12 Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
12.1 Innledning
Utredningen av virkemiddelapparatet på likestillings- og diskrimineringsfeltet følger opp utdypingen av mandat gitt av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) i brev 21. oktober 2010.
Her ble utvalget bedt om å vurdere de eksisterende institusjonelle/organisatoriske rammene for likestillingsarbeid i offentlig regi på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Likestillings- og diskrimineringsombudets roller og oppgaver skal vurderes særskilt. Det samme gjelder kompetansedelingen mellom ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, særlig med henblikk på gjennomslagskraft i offentligheten. Utvalget er bedt om eventuelt å fremme forslag om tiltak som kan videreutvikle og styrke den offentlige innsatsen.
Utvalget har tolket dette som tiltak for å styrke iverksettingsstrukturen for likestillingsarbeid og tiltak som kan sikre et effektivt diskrimineringsvern, og fremmer forslag om tiltak på begge felt. Utvalgets forslag har en svært nøktern profil. Det foreslås tiltak innenfor en samlet ramme på 350 mill. kr per år over statsbudsjettet. Utvalget har konsentrert forslagene om tiltak som med små økonomiske og administrative konsekvenser kan ha stor positiv samfunnsmessig effekt, idet de er egnet til å fremme samfunnsmessig likestilling og styrke individers diskrimineringsvern.
Utvalget vil understreke følgende poeng: Når konsekvenser av forslag vurderes, vektlegges økonomiske kostnader kontra nytte. Samfunnsnytte etterspørres gjerne i økonomiske termer, men nyttebegrepet favner videre. Når likestillingspolitikken har så sterk oppslutning som den har i Norge, henger det blant annet sammen med at velferdsstat, omsorgsordninger, og høy sysselsetting kan forenes med og til og med fremme høy produktivitet og fertilitet. Men når folk ønsker seg en politikk for likestilling, er det også fordi de mener likestilling er et riktig og rettferdig mål for samfunnsutviklingen. Betraktninger om samfunnsnytte kan uansett ikke ensidig begrunne likestillingspolitikk, fordi dette kan komme til å krenke den retten vi alle har som individer til personlig og sosial respekt.
Av mandatet følger det ellers at utvalget kun skal «indikere på et overordnet nivå» administrative og økonomiske konsekvenser av eventuelle forslag. Utvalget tolker dette til å medføre overordnede vurderinger samt kostnadsanslag for tre typer forslag som utvalget fremmer: lov- og forskriftsforslag, organisasjonsforslag og forslag om økonomiske virkemidler.
Utredningsinstruksen anfører her at konsekvenser for statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning skal angis, samt konsekvenser for næringsvirksomhet og privatpersoner.
I tillegg til de økonomiske og administrative konsekvensene skal også andre vesentlige konsekvenser inngå. Dette er spesifisert som miljømessige konsekvenser, konsekvenser for næringslivet, distriktsmessige konsekvenser i lys av distriktspolitiske målsettinger, konsekvenser for befolkningens helse, likestillingsmessige konsekvenser i lys av likestillingspolitiske målsettinger, samt forholdet til menneskerettighetene. Konsekvenser angående målsettinger om enklere regelverk og enklere forvaltning skal også vurderes.
Det understrekes gjennom utredningsinstruksen at minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk. Utvalget fremmer flere forslag av en slik karakter. Dette gjelder blant annet endringer i forskrift for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som kun antas å ha virksomhetsinterne konsekvenser for LDO. Lovforbudet mot sammensatt diskriminering medfører ikke endret ressursbruk. En ny håndhevingsoppgave knyttet til seksuell trakassering forutsettes utført innenfor eksisterende budsjettrammer. Det samme gjelder forslag om et Forum for likestilling i arbeidslivet, der administrasjon og drift er å anse som ordinær virksomhet under BLD.
12.2 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslag
Endringer i lovgrunnlaget
Utvalget foreslår at aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven blir presisert til å omfatte blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, arbeidstid og individuell tilrettelegging. Plikten omfatter også å føre oversikt over arbeidstid, bruk av ufrivillig deltid samt tilrettelegging knyttet til kjønn. Disse pliktene følger allerede langt på vei av arbeidsmiljøloven, for eksempel når det gjelder tilrettelegging for gravide arbeidstakere.
Utvalget foreslår at aktivitetsplikten som gjelder alle arbeidsgivere og aktivitetsplikten for offentlige myndigheter som myndighetsutøvere og tjenesteytere konkretiseres i likestillingsloven.
Utvalget foreslår et eksplisitt forbud mot sammensatt diskriminering i likestillingsloven.
Aktivitetsplikten som arbeidsgiver
Plikten blir etter forslaget konkretisert for alle offentlige virksomheter og for private virksomheter med mer enn femti ansatte. Konkretiseringen omfatter blant annet krav om lederforankring av arbeidet og at det skal arbeides systematisk.
Denne plikten kan innebære noe administrativt merarbeid for virksomhetene. For offentlige virksomheter, som kommuner, følger disse elementene allerede av praksis slik Likestillings- og diskrimineringsnemnda har fastsatt dette for likestillingsredegjørelsene.
Utvalget har ikke fått foretatt egne beregninger av kostnader og nytte, men når det gjelder konsekvenser av aktivitetsplikten for arbeidsgivere har ECON i 2007 og ECON Pöyry i 2009 foretatt samfunnsøkonomiske analyser av dette.1
Analysene ECON Pöyry og ECON har gjennomført kan indikere nivået på kostnadene ved en konkretisering av aktivitetsplikten slik utvalget har foreslått. ECON understreket i sin analyse i 2007 viktigheten av at det så langt som mulig bør tydeliggjøres hvilke krav som stilles til virksomhetene, noe som er formålet med utvalgets forslag. ECON Pöyry beregnet i 2009 kostnadene for arbeidsgivere ved å implementere aktivitetsplikt i virksomhetens systematiske arbeid i tilknytning til HMS-arbeidet. Dette gjaldt diskrimineringsgrunnlagene kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, alder og seksuell orientering. ECON Pöyry delte kostnadene inn i administrative kostnader og tiltakskostnader. Tiltakskostnader er kostnader knyttet til tiltak arbeidsgiveren gjennomfører som følge av det systematiske arbeidet, og ville ifølge ECON Pöyry ikke være mulig å estimere.
ECON Pöyry beregnet de administrative kostnadene forbundet med både utvidelse til alle diskrimineringsgrunnlagene som inngikk i Diskrimineringslovutvalgets lovforslag, og kostnadene knyttet til en konkretisering av aktivitetsplikten. Konkretisering av aktivitetsplikten var ikke identisk med den utvalget foreslår, men den hadde likevel mange likhetspunkter ved at den var knyttet til et systematisk arbeid som arbeidsgivere måtte gjøre.
ECON Pöyry fant at den administrative kostnaden for næringslivet år 1 fra innføring av nye regler, var 56 kr per ansatt i privat sektor, og 20 kr per ansatt i kommunal sektor.2 De tilsvarende tallene for år 1 var 9 kr per ansatt i statlige helseforetak, og 24 kr per ansatt i statlig sektor for øvrig. Beregningene viser at samlet administrativ kostnad var 79 mill. kr første året med en usikkerhetsmargin pluss minus 25 prosent ble kostnaden 55–99 mill. kr. Forventede administrative kostnader etter oppstartsåret ble anslått til 37 mill. kr årlig, og tillagt en usikkerhetsmargin på pluss/minus 25 prosent ble kostnaden 28–46 mill. kr.3
Etter utvalgets vurdering gir analysene fra ECON Pöyry en klar indikasjon på at kostnadene ved en konkretisering av aktivitetsplikten er svært beskjedne.
ECON Pöyrys analyse viste at ved innføring av aktivitetsplikt for funksjonsnedsettelse og etnisitet ville en økning i antall ansatte på 200–300 personer medføre at de samfunnsøkonomiske nytteeffekter svarte til de samfunnsøkonomiske kostnadene.4 Formålet med aktivitetsplikten er å få i stand tiltak for å forebygge diskriminering og tilrettelegge for deltakelse i arbeidslivet på like vilkår. Et inkluderende og ikke-diskriminerende arbeidsliv vil ha store samfunnsøkonomiske effekter.
Aktivitetsplikten utløser ikke rettigheter for den enkelte, men forslaget må likevel antas å ha nytteeffekt for enkeltpersoner.
Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter som myndighetsutøver og tjenesteyter
Offentlige myndigheter er underlagt aktivitetsplikten både i rollen som myndighetsutøver og som tjenesteyter. Utvalget foreslår at aktivitetsplikten blir konkretisert. Videre foreslår utvalget at offentlige myndigheter skal ha plikt til å dokumentere sitt arbeid i disse to rollene, som myndighetsutøver og tjenesteyter, men at det ikke skal være noen redegjørelsesplikt for offentlige virksomheter på disse områdene.
Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter blir på denne måten tydeligere og det blir klargjort at virksomhetene skal arbeide systematisk med å følge plikten opp. Offentlige myndigheter har allerede en generell aktivitetsplikt, og skal fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelse. Selv om plikten til å drive og dokumentere et systematisk likestillingsarbeid er tydeliggjort i lovforslaget, kan denne type arbeid ikke anses som en ny forpliktelse for offentlige virksomheter.
Utvalget har ikke foretatt noen nærmere beregning av kostnadene for offentlige virksomheter. Det vil langt på vei dreie seg om kostnader knyttet til å drive et systematisk arbeid. Utvalget viser for øvrig til ECON Pöyrys vurdering i forbindelse med aktivitetsplikten for arbeidsgivere, om at det ikke er mulig å estimere tiltakskostnader.
At offentlige tjenester utformes slik at begge kjønn kan nyttiggjøre seg tjenestene kan generelt antas å bidra til en samlet bedre ressursutnyttelse. Det samme gjelder for tjenester som utformes slik at kjønn ses i sammenheng med andre grunnlag, som seksuell orientering, etnisitet og funksjonsnedsettelse.
Enkeltpersoner har potensielt stor nytte av at offentlige myndigheter systematisk arbeider med å ivareta likestilling i sin myndighetsutøvelse og yter likeverdige tjenester.
Forbud mot sammensatt diskriminering
For næringslivet, offentlige virksomheter og andre vil forbudet kun ha betydning dersom regelen ikke etterleves. Forbudet knytter seg til diskrimineringsgrunnlag som allerede har et vern i lovverket. Det antas derfor ikke at forslaget vil ha ytterligere økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget utløser ikke behov for økte ressurser i sammenheng med håndhevingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som allerede behandler saker om sammensatt diskriminering.
Lovteksten tydeliggjør at sammensatt diskriminering er forbudt. Et eksplisitt forbud vil dermed få positive effekter for enkeltpersoner som enten står i fare for, eller faktisk utsettes for urettmessig forskjellsbehandling som ikke kan tilbakeføres til bare ett diskrimineringsgrunnlag, men der det oppstår utfordringer i kombinasjoner av for eksempel kjønn og etnisk minoritetsbakgrunn, kjønn og funksjonsnedsettelse, eller kjønn og alder.
12.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag om organisatoriske endringer
Organisatoriske endringer
Utvalget fremmer følgende forslag om økt ressursinnsats og organisatoriske endringer:
Et nytt direktorat for likestilling med fem regionkontor.
Et kontaktutvalg for likestilling mellom de sentrale myndighetene og likestillingsorganisasjoner.
Et forum for likestilling i arbeidslivet mellom barne-, likestillings- og inkluderingsministeren og partene i arbeidslivet.
Styrket konvensjonstilsyn i Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Styrking av Likestillings- og diskrimineringsnemndas sekretariat.
Utvalget legger til grunn at forslagene om organisatoriske endringer i hovedsak vil innebære økte kostnader for staten. Forslagene vil ikke medføre vesentlige kostnader for næringslivet, fylkeskommuner eller kommuner.
Direktorat for likestilling
Utvalget har foreslått at det etableres et nytt direktorat for likestilling med fem regionkontorer. Videre har utvalget anslått at direktoratet ved oppstart bør ha en bemanning på minimum 100 årsverk. Utvalget har vært i dialog med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) med hensyn til hvordan økonomiske kostnader ved opprettelse av nye statlige virksomheter bør beregnes. Det synes klart at det ikke finnes en fast etablert standard for å beregne slike kostnader.
Tabell 12.1 viser utvalgets beregninger av driftsutgifter til et nytt direktorat.
Tabell 12.1 Beregninger av driftsutgifter til nytt direktorat
Driftsutgifter | Kostnader per ansatt i kr | Totalt i kr |
---|---|---|
Gjennomsnittlig lønn1 (lønnstrinn 60) for 100 ansatte | 480 900 | 48 090 000 |
Arbeidsgiveravgift (14,1 prosent) | 67 807 | 6 780 700 |
Pensjonspremie (13 prosent) | 62 517 | 6 251 700 |
Leie av lokaler2 | 125 000 | 12 500 000 |
IKT, kontorrekvisita mv. | 40 000 | 4 000 000 |
Reiseutgifter3 | 30 000 | 3 000 000 |
Forsknings- og utviklingsmidler4 | 500 000 | 50 000 000 |
Sum | 1 306 224 | 130 622 400 |
1 Utvalget har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnstrinn per ansatt i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Gjennomsnittlig lønnstrinn er noe lavere i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
2 I beregningene av utgifter til leie av lokaler har utvalget lagt til grunn at direktoratet består av en sentral enhet og fem regionkontorer. Det legges til grunn en minimumsbemanning på regionkontorene på 12 – 15 årsverk.
3 Det legges til grunn at direktoratet vil ha utstrakt reisevirksomhet i forbindelse med opplæring og veiledning om aktivitets- og redegjørelsesplikten og i forbindelse med tilsyn med aktivitetsplikten for offentlige myndigheter. Dette vil i hovedsak dreie seg om reiser innenlands. Utvalget har beregnet 3 000 kr per reise. Det er budsjettert med 1000 reiser per år.
4 Det kan vises til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) brukte om lag 20 mill. kr til kunnskapsutvikling i 2010, jf. årsrapport for IMDI 2010 . Ettersom det nye direktoratet for likestilling skal bidra med kunnskapsutvikling på likestillingsfeltet på alle grunnlag (blant annet kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell orientering) vil behovet for midler til kunnskapsutvikling være betydelig større enn det IMDi forvalter til kunnskapsutvikling på integreringsfeltet.
Utvalget anslår at driftsutgiftene til et nytt direktorat for likestilling med 100 ansatte vil beløpe seg til i overkant av 130 mill. kr årlig.
Det understrekes at dette kun er foreløpige beregninger. Det er mange usikkerhetsmomenter som kan virke inn på kostnadene. Dette gjelder for eksempel spørsmål knyttet til hvor mange nye stillinger det er behov for og om direktoratet skal overta ansvaret for oppgaver som andre etater i dag har ansvar for. Utgiftene avhenger også av om direktoratet blir samlokalisert i et administrativt fellesskap med andre statlige virksomheter, for eksempel et fylkesmannsembete. Videre vil utgifter til husleie avhenge av hvor i landet direktoratet og dets regionkontor blir lokalisert.
Utvalget vil vise til at det ved opprettelse av nytt direktorat vil være aktuelt å overføre oppgaver fra henholdsvis Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og fra departementets underliggende virksomheter, først og fremst fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) men også fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Departementet bør også vurdere om det er forvaltningsoppgaver på likestillingsfeltet som i dag er lagt ut til private stiftelser, som bør legges til nytt direktorat. Ettersom likestilling er et sektorovergripende arbeidsfelt vil det også kunne være aktuelt å overføre oppgaver fra andre departementers /direktoraters ansvarsområder.
Utvalget legger til grunn at forslaget om et direktorat for likestilling vil bidra til å sikre gjennomføringen av lovpålagte plikter samt iverksetting av likestillingspolitiske målsettinger. Et direktorat for likestilling vil være et slagkraftig fagmiljø til nytte både for offentlige myndigheter og for næringslivet.
Kontaktutvalg for likestilling
Utvalget anslår at et nytt kontaktutvalg mellom myndighetene og organisasjonene på kjønnslikestillingsfeltet vil være på om lag 6 mill. kr årlig. Kostnadene omfatter utgifter til et eget sekretariat og møtevirksomhet. Disse kostnadene forutsettes dekket av statlige myndigheter.
Forslaget om et forum for likestilling i arbeidslivet mellom barne-, likestillings- og inkluderingsministeren bør kunne dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Utvalget foreslår endringer i forskriften for ombudets mandat. Endringene vil ha betydning for LDOs prioritering av de ulike oppgavene. I tillegg foreslår utvalget at ombudet skal håndheve likestillingslovens forbud mot seksuell trakassering. Etter utvalgets vurdering kan disse håndhevingsoppgavene skje uten særskilt økning av ombudets budsjettrammer. Forslaget knyttet til at ombudet styrker sitt tilsyn med FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon gir behov for en ressurstilførsel på 2,5–3,0 mill. kr årlig, eller tilsvarende fire nye stillinger.
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Utvalgets forslag om å legge myndighet til nemnda til å treffe vedtak om oppreisning vil gi merarbeid for nemnda. De øvrige forslagene knyttet til nemndas myndighet når det gjelder å overprøve forvaltningens vedtak som arbeidsgiver antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser for nemndas virksomhet.
Utvalget antar at nemnda i sammenheng med endringsforslagene bør styrkes med om lag 2,5 mill. kr i årlig budsjett, herunder styrking av nemndas sekretariat.
Fri rettshjelp
Utvalget foreslår at diskrimineringssaker skal kunne utløse fri sakførsel dekket under ordningen med fri rettshjelp. Forslaget omfatter saker der klager har fått medhold i Likestillings- og diskrimineringsnemnda i tilfeller der et forvaltningsvedtak eller forskrift er i strid med likestillings- og diskrimineringslovene. Nemnda har årlig ikke mange slike saker. Utvalget anslår at det dreier seg om 1–3 saker årlig, eller om lag 100 000–300 000 kr.
Kostnadene bør følgelig uten videre kunne dekkes innenfor rammene av dagens bevilgning til fri rettshjelp.
12.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslag om økonomiske virkemidler
Nye økonomiske virkemidler
Utvalget foreslår to tiltak for å styrke de økonomiske virkemidlene på likestillingsfeltet:
Et tiårig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid.
Økt driftsstøtte til organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling.
Utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid
Utvalget foreslår at det øremerkes 200 mill. kr årlig over statsbudsjettet til et utviklingsprogram for å fremme aktivt likestillingsarbeid lokalt. Programmet bør ha et tiårs – perspektiv. Utvalget har forutsatt at det skal stilles krav om en egenandel ved tildeling av midler, for å sikre god forankring og eierskap til prosjektene som iverksettes.
Utvalgets forslag til utviklingsmidler vil ikke medføre vesentlige kostnader for næringsliv, kommuner, fylkeskommuner eller enkeltpersoner, utover at det vil bli stilt krav om egenandel ved tildeling av midler. Utviklingsmidlene skal blant annet bidra til å mobilisere kommuner, fylkeskommuner og arbeidsgivere generelt til aktivt likestillingsarbeid. Midlene skal kunne gå til innovasjonsarbeid knyttet til å fremme likestilling på alle grunnlag. Arbeidslivets parter vil være sentrale samarbeidspartnere for myndighetene i denne satsingen.
Utvalget legger til grunn at aktivt likestillingsarbeid bidrar til å ivareta den enkeltes rettigheter og til å sikre bedre bruk av den enkeltes ressurser og potensiale. Utviklingsmidlene vil også kunne bidra til å sikre et bedre tilrettelagt tjenestetilbud for brukerne, uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet og funksjonsevne.
Økt driftsstøtte til organisasjoner som arbeider med kjønnslikestilling
Utvalget foreslår at støtten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner økes til 14 mill. kr. Dette tilsvarer det beløp som er tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. I 2011 var driftstøtten til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner på om lag 3,3 mill. kr. Forslaget vil innebære en merkostnad for staten på omlag 10,7 mill. kr.
12.5 Andre vesentlige konsekvenser
I tillegg til de økonomiske og administrative konsekvensene skal også andre vesentlige konsekvenser utredes. Utredningsinstruksen gir følgende eksempler på konsekvenser som bør utredes:
Forholdet til menneskerettighetene
Likestillingsmessige konsekvenser i lys av likestillingspolitiske målsettinger
Konsekvenser for næringslivet
Distriktsmessige konsekvenser i lys av distriktspolitiske målsettinger
Konsekvenser for befolkningens helse
Konsekvenser for målsettinger om enklere regelverk og enklere forvaltning
Miljømessige konsekvenser
Utvalget kan ikke se at forslagene som fremmes i denne utredningen har miljømessige konsekvenser.
Forholdet til menneskerettighetene
Forholdet til menneskerettighetene er en sentral og gjennomgående tematikk i den foreliggende utredningen. Utvalget legger Norges menneskerettslige forpliktelser til grunn for den samlede vurderingen av Likestillings- og diskrimineringsombudets og Likestillings- og diskrimineringsnemndas organisering og virksomhet, og de konvensjonsbundne kravene til norske myndigheter med hensyn til uavhengighet for slike organer. Det er tatt svært grundige hensyn til konvensjonskrav.
Utvalget vil i tillegg framheve utredningen av lovgrunnlaget, der utvalget foreslår vern mot sammensatt diskriminering i likestillingsloven, i pakt med anbefalinger fra FNs kvinnediskrimineringskomites General Comment nr. 28, artikkel 18. Det samme gjelder alle anbefalinger med hensyn til Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomføring av konvensjonstilsyn etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK) og FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK), med tilhørende forslag om ressurstilførsel, og forslag som kan for sørge for et mer effektivt diskrimineringsvern, der utvalget foreslår at Likestillings- og diskrimineringsnemnda får kompetanse til å ilegge oppreisning for diskriminering, med tilhørende forslag om ressurstilførsel. Alle forslag på dette området vil styrke det menneskerettslige vernet etter internasjonale konvensjoner.
Likestillingsmessige konsekvenser
Alle tiltak som utvalget foreslår skal bidra til å fremme likestilling på ulike samfunnsarenaer og styrke det individuelle diskrimineringsvernet. Regjeringen har to hovedmål for likestillingspolitikken:
Likestilling mellom kvinner og menn i familie-, arbeids- og samfunnsliv.
Et ikke- diskriminerende samfunn for alle uavhengig av blant annet kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet.
I tillegg har regjeringen ambisiøse målsettinger for hvordan likestillingspolitikken skal iverksettes. Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, et likestillingsperspektiv skal integreres på alle fagområder og nivåer i den offentlige forvaltning og konsekvenser for likestilling skal utredes i statlig utredningsarbeid.
Alle forslagene i denne utredningen vil styrke iverksettingen av likestillingspolitikken på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Forslagene skal også bidra til å styrke en flerdimensjonal tilnærming i det offentlige likestillingsarbeidet.
Nytten av forslaget om å gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til å fastsette oppreisning vil være at det gis en mer effektiv beskyttelse mot diskriminering. Forslaget om å legge håndhevingen av seksuell trakassering til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda vil gi tilgang til et lavterskeltilbud for personer som blir utsatt for slik trakassering. Forslaget om forbud mot sammensatt diskriminering vil gi bedre diskrimineringsvern for personer som er i en særlig sårbar situasjon. Forslaget om fri rettshjelp vil kunne gi enkeltpersoner økt rettssikkerhet og et mer effektivt diskrimineringsvern.
Konsekvenser for næringslivet
Utvalget har i kapittel 12.2 gjort rede for konsekvensene ved en konkretisering av aktivitetsplikten for arbeidsgivere. Utvalget anslår at utgiftene i sammenheng med endringene for næringslivet er svært beskjedne. Ved innretning av reglene er det dessuten tatt hensyn til mindre bedrifter ved at konkretiseringen omfatter virksomheter med mer enn femti ansatte.
Opprettelsen av et iverksettingsapparat for likestilling ved et nytt direktorat med regionkontorer vil bety at næringslivet får et lokalt innrettet støtteapparat. Næringslivet vil slik kunne få bedre veiledning om den lovfestede aktivitetsplikten enn tilfellet er i dag. Det vises også til at private arbeidsgivere kan dra nytte av de statlige utviklingsmidlene.
Formålet med å legge myndighet til å ilegge oppreisning for diskrimineringsbrudd til Likestillings- og diskrimineringsnemnda er å effektivisere diskrimineringsvernet slik at oppreisningen kan virke preventivt og dermed forebygge diskriminering. Arbeidsgivere vil ikke måtte betale oppreisning uten at det foreligger regelbrudd. Det foreligger svært lite rettspraksis knyttet til oppreisning i diskrimineringssaker. Likestillings- og diskrimineringsombudets kartlegging av frivillige løsninger etter at ombudet har hatt klagesaker til behandling, viste at størrelsen på den økonomiske kompensasjonen som ble tilbudt kan variere fra 2 000 til 50 000 kr i oppreisning. Utvalget er kjent med ett tilfelle der det ble tilkjent 150 000 kr i oppreisning. Det er således tale om relativt lave beløp.
Forbudet mot sammensatt diskriminering er en tydeliggjøring av gjeldende praksis, og gjelder diskrimineringsgrunnlag som allerede er vernet i lovverket. Forbudet vil kun ha betydning for næringslivet hvis det ikke etterleves.
Distriktsmessige konsekvenser
Utvalgets forslag vil potensielt kunne ha positive distriktsmessige konsekvenser på flere områder. Det er en distriktspolitisk målsetting å sikre arbeid til alle og at folks ressurser blir tatt i bruk der de bor, herunder at unge og kvinner bør få utnyttet ressursene sine til entreprenørskap og næringsutvikling.5
Forslag om utviklingsmidler til lokalt og regionalt likestillingsarbeid vil kunne medvirke til oppfølging av en slik målsetting. Utviklingsmidlene kan tas i bruk av lokale myndigheter og virksomheter, og føre til igangsetting av tiltak av positiv likestillingsmessig karakter både hva gjelder arbeidsplasser, næringsutvikling og tjenestetilbud.
Konsekvenser for befolkningens helse
Utvalgets forslag vil kunne ha konsekvenser for befolkningens helse og for tilgangen på likeverdige offentlige helsetjenester. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.6
Vi vet at seksuell trakassering, vold, diskriminering og utestengning fra arbeidslivet kan få alvorlige helsemessige konsekvenser for den enkelte som rammes. Både offentlige myndigheter og arbeidsgivere har et ansvar for å bekjempe dette.
Både forslaget om et direktorat for likestilling og forslaget om regionale utviklingsmidler vil kunne bidra til å styrke det forebyggende folkehelsearbeidet og arbeidet med å sikre likeverdige offentlige helsetjenester. Utviklingsmidler kan tas i bruk for å gjennomføre lokale og regionale analyser av offentlig tjenesteyting. Direktoratet for likestilling kan være en viktig støttespiller for kommunehelsetjenesten og for fylkeskommunene som koordinerer folkehelsearbeidet. Direktoratet kan også være en viktig støttespiller for kommuner og fylkeskommuner i det forebyggende arbeidet mot for eksempel trakassering og diskriminering.
Konsekvenser for målsettingen om et enklere regelverk og en enklere forvaltning
Utvalget har foreslått at lovbestemmelsene om aktivitetsplikt blir konkretisert både når det gjelder aktivitetsplikten for arbeidsgivere og når det gjelder den særskilte aktivitetsplikten for offentlige myndigheter. Pliktene blir dermed tydeligere enn i dag.
Fotnoter
ECON. Rapport 2007-027 Aktivitetsplikt mot diskriminering utarbeidet på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, ECON Pöiry. Rapport 2009-070 Arbeidsgivers likestillingsarbeid – Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet på oppdrag for Diskrimineringslovutvalget.
I sammenheng med beregningene ble det tatt flere forbehold.
Beregningene av kostnadene bygget på timeverkskostnader basert på de tekniske beregningene til inntektsoppgjøret 29/6-2006, med et påslag på 20 prosent for arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader. ECON Pöyry foretok i 2009 en ytterligere oppdatering til 2008-nivå. ECON Pöyry 2009, side 34.
Ot.prp. nr. 44 (2007–2008), side 241.
St.meld. nr. 25 (2008 – 2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken
Prop. 1 S (2011 – 2012) for Helse- og omsorgsdepartementet.