Del 1
Innledning, perspektiver og sammendrag

1 Innledning, sammendrag og utvalgets arbeid mv.

1.1 Innledning

Mobbing har i mange år vært et svært aktuelt tema i samfunnsdebatten. I løpet av utvalgets arbeid har oppmerksomheten om det som er kjernen i vårt mandat, vært stor. Både media, politikere og folk flest har engasjert seg i debatten om hva vi kan gjøre for å stoppe krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av barn og unge. 2014 var et år som ble preget av personlige mobbehistorier i media, av fakkeltog mot mobbing og ble avsluttet med at temaet sto sentralt i både kongens, statsministerens og sametingspresidentens nyttårstaler. 2015 startet med at statsministeren og kunnskapsministeren arrangerte et toppmøte om mobbing i skolen.

Den nasjonale mobiliseringen mot mobbing viser at vi reagerer når våre barn og unge ikke har det bra. Dette er kanskje vår viktigste læring, og dette er samtidig en helt avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes i vårt arbeid. Den kraften og viljen som ligger i oss alle, må brukes hver dag for at våre barn og unge skal trives og ha det bra. Ikke bare på skolen, men på alle arenaer og miljøer de beveger seg i. Krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering stopper ikke ved inngangen eller utgangen til skoleporten. De slutter heller ikke ved en spesiell alder eller når vi slutter skolen. Vi vet at krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering også skjer på mange arbeidsplasser og i fritidsmiljøer vi daglig befinner oss i. Dette er derfor et samfunnsproblem som må løses gjennom felles nasjonal innsats. Skolen har kraftfulle virkemidler og er en av de viktigste arenaene i denne innsatsen. Et trygt psykososialt skolemiljø er helt avgjørende for at alle elever skal føle seg inkludert. Utvalget foreslår i denne utredningen tiltak for at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

1.2 Fire perspektiver

I utredningen er det noen overordnete perspektiver som er styrende for hvilke problemstillinger utvalget har vært opptatt av, og ikke minst for hvilke strategier og tiltak som utvalget ønsker å anbefale. Det er særskilt fire perspektiver som alle utvalgets vurderinger og konklusjoner må ses i lys av:

Menneskerettighetene som målstokk

Når elever krenkes, mobbes, trakasseres eller diskrimineres på skolen, blir deres grunnleggende menneskerettigheter brutt. FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter som skal oppfylles. Utvalgets arbeid for å skape et trygt psykososialt skolemiljø handler om å realisere menneskerettighetene. Prinsippet om barnets beste er viktig i utvalgets vurderinger og får betydning for hvilke tiltak som foreslås. Vi har alle et ansvar for å ta avgjørelser som er til barns beste, i tillegg har barn rett til å bli hørt. At barn har en rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, både i enkeltsaker og generelt, har betydning for arbeidet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Å oppfylle alle barns grunnleggende menneskerettigheter er målstokken for utvalgets arbeid.

Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

Den individuelle retten til et trygt psykososialt skolemiljø betyr at det er nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elever. Det innebærer at skolen må reagere når det skjer, og slå ned på alle tilløp til slike ord og handlinger. Vi skal også ha en nullvisjon. Vi skal ikke si oss fornøyde så lenge det er elever som blir krenket, mobbet, trakassert eller diskriminert. Det er vårt felles ansvar og en moralsk forpliktelse for oss som samfunnsborgere. Dette er et viktig budskap, og det handler om hva slags samfunn vi ønsker å ha. Å si seg fornøyd med at det på en skole «kun» er to pst. av elevene som opplever at de blir mobbet, innebærer at kravene i opplæringsloven ikke blir oppfylt, og at skoleeieren og skolen har en lovstridig praksis. Det er ikke akseptabelt.

Faglig læring og sosial læring hører sammen

Det å arbeide med fag må ikke skilles fra det å arbeide med sosial læring. God opplæring skaper trygge psykososiale skolemiljøer, som preges av sosial tilhørighet og inkludering. Faglig læring må kobles og integreres med sosial læring, de er ikke motsetninger. De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning for å skape et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Inkludering for å høre til

Et vidt inkluderingsbegrep er styrende for utvalgets arbeid. Inkludering blir i statlige styringsdokumenter ofte brukt i forbindelse med elever med særskilte behov og som dermed har behov for spesialundervisning. Utvalget mener at inkludering må forstås bredere og mer allment enn det som i dag virker å være tilfellet. 20 år etter Salamanca-erklæringen1 er det på tide å understreke at inkludering skal gjelde for alle. Inkludering er grunnleggende for alle elever og handler om at alle skal høre til. Alle har rett til en opplevelse av sosial tilhørighet.

1.3 Fem utfordringer

Utvalget har i sitt arbeid hørt og fått dokumentert at det gjøres mye godt arbeid på landets skoler, og de fleste elever trives2 godt på skolen. Gode skoler tar elevene på alvor og har rutiner for å fange opp og følge opp krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering når de skjer. Imidlertid viser Elevundersøkelsen at det fortsatt er for mange elever som krenkes og mobbes i skolen.3 Det er store forskjeller mellom skoler og klasser. Utvalget ønsker å sette søkelyset på fem utfordringer som kan forbedres i arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering på en god måte. Disse utfordringene er basert på kunnskap fra forskning, kartlegginger, utvalgsmedlemmers egne erfaringer fra praksis, høringsinnspill fra ulike organisasjoner og tilbakemeldinger fra elever, foreldre og organisasjoner som utvalget har vært i kontakt med på utvalgsmøter og studiereiser.

Utfordring 1: Rettssikkerhet – elevenes rettigheter blir ikke oppfylt

Elevene har etter opplæringsloven sterke rettigheter som utløser plikter for skoleeieren, skolen og alle de ansatte. Imidlertid er det en utfordring at regelverksetterlevelsen ikke er god nok, og at rettigheter og plikter i opplæringsloven kapittel 9a ikke oppfylles.4 Utvalget mener det er viktig at alle som er skoleeiere, og alle ansatte på skolen vet at de har et ansvar for at elevene skal ha et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Utvalget mener det er behov for å se på innholdet i elevens rett og de krav som stilles til skoleeiere og skoler for å sikre at elevenes rett oppfylles. Opplæringsloven er i dag en lov uten rettslige midler til å sikre gjennomføring av vedtak eller lignende. Det er nødvendig med bedre rettsvern for elevene gjennom et tydeligere regelverk med effektive klage- og tilsynsordninger. Det er behov for at tilsyns- og klageinstansen kan pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner dersom skoleeieren og skolen ikke oppfyller lovpålagte krav.

En grunn til at rettsikkerheten ikke er god nok, er at skoleeiere, skoler, foreldre og elever ikke har tilstrekkelig kjennskap til eller forståelse av regelverket. Innenfor utdanningssektoren er rettsliggjøringen sterk, men regelverkskompetansen er for lav.5 Det er grunn til å tro at skolene gjennom Felles nasjonalt tilsyn har økt kompetansen om kapittel 9a, men den er fortsatt ikke god nok. I tillegg er det en utfordring at elever og foreldre ikke får nødvendig informasjon om sine rettigheter.6 Det er derfor nødvendig å øke regelverkskompetansen.

Utfordring 2: Skolekultur – skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

I dag er det et krav om at alle skoler skal ha nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.7 Til tross for dette kravet mener utvalget at det er for lite bevissthet knyttet til betydningen av skolekultur i form av de holdninger og verdier som eksisterer på skolen, og hvordan dette påvirker det psykososiale skolemiljøet. Kravet om nulltoleranse er med andre ord ikke innarbeidet som en del av skolekulturen ved alle skoler.

Utvalget mener at arbeidet med skolekultur er et felles ansvar i skolen, men at skoleledelsen har et særlig ansvar for å gå foran som gode rollemodeller. Utvalget har blitt fortalt at noen skoleledere og ansatte mener at det ikke forekommer mobbing på deres skole. Utvalget mener at det er en utfordring at det ved noen skoler er slik at man ikke vil innrømme eller se at elever blir mobbet. En annen utfordring er skoler som tror at mobbing er et problem som ikke kan løses. Utvalget mener det er nødvendig å sette inn tiltak for en god skolekultur som understreker voksnes ansvar og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Utfordring 3: Involvering og samarbeid – elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet

Utvalget mener at en utfordring i dag er at elever, foreldre og brukerorganer ikke involveres godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet og forebyggingen og håndteringen av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. For elevenes del vil utvalget trekke frem elevens rett til å bli hørt i saker som angår dem. FNs barnekonvensjon er ikke godt nok forankret i enkelte skoler. Dette kan for eksempel handle om at elever ikke får si sin mening om hvordan utfordringer i elevkulturen skal løses, og at elever og foreldre ikke blir informert om og involvert i oppfølgingen av resultatene fra Elevundersøkelsen. Utvalget ser det også som en utfordring at brukerorganer ved noen skoler ikke er etablert slik som de skal etter loven.

Foreldreinvolvering er viktig, både for elevenes læring og forebygging av mobbing. Foreldrenes syn på og engasjement for skolen har stor betydning. Utvalget mener at det er viktig å etablere gode relasjoner til foreldrene for å kunne løse utfordringer dersom det oppstår krenkelser og mobbing. I mobbesaker er det ofte en utfordring at konfliktnivået mellom hjem og skole er høyt, og at kommunikasjonen har gått i stå. Foreldrene opplever at mange ansatte i skolen ikke griper inn og varsler når et barn blir krenket. Mobbing er ikke bare noe som rammer eleven, men hele familier.

Utfordring 4: Ansvarliggjøring og systematikk – skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull

Utvalget mener det er en utfordring at enkelte skoler og skoleeiere i sitt fremmende og forebyggende arbeid jobber for lite systematisk og målrettet. Det kan innebære at skolen er for lite bevisst hvilke innsatser den setter inn, og at den i liten grad vurderer om tiltakene fungerer. Det kan også handle om at skolene «hopper» mellom ulike tiltak, og ikke jobber systematisk og langsiktig nok. Dermed uteblir de positive resultatene. Utvalget mener det må rettes søkelys mot å styrke det systemrettede arbeidet og implementering av innsatser som virker.

Skoleomfattende arbeid krever aktivt lederinitiativ gjennom hele prosessen for å bli vellykket. Ledelse er avgjørende for å skape og opprettholde trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget mener at det er nødvendig med tiltak rettet mot skoleledelse og klasseledelse. Begge deler er sentrale faktorer i arbeidet.

Utvalget har merket seg at noen skoleeiere og skoler mangler forskningsbasert kompetanse i hvilke metoder som er effektive i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet. Dette medfører at noen skoler i dag ikke benytter seg av gode strategier i det fremmende, forebyggene og håndterende arbeidet. Utvalget mener også at mange ansatte mangler spesifikk kunnskap om blant annet krenkelser, mobbing, trakassering, psykisk helse, digital mobbing og om arbeid med elevenes sosiale og relasjonelle kompetanse. Det er nødvendig å øke skolenes kompetanse i hvordan de kan fremme et trygt skolemiljø, forbygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, utvikling av skolen som organisasjon.

Utfordring 5: Organisering – ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig

For et varig løft for et trygt psykososialt skolemiljø må det etablerte støttesystemet styrkes, og ansvars- og oppgavefordelingen tydeliggjøres. Det er i dag mange aktører på de ulike nivåene som har oppgaver knyttet til elevenes skolemiljø. Det er imidlertid mye som tyder på at det kommunale og det statlige støttesystemet i varierende grad oppleves som relevant og likeverdig for landets skoler og skoleeiere.

Det er behov for å gjennomgå det statlige og det kommunale støttesystemet, og da spesielt funksjoner som har oppgaver knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø og psykiske helse, for eksempel skolehelsetjenesten og PP-tjenesten. Elevene og foreldrene må ha lett tilgang til god og rask lavterskelhjelp. Utvalget skal vurdere tjenester og muligheter for tverrfaglig samarbeid, både innenfor utdanningssektoren og med tjenester i andre sektorer.

1.4 Fem målsettinger for statens arbeid

Basert på målet om at elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø, ulike typer kunnskap om oppfyllelsen av målet og forskning om hva som skaper og opprettholder trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, vil utvalget trekke frem fem målsettinger. Disse henger tett sammen med utfordringene vi identifiserte over. Slik utvalget ser det bør den fremtidige statlige innsatsen rettes inn mot følgende fem målsettinger:

1. Bedre rettssikkerhet og rettsvern for elevene og en mer effektiv håndheving av opplæringsloven kapittel 9a.

2. Skolekulturer gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering.

3. Bedre involvering og samarbeid med elever og foreldre.

4. Tydeligere ansvarliggjøring av skoleeieren og skolen og økt kapasitet/kompetanse til å arbeide langsiktig og systematisk med skolemiljø, krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering.

5. Et styrket støttesystem med tydelig ansvars- og oppgavefordeling.

For å nå disse målsettingene foreslår utvalget til sammen om lag 100 tiltak, som er oppsummert under i avsnitt 1.6.

1.5 Utvalgets prioritering av de viktigste tiltakene

Utredningen Å høre til skal vurdere de samlede virkemidler for å bedre det psykososiale skolemiljøet, og foreslå tiltak for å motvirke krenkelser og mobbing i skolen. Utvalget foreslår en rekke tiltak og virkemidler, basert på det vi i dag vet virker for å bedre skolemiljøet, og den beste praksisen vi kjenner fra skoler som har lyktes med å minimere krenkelser og mobbing. Utvalget foreslår omfattende endringer på et bredt felt. Utvalget vil likevel anvise hvilke tiltak vi mener er dem vi med størst sikkerhet vet vil bedre det psykososiale skolemiljøet, og ha størst effekt.

Gjennomføres disse tiltakene og satsingene, er vi trygge på at flere elever får en bedre hverdag i og utenfor skolen. Vi vil sterkt anbefale alle våre tiltak og virkemidler som presenteres samlet i avsnitt 1.6 under, men disse sju områdene for tiltak mener utvalget er de viktigste:

• Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være forskningsbasert.

• Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren.

• Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sannksjoner og reaksjoner.

• Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndskunnskap.

• Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen.

• «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat.

• Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø.

1.6 Samlet oversikt over utvalgets forslag til tiltak

Del 4 i denne utredningen presenterer utvalgets vurderinger og tiltak. Her vil vi oppsummere samtlige tiltak som utvalget foreslår. Tiltakene presenteres slik de er inndelt i kapitlene, og må ikke leses som en prioriteringsliste. Prioriteringen er gjort i avsnitt 1.5 over.

1.6.1 Kapittel 12 Fra menneskerettigheter til praksis

I kapittel 12 trekker utvalget opp rammene for statens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. Utvalget ser nærmere på hva som må til for at barns rettigheter etter barnekonvensjonen og opplæringsloven skal bli oppfylt i praksis. Derfor heter kapitlet Fra menneskerettigheter til praksis og er et introduksjonskapittel til alle kapitlene i del 4 som er utvalgets vurderinger og tiltak.

I Kapittel 12 presenteres utvalgets felles mål for arbeidet med å fremme et trygt psykososialt miljø. Utvalget viser at det er nødvendig med en forsterket innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i norsk skole i årene fremover.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 12:

• Barnekonvensjonen må implementeres bedre innenfor utdanningssektoren.

• Det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for barn og unge.

• Staten skal fortsatt ha en nullvisjon om og en nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i norsk skole.

• Det nasjonale målet for arbeidet «Elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø» må brukes i alle sammenhenger og forankres i skolen.

• En ny statlig satsing på en Inkluderende skole uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

1.6.2 Kapittel 13 Arbeid med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

Kapittel 13 omhandler skolens arbeid med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det fremmende arbeidet handler om skolens arbeid for å skape et trygt psykososialt miljø som inkluderer elevens trivsel, relasjoner og foreldresamarbeid. Målsettingen med dette arbeidet er ikke primært rettet mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, men mot det helhetlige psykososiale skolemiljøet. Det forebyggende arbeidet handler om å redusere og avverge risikoen for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

I del 3, som er kunnskapsgrunnlaget i denne utredningen, presenteres flere faktorer som er viktige for å utvikle og opprettholde et trygt psykososialt skolemiljø. Disse faktorene er skolekultur, skoleledelse, relasjonsbasert klasseledelse, elev- elevrelasjoner og foreldresamarbeid. Disse faktorene danner utgangspunktet for flere tiltak i kapittel 13 og har som mål å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. For det første vurderer utvalget hvordan skoler kan arbeide for å oppnå en skolekultur som er gjennomsyret av nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Videre ser utvalget på hvordan elever og foreldre kan involveres bedre i skolens arbeid med psykososialt skolemiljø. Det gjøres også noen vurderinger av kompetansebehov hos ansatte i skolen. Særskilte innsatsområder det argumenteres for i dette kapitlet, er å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket og styrke Elevorganisasjonen og skolens brukerorganer.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 13:

Forslag knyttet til skolekultur:

• Prinsippene i barnekonvensjonen, inkludering og sosial tilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket.

• Det må utarbeides et nytt inkluderingsbegrep for en mangfoldig skole.

• Menneskerettighetsopplæringen i fag må styrkes.

• En ny satsing knyttet til psykososialt skolemiljø må ha forebygging av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene som et særskilt innsatsområde. Det er nødvendig med et systematisk arbeid rettet mot dette i skolen.

• Sametinget må i samarbeid med Utdanningsdirektoratet få i oppdrag å utarbeide læremidler og ressurser på samisk som bidrar til å skape et trygt psykososialt skolemiljø, samt vurdere behovet for andre særskilte tiltak for å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

• Det må settes av økonomiske ressurser for tilpassing og oversettelse av et skoleomfattende evidensbasert program til samisk. Dette ledsages av en utprøving og effektevaluering.

• Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og i etter- og videreutdanningene av lærere.

• Normkritikk bør innarbeides i relevante læreplaner for fag, og det bør utvikles undervisningsopplegg om normkritikk for elever.

• Det må bygges opp fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen.

• Departementet bør se på ordningen for å gi støtte til organisasjoner som tilbyr kompetanseheving til skoler om trakassering, slik at støtten blir mer forutsigbar.

Forslag knyttet til elevene på skolen:

• Elevenes forståelse av og kompetanse i hvordan de kan forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering må styrkes.

• Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre kravene i læreplanverket for å styrke elevenes digitale kompetanse, herunder digital dømmekraft.

• Senter for IKT i utdanningen gis i rolle å videreutvikle et program for digital dømmekraft med virkning fra 2016 – 2018.

• Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å tydeliggjøre sosial og emosjonell kompetanse i læreplanverket som en fagovergripende kompetanse som innarbeides i relevante fag.

Forslag knyttet til foreldresamarbeid:

• Skoleeiere bør oppfordre skolene til å gjennomføre Utdanningsdirektoratets Foreldreundersøkelse minst én gang per år.

• Kunnskapsdepartementet bes om å gjennomgå FUGs mandat med mål om å tydeliggjøre oppgavene, med særlig blikk på økt innsats knyttet til det psykososiale skolemiljøet.

Forslag knyttet til brukerorganene:

• Elevorganisasjonen og Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for elever og elevråd som inneholder informasjon om elevers rettigheter, elevdemokrati, tilpasset opplæring, rådene og utvalgenes rolle og hvordan realisere elevmedvirkning.

• Kunnskapsdepartementet bør vurdere om driftsstøtten til Elevorganisasjonen bør økes.

• Skoleeiers og skoleleders ansvar for at brukerorganene har tilstrekkelig kompetanse, lovfestes i opplæringsloven kapittel 9a.

Forslag knyttet til bruk av programmer mot mobbing:

• Støtten til programmene videreføres.

• Skolenes generelle kapasitet til endringsarbeid og implementering må bedres. Dette må skje gjennom opplæring av skoleledere og oppfølging av skoleeiere.

• Kunnskapsdepartementet bør inngå et samarbeid med Datatilsynet for å utarbeide en veileder med tiltak for å øke skoleeieres og skolens kompetanse om behandling av personopplysninger.

• Programmer som i fremtiden skal motta støtte fra Utdanningsdirektoratet, må tilfredsstille følgende nye kriterier for både innhold og kvalitetsutvikling:

  • Programmet må ta høyde for skolens behov. Det betyr at antimobbeprogrammer bør inneholde temaene skjult mobbing, digital mobbing og psykisk helse.

  • Programmene må tilfredsstille føringer som er gitt i aktuelt regelverk, og da særskilt opplæringsloven og personopplysningsloven.

  • Programeierne må kunne vise til innovasjon og nytenkning i sin fremtidige utviklingsplan for programmene.

  • Programeierne må vektlegge sitt ansvar for implementering og kvalitetsutvikling.

1.6.3 Kapittel 14 Håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen

Kapittel 14 handler om håndteringen av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Utvalget presenterer i dette kapitlet de ulike fasene i håndteringen. Utvalget tar utgangspunkt i forskning på og erfaringer med å håndtere mobbing. Det er ingen fasit på hvordan et slikt arbeid kan utføres, da hver situasjon bør ses på som unik og krever en særegen, tilpasset plan for handling og tiltak.

Et hovedprinsipp i all håndtering av uønsket atferd er utøvelse av «profesjonell tvil». Det innebærer hele tiden å ta utgangspunkt i at situasjoner kan endre seg, at en ikke nødvendigvis klarer å fange opp alle viktige nyanser i en situasjon, og at de profesjonelle voksne som skal intervenere, må være bevisst sin egen påvirkning på og rolle i det som skjer.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 14:

• Det utarbeides en veileder om håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering som bygger på kunnskap om hva som virker, og den nye aktivitetsplikten.

1.6.4 Kapittel 15 Økt rettssikkerhet ved tydeliggjøring av kapittel 9a

I kapittel 15 behandles forslag til endringer i opplæringsloven kapittel 9a. Det er viktig at det er tydelig hvilket ansvar skoleeier, rektor og andre ansatte på skolen har for at elevene skal ha et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet. I dette kapitlet vurderer utvalget innholdet i elevens rett og hvilke krav som bør stilles til skoleeiere og skoler for å sikre at retten oppfylles. Utvalget mener at det er nødvendig med omfattende endringer i kapittel 9a med tilgrensende bestemmelser for at alle elever skal oppleve at de har et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. I dette kapitlet og i kapittel 16 presenterer utvalget de endringene som bør gjøres i regelverket for å sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt.

Kapittel 9a foreslås endret til kapittel 9A. Dette er i samsvar med anbefalinger fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet for nummereringen av kapitlet i lov.8 Nye bestemmelser omtales i denne utredning derfor med stor bokstav, for eksempel § 9A-1. Gamle omtales med liten a. Henvisninger til kapittel 9a i teksten gjøres gjennomgående som kapittel 9a fordi det ofte vil gjelde for både nytt og gammelt kapittel.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 15:

• Sentrale prinsipper i barnekonvensjonen lovfestes i opplæringsloven kapittel 1 og i kapittel 9a.

• Innholdet i elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø presiseres i loven, og ulovfestede prinsipper reguleres i § 9A-1.

• Skoleeierens plikt til å sette inn tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for alle elever tydeliggjøres i kapittel 9a.

• Elevens rett til et trygt fysisk miljø reguleres i § 9A-2.

• Kravet til systematisk HMS-arbeid og internkontroll knyttet til elevenes skolemiljø i kapittel 9a presiseres i loven.

• Reguleringen av ordensreglement, herunder bortvisning, flyttes til kapittel 9a.

• Det foreslås endringer i bestemmelsene om brukermedvirkning, særlig skolemiljøutvalget.

• Skoleeiere gis en lovpålagt plikt til å gi medlemmer i brukerorganene opplæring, slik at de kan utføre vervet sitt på en forsvarlig måte.

• Det foreslås en aktivitetsplikt med lovfestede krav til hvordan skoler skal behandle krenkelser av elevene.

• Nulltoleransen for personale som krenker, lovfestes. Det presiseres en skjerpet aktivitetsplikt for skoleeieren og skolen om noen ansatte mistenker eller har kunnskap om at ansatte krenker elever.

• Ansvarsområdet for skolens plikt til å gripe inn i forbindelse med krenkelser presiseres, slik at det går frem av loven at plikten gjelder for alle ord og handlinger som krenker en elev, og som har sammenheng med skolens virksomhet, deriblant digitale krenkelser.

• Det lovfestes et forbud mot gjengjeldelse overfor elever eller foreldre som melder fra om at eleven er krenket.

• Departementet bes om å utrede behovet for rettslig grunnlag for bruk av tvang i grunnopplæringen.

1.6.5 Kapittel 16 Styrket håndheving av brudd på kapittel 9a

Kapittel 16 omhandler håndhevingen av elevenes rettigheter etter kapittel 9a. Her behandles klageordningen, tilsyn og muligheten for bruk av administrative sanksjoner og reaksjoner rettet mot skoleeiere som ikke følger lovens krav, samt bestemmelser om erstatning. For å sikre at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø, er bestemmelser om kontroll og sanksjoner også nødvendige å ha.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 16:

• Dagens klageordning endres. Gjenstanden for klage endres til krenkelser og om skolen har satt inn tilstrekkelige og egnede tiltak for å sikre at eleven har et trygt psykososialt skolemiljø.

• Førsteinstans er Barneombudet, som er et lavterskeltilbud og behandler klager etter § 9A-10. Barneombudet gis myndighet til å sanksjonere skoleeiere som ikke har gjort nok for å stoppe krenkelsene og sørge for at eleven får et trygt psykososialt skolemiljø i etterkant.

• Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda.

• Tilsyn videreføres som i dag, men fylkesmennene bør gjennomføre flere hendelsesbaserte tilsyn. Departementet må sikre at Fylkesmannen har tilstrekkelige ressurser til dette.

• Det lovfestes hjemmel for å pålegge administrative sanksjoner og reaksjoner mot skoleeiere som ikke oppfyller kravene i kapittel 9a, for tilsynsmyndigheten og Barneombudet og klageinstansen.

• Straffebestemmelsen i kapittel 9a videreføres.

• Det lovfestes en oppreisningsordning for krenkelser dersom skolen ikke har gjort nok for å forebygge, avdekke eller håndtere krenkelser. Dette blir erstatning for ikke-økonomisk tap på grunn av at skoleeieren eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt plikter i kapittel 9a.

• Bestemmelsen om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret videreføres.

• Departementet bes om å utrede om saksøkere i saker om erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvar bør omfattes av ordningen om fri rettshjelp, og om foreldelsesfristen bør forlenges.

• Det bør etableres et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakulteter.

• Alle utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning eller etter- og videreutdanning for lærere eller skoleledere, bør undervise i utdanningsrett.

1.6.6 Kapittel 17 Skoleeierens styring og støtte

I kapitlet 17 ser utvalget nærmere på skoleeierens ansvar. Utvalget er opptatt av å styrke og ansvarliggjøre skoleeierne. En viktig oppgave for skoleeierne er å støtte skolene i arbeidet for å sikre trygge psykososiale skolemiljøer og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Gjennom kontroll av at lovfestede rettigheter og plikter oppfylles, og gjennom støtte og veiledning, skal skoleeierne sørge for at det psykososiale skolemiljøet utvikles og forbedres.

I dette kapitlet behandles også deler av skoleeiernes og skolenes støttesystem. Utvalget er av den oppfatning at det er nødvendig å se på oppgavene som er lovpålagt, for å følge opp elevenes psykososiale skolemiljø. I dette kapitlet foreslår utvalget en endring i mandatet til PP-tjenesten. Det ses også på bruk av andre yrkesgrupper i skolen og hvilke skoleinterne funksjoner som bør ha et særskilt ansvar for elevenes psykososiale skolemiljø.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 17:

• Skoleeierens ansvar for å bygge kapasitet for sine skoler må tydeliggjøres, både når det gjelder regelverksetterlevelse og det forebyggende arbeidet.

• Den årlige rapporten om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, jf. opplæringsloven § 13-10, skal omhandle elevens psykososiale miljø, og der den enkelte skoles arbeid evalueres. I tillegg bør alle skolenes planer for arbeid med det psykososiale skolemiljøet forelegges kommunestyret eller fylkestinget.

• Utdanningsdirektoratet gis i oppdrag å revidere og digitalisere veilederen om forsvarlig system etter opplæringsloven § 13-10. Veilederen bør også gi eksempler på hvordan systemet kan brukes i praksis.

• Det bør settes i verk tiltak for å forbedre oppfølgingen av Elevundersøkelsen lokalt.

• Mandatet til PP-tjenesten endres slik at arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling knyttes til opplæringen og det psykososiale skolemiljøet til alle elever. Det bør overføres ressurser fra Statped til skoleeiere for å styrke PP-tjenesten.

• Kunnskapsdepartementet bes om å utrede om det bør utarbeides en veiledende norm for bemanningen i PP-tjenesten.

• Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å revidere forskrift til opplæringsloven kapittel 22, slik at sosialpedagogisk rådgivning får en mer forebyggende funksjon.

• Statlige myndigheter bør fortsette å finansiere etter- og videreutdanning til sosialpedagogisk rådgivning. Det bør settes inn ytterligere tiltak for å øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere, og departementet bør vurdere om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes.

• Utdanningsdirektoratet bør i samarbeid med Faglig råd for helse- og oppvekstfag revidere læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderutdanningen for å forbedre denne yrkesgruppens kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing og psykisk helse.

• Departementet bør vurdere å lovfeste flere kvalitetssikrende bestemmelser for skolefritidsordningen i opplæringsloven.

1.6.7 Kapittel 18 Styrket samarbeid med andre – et bedre støttesystem

Kapittel 18 handler om det statlige og det kommunale støttesystemet innenfor og utenfor utdanningssektoren, samt om samarbeid med sivil sektor. Hovedbudskapet i kapittel 18 er at ressursene og kompetansen til det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped besitter, kan videreutvikles til å bli et kraftfullt og effektivt støttesystem. Likevel fremstår dette i dag som fragmentert, og det er uklart i hvor stor grad de klarer å samarbeide.

Utvalget mener at dagens system må bli et mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. Et annet hovedpoeng er at å bedre samarbeidet mellom de ulike tjenestene og sektorene i stat og kommune først og fremst handler om at man på statlig og lokalt nivå må bygge en samarbeidskultur der den enkelte tjeneste opplever at samarbeid gir en mergevinst og bedre kvalitet i de tiltak og handlinger som skal sikre barn og unge et godt skole- og oppvekstmiljø. Utvalget peker i dette kapitlet også på betydningen av og behovet for å styrke skolehelsetjenesten.

Utvalget mener det er avgjørende at fritidsmiljøene er en arena der barn og unge føler seg trygge og inkludert i et større fellesskap. Det er viktig i seg selv, men det kan også være en arena som både kan forebygge og være med og bidra til å løse konflikter og stoppe mobbing som foregår på skolen. Oppveksten til barn og unge må bli sett i en større sammenheng, og de ulike tjenestene må samarbeide lokalt om barns og unges beste.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 18:

• Det må foretas en grundig gjennomgang av hele det statlige støttesystemet som veilederkorpsene, de nasjonale sentrene, Senter for IKT i utdanningen og Statped utgjør. En arbeidsgruppe bør utrede hvordan dagens system kan bli et mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler og skoleeiere.

• Alle kommunene må gjennomgå ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak i samarbeid med skolene, skolehelsetjenesten, BUP, barnevern og politi. Målet er å sikre helhet i det kommunale og statlige hjelpetilbudet til barn og unge.

• Det må bevilges 400 millioner kroner i frie midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten. Målet er at antallet årsverk skal være i henhold til de veiledende nasjonale normene.

• Alle kommuner bør utarbeide forebyggingstiltak og handlingsplaner mot krenkelser, mobbing, trakkasering og diskriminering på alle arenaene barn og ungdom er.

• Frivillige organisasjoner må kunne dokumentere at de arbeider aktivt mot mobbing og ekskludering, for å kunne motta offentlig støtte og finansiering.

• Frivillige organisasjoner må sikres driftsvilkår slik at de kan arbeide mot krenkelser, mobbing, trakkasering og diskriminering som et supplement til den offentlige innsatsen.

1.6.8 Kapittel 19 Å styrke kompetansen

Kapittel 19 presenterer flere tiltak for å heve kompetansen til lærere og skoleledere på helt sentrale områder. Eksempelvis er det et behov for å øke kunnskapen om regelverket knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø. Utvalget mener også at læringsutbyttebeskrivelsene i grunnskolelærerutdanningene må gjennomgås med sikte på å gjøre disse mer realistiske for studentene. Det må blant annet avklares hvilket nivå studentene skal oppnå kompetanse, ferdigheter og kunnskap på. Den nye femårige masterutdanningen for grunnskolelærere må ha som et sentralt mål å gi studentene kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre alle elever et godt psykososialt skolemiljø, og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Utvalget er positivt til de statlige initiativene som er tatt for å utvikle et etter- og videreutdanningssystem og veiledningsordninger for nyutdannede lærere. Utvalget mener imidlertid at den skolebaserte kompetanseutviklingen bør prioriteres i de fremtidige etter- og videreutdanningstiltakene. Dette betyr at Kunnskapsdepartementet må vri bruken av de statlige kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 19:

Forslag knyttet til lærerutdanningene:

• Kunnskap om regelverket knyttet til elevens psykososiale skolemiljø blir innarbeidet som tydelige og konkrete læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene.

• Læringsutbyttebeskrivelsene i grunnskolelærerutdanningene må gjennomgås med sikte på å gjøre disse mer realistiske for studentene.

• Det normkritiske perspektivet må integreres i alle lærerutdanningene.

• Rammeplanen for Lektorutdanningen 8 – 13 bør endres slik at den er tydeligere på at studenten skal kunne legge til rette for et trygt psykososialt skolemiljø og kunne forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

• Temaet psykisk helse og psykososiale risikofaktorer blir innarbeidet som et emne med læringsutbyttebeskrivelser i alle lærerutdanningene.

• Kompetanse i hvordan lærerne skal forebygge og håndtere digital mobbing, må tydeliggjøres i alle lærerutdanningene.

• Utdanningsinstitusjonene må sikre at den nye femårige masterutdanningen for grunnskolelærere skal ha et sentralt mål om å gi kunnskap, kompetanse og ferdigheter som er avgjørende for å sikre alle elever et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet.

Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for lærere:

• Skolebasert kompetanseutvikling bør prioriteres i fremtidige etter- og videreutdanningstiltak. Dette betyr at departementet må vri bruken av de statlige kompetansemidlene fra videreutdanning til skolebasert etterutdanning.

• Det bør særlig prioriteres å utarbeide etterutdanningsprogrammer der formålet er å gi lærere kompetanse i å håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, herunder også digital mobbing. Bruk av eksisterende mobbeprogrammer og virksomme tiltak kan være eksempler på slik etterutdanning.

• Klasseledelse må bli et gjennomgående tema og inkluderes som et perspektiv i alle de fagene som lærerne skal ta videreutdanning i.

• Utvalget viser til regjeringens arbeid med å vurdere hvordan en rett og plikt til etter- og videreutdanning kan utformes. Utvalget mener at kompetanse i å skape trygge psykososiale skolemiljøer og handlingskompetanse i å gripe inn når man mistenker at elever blir utsatt for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, bør vurderes som temaer som må inngå i denne plikten.

Forslag knyttet til etter- og videreutdanning for skoleledere:

• Den statlig initierte rektorutdanningen bør videreføres. Kjennskap til regelverket om det psykososiale skolemiljøet og kunnskap om tryggere skolemiljø bør tydeliggjøres i utdanningen. I tillegg bør rektorutdanningen gi nødvendig kompetanse i arbeidsrett, og sikre at rektorene kjenner til hvilke faktorer som bidrar til et godt skolemiljø for hele skoleorganisasjonen.

• Statlige myndigheter bør sette høyere måltall for hvor mange skoleledere som årlig får plass på rektorutdanningen. Utvalget foreslår at antallet skoleledere som årlig får plass, settes til 625.

• Det etableres et nasjonalt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for alle skoleledere.

1.6.9 Kapittel 20 Forskning

Kapittel 20 handler om forskning og områder der utvalget mener det er nødvendig med mer kunnskap. I utredningen understrekes det at det arbeidet som gjøres med skolens psykososiale miljø, må være forskningsbasert. Det vil si at praksis i skolen må bygge på kunnskap om hva som er effektive og målrettede innsatser. I dette kapitlet fremheves noen områder som utvalget mener det er behov for mer forskning på, og utvalget anbefaler at Norges forskningsråd får midler til å utlyse relevante forskningsprosjekter via sine programmer.

Utvalget foreslår også at statlige tiltak som innføres for å bedre det psykososiale skolemiljøet, skal evalueres i større grad enn det som gjøres i dag. Utvalget mener at Læringsmiljøsenteret bør få ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen. For å utnytte dataene bedre og sikre kvalitet på andre forskningsprosjekter som kan få tilgang til dataene, foreslås det at det opprettes et forskerpanel i tilknytning til Elevundersøkelsen.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 20:

• Norges forskningsråd tildeles 20 millioner kroner over en fireårsperiode til å utlyse forskningsprosjekter som omhandler krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

• Statlige tiltak som igangsettes, må evalueres i større grad enn i dag.

• Det avsettes øremerkede midler til forskning på mobbing i den samiske skolen.

• Læringsmiljøsenteret får ansvaret for å gjennomføre Elevundersøkelsen. Det skal opprettes en database som administreres av Læringsmiljøsenteret i samarbeid med forskere fra andre miljøer.

1.6.10 Kapittel 21 Inkluderende skolemiljø – en ny statlig satsing

I kapittel 21 vurderer utvalget rammene for og innholdet i en ny statlig satsing – Inkluderende skole. Kapittel 21 må ses i sammenheng med de øvrige kapitlene i del 4. I del 4 foreslår utvalget en rekke tiltak for å bedre elevenes psykososiale skolemiljø og forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det foreslås endringer når det gjelder pedagogiske tiltak, regelverket og støttesystemet. Utvalget mener at det er nødvendig med en fortsatt satsing knyttet til arbeidet med trygge psykososiale skolemiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det er behov for å rette innsats mot skoleeiere og skoler. Skoleeiere og skoler har ulike behov i arbeidet, og en statlig satsing må være differensiert og tilpasset lokale behov.

For at skolene skal kunne forbedre sitt arbeid, er det nødvendig med langsiktig og systematisk arbeid som bygger på skoleomfattende tiltak, utvikling av skolen som organisasjon, kapasitetsbygging og endringsberedskap.9 Skolene trenger kompetanse i hvordan de kan arbeide for å fremme trygge psykososiale skolemiljøer, samt tiltak for å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Satsingen bør være helhetlig og inkludere både juridiske og pedagogiske virkemidler. I denne sammenhengen er det avgjørende at det eksisterende støttesystemet brukes, og at det bygges kapasitet i alle ledd for en stor satsing. I kapitel 21 vil utvalget skissere innretningen på og innholdet i en ny statlig satsing for et trygt psykososialt miljø, heretter kalt Inkluderende skole.

Utvalgets forslag til tiltak i kapittel 21:

• En ny statlig satsing på Inkluderende skole i perioden 2016 – 2023 som omfatter alle nivåer i grunnopplæringen.

• Etablering av et partnerskap for Inkluderende skole der partnerne forplikter seg og blir ansvarliggjort.

• Det utarbeides en strategi for satsingen som også inneholder en plan for implementering.

• Utdanningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret som faglig ansvarlig utarbeider et nasjonalt rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling i samarbeid med andre relevante fagmiljøer.

• Det utvikles mål for satsingen, indikatorer og analyseverktøy for å følge med på skoleeierens og skolens utvikling og måloppnåelse. Skoler som ikke har gode nok resultater, pålegges tettere oppfølging.

• Satsingen må inneholde storskala kapasitetsbygging både for å øke den generelle kapasiteten til skoleutvikling og implementering og for å øke den spesifikke kapasiteten når det gjelder psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing mv. Kapasitetsbyggingen må være differensiert og tilpasses skolens behov.

• Satsingen skal være forskningsbasert. Arbeidet skal fokusere på 1) å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, 2) forebygging og håndtering av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og 3) utvikling av skolen som organisasjon. Arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø skal bygges på faktorene i del 3: skolekultur, skoleledelse, relasjonsbasert klasseledelse, elevrelasjoner og samarbeid med hjemmet.

• Arbeidet mot digital mobbing skal være gjennomgående i satsingen.

• Støttesystemet må styrkes slik at det kan bistå skolene i det systematiske og langsiktige arbeidet med skolemiljøet.

• Sentrale innsatsområder i satsingen er skolebasert kompetanseutvikling, målrettede tiltak mot det psykososiale skolemiljøet, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, involvering av elever og foreldre og økt regelverkskompetanse og -etterlevelse.

• Satsingen Inkluderende skole skal ta utgangspunkt i skoleeiers og skolenes eksisterende praksis, og kan kombineres med andre tiltak for eksempel programmer.

1.7 Presisering av mandatet

Mandatet kan kort oppsummeres til at utvalget skal

• utrede de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen

• systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd

• vurdere hvilke virkemidler og tiltak, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivåer, som er effektive for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing

• vurdere hvilke virkemidler og tiltak som må til for å oppnå varige resultatet i arbeidet med et godt psykososialt skolemiljø

• vurdere tiltak for implementering og bedre regelverksetterlevelsen

Vi vil i det følgende utdype mandatet og innholdet slik utvalget tolker det.

Samlede virkemidler – bred og helhetlig tilnærming

Av mandatet går det frem at utvalget skal vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt miljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Utvalget har lagt til grunn en bred tolkning av mandatet. Det vil si at utvalget fokuserer på hvordan man kan fremme et trygt psykososialt skolemiljø, forhindre krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, og hvordan man kan håndtere og følge opp dette når det skjer.

Utvalget mener at det er viktig å sikre at elever som er involvert i krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, får rask og riktig oppfølging. I arbeidet med å skape et trygt psykososialt skolemiljø er det nødvendig å jobbe systematisk med alle sider av skolemiljøet. Utvalget legger til grunn et helhetlig perspektiv i arbeidet for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø som skal forbygge, håndtere og følge opp krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Dette må ses i sammenheng.

Utvalget vil i sitt arbeid legge FNs barnekonvensjon til grunn, og utvalgets vurderinger og tilrådinger skal være i tråd med de sentrale prinsippene i denne. Sentrale prinsipper i barnekonvensjonen er barnets beste, barnets rett til å bli hørt, prinsippet om ikke-diskriminering og retten til utdanning. Det betyr at utvalget i sine vurderinger setter eleven i sentrum, altså har et barnesentrert perspektiv. Dette perspektivet vil være viktig både i de alvorligste mobbesakene og i arbeidet med psykososialt skolemiljø for øvrig.

Avgrensninger

Mandatet er avgrenset til å gjelde grunnopplæringen. Det vil si at utvalget ikke har vurdert tiltak rettet mot barnehagen. Utvalget vil likevel påpeke at nyere forskning viser at mobbing også forekommer blant barn i barnehagen. Å arbeide for et godt psykososialt barnehagemiljø er derfor helt avgjørende. Barnehagen er en viktig arena der barn tidlig tilegner seg god sosial kompetanse. Utvalget vil understreke betydningen av at arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen og i grunnopplæringen ses i sammenheng.

Mandatet avgrenser utvalgets arbeid til å gjelde elever. Lærlinger og lærekandidater har et ansettelsesforhold, og deres psykososiale miljø er regulert gjennom arbeidsmiljøloven. Læreres arbeidsmiljø er heller ikke en del av mandatet. For øvrig avgrenses mandatet mot det fysiske skolemiljøet og elevenes faglige læring. Både det fysiske skolemiljøet og det faglige innholdet i opplæringen har betydning for elevenes psykososiale skolemiljø, men det ville blitt svært omfattende om disse forholdene også ble omfattet i vårt arbeid. For øvrig viser vi til at Ludvigsenutvalget – Fremtidens skole – har som mandat å vurdere det faglige innholdet i opplæringen.

Begrepsbruk

Sentralt i mandatet er en begrepsavklaring. Det er i dag ulike begreper som brukes, som skolemiljø, psykososialt skolemiljø og læringsmiljø. Disse er dels overlappende, og dels er det nyanser i meningsinnholdet. I praksis brukes det også mange ulike begreper for å kategorisere uønskede ord og handlinger. Eksempler er mobbing, diskriminering, trakassering, krenkelser, rasisme, vold, erting og sosial eksklusjon. Hvilket meningsinnhold som legges i disse begrepene, og begrunnelsen for kategoriseringen varierer. Det er, slik utvalget ser det, behov for å tydeliggjøre begrepsbruken på området. Det skal ikke være slik at skolene ikke har ansvar for å gripe inn fordi handlingene ikke oppfyller vilkårene i en mobbedefinisjon.

Systematisering av kunnskap

En viktig del av mandatet er å systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt skolemiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd. Utvalget har merket seg at det finnes en del forskning på området. For å kunne vurdere egnede virkemidler er det nødvendig å systematisere kunnskapen. Forskningen har ulik kvalitet og representerer ulike tradisjoner. Utvalget har lagt til grunn et bredt kunnskapsbegrep. Det vil si at i kunnskapsgrunnlaget inngår blant annet ulik forskning, som evidensbasert, kvalitativ forskning, erfaringsbasert kunnskap, forskningsteori samt resultater fra tilsyn, rettspraksis og tilbakemeldinger fra elever og andre.

Gjennomgang av virkemidler

Utvalget er bedt om å vurdere hvilke virkemidler og tiltak som skal brukes for å bidra til et godt skolemiljø, herunder motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser. Utvalget vil gjennomgå særlig de rettslige og pedagogiske virkemidlene, samt se på organisatoriske forhold. Utvalget vil vurdere tidligere virkemiddelbruk og drøfte hvordan bruk av virkemidlene kan sikre at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø. I vurderingene er det nødvendig å sette eleven i sentrum. Hensikten med de tiltakene som foreslås, er at alle elever skal få et trygt psykososialt miljø og forebygge og håndtere uønskede handlinger. Kunnskapsgrunnlaget er ikke i seg selv et virkemiddel, men nødvendig for å kunne vurdere og foreslå tiltak som er i samsvar med mandatet. Virkemidlene som foreslås, må være av en slik art at de er egnet til å gi varige resultater. Det betyr at virkemidlene primært bør ta sikte på å stimulere eller endre det etablerte systemet, ikke være en punktinnsats.

Regelverket er et sentralt virkemiddel på området, og kravene i regelverket skal sikre elevens rettssikkerhet. Utvalget er i mandatet bedt om også å vurdere om regelverket knyttet til psykososialt skolemiljø faktisk gir eleven god nok rettssikkerhet, eller om det er behov for endringer. I mandatet er utvalget særlig bedt om å vurdere, på grunnlag av internasjonale og nasjonale erfaringer, om opplæringsloven kapittel 9a i tilstrekkelig grad ivaretar elevenes rett i alvorlige saker. Utvalget er også bedt om å foreslå hvordan regelverket kan utformes klarere, slik at ansvaret til ulike forvaltningsorganer tydeliggjøres for å sikre at alvorlige saker behandles på en forvaltningsmessig forsvarlig måte. Utvalget tolker dette som at det er behov for en gjennomgang av forvaltningsansvaret for saker knyttet til krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering og hvilke sanksjoner som skal kunne fastsettes for å oppfylle elevens rett. Det er nødvendig at lovkravene er innrettet slik at det er tydelig hvilke plikter de ulike aktørene har.

Samarbeid med andre

Utvalget skal også sette arbeidet inn i en større sammenheng og legger derfor til grunn et perspektiv på barn og unge som «hele mennesker», ikke bare som elever. Barn og unge opererer på ulike sosiale arenaer, og det skal derfor foreslås tiltak for å styrke samarbeidet med aktører utenfor skolen. Utvalget mener at det blant annet er viktig å vurdere samarbeidet med foreldrene, organisasjoner og andre offentlige etater. Utvalget mener blant annet at det er viktig å samarbeide om elevenes psykiske helse.

Implementering

Utvalget er også bedt om å foreslå tiltak for implementering og tiltak for å sikre økt regelverksetterlevelse. Implementeringstiltakene må være knyttet mot feltet som helhet og ikke bare mot økt regelverksetterlevelse. I utformingen av implementeringstiltakene er det viktig å huske at sektoren i hovedsak består av pedagoger. Det har betydning for hvilken kompetanse som det kan forventes at eksisterer i dag, og hva det er behov for fremover for å kunne omsette tiltakene til praksis.

Utvalget har i sine forslag lagt til grunn at de virkemidlene som tilrås, må trekke i samme retning og støtte opp under hverandre. Regelverket vil i stor grad trekke opp rammene for arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø, og forhindre, håndtere og følge opp uønskede handlinger. Innenfor disse rammene er pedagogiske virkemidler nødvendige. For å sikre implementering er det viktig at det er mulig å forstå meningen med de tiltakene som foreslås, og at de lar seg realisere og er ønsket av sektoren.

1.8 Utvalgets begrepsbruk

I utvalgets mandat pekes det, som nevnt over, på utfordringer knyttet til begrepsbruk, og utvalget gis i oppgave å «vurdere hvilke begrep som er hensiktsmessige og hvordan de skal defineres, slik at ikke forebyggingen og håndteringen av uønskede hendelser hemmes av at det legges ulikt meningsinnhold i begreper og betegnelser». Utvalget redegjør her for og vurderer noen av de begrepene som vil være sentrale i utredningen, herunder hvordan uønskede ord og handlinger som krenkelse, trakassering, diskriminering og mobbing kan forstås. Vi starter med begrepene psykososialt skolemiljø og læringsmiljø, deretter behandles krenkelser, diskriminering, trakassering og mobbing.

1.8.1 Psykososialt skolemiljø

Begrepet skolemiljø brukes i opplæringsloven kapittel 9a. Dette begrepet er trolig valgt for å tilsvare begrepet arbeidsmiljø for arbeidstakere. Skolemiljø deles i fysisk og psykososialt skolemiljø. Begrepet psykososialt skolemiljø er nærmere utdypet i veilederen til kapittel 9a: «Med psykososialt skolemiljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen». Utdanningsdirektoratet har i rundskriv Udir-2-2010 presisert at det psykososiale miljøet omfatter elevens læringsmiljø og skolemiljø for øvrig.

Utvalget legger til grunn at det psykososiale skolemiljøet består av psykologiske forhold, sosiale forhold på skolen og samspillet mellom disse. Det vil si at det psykososiale miljøet forstås som de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet påvirkes av enkeltelever, elevgrupper, elevfellesskapet og skolens holdninger, verdier og normer, som igjen påvirkes av indre og ytre faktorer som blant annet sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og helsemessige forhold i et komplekst samspill mellom skole, individ, grupper, familie og samfunn. Hvordan elevene opplever læringssituasjonen, er også en del av det psykososiale skolemiljøet. Det vil si at når elevene har rett til et godt psykososialt skolemiljø, innebærer dette også en rett til et godt læringsmiljø. Utvalget bruker begrepet psykososialt skolemiljø i regelverket.

Det psykososiale skolemiljøet er ikke avgrenset til forhold på skolen i skoletiden, men sammenfaller med virkeområdet til opplæringsloven. Det vil si at det psykososiale skolemiljøet omfatter det som skjer på skolens område i skoletiden, men også skoleveien, turer og arrangementer i skolens regi i og utenfor skoletiden, samt krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering som skjer utenfor skoletiden, og som har sammenheng med skolen.10

1.8.2 Læringsmiljø

Utdanningsdirektoratet definerer læringsmiljø som «de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen»11. I den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø trekkes følgende faktorer frem når læringsmiljø skal beskrives

• positive relasjoner mellom elev og lærer

• positive relasjoner og kultur for læring blant elevene

• lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp

• godt samarbeid mellom skole og hjem

• god ledelse, organisering og kultur for læring på skolen.12

Begrepet læringsmiljø kan avgrenses til forhold i skolen som skoleledere og lærere selv har innflytelse på og kan påvirke. Elevforutsetninger og ytre rammefaktorer er forhold lærere ikke kan påvirke, og faller derfor utenfor.13 En tilsvarende avgrensing gjøres ikke i forbindelse med psykososialt skolemiljø. Her vil for eksempel elevforutsetninger forstått som psykologiske forhold være en del av begrepet.

Utvalget velger å bruke Utdanningsdirektoratets definisjon av læringsmiljø, som lyder slik: de miljømessige faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring samt elevenes generelle situasjon i skolehverdagen. Utvalget forstår dette som en del av elevenes psykososiale skolemiljø, og at psykososialt skolemiljø er et videre begrep enn læringsmiljø, som rommer alle sider av begrepet læringsmiljø. Ved at elevene har en rett til et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet, har de også rett til et trygt læringsmiljø, noe som er viktig for elevens læring.

1.8.3 Krenkelser, trakassering, diskriminering og mobbing

Krenkelser er de enkeltepisoder som finner sted ved både mobbing, trakassering og diskriminering. Krenkelser kan være enkeltepisoder uten den systematikken som kreves for at det skal være mobbing. Når krenkelser systematisk gjentas, er det mobbing. Krenkelser kan også være diskriminering og trakassering når enkeltepisoder av krenkelser knyttes til de diskrimineringsgrunnlagene som er lovfestet i diskrimineringslovgivningen.

Krenkelser er altså et gjennomgående fenomen i både diskriminering, trakassering og mobbing, og det begrepet som gjennomgående blir brukt i utredningen. Lista for å sette inn tiltak er at elevene opplever at hun eller han er krenket eller at ansatte har kunnskap eller mistanke om krenkelser. Å legge lista for tiltak ved krenkelser innebærer at skolen har ansvaret for å finne ut hva som faktisk skjer når krenkelser mistenkes eller oppdages. I det ligger også en undersøkelse av innholdet i krenkelsene og betydningen av dette. Håndtering av enkeltkrenkelser, diskriminering, trakassering og mobbing må ofte ses i sammenheng.

Krenkelser

Utvalget legger til grunn at barn og unge ikke skal utsettes for noen former for krenkelser i skolen. Utvalget forstår krenkelser som et samlebegrep for ord eller handlinger der en persons verdighet eller integritet blir krenket. Dette omfatter alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger til gjentatte episoder. Begrepet krenkelse omfatter derfor også mobbing, vold, rasisme, trakassering og diskriminering siden alle disse inneholder enkeltkrenkelser. Krenkelser kan omfatte direkte ord og handlinger eller baksnakking, utfrysning, ryktespredning eller andre handlinger som har den effekten at en annen elev opplever ubehag. Dette kan for eksempel være enkeltstående negative utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv.

Krenkelser har ulike former og arter seg ulikt i ulike situasjoner. Hva som oppleves som krenkende, er forskjellig fra person til person, avhengig av blant annet alder, elevens forutsetninger, bakgrunn og den konteksten krenkelsen forekommer i.

Hvordan en håndterer krenkelsen, avhenger av hvordan situasjonen er. Det er forskjell på å håndtere et negativt blikk og en voldsepisode. Krenkelsene kan være intensjonelle eller ikke ment for å skade. Det er ikke noe krav om at krenkelsen har som mål å skade. Det er nok at episoden eller hendelsen fører til en subjektiv opplevelse av ubehag for den det gjelder, for at det skal utløses det utvalget foreslår som en aktivitetsplikt for skolen. Alle elever som opplever krenkelser, må tas på alvor, og alle krenkelser skal stoppes og tas tak i når de blir oppdaget. God håndtering av enkeltkrenkelser er god forebygging av nye krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Utvalget legger til grunn at fremming av et trygt psykososialt skolemiljø er avgjørende for å forhindre krenkelser. Utvalget er i tillegg opptatt av det forebyggende arbeidet mot krenkelser og hva som skal til for å håndtere krenkelsene når de skjer.

Diskriminering og trakassering

Utvalget forstår her diskriminering slik fenomenet er definert i norsk diskrimineringslovgivning. Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag. Et diskrimineringsgrunnlag er et kjennetegn forbundet med en person som brukes som grunnlag for å behandle denne personen forskjellig fra andre personer i en tilsvarende situasjon.14 Det er i Norge i dag forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.

I diskrimineringslovgivningen er diskriminering definert som direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntakene i lovgivningen, for eksempel positiv særbehandling eller forskjellsbehandling som har et saklig formål. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har til formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Det vil si et av de grunnlagene som er beskyttet gjennom reglene om diskriminering. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av de grunnlagene som er beskyttet gjennom reglene om diskriminering.

Utvalget forstår også trakassering på samme måte som i norsk diskrimineringslovgivning. Trakassering er en særlig form for diskriminering som kjennetegnes ved sin krenkende og nedverdigende karakter.15 Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Krenkelsen må være av en viss alvorlighetsgrad og være knyttet til et diskrimineringsgrunnlag. Trakassering kan skje verbalt eller i form av handlinger som fysisk plaging eller ødeleggelser. Videre kan trakassering bestå av unnlatelser, for eksempel utfrysning og andre former for sosial utstøtelse. Det er ikke nødvendig å påvise trakasserende hensikt eller motiv; det er tilstrekkelig å vise at atferden virket trakasserende. Tiltakene som settes inn, må avgjøres på bakgrunn av trakasseringens grovhet, hvor ofte den skjer, under hvilke omstendigheter handlingen(e) skjedde, om den som ble utsatt for krenkelsen, har gitt uttrykk for at handlingen var uønsket, osv.

Diskriminering handler altså om usaklig forskjellsbehandling, mens trakassering kjennetegnes ved en sterkt sjenerende eller sjikanerende væremåte som oppleves som et overgrep mot den som rammes.16 Felles for de to fenomenene er at krenkelsene er knyttet til de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene. Utvalget legger til grunn at man i trakasserings- og diskrimineringssaker alltid må vurdere å sette inn tiltak for å forbedre holdninger, normer og praksis.

Mobbing

Utvalget legger vekt på at effekten av mobbing er at elever blir utstøtt av et skolefellesskap som alle elever har en berettiget og legitim rett til å være medlem av. En vanlig definisjon er at mobbing er «fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen».17 Utvalget vil i tillegg legge vekt på det psykososiale skolemiljøet der mobbingen oppstår. Utvalget legger til grunn en forståelse av mobbing som et symptom på et dårlig psykososialt skolemiljø.

Utvalget legger til grunn at mobbing skaper store vansker for de involverte. Forskning viser at den som blir utsatt, står i fare for å utvikle psykiske vansker. Der er heller ingen tvil om at skolemiljøer der det har forekommet mobbing, har negative langtidseffekter også på de som utfører mobbingen. På kort sikt peker resultatene imidlertid på forskjellige typer av effekter. For de som utfører mobbehandlinger, er det forskningsresultater som peker på negative effekter på den som mobber. Annen forskning peker på at mobbing også kan føre til en følelse av tilhørighet eller et «felles vi» som kan styrke selvforståelsen til den eller de som utfører mobbehandlinger. Ny forskning finner at mobbingen ikke bare påvirker de som direkte er involvert i handlingene, men at klassefellesskapet og andre som befinner seg i skolemiljøet, også påvirkes.

Omtale av elever som «ofre for mobbing» eller «mobbere» kan føre til stigmatisering. I det ligger det en manglende forståelse av at posisjonene i et skolemiljø der det foregår mobbing, kan variere og utvikle seg over tid. Utvalget mener det er viktig å fokusere på de handlingene som utføres, for å fange kompleksiteten i fenomenet. Søkelys på handlinger innebærer at det i denne utredningen vises til barn som mobber andre, barn som blir mobbet, barn som krenker andre barn, osv.

Det kan være ulike individuelle årsaker til at noen utsetter andre for mobbing, og at noen blir utsatt. Men mobbing kan ikke alene forklares ut fra personlighetstrekk. Mobbing består av komplekse sosiale prosesser som må ses i sammenheng med konteksten. Utvalget legger stor vekt på det som skal til for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø. Utvalget vil se på direkte forebyggende arbeid mot mobbing og hva som skal til for å håndtere mobbing når det skjer.

1.9 Utvalgets sammensetning og arbeid

Regjeringen Stoltenberg nedsatte 9. august 2013 et offentlig utvalg som skulle vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Utvalget skulle ledes av fylkesmann Øystein Djupedal.

1.9.1 Utvalgets sammensetning

Utvalget har bestått av til sammen 13 medlemmer og har vært bredt sammensatt av fagpersoner fra forskningsmiljøer, representanter fra offentlig og privat sektor, fra statlig og kommunal sektor og fra Sverige og Danmark.

• Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal, leder

• Generalsekretær Lars Arrhenius, Sverige

• Tidligere FUG-leder Christopher Beckham

• Stipendiat Hannah Helseth

• Rektor Ellen Inga O. Hætta

• Stipendiat Noor Jdid

• Utdanningsdirektør i Oppland, Trond Johnsen

• Student Kristin Kulseth

• Professor Monica Martinussen

• Lektor Erlend Moen

• Advokat Harald Pedersen

• Oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, Arild Rekve

• Førsteamanuensis Jette Kofoed , Danmark

• Student Cecilie Mathisen

Utvalget ble i september 2013 supplert med Jette Kofoed, Aarhus Universitet, Danmark.

Kristin Kulseth trakk seg fra utvalget i februar 2013. Hun ble erstattet av Cecilie Mathisen, som var sentralestyremedlem i Elevorganisasjonen.

Utvalgets sekretariat har bestått av sekretariatsleder Kjersti Botnan Larsen, og medlemmer av sekretariatet har vært seniorrådgiver Camilla Vibe Lindgaard, seniorrådgiver Jens Rydland, seniorrådgiver Gunhild Elle Løtveit, rådgiver Hanna-Cecilie Gram Jemtegaard og seniorkonsulent Helle Kristin Jensen.

1.9.2 Utvalgets arbeid

Utvalget startet opp sitt arbeid i september 2013 og har i løpet av denne perioden hatt 13 utvalgsmøter. Til flere av utvalgets møter har det vært invitert inn forskere, ressurspersoner og representanter fra ulike organisasjoner som har bidratt med kunnskap og problemstillinger til utvalgets arbeid.

Utvalget har vært opptatt av åpenhet i sitt arbeid og involvering av mange ulike aktører. Utvalget mener at alle som har ønsket å bidra inn i arbeidet, har fått mulighet til det. Utvalget og sekretariatet har deltatt på mange små og store møtearenaer. Utvalget opprettet tidlig en åpen Facebook-profil.

Utvalget har hatt flere studieturer i både inn- og utland, Kristiansand, Trondheim, Kautokeino, Karasjok, Stockholm, Edinburgh og Toronto. Utvalget har på disse turene møtt ulike politikere, organisasjoner, forskere, skoleledere, rektorer, lærere og elever med mål om å se etter de gode eksemplene som skal være med på å skape et trygt psykososialt skolemiljø for alle elevene. Disse studieturene har bidratt til verdifull informasjon, inspirasjon og nyttige innspill.

Utvalget arrangerte selv et høringsseminar 18. februar 2014. På konferansen ga følgende organisasjoner sine forslag og innspill til hvordan man kan fremme et godt psykososialt skolemiljø: Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund v/ helsesøstergruppen, Fellesorganisasjonen, Foreningen Mobbing i Skolen, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), UNICEF, Barnevakten, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner (LLH) og Skeiv ungdom. Flere av disse organisasjonene har bidratt med skriftlige forslag og innspill. Utvalget har også arrangert egne møter med blant annet Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Utdanningsforbundet, Norsk Skolelederforbund og KS.

Utvalget arrangerte 18. september 2014 en åpen dialogkonferanse der temaet var psykososialt skolemiljø og digital mobbing. Konferansen ble innledet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Kunnskapssenteret for utdanning v/Sølvi Lillejord, Jette Kofoed fra utvalget, Elisabeth Staksrud fra Universitetet i Oslo, Sigrun Ertesvåg, Edvin Bru og Hildegunn Fandrem fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning presenterte sine funn fra nasjonal og internasjonal forskning. Denne informasjonen ble koblet opp mot de utfordringene som oppleves i praksisfeltet. Praksisfeltet var representert ved Omar Mekki fra Skolelederforbundet, rektor Elin Brandsæter, Elevorganisasjonen v/Aina Nilsen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen v/Ubah Aden og Barneombudet v/ Anne Lindboe. Utvalget har også arrangert et arbeidsseminar 10. november 2014 om digital mobbing med forskere.

I arbeidet med kunnskapsinnhentingen til denne utredningen har utvalget fått bistand fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning i Stavanger, gjennom notatet Å skape og opprettholde et godt psykososialt skolemiljø og Kunnskapssenteret for utdanning i Oslo: Forhold ved skolen med betydning for mobbing. Barneombudet gjennomførte en barnehøring om mobbing for å gi utvalget innspill om hva elever som hadde opplevd mobbing, mente: Jeg vil drømme gode drømmer.

Det er mange, fra både offentlige og private organisasjoner og bedrifter samt enkeltpersoner, som har kontaktet sekretariatet og utvalget i løpet av denne perioden. Utvalget har satt stor pris på alle disse innspillene. De har bidratt til å gi utvalget en god forståelse av hvordan det er å bli utsatt for krenkelser, mobbing, diskriminering og trakassering, og hvilke konsekvenser dette kan få. Det er mange som har kommet med gode råd og vist et stort engasjement i ønsket om å finne kunnskapsbaserte og egnede tiltak til å fremme og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering i skolen. Media har i løpet av denne utvalgsperioden vært opptatt av temaet mobbing, og utvalgets medlemmer har ved flere anledninger vært aktive i den offentlige debatten.

Etter ønske fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble sluttføringen av utredningen fremskyndet fra den opprinnelige datoen 1. juni 2015 til 18. mars 2015.