Forslag i kapittel 3, En samstemt politikk for utvikling

Det første forslaget under tiltak i kapittel 3 gjelder institusjonelle reformer som kan styrke politisk og administrativ kapasitet til å utvikle en mer samstemt politikk for utvikling. Forslaget gjelder konkret opprettelse av en enhet i Utenriksdepartementet som skal ivareta denne politikken på vegne av regjeringen. Kostnadene til dette forutsettes dekket innen Utenriksdepartementets budsjett.

Kapittel 3 har også et forslag om å innføre regelmessig rapportering til Stortinget om samlet effekt på utviklingsland av norsk politikk. Dette forutsettes gjort av enheten for samstemt politikk for utvikling som er foreslått opprettet i Utenriksdepartementet og dekket innen UDs budsjett.

Forslaget om at det regelmessig skal gjøres en overordnet, uavhengig evaluering av samstemt politikk for utvikling forutsettes ivaretatt av den foreslåtte enheten for samstemt politikk for utvikling i Utenriksdepartementet og dekket innen UDs budsjett.

Forslag i kapittel 4, Handel

Det foreslås at det gjøres en kritisk gjennomgang av alle norske subsidieordninger for å utrede i hvilken grad de støtter opp om samstemt politikk for utvikling. Kostnadene ved dette bør dekkes over Utenriksdepartementets budsjett.

Kunngjøring av offentlige anbud også i mellominntektsland medfører kostnader for de institusjonene som legger ut slike anbud. Det er ikke mulig å anslå hvor store disse kostnadene vil bli.

Momsfritak for etiske varer som er sertifisert av rettferdig handel-ordninger. Dette medfører et tap av skatteinntekter for staten. Omsetning av slike varer vil sannsynligvis øke ved et slikt tiltak, men det er uklart hvor mye. I tillegg vil produsentene av slike varer får en inntektsøkning som er vanskelig å tallfeste. Utvalget har ikke gjort beregninger av størrelsen på dette inntektstapet.

Forslag i kapittel 5, Næringsinvesteringer

Det foreslås positiv filtrering av investeringer fra Statens Pensjonsfond – Utland for samstemt politikk for utvikling. Dette vil medføre kostnader som må dekkes over Finansdepartementets/Norges Banks budsjett.

Det foreslås å endre de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – Utland med sikte på å kunne trekke ut selskaper med base i land som bryter menneskerettigheter. Dette vil medføre kostnader til institusjoner som har kompetanse på dette. Kostnadene må dekkes over Finansdepartementets/Norges Banks budsjett.

Forslaget om rapportering og høring i Stortinget av Norges Bank når det gjelder deres valg og prioriteringer med hensyn til eierskapsutøvelsen i selskaper som Statens pensjonsfond – Utland har interesser i, innebærer en administrativ endring, men innebærer ventelig ikke betydelige kostnader.

Det foreslås å bygge opp et investeringsfond for utviklingsland tilknyttet Norfund tilsvarende 1 prosent av Statens pensjonsfond – Utland. Kostnadene til selve fondet er anslått til om lag NOK 10 milliarder som akkumuleres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet over 5 år. Kostnadene ved forvaltning av fondet dekkes innen disse bevilgningene over Utenriksdepartementets budsjett.

GIEK vil få økte kostnader ved å skulle gjennomføre evalueringer av investeringer for å sikre at de er bærekraftige og ved å utvikle ny strategi for instituttets u-landsordning.

Økte årlige kostnader vil også påløpe gjennom at rammene for GIEKs ulandsordning foreslås økt. Det er ikke foreslått noe beløp, men kostnadene ved tiltakene som gjelder GIEK må dekkes gjennom økte bevilgninger over statsbudsjettet til Nærings- og handelsdepartementet/GIEK.

Det foreslås at Utenriksdepartementet skal gjennomgå uteapparatet inklusive Innovasjon Norge for bedre å kunne bistå firma som vil etabl­ere seg i utviklingsland. Dette er i første omgang en utredning som Utenriksdepartementet bør dekke over eget budsjett. Det kan senere medføre behov for styrking av uteapparatet som må dekkes over Utenriksdepartementets framtidige budsjetter.

Det foreslås en utredning for å klarlegge om bilaterale handelsavtaler vil kunne øke omfanget av norske investeringer i utviklingsland og i hvilken grad de innskrenker utviklingslands politiske handlingsrom. Utredningen bør også klarlegge hvordan slike avtaler eventuelt bør utformes for å få best mulig effekt på utvikling og fattigdomsbekjempelse.

Det foreslås at Statens Pensjonsfond – Utland kartlegger omfanget av fondets investeringer i skatteparadiser og vurderer tiltak som kan iverksettes for å begrense omfanget av slike investeringer og etablere samarbeid og felles strategi med andre fond. Kostnadene ved en slik utredning og utvikling av felles strategi må dekkes over Finansdepartementets/Norges Banks budsjett.

Det foreslås å innføre en lovfestet standard for rapportering på sosiale og miljømessige indikatorer. Den skal gjelde for alle norske selskap og utenlandske selskap notert på Oslo børs, være offentlig tilgjengelig og ta utgangspunkt i den etablerte GRI-standarden. Kostnader ved utredning bør dekkes av Nærings- og handelsdepartementet.

Forslaget om å styrke OECDs kontaktpunkt i Norge for konflikter i forbindelse med etterlevelse av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og, inntil dette skjer, om å opprette et nasjonalt informasjons- og overvåkningsorgan i form av en ombudsmann, vil medføre kostnader som bør dekkes over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Det anbefales at det utarbeides klare retningslinjer for all statlig eierskapsutøvelse. De etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond – Utland anses som et egnet utgangspunkt. Kostnadene ved dette forutsettes dekket over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Forslag i kapittel 7, Klima og energi

Forslaget om at Norge skal forplikte seg til å bli 2,5 ganger karbonnøytrale innen 2025 og redusere sine utslipp med 90 prosent innen 2050 vil medføre både samfunnsmessige kostnader og inntekter. Dette er støtte til et globalt offentlig gode og utvalget støtter seg på internasjonale eksperter i sin forutsetning om at den langsiktige globale samfunnsøkonomiske effekten av dette er positiv.

Forslaget om omsetningspåbud om biodrivstoff på 2 prosent og mekanismer som sikrer bærekraftig produksjon av biodrivstoff, vil etter all sannsynlighet innebære subsidier over statsbudsjettet for å få til den nødvendige endring i produksjon og forbruk av slikt drivstoff. Utvalget støtter seg på internasjonale eksperter i sin forutsetning om at den langsiktige globale samfunnsøkonomiske effekten av dette er positiv. Kostnader vil eventuelt kunne påløpe over både Miljøverndepartementets, Olje- og energidepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter.

Forslaget om å innføre fem års moratorium for tildeling av nye leteblokker vil medføre betydelige kostnader for den norske statskassen. Det forutsettes at et slikt moratorium vil ha klimaeffekter som også gir en positiv global samfunnsøkonomisk effekt. Det samfunnsøkonomiske tapet og det skattemessige tapet for staten er ikke beregnet.

Utvalget foreslår økt satsing på forskning på klima, fornybar energi og miljøteknologi. Økningen i utgifter til dette forutsettes dekket over ansvarlige departementers budsjetter.

Utvalget foreslår at Norge inntil en klimaavtale som setter tak på utslippene i alle land er på plass, bør sette av 1,5–3 prosent av årlig BNP – 30 til 60 milliarder NOK – til tiltak for å redusere klimagassutslipp nasjonalt og internasjonalt. Det antas at dette på lang sikt vil medføre positive globale samfunnsøkonomiske gevinster.

Det foreslås at Norge arbeider for et internasjonalt påbud om CO₂-håndtering på alle nye fossile kraftverk fra 2020. Norge og andre OECD-land bør gå foran og innføre et slikt påbud fra 2015. Det forutsettes at et slikt påbud vil ha virkninger på klimaet som medfører en positiv global samfunnsøkonomisk effekt. Kostnadene ved dette er ikke beregnet.

Forslag i kapittel 8, Kunnskapspolitikk

Det foreslås en evaluering av de mange, ukoordinerte internasjonale initiativene innen helsesektoren rettet mot utviklingsland og at en utreder mulighetene for samordning av eksisterende multilaterale forskningsinitiativ på dette feltet. Kostnadene ved dette forutsettes dekket over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Det foreslås at Norge skal ta initiativ til et globalt fond for helseforskning tilknyttet WHO, jamfør forslag fra kommisjonen for makroøkonomi og helse. Kostnadene ved å trekke i gang dette initiativet og framtidige norske bidrag forutsettes dekket over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Det foreslås at Norge skal gi særskilt støtte til eksisterende globale fond og nettverk innen klimaforskning og biologisk mangfold som bidrar til å utvikle kunnskap for utviklingsland i samarbeid med disse landene. Kostnadene ved dette forutsettes dekket over Miljøverndepartementets budsjett.

Det foreslås at norske myndigheter bør pålegge offentlige forskningsinstitusjoner og mottakere av offentlige forskningsmidler å gjøre forsk­ningsresultat offentlig tilgjengelig ved å 1) legge ut publiserte artikler og resultater i fritt tilgjengelige elektroniske databaser (Open Access), tilsvarende det som nå gjøres i EU, USA og en rekke andre steder, og 2) lisensiere ut patentert teknologi på gunstige vilkår til lavinntektsland. Forslagene kan innebære direkte tap av inntekter for de som publiserer og produserer og selger medisiner, men samtidig betydelige globale samfunnsøkonomiske gevinster. Både samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader vil påløpe. I sum antar utvalget disse blir positive.

Forslag i kapittel 9, Migrasjonspolitikk

Det foreslås at det åpnes for innvandring av ufaglærte arbeidere fra land utenfor EØS-området. Utvalget støtter seg på internasjonal ekspertise på migrasjon i at dette vil kunne ha betydelige positive samfunnsøkonomiske konsekvenser for avsenderlandene. Dette vil, uten at det er foretatt beregninger, også kunne få positiv samfunnsøkonomisk effekt for Norge.

Det foreslås å opprette låneordninger med større risikotakning for migranter som ønsker å starte bedrift i eget hjemland. De bør kunne søke mens de oppholder seg i Norge. Kostnader ved dette tiltaket forutsettes dekket over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Det foreslås at papirløse migranter i Norge skal få rett til grunnleggende helsetjenester ut over akutt behandling, og at det blir lovlig å yte humanitær bistand til papirløse migranter. Kostnadene ved dette vil ventelig være beskjedne og bør dekkes over Helse- og sosialbudsjettet.

Forslag i kapittel 10, freds-, sikkerhets- og forsvarspolitikk

Det foreslås at Norge innfører sporingsmekanismer for våpen og ammunisjon som produseres i Norge, slik at de merkes med produsent, førstekjøper og produksjonsparti og at Norge arbeider for en tilsvarende internasjonal merkingspraksis. Kostnader ved innføring av merkeordningen må bæres av produsentene.

Det foreslås at kapasiteten til å ivareta koordinering og flerfaglighet knyttet til integrerte multidimensjonale operasjoner på alle nivå i beslutningsprosessene, bør styrkes betraktelig ved Statsministerens kontor. Kostnadene ved dette må dekkes av SMK.

Det foreslås å opprette et nasjonalt råd for håndteringen av hele spekteret av Norges engasjement innen internasjonal krise- og konflikthåndtering og fredsarbeid for å gi råd i forbindelse med internasjonale multidimensjonale operasjoner og bidra med erfaringer knyttet til utforming av en samstemt politikk for utvikling og operasjonalisering av integrerte operasjoner. Kostnader ved dette bør dekkes av Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.