i % av antall byggesaker.» I kapittel 7.2 vises resultatet av følgende spørsmål: «Hva dispenseres det fra?»

1.7.1 Omfanget av dispensasjoner

Figur: 1.13 viser at 42% av landets kommuner gir dispensasjon i under 10% av sakene. 54% av kommunene gir dispensasjon i 10–49% av sakene, mens bare 4% av kommunene gir dispensasjon i over 50% av sakene. I gjennomsnitt gis det dispensasjon i 17,3% av sakene. Ut fra tabell 1.11 ser vi at dette tilsvarer 54 saker pr. kommune. Omfanget av dispensasjoner er størst i de største kommunene. I kommunene med over 50.000 innbyggere dispenseres det i gjennomsnitt i 25% av sakene. Dette tilsvarer 457 saker pr. kommune.

1.7.2 Hva dispenseres det fra?

Figur: 1.14 viser at det i hovedsak dispenseres fra plan. Hele 86% av landets kommuner svarer at det er mest vanlig å dispensere fra plan, mens 14% svarer at det er mest vanlig å dispensere fra plan- og bygningslov. Dette betyr ikke at det i 86% av dispensasjonene, dispenseres fra plan, men at det er mest vanlig å dispensere fra plan for 86% av kommunene.

I kapittel 7.3, 7.4 og 7.5 vises resultatene av følgende 3 spørsmål: «Opplever kommunen at antall dispensasjoner er for stort?» «Hva er årsaken til at omfanget av dispensasjoner er for stort?» «Hvordan har utviklingen i antall dispensasjoner vært?»

1.7.3 Antall dispensasjoner for stort?

Figur: 1.15 viser at 42% av landets kommuner mener at antall dispensasjoner er for stort, mens 51% mener at antall dispensasjoner ikke er for stort. 7% vet ikke. Andelen som mener at antall dispensasjoner er for stort, er spesielt høy i kommunene med 10.000–19.999 innbyggere. Hele 72% av disse kommunene mener at antall dispensasjoner er for stort.

1.7.4 Årsaken til at antall dispensasjoner er for stort

Blant de som svarer at antall dispensasjoner er for stort, mener hovedvekten at årsaken til for stort omfang av dispensasjoner er gamle og dårlige planer. Ca. 85% av de som har begrunnet hvorfor antall dispensasjoner er for stort, skylder på gamle og dårlige planer.

1.7.5 Utviklingen i antall dispensasjoner siste 3 år

Figur: 1.16 viser at 25% av landets kommuner mener at antall dispensasjoner har vært økende siste 3 år. 65% mener at utviklingen har vært stabil, mens 10% mener at den har vært minkende. Det er kommunene med 10.000–19.999 innbyggere hvor størst andel (36%) mener at antall dispensasjoner har vært økende de 3 siste år.

1.8 Ulovlige tiltak

Kapittel 8 omhandler spørsmålene vedr. ulovlige tiltak. Tabell: 1.12 viser resultatene av følgende 3 spørsmål: «Anslagsvis hvor mange ulovlige tiltak (i forbindelse med søknadspliktige byggesaker) rapporteres til kommunen i gjennomsnitt pr. år?» «Forsøk å anslå hvor stor andel dette er av det samlede omfang ulovlige tiltak som faktisk er pr. år (mørketall)?» «Anslagsvis hvor mange ulovlige tiltak (i forbindelse med byggesaker) følger kommunen aktivt opp med formelt gitte pålegg om retting e.l.?»

1.8.1 Antall ulovlige tiltak

Tabell: 1.12 viser at antall ulovlige tiltak som rapporteres i gjennomsnitt, er 10 pr. kommune. Dette er 3,2% av totalt antall saker. Vi ser at kommunene med over 50.000 innbyggere har høyere %-andel ulovlige tiltak som innrapporteres (6%). Dette tilsvarer i gjennomsnitt hele 108 ulovlige tiltak pr. kommune. Ser vi på antall ulovlige tiltak totalt for alle landets kommuner, får vi et gjennomsnitt på 23% av totalt antall saker. I de største kommunene er totalt antall ulovlige tiltak hele 34% av antall byggesaker. Omfanget av totalt antall ulovlige tiltak (mørketall) er en kvalitativ vurdering fra kommunene, og må derfor tolkes med forsiktighet. 76% av alle ulovlige tiltak som rapporteres, følges opp.

1.8.2 Tiltak for å avdekke ulovlige tiltak

Figur: 1.17 viser at kommunenes viktigste måte å avdekke ulovlige tiltak på, er å følge opp henvendelser fra andre. Hele 89% av kommunene svarer dette. 25% av kommunene avdekker ulovlige tiltak ved tilsyn. Befaringer og observasjoner er det hovedvekten av kommunene har notert under kategorien «annet».

I kapittel 8.3 vises resultatet av følgende spørsmål: «Hvilke virkemiddel benytter kommunen dersom pålegg ikke følges opp?» I kapittel 8.4 vises resultatet av følgende spørsmål: «Oppleves regelverket knyttet til ulovlige tiltak som forståelig og enkelt å praktisere?»

1.8.3 Virkemiddel dersom pålegg ikke følges opp

Figur: 1.18 viser at advarsel/tilbaketrekking av ansvarsrett er det virkemiddelet som benyttes av flest kommuner (53%). Andelen som benytter tvangsmulkt stiger med kommunestørrelse. Samtlige av kommunene over 50.000 innbyggere benytter tvangsmulkt som virkemiddel dersom ikke pålegg følges opp. Brev/kommunikasjon/pålegg om retting er det flest oppgir under andre virkemidler som benyttes.

1.8.4 Oppleves regelverket knyttet til ulovlige tiltak som forståelig og enkelt å praktisere?

Figur: 1.19 viser at 56% av kommunene opplever regelverket knyttet til ulovlige tiltak som forståelig og enkelt å praktisere. Blant kommunene med mer enn 50.000 innbyggere, svarer samtlige kommuner «ja» på dette spørsmålet.

1.9 Saksbehandlingstid

Kapittel 9 omhandler spørsmålene vedr. saksbehandlingstid. I kapittel 9.1 vises resultatene av følgende spørsmål: «Det er foreslått innført frister for kommunens saksbehandling (antatt ikrafttredelse 01.07.03). Vil kommunen klare å overholde disse fristene?» De som mener at de ikke vil klare fristene skulle svare på følgende spørsmål: «I hvilke saker vil kommunen ikke greie å overholde tidsfrister?» Dette behandles i kapittel 9.2.

1.9.1 Vil kommunen greie å overholde de foreslåtte fristene

Figur: 1.20 viser at 59% av landets kommuner mener at de vil greie å overholde de foreslåtte fristene. 28% mener at de ikke vil klare å overholde fristene, mens 13% er usikre. 56% av kommunene med over 50.000 innbyggere mener at de ikke vil klare fristene.

1.9.2 I hvilke saker vil ikke kommunene greie å overholde fristene

Figur: 1.21 viser at det er enkle tiltak og klagesak til Fylkesmann som vil by på størst problemer i forhold til de nye fristene. Blant de som mener at de ikke vil greie å overholde fristene, er det 69% som mener at de vil få problemer med enkle tiltak og 67% som mener de vil få problemer med klagesaker til Fylkesmann. På de andre sakene er det mindre andeler som svarer at de ikke vil greie fristene. Tabell: 1.13 viser fordelingen på type tiltak og innbyggerstørrelse.

I kapittel 9.3 vises resultatene av følgende spørsmål: «Hva er årsaken til at kommunen ikke vil greie å overholde de foreslåtte tidsfristene?» (bare stilt til de som mener at de ikke vil greie tidsfristene) Samtlige av kommunene ble spurt om hvilke konsekvenser de foreslåtte tidsfristene vil få for kommunen.

1.9.3 Årsaker til at kommunen ikke vil greie å overholde fristene

Figur: 1.22 og tabell: 1.14 viser at «Ressurser» er det som flest (69%) kommuner oppgir som årsak til at de ikke vil greie å overholde fristene. Dernest kommer «krav om politisk behandling» (48%). 22% krysser av i kategorien «annet». Det meste av kommentarene under «annet» er varianter av de forhåndsdefinerte kategoriene. Det som fremkommer i tillegg, er mangelfulle søknader.

1.9.4 Konsekvenser for kommunen ved innføring av nye tidsfrister

Dette var et åpent spørsmål. Vi har i figur: 1.23 kategorisert de ulike kommentarene for å danne et bilde av hvilke konsekvenser som er fremtredene. Spørsmålet ble stilt både til de som mener de vil greie å overholde fristene og til de som mener at de ikke vil greie å overholde fristene. Som vi ser, svarer 37% at dette vil få ingen eller små konsekvenser for kommunen. 23% av svarene går på ressurser og da spesielt i ferier. 16% mener at dette vil gå ut over andre saker/oppgaver hvor det ikke er frister.

1.10 Klagesaker

Kapittel 10 omhandler spørsmålene vedr. klagesaker. Følgende 3 spørsmål ble stilt: «Hvilke type klagesaker er gjenstand for politisk behandling?» «Hvordan gjennomføres klagebehandlingen?» «Dersom kommunen har gjennomført meklingsmøter, hvilke erfaringer har dere med slike møter?»

1.10.1 Hvilke type klagesaker som er gjenstand for politisk behandling

Figur: 1.24 viser at alle klagesaker er gjenstand for politisk behandling i 68% av landets kommuner. 22% av kommunene svarer at det hovedsaklig er saker med dispensasjon fra plan som er gjenstand for politisk behandling. I kommuner med 20.000–49.999 innbyggere svarer 83% at alle klagesaker er gjenstand for politisk behandling.

1.10.2 Gjennomføring av klagebehandlingen

Figur: 1.25 viser at kun skriftlig saksbehandling benyttes i 81% av klagesakene. Meklingsmøter er lite benyttet. Resultatet av undersøkelsen viser at dette bare benyttes i 3,3% av klagesakene. Gjennomsnittsberegningene som er gjort i figur: 1.25 er ikke eksakte fordi vi ikke har spurt om antall klagesaker. Konklusjonen om at det som oftes benyttes kun skriftlig saksbehandling i klagesaker og at meklingsmøter sjelden benyttes er imidlertid meget klar.

1.10.3 Erfaringer med meklingsmøter:

Som vi ser av figur 1.25 er det en liten andel av klagesakene hvor det blir benyttet meklings­møter. Blant de kommunene som har gjennomført meklingsmøter, er det varierende erfaringer. Noen har gode erfaringer, mens andre mener at meklingsmøtene ofte ikke fører frem til ønsket resultat.

1.11 Tilsyn

Kapittel 11 omhandler spørsmålene vedr. tilsyn. Vi har under dette kapittelet spurt både om andel tilsyn ved prosjektering og utførelse, resultatene av tilsynene og omfanget av oppfølging etter tilsynene.

1.11.1 Omfanget av tilsyn

Tabell: 1.15 viser at det gjennomføres tilsyn med prosjekteringen i 3% av sakene og med utførelsen i 5% av sakene. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 10 tilsyn med prosjektering og 16 tilsyn med utførelsen pr. kommune.

1.11.2 Tilsyn med prosjekteringen

Figur: 1.26 viser at det er 59% av landets kommuner som ikke gjennomfører noe tilsyn med prosjekteringen. Den reelle andelen er antageligvis noe høyere pga. at endel av de som ikke har gjennomført tilsyn har hoppet over dette spørsmålet. 18,8% av landets kommuner gjennomfører tilsyn med prosjekteringen i mer enn 10% av sakene. I gjennomsnitt gjennomføres det tilsyn med prosjekteringen i 3,3% av sakene. De små kommunene gjennomfører tilsyn i en større andel av sakene enn de store.

I kapittel 11.3 ser vi på omfanget av tilsynet ved utførelsen. I kapittel 11.4 ser vi på resultatene av tilsynene og oppfølgingen etter tilsynene.

1.11.3 Tilsyn med utførelsen

Figur: 1.27 viser at det er 44% av landets kommuner som ikke gjennomfører noe tilsyn med ut­førelsen. Den reelle andelen er antageligvis noe høyere pga. at endel av de som ikke har gjennomført tilsyn har hoppet over dette spørsmålet. 27% av landets kommuner gjennomfører tilsyn med utførelsen i mer enn 10% av sakene. I gjennomsnitt gjennomføres det tilsyn med utførelsen i 5% av sakene. Det er kommunene med 10.000–19.999 innbyggere som har lavest andel tilsyn med ut­førelsen.

1.11.4 Resultatene av tilsynene

De røde søylene i figur 1.28 viser resultatet av til­synene ved prosjektering. 67% av tilsynene med prosjektering avdekker få feil, mens 33% av til­synene avdekker store feil. De blå søylene viser resultatet av tilsynene ved utførelsen. 62% av til­synene med utførelsen avdekker få feil, mens 38% av tilsynene avdekker store feil. De grønne søylene viser oppfølgingen etter tilsynene. 67% av til­synene krever ingen eller liten oppfølging, mens 33% av tilsynene krever mer omfattende opp­følging i ettertid.

1.12 Vedtekter

Kapittel 12 omhandler spørsmålene vedr. vedtekter. I kapittel 12.1 vises resultatet av følgende spørsmål: «Har kommunen vedtekter til plan- og og bygningsloven?» «Er vedtektene til plan- og bygningsloven i bruk i praksis?»

1.12.1 Har kommunen vedtekter til plan- og bygningsloven?

Figur: 1.29 viser at 55% av landets kommuner har vedtekter til plan- og bygningsloven. Andelen kommuner som har vedtekter stiger med økt kommunestørrelse. Samtlige av kommunene med mer enn 50.000 innbyggere har vedtekter til plan- og bygningsloven. Tilsvarende andel for kommuner med under 5.000 innbyggere er på 32%.

1.12.2 Er vedtektene til plan- og bygningsloven i bruk i praksis?

Figur: 1.30 viser at 86% av de som har vedtekter til plan- og bygningsloven, bruker disse i praksis. Også på dette spørsmålet stiger andelen med økt kommunestørrelse. Samtlige av kommunene med over 50.000 innbyggere mener at vedtektene til plan- og bygningsloven er i bruk i praksis.

I kapittel 12.3 vises resultatet av følgende spørsmål: «Vedtekter kan erstattes av planbestemmelser. Vil det skape problemer for kommunen om lovhjemmel for egne vedtekter tas bort?» I kapittel 12.4 har vi laget en oppsummering av følgende åpne spørsmål: «Hvorfor vil dette skape problemer for kommunen?»

1.12.3 Vil det skape problemer for kommunen om lovhjemmel for egne vedtekter tas bort?

Figur: 1.31 viser at 57% av kommunene mener at det ikke vil skape problemer for kommunen om lovhjemmel for egne vedtekter tas bort. 26% av kommunene mener at dette vil skape problemer. Andelen som mener at dette vil skape problemer for kommunen, er stigende med økt kommunestørrelse. 60% av kommunene med mer enn 50.000 innbyggere mener at det vil skape problemer for kommunen om lovhjemmel for egne vedtekter tas bort.

1.12.4 Hvorfor vil det skape problemer for kommunen dersom lovhjemmel for egne vedtekter tas bort?

Hovedårsaken til at dette vil skape problemer for enkelte kommuner, er at gamle planer må ajour­føres/endres og dette vil ta tid. Uregulerte områder blir nevnt som et problemområde. I tillegg nevnes skilt/reklamevedtekter av flere.

1.13 Estetiske retningslinjer

Kapittel 13 omhandler spørsmålene vedr. estetiske retningslinjer. I kapittel 13.1 vises resultatet av følgende spørsmål: «Hvilke retningslinjer for estetisk utforming har kommunen?». I kapittel 13.2 vises resultatet av følgende spørsmål: «Er retningslinjene for estetisk utforming i bruk i praksis?»

1.13.1 Retningslinjer for estetisk utforming

Figur: 1.32 viser at 22,3% av kommunene har estetiske retningslinjer med hjemmel i plbl §74.2. 19,9% har veiledningsmateriell for estetisk utforming. 12,6% svarer at de har andre estetiske retningslinjer. Hovedvekten av svarene under kategorien «annet» går på at retningslinjene er nedfelt i planbestemmelsene/reguleringsplan. 44% av kommunene har ingen retningslinjer for estetisk utforming. I tabell: 1.16 er resultatene fordelt på innbyggerkategori.

1.13.2 Retningslinjer for estetisk utforming i bruk i praksis

Figur: 1.33 viser at 83% av de som svarer at de har estetiske retningslinjer bruker disse i praksis. 15% bruker ikke de estetiske retningslinjene.

I kapittel 13.3 vises resultatet av følgende spørsmål: «Bør retningslinjene for estetisk utforming inngå som en del av planbestemmelsene?» I kapittel 13.4 og 13.5 vises resultatene av følgende åpne spørsmål: «Hvorfor bør/bør ikke retningslinjene for estetisk utforming inngå som en del av planbestemmelsene?» Svarene er splittet på de som mener at retningslinjene bør inngå i planbestemmelsene og de som mener at de ikke bør inngå.

1.13.3 Estetiske retningslinjer en del av planbestemmelsene?

Figur 1.34 viser at hele 81% av kommunene mener at estetiske retningslinjer bør inngå som en del av planbestemmelsene. Totalt er det 7% av kommunene som mener at retningslinjene ikke bør inngå. Andelen som mener at retningslinjene ikke bør inngå som en del av planbestemmelsene, stiger med økt kommunestørrelse. 20% av kommunene med over 50.000 innbyggere og 12,5% av kommunene med 20.000–49.999 innbyggere mener at retningslinjene ikke bør inngå som en del av planbestemmelsene.

1.13.4 Hvorfor retningslinjene for estetisk utforming bør inngå i planbestemmelsene

Følgende begrunnelser er viktige for at retningslinjene for estetisk utforming bør inngå som en del av planbestemmelsene:

• Gir bedre styring

• Lettere saksbehandling

• Juridisk bindende

• Tvinger aktørene til å ta estetikk mer på alvor

• Større forutsigbarhet

1.13.5 Hvorfor retningslinjene for estetisk utforming ikke bør inngå i planbestemmelsene

Følgende begrunnelser fremkommer for at retningslinjene for estetisk utforming ikke bør inngå som en del av planbestemmelsene:

• Ingen reell juridisk binding

• Kan bli for statisk

• Estetikk kan være så mangt

1.14 Tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede

Kapittel 14 omhandler spørsmålene vedr. tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede. I kapittel 14.1 og 14.2 vises resultatet av følgende spørsmål: «Har kommunen utarbeidet veiledningsmateriell om tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede?» «Er veiledningsmateriellet om tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede i bruk i praksis?»

1.14.1 Har kommunen utarbeidet veiledningsmateriell om tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede?

Figur: 1.35 viser at bare 6% av landets kommuner har utarbeidet veiledningsmateriell om tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede. 89% har ikke utarbeidet slikt materiell, mens 5% er usikre. Blant kommunene med over 50.000 innbyggere er det 50% som har utarbeidet veiledningsmateriell.

1.14.2 Er veiledningsmateriellet om tilgjengelighet for bevegelses- og orienteringshemmede i bruk i praksis?

Figur: 1.36 viser at 56% av de som har utarbeidet veiledningsmateriell for bevegelses- og orienteringshemmede benytter dette i praksis. Enkelte kommuner som ikke har utarbeidet slikt materiell har også svart på dette spørsmålet. Fra en av kommunene, var det en kommentar om at andre har utarbeidet materiellet for dem. Blant kommunene over 50.000 innbyggere svarer 80% av de som har veiledningsmateriell at dette er i bruk i praksis.

I kapittel 14.3 vises resultatet av følgende spørsmål: «Er nåværende regler i teknisk forskrift (TEK) hensiktsmessige i forhold til å sikre at tilgjengelighetskravene for bevegelses- og orienteringshemmede blir oppfylt?». I kapittel 14.4 har vi laget en sammenstilling av det åpne spørsmålet: «Hvilke forslag til tiltak har kommunen for å bedre tilgjengeligheten for bevegelses- og orienteringshemmede?»

1.14.3 Er nåværende regler i teknisk forskrift (TEK) hensiktsmessige i forhold til å sikre at tilgjengelighetskravene for bevegelses- og orienteringshemmede blir oppfylt?

Figur: 1.37 viser at 73% av landets kommuner mener at nåværende regler i teknisk forskrift er hensiktsmessige i forhold til å sikre at tilgjengelighetskravene for bevegelses- og orienteringshemmede blir oppfylt. Bare 9% av kommunene mener at reglene ikke er hensiktsmessige, mens hele 19% er usikre på dette. Blant kommunene med mer enn 50.000 innbyggere, mener 70% at reglene er hensiktsmessige og 30% at de ikke er hensiktsmessige.

1.14.4 Forslag til tiltak for å bedre tilgjengeligheten for bevegelses- og orienteringshemmede

Dette var et åpent spørsmål hvor kommunene kunne komme med egne forslag. Det var kun 20% av kommuene som svarte på dette spørsmålet. Forslagene er forskjellige, men følgende kan trekkes ut av materiellet:

• Bedre informasjon/veiledning om dagens regelverk

• Klarere forskrift/regler i TEK

1.15 Miljøkrav

Kapittel 15 omhandler spørsmålene vedr. miljøkrav. Følgende spørsmål ble stilt: «Miljømessige krav er bl.a. hjemlet i plbl §77. Er krav til miljømessige hensyn i bygg og anlegg tilstrekkelig ­ivaretatt etter dagens regler?» «Har kommunen veiledningsstoff for å ivareta miljøhensyn i prosjekteringen ut over det som følger av Byggherreforskriften?»

1.15.1 Er krav til miljømessige hensyn i bygg og anlegg tilstrekkelig ivaretatt etter dagens regler?

Figur: 1.38 viser at 49% av landets kommuner mener at miljømessige hensyn i bygg og anlegg er tilstrekkelig ivaretatt. 6% mener at at dette ikke er i varetatt. Hele 45% av kommunene svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Hele 67% av kommunene med over 50.000 innbyggere svarer «vet ikke». Mye kan tyde på at dette er et område som er lite fokusert på fra kommunenes side.

1.15.2 Har kommunen veiledningsstoff for å ivareta miljøhensyn i prosjekteringen ut over det som følger av Byggherreforskriften?

Figur: 1.39 viser at bare 7% av landets kommuner har veiledningsstoff for å ivareta miljøhensyn. 87% av kommunene har ikke slikt materiell. 7% svarer «vet ikke» på dette spørsmålet.

1.16 Utbyggingsavtaler og refusjon

Kapittel 16 omhandler utbyggingsavtaler og refusjon. I kapittel 16.1 vises resultatene av følgende spørsmål: «Har kommunen inngått utbyggingsavtaler i løpet av de siste tre år?» Kapittel 16.2 omhandler temaet refusjon og viser resultatet av følgende spørsmål: «Har kommunen brukt refusjonsbestemmelsene i plbl kapittel IX i løpet av de siste tre år?»

1.16.1 Har kommunen inngått utbyggingsavtaler i løpet av de siste tre årene?

Figur 1.40 viser at 41% av kommunene har inngått utbyggingsavtaler i løpet av de siste 3 år. 54% av kommunene har ikke inngått slike avtaler, mens 6% er usikre. Utbyggingsavtaler er langt vanligere blant de store og mellomstore kommunene enn blant de små. Hele 78% av kommunene med mer enn 50.000 innbyggere, 83% av kommunene med 20.000–49.999 innbyggere og 72% av kommunene med 10.000–19.999 innbyggere har inngått slike avtaler. Den svarte linjen viser omfanget av utbyggingsavtaler blant de som svarer at de har dette. I gjennomsnitt svarer kommunene at de har hatt utbyggingsavtaler i 8,6% av byggesakene.

1.16.2 Har kommunen brukt refusjonsbestemmelsene i plbl. kapittel IX i løpet av de siste tre år?

Figur: 1.41 viser at det bare er 18% av kommunene som har brukt refusjonsbestemmelsene i plbl kapittel IX i løpet av de siste tre årene. 62% har ikke benyttet disse bestemmelsene, mens 20% ikke vet. Blant kommunene med mer enn 50.000 innbyggere er det 50% av kommunene som har benyttet refusjonsbestemmelsene siste tre år.

1.17 Informasjon og veiledning

Kapittel 17 omhandler informasjon og veiledning. I kapittel 17.1 vises resultatet av følgende spørsmål: «Har kommunen utarbeidet skriftlig informasjonsmateriell om byggesaksbehandling til publikum?» I kapittel 17.2 vises resultatet av følgende spørsmål: «Har kommunen fått veiledning om byggesaksbehandling fra fylkesmannen?»

1.17.1 Har kommunen utarbeidet skriftlig informasjonsmateriell om byggesaksbehandling til publikum?

Figur: 1.42 viser at 69% av kommunene har utarbeidet skriftlig informasjonsmateriell om byggesaksbehandlingen til publikum. 31% har ikke utarbeidet slikt materiell. Samtlige av kommunene med over 50.000 innbyggere og 20.000–49.999 innbyggere har utarbeidet slikt materiell.

1.17.2 Har kommunen fått veiledning om byggesaksbehandling fra Fylkesmannen?

Figur: 1.43 viser at 53% av kommunene har fått veiledning om byggesaksbehandling fra Fylkesmannen. 36% svarer at de ikke har fått slik veiledning, mens 11% svarer «vet ikke». Det er blant kommuner med 20.000–49.999 innbyggere det er størst andel (63%) som har fått veiledning om byggesaksbehandling fra Fylkesmannen. Blant kommunene med over 50.000 innbyggere er det 30% som har fått veiledning fra Fylkesmannen.

1.18 Unntak fra behandling

Kapittel 18 omhandler unntak fra behandling. I kapittel 18.1 og 18.2 har vi sett på tidligere forskrift om saksbehandling og kontroll i bygge­saker (SAK) §7. Følgende 2 spørsmål ble stilt: «Er det noen av tiltakene som er nevnt i §7 som ikke burde vært unntatt?» «Er det tiltak som ikke er nevnt i §7 som burde vært unntatt?»

1.18.1 Er det noen av tiltakene som er nevnt i SAK §7 som ikke burde vært unntatt?

Figur: 1.44 viser at 22% av kommunene mener at det er noen av tiltakene som er nevnt under §7 som ikke burde vært unntatt. «Bygg under 15 m² », «ildsteder», «tilbakeføring av fasade» og «fylling/planering» er de tiltakene som blir nevnt av flest.

1.18.2 Er det tiltak som ikke er nevnt i SAK §7 som burde vært unntatt?

Figur: 1.45 viser at det bare er 7% av kommunene som mener at det er tiltak som ikke er nevnt i §7 som burde vært unntatt. Det er imidlertid hele 39% av kommunene som svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Svarene på hvilke tiltak som burde vært unntatt går på ulike saker med mindre endringer.

I kapittel 18.3 og 18.4 har vi sett på forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) §6. Følgende 2 spørsmål ble stilt: «Er det noen av tiltakene som er nevnt i §6 som ikke burde vært unntatt?» «Er det tiltak som ikke er nevnt i §6 som burde vært unntatt?»

1.18.3 Er det noen av tiltakene som er nevnt i SAK §6 som ikke burde vært unntatt?

Figur: 1.46 viser at 11% av kommunene mener at det er noen av tiltakene som er nevnt under §6 som ikke burde vært unntatt. 23% av kommunene svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. «Landbruksveier», er det tiltaket flest kommuner mener at ikke burde vært unntatt.

1.18.4 Er det tiltak som ikke er nevnt i SAK §6 som burde vært unntatt?

Figur: 1.47 viser at det bare er 3% av kommunene som mener at det er tiltak som ikke er nevnt i §6 som burde vært unntatt. Det er imidlertid hele 43% av kommunene som svarer «vet ikke» på dette spørsmålet.

I kapittel 18.5 og 18.6 har vi sett på forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) §5. Følgende 2 spørsmål ble stilt: «Er det noen av tiltakene som er nevnt i §5 som ikke burde vært unntatt?» «Er det tiltak som ikke er nevnt i §5 som burde vært unntatt?»

1.18.5 Er det noen av tiltakene som er nevnt i SAK §5 som ikke burde vært unntatt?

Figur: 1.48 viser at 8% av kommunene mener at det er noen av tiltakene som er nevnt under §5 som ikke burde vært unntatt. 22% av kommunene svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. «Landbruksveier» og «elektriske anlegg» blir nevnt som tiltak som ikke burde vært unntatt.

1.18.6 Er det tiltak som ikke er nevnt i SAK §5 som burde vært unntatt?

Figur: 1.49 viser at ingen av kommunene mener at det er tiltak som ikke er nevnt i §5 som burde vært unntatt. «Vet ikke» andelen er på hele 46% på dette spørsmålet.

1.19 Eksisterende bebyggelse

Kapittel 19 omhandler eksisterende bebyggelse. Følgende spørsmål ble stilt: «Gir nåværende regelverk kommunen tilstrekkelig hjemmel for nødvendig pålegg i forhold til eksisterende bebyggelse?»

1.19.1 Gir nåværende regelverk kommunen tilstrekkelig hjemmel for nødvendige pålegg i forhold til eksisterende bebyggelse?

Figur: 1.50 viser at 63% av landets kommuner mener at nåværende regelverk gir kommunene tilstrekkelig hjemmel for nødvendige pålegg i forhold til eksisterende bebyggelse. 23% mener at regelverket ikke er tilstrekkelig, mens 15% svarer «vet ikke».