Del 5
Lovutkast, merknader og økonomiske og administrative konsekvenser

22 Lovutkast – Forslag til endringer i opplæringsloven mv.

I Endringer i opplæringsloven

Andre endringer

• § 15-2 – henvisning til 9a endres til § 9A-2.

• §§ 2-9, 2-10, 3-7, 3-8 og 4A-9 oppheves.

• § 5-6 – oppheves

II Forslag til endringar i privatskoleloven

III Andre lover - Barneombudsloven

23 Merknader til forslag til endringer i opplæringsloven, privatskoleloven og barneombudsloven

I Forslag til endringer i opplæringsloven

Kapittel 1 Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m.

Til § 1-4 Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen

Bestemmelsen er ny. Formålet er å lovfeste sentrale prinsipper i barnekonvensjonen i opplæringsloven. Ved at dette reguleres i kapittel 1, gjelder disse prinsippene for hele opplæringsloven.

(1) Første ledd tilsvarer barnekonvensjonen artikkel 3 om barnets beste. Her går det frem at hensynet til elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Hensynet til elevens beste har både en subjektiv og en objektiv side. Dette gjelder både for avgjørelser og for andre vurderinger etter opplæringsloven.

(2) I andre ledd er prinsippet om høring av barn lovfestet. Dette tilsvarer barnekonvensjonen artikkel 12. Dette prinsippet gjelder både i enkeltsaker og for elevene som gruppe. Sentralt i dette er at elevene skal gis mulighet til å medvirke, for eksempel i arbeidet med skolemiljøet og tiltak for å forebygge krenkelser.

Til § 2-12 Private grunnskoler

Det foreslås endringer i tredje ledd. Opplistingen av bestemmelser i tredje ledd som gjelder for private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12, endres. Henvisningene til §§ 2-9 og 2-10 strykes fordi reguleringen av ordensreglement og bortvisning flyttes til kapittel 9A. Henvisningen til § 11-3 strykes, bestemmelsen er tidligere opphevet. Det tilføyes en henvisning til nytt kapittel 16 om administrative sanksjoner og reaksjoner ved lovbrudd, slik at tilsynsmyndigheten, Barneombudet og Skolemiljøklagenemnda kan bruke disse reaksjonsformene.

Kapittel 4A

Til § 4A-10 Tilsyn, kontroll og klage

Bestemmelsen regulerer tilsyn, kontroll og klage knyttet til grunnopplæring for voksne etter kapittel 4A. Det vises til § 9A-14, som fastsetter at kapittel 9A gjelder for grunnopplæring etter kapittel 4A. Som en følge av dette tilføyes også nytt kapittel 16 i opplistingen av bestemmelser som også gjelder her. Det betyr at tilsynsmyndigheten, Barneombudet og klageinstansen etter §§ 9A-11 og 15-2 kan gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner ved lovbrudd i grunnopplæring for voksne.

Kapittel 9A Elevane sitt skolemiljø

Det er gjort omfattende endringer i kapittel 9a. Nummereringen av kapitlet er endret fra 9a til 9A. Denne endringen er gjort for å følge anbefalinger gitt av Justis- og beredskapsdepartementet for hvordan bruk av små og store bokstaver bør være i lovgivningen. Endringen er kun av teknisk art. Nedenfor omtales nye bestemmelser som 9A, og gamle bestemmelser omtales som 9a.

Til § 9A-1 Retten til eit trygt psykososialt skolemiljø

Paragraf 9A-1 viderefører elevens individuelle rett når det gjelder det psykososiale skolemiljøet. Gjeldende § 9a-1 regulerer retten til både et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er forslått at § 9A-1 kun skal regulere det psykososiale skolemiljøet, og at det fysiske skolemiljøet blir regulert i § 9A-2. Det er for øvrig gjort endringer for å tydeliggjøre hvordan bestemmelsen skal forstås.

(1) Første ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 9a-1 og tolkninger av denne bestemmelsen når det gjelder det psykososiale skolemiljøet. Første punktum regulerer elevens individuelle rett til et trygt psykososialt skolemiljø. Det gjøres en endring fra godt til trygt. Endringen har sammenheng med at godt som rettslig standard er vanskelig å tolke, slik at det er svært vanskelig å avgjøre innholdet i den rettslige standarden. Med trygghet siktes det blant annet til at eleven opplever at skolen er et sted der han eller hun ikke kommer til skade, der personalet tar vare på eleven, og der det er forutsigbarhet og tydelige rammer.

Det videreføres også at det psykososiale skolemiljøet skal ha en positiv virkning. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel, læring og sosialt tilhørighet. Det er ikke tilstrekkelig at det er fravær av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det er nytt her at det psykososiale skolemiljøet skal fremme sosial tilhørighet. Sosial tilhørighet kan forstås som at eleven skal føle seg inkludert. Sosial tilhørighet er viktig i arbeidet for å fremme trygge psykososiale skolemiljøer og forebygge krenkelser. Elever som føler tilhørighet, vil i mindre grad vise uønsket atferd. Med helse siktes det til både elevens fysiske og psykiske helse. For at noe skal ha innvirkning på elevens helse, er det ikke nødvendig med konkrete diagnoser. Det er elevens oppfatning av hvordan miljøet påvirker hans eller hennes helse, som er relevant. Når det gjelder virkningen på elevens trivsel, skal det ses på om eleven trives på skolen, for eksempel om eleven har venner. Når det gjelder virkningen det psykososiale skolemiljøet har på elevens læring, handler det blant annet om det psykososiale skolemiljøet bidrar positivt til elevens faglige utvikling. Elevens læringsmiljø er en del av det psykososiale skolemiljøet. Det pedagogiske opplegget og kvaliteten på opplæringen faller utenfor retten etter § 9A-1. Elevens rett til et trygt psykososialt skolemiljø etter § 9A-1 er absolutt. Det er ikke adgang til å dispensere fra kravene i kapittel 9A. Skolen skal sikre at elevens rettigheter oppfylles.

Første ledd andre punktum er nytt, men dette lovfester at det er elevenes subjektive opplevelse som ligger til grunn for om eleven er krenket. Dette er som i dag. Prinsippet lovfestes fordi det har vært uklarheter knyttet til dette i praksis, og fordi dette er avgjørende for en riktig tolkning av kapittel 9A. Dette innebærer at det er elevens subjektive opplevelse som skal legges til grunn når det skal avgjøres om eleven er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er ikke skolens syn eller opplevelse. Dersom en elev forteller at hun eller han har opplevd krenkelser, skal skolen tro på dette. Det er i strid med loven å bagatellisere slike opplevelser. Dette prinsippet innebærer ikke at eleven kan avgjøre hvilke tiltak som skolen setter inn, det avhenger av en faglig vurdering. For mer om dette, se merknad til § 9A-7 tredje ledd. Eleven skal også høres om hvilke tiltak som bør settes inn.

(2) Andre ledd er nytt. Her er det lovfestet at alle skoler skal ha nulltoleranse for ord og uttrykk som krenker en elevs integritet eller verdighet. Dette betyr at skolene må være tydelige på at krenkelser ikke aksepteres. Dette prinsippet følger allerede av retten i første ledd. Nulltoleranse tas inn for å understreke viktigheten av tydelige holdninger fra skolens side. Integritet og verdighet skal forstås i lys av barnekonvensjonen artikkel 16 om rett til vern av privatlivet og at barn har menneskeverd. Integritet forstås både som fysisk og psykisk integritet. Dette er også viktig for å tydeliggjøre et barnesentrert perspektiv i tråd med barnekonvensjonen.

(3) Tredje ledd er nytt, men er en lovfesting av gjeldende rett. Leddet tydeliggjør at elevens rett etter første ledd innebærer en plikt for skoleeieren. At det er skoleeieren som er pliktsubjekt, har sammenheng med skoleeieransvaret etter opplæringsloven § 13-10. Det betyr at skoleeieren må følge opp skolenes arbeid med kapittel 9A og sikre at skolene også jobber for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø. Det er også understreket at skoleeieren skal sikre at dette gjelder for alle elever.

Til § 9A-2 Retten til et trygt fysisk skolemiljø

Bestemmelsen regulerer elevenes rett til et trygt fysisk skolemiljø og krav til skoleeieren og skolen for å oppfylle dette. Første ledd er flyttet fra gjeldende § 9a-1. Det er kun gjort mindre språklige endringer i øvrige ledd.

(1) Første ledd regulerer elevens individuelle rett. Bestemmelsen er endret slik at elevene har rett til et trygt fysisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Endringen presiserer at det fysiske skolemiljøet skal være trygt. Trygt omfatter både sikkerhetsmessige forhold, helsemessige forhold og annet i det fysiske skolemiljøet som gjør at skolemiljøet kan tenkes å innebære en risiko for eleven. Begrepet trygghet er også i samsvar med gjeldende § 9a-2 første ledd, som understreker at skoler skal planlegges slik at de blant annet tar hensyn til elevenes trygghet, som også kan forstås som sikkerhet. Det fysiske skolemiljøet skal også fremme elevens helse, trivsel og læring. Dette vil innebære at det blir tydeligere at det stilles krav til helse, miljø og sikkerhet samt læring. Dette er en harmonisering med krav i arbeidsmiljøloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Det vil ikke være tilstrekkelig med fravær av faktorer som har negativ virking. Det fysiske skolemiljøet skal ha en positiv virkning. Dette er som etter gjeldende § 9a-1.

(2) Andre ledd tilsvarer gjeldende § 9a-2 første ledd. Det er ikke gjort endringer. Leddet fastsetter at skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes helse, trivsel, læring og trygghet. Leddet kommenteres ikke ytterligere.

(3) Tredje ledd er uendret. Dette tilsvarer gjeldende § 9a-2 tredje ledd. Leddet inneholder en utdyping av kravet til et trygt fysisk skolemiljø i første ledd. Det er her fastsatt minimumskrav til det fysiske skolemiljøet. Leddet fastsetter at det fysiske skolemiljøet skal være i samsvar med de faglige normene som stilles av fagmyndighetene til enhver tid. Dette er en skjønnsmessig vurdering. Relevante fagmyndigheter er for eksempel helsemyndighetene og plan- og bygningsmyndighetene. Kravene vil endres over tid. Av andre punktum følger det et unntak fra hovedregelen i første punktum. Dersom det er miljøforhold ved skolen som ikke oppfyller de faglige normene som fagmyndighetene stiller, kan det likevel være at det fysiske skolemiljøet oppfyller lovens krav. Vilkåret er at skolen kan dokumentere at det fysiske skolemiljøet har en tilfredsstillende virkning på helsen, miljøet og læringen til elevene.

(4) Fjerde ledd viderefører gjeldende § 9a-2 tredje ledd. Det er ikke gjort endringer i første punktum. Første punktum gir elevene en rett til individuell tilrettelegging av arbeidsplassen deres. Annet punktum gir skolen en plikt til å innrette skolen slik at det blir tatt hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne. Det bemerkes her at punktumet gir skolen en plikt, men ikke gir eleven en korresponderende rett. Utvalget peker her på kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som på noen punkter går lenger enn kravene her. Det følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 13 at offentlige institusjoner, inkludert skoler, har en plikt til universell utforming. Av samme lov § 17 gis elever med nedsatt funksjonsevne en rett til individuell tilrettelegging av skolen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Unntaket er om retten til tilrettelegging innebærer en uforholdsmessig byrde. I andre punktum er funksjonshemming endret til nedsatt funksjonsevne, noe som er i samsvar med dagens språkbruk.

(5) Femte ledd viderefører gjeldende § 9a-2 fjerde ledd. Her gis elever, foreldre eller et av skolens brukerorgan en rett til å be om tiltak for å rette opp fysiske miljøforhold. Skolen skal behandle henvendelsen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage på enkeltvedtak etter opplæringsloven § 15-2. Retten til å klage på at skolen ikke fatter vedtak innen rimelig tid, videreføres.

Til § 9A-3 Krav til systematisk arbeid med helse, miljø og tryggleik – internkontroll

Bestemmelsen regulerer krav til skoleeierens og skolens systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) og internkontroll. Bestemmelsen viderefører deler av gjeldende § 9a-4, men det er foreslått endringer for å tydeliggjøre hvilke krav som gjelder for skolenes systematiske HMS-arbeid. Bestemmelsen gjelder både for skolens fysiske og psykososiale skolemiljø.

Hensikten er å gjøre det enklere for skolene å avklare hvilke krav de må oppfylle, samt å harmonisere kravene i opplæringsloven med tilsvarende bestemmelser om systematisk HMS-arbeid og internkontroll i tilgrensende lover. Bestemmelsen er utformet slik at dette i stor grad tilsvarer kravene til arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven § 3-1, som også gjelder for skolene. Ansvaret er i bestemmelsen plassert hos virksomheten, det vil si skolen. Dette har sammenheng med at det er skolen som vil være den instansen som følger opp disse kravene. Tilsvarende ansvarsplassering gjelder etter arbeidsmiljøloven. Her er ansvaret plassert hos virksomheten. For øvrig minnes det om at skoleeierens ansvar etter opplæringsloven § 13-10 og at kravet til forsvarlig system også vil omfatte internkontrollen etter denne bestemmelsen.

(1) Første ledd inneholder det overordnede kravet om at skoleeieren skal arbeide aktivt for å fremme et trygt fysisk og psykososialt skolemiljø, samt for å forebygge krenkelser. Forebyggingen av krenkelser er trukket særskilt frem som en del av skoleeierens ansvar. Hensikten er å tydeliggjøre skoleeierens overordnede ansvar for skolens systematiske HMS-arbeid. Skoleeieren har et ansvar for å kontrollere at skolens systematiske HMS-arbeid tilfredsstiller kravene i bestemmelsen. Leddet er tatt inn av rettspedagogiske grunner for å tydeliggjøre at skoleeieren har et ansvar for å sikre at kravene til skolenes systematiske HMS-arbeid og internkontroll oppfylles. Dette følger allerede av § 13-10.

(2) Andre ledd inneholder det overordnede kravet til skolens systematiske HMS-arbeid. Her er det fastsatt at skolen skal jobbe kontinuerlig for at det blir utført systematisk HMS-arbeid på skolen, slik at kravene til elevens skolemiljø oppfylles. Bestemmelsen gjelder både for det fysiske og det psykososiale skolemiljøet. I kravet til kontinuerlig arbeid ligger det at dette skal være en del av den daglige driften på skolen. Det skal ikke være et skippertaksarbeid, men noe som er integrert i skolens arbeid. At det skal være systematisk, betyr at det skal være planmessig og satt i system. HMS-arbeidet skal ikke være preget av tilfeldigheter og innfall. Nærmere krav til arbeidet og systemet er fastsatt i tredje ledd.

Skoleledelsens ansvar for den daglige oppfølgingen av det systematiske HMS-arbeidet og internkontrollen følger av andre ledd andre punktum. Dette er en videreføring av gjeldende § 9a-4 første ledd andre punktum. Skolelederen kan delegere oppgaver i arbeidet til ansatte ved skolen, men ikke ansvaret. Ved delegering må skolelederen sørge for at oppgavene utføres på en forsvarlig måte.

Det følger av tredje punktum at elevene i videregående opplæring og elevene og foreldrene i grunnskolen skal involveres i HMS-arbeidet. Det er nytt at involvering av elever og foreldre er regulert i bestemmelsen om systematisk HMS-arbeid og internkontroll. At dette lovfestes, har sammenheng både med forskning om at det er viktig å involvere elever og foreldre i arbeidet med å skape trygge psykososiale skolemiljøer, og det er viktig for elevene i henhold til artikkel 12 i barnekonvensjonen om at elever skal høres. Plikten til å involvere elevene og foreldrene kan oppfylles gjennom skolemiljøutvalget, elevrådet og FAU. For mer om krav til dette, se §§ 9A-4, 11-1a og 11-5a.

(3) Tredje ledd er nytt, men det meste følger i dag av en tolkning av gjeldende § 9a-4. Innholdet i det systematiske HMS-arbeidet og kravet til internkontroll er tatt inn i loven for å skape forutsigbarhet. Dette vil gjøre det mulig for skolen, men også for skolens brukerorganer og tilsynsmyndigheten, å se hvilke krav som stilles til HMS-arbeidet. Kravene som stilles, er minstekrav som skal oppfylles. De fleste kravene i tredje ledd overlapper kravene i arbeidsmiljøloven § 3-1.

Bokstav a er en videreføring av krav som er tolket ut av gjeldende § 9a-4. Det er fastsatt her at skolen må oppstille mål for å oppfylle kravene til et trygt fysisk og psykososialt skolemiljø etter kapittel 9A med forskrifter. Dette innebærer at alle skoler må fastsette mål for arbeidet med elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø. Dette bør også inneholde særskilte mål for arbeidet mot krenkelser. Kravet om at det skal oppstilles mål, er ikke nytt. Dette regnes som et grunnleggende krav i HMS-arbeidet.

Det neste kravet, som fastsettes i bokstav b, er at skolen må ha oversikt over organiseringen og oppgavefordelingen: Hvem er det som har ansvaret for ulike oppgaver etter kapittel 9A? Dette kravet innebærer at skolene må ha en klar fordeling av hvem som har ansvar for ulike oppgaver, for eksempel håndteringen av alvorlige saker der elever har blitt krenket. Kravet er en lovfesting av krav som er tolket ut av gjeldende § 9a-4. En klar og tydelig ansvars- og oppgavefordeling er avgjørende for å håndtere saker på en adekvat måte. Rektor kan også delegere oppgaver i det forebyggende arbeidet til andre ved skolen, for eksempel gjennomføringen av Elevundersøkelsen. Dersom rektor har delegert oppgaver til bestemte personer ved skolen, skal dette være tydeliggjort. Ved delegering av oppgaver må rektor også avklare hvilken informasjon rektor alltid skal motta.

Det tredje kravet i bokstav c følger også av en tolkning av gjeldende § 9a-4, nemlig ansvaret for å kartlegge farer, problemer og risikofaktorer og iverksetting av tiltak. På grunnlag av risikovurderingene skal det settes inn tiltak for å forebygge. Kartlegging av risiko og tilpassede tiltak for å redusere risikoen er en sentral del av det forebyggende arbeidet. Gjennom en systematisk kartlegging og kontinuerlig vurdering av om det er behov for å sette inn særskilte tiltak i det forebyggende arbeidet, kan for eksempel krenkelser reduseres. I kartleggingen av risikoforhold vil Elevundersøkelsen være en viktig kilde, og skolen må følge opp elevenes opplevelse av trivsel, krenkelser, mobbing mv. særskilt. Dersom skolen ikke følger opp resultatene i Elevundersøkelsen og setter inn tiltak, vil dette i de fleste tilfeller være et brudd på § 9A-3. Dersom risikoforholdene tilsier det, må skolen gjennomføre en løpende kontroll utover det den vanligvis gjør. Dette gjelder for eksempel for skoler med høye krenkelses- eller mobbetall.

I bokstav d er det fastsatt at skolen skal utarbeide årlige handlingsplaner for å forebygge krenkelser. Kravet er nytt. Det er behov for å lovfeste denne typen planer. Dette har sammenheng med at det er nødvendig med en særskilt innsats rettet mot krenkelser, herunder mobbing og trakassering i skolen, og at alle skoler bør utarbeide handlingsplaner mot dette. Planen knyttes til kravene til at det må settes mål for det psykososiale skolemiljøet i bokstav a og risikovurderingene i bokstav c over, samt at alle skoler skal ha nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Planen skal inneholde særskilte områder det skal fokuseres på i arbeidet for å forebygge krenkelser, tiltak, ansvarsfordeling og tidspunkt for gjennomføring. Skolene må også evaluere planen. Elevene skal involveres i arbeidet med å utarbeide handlingsplaner mot krenkelser. Disse planene skal behandles særskilt i skolemiljøutvalget, elevrådet og FAU.

I bokstav e er det lovfestet en plikt til å sette i verk rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge lovbrudd etter kapittel 9A. Dette kravet er også tolket ut av gjeldende § 9a-4. Rutiner er et av kjerneelementene i internkontroll. Dette gjelder for eksempel rutiner for hvordan elever og foreldre skal involveres i arbeidet, og rutiner for avdekking av krenkelser. Dette kan blant annet dreie seg om hvordan mistanker om at en elev blir krenket, skal håndteres, og hvilke saker skoleeieren alltid skal varsles om. Rutinene som utarbeides, skal være i samsvar med øvrige krav i kapittel 9A, og må ikke stride mot opplæringsloven eller annen lovgivning, for eksempel personopplysningsloven.

I § 9A-3 tredje ledd bokstav f presiseres det at Elevundersøkelsen skal gjennomføres og følges opp. Dette følger også av forskrift til opplæringsloven § 2-3, men er tatt inn av rettspedagogiske grunner og for å understreke at Elevundersøkelsen er et svært viktig redskap for det systematiske HMS-arbeidet i skolen. Resultatene i Elevundersøkelsen skal brukes i det forebyggende arbeidet etter denne bestemmelsen. Det er skoleeierens og skolens ansvar å gi elevene den nødvendige informasjonen, slik at resultatene blir gode redskaper for det videre arbeidet med elevenes skolemiljø. Det er skolens ansvar at elevene gis informasjon slik at de forstår hva som menes med de ulike spørsmålene. Bokstav e må ses i sammenheng med §§ 11-1a og 11-5a tredje ledd bokstav c, som pålegger skolen å drøfte resultatene og oppfølgingen av Elevundersøkelsen med skolemiljøutvalget.

I bokstav g er det lovfestet et krav om internkontroll, det vil si en systematisk overvåkning og gjennomgang av om det systematiske HMS-arbeidet etter denne bestemmelsen fungerer. Denne bokstaven er kjernen i internkontrollsystemet, og følger også av gjeldende § 9a-4. Kravene i bokstav a til f er innholdet i skolens systematiske arbeid, mens det er denne bokstaven som inneholder bestemmelsen om internkontrollen. Hensikten med internkontrollen er å kvalitetssikre skolens arbeid med elevenes skolemiljø og vise til at rektor har ansvaret for å systematisere arbeidet for et trygt psykososialt og fysisk skolemiljø. Det er ikke meningen at skolen skal opprette egne kontrollsystemer som skal fungere uavhengig av de tiltakene som skolen og skoleeieren forsøker å gjennomføre for å oppfylle kravene i kapittel 9A. Hensikten er å gi redskaper for arbeidet. Internkontroll er et arbeidsredskap for skolen og som når det blir implementert hos de ansatte, vil være til hjelp, blant annet ved at alle kjenner til målene for arbeidet, organiseringen og ansvarsfordelingen, hvilke utfordringer skolen har i arbeidet, at det utarbeides en særskilt handlingsplan mot krenkelser og rutiner, og at det kontrolleres at dette fungerer for å oppfylle lovens krav. Dette er i sum innholdet i det forebyggende arbeidet til skolene. Skolene må kunne dokumentere at de oppfyller kravene i denne bestemmelsen. Utvalget understreker imidlertid at det ikke er den skriftlige dokumentasjonen som er hensikten med bestemmelsen. Elever og foreldre skal også involveres i arbeidet.

Til § 9A-4 Involvering av elever og foreldre i skolemiljøarbeidet

Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av gjeldende § 9a-5 om elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet og § 9a-6 om informasjonsplikt og uttalerett. Øvrige deler av innholdet i gjeldende §§ 9a-5 og 9a-6 er foreslått regulert i § 11-1a og 11-5a om skolemiljøutvalg og i § 11-7, som er fellesregler for brukerorganene.

Hensikten med § 9A-4 er å regulere involveringen av elevene og foreldrene i skolemiljøarbeidet. Bestemmelsen regulerer samarbeid med elever og foreldre.

(1) Første ledd er nytt og understreker skolens ansvar. Bestemmelsen må ses i sammenheng med ny § 1-4 andre ledd om elevens rett til å bli hørt, jf. barnekonvensjonen artikkel 12, og opplæringsloven §§ 1-1 første ledd og 13-3d om foreldresamarbeid.

Av første punktum følger det at skolen skal legge til rette for medvirkning og samarbeid med elever, foreldre og råd og utvalg, som skolemiljøutvalget. Denne plikten gjelder også i dag, og kan utledes av ulike bestemmelser i opplæringsloven. Hensikten er å tydeliggjøre ansvaret for samarbeid og medvirkning når det gjelder skolemiljøet. Samarbeid og medvirkning innebærer at eleven, foreldrene og råd og utvalg skal gis mulighet til å bidra i arbeidet og drøftinger. Leddet sier ikke noe om hvordan dette skal gjøres.

Andre punktum pålegger skolen en informasjonsplikt. Skolen skal minimum hvert år gi elever og foreldre informasjon om rettighetene etter kapittel 9A, herunder klageretten til Barneombudet etter § 9A-10. Med rettigheter etter kapittel 9A menes det blant annet at elevene og foreldrene skal gis informasjon om elevenes rett til et trygt psykososialt skolemiljø etter § 9A-1, aktivitetsplikten etter § 9A-7, elevers og foreldres rett til å medvirke etter § 9A-4, blant annet gjennom råd og utvalg som skolemiljøutvalget. Informasjonen kan gis muntlig, for eksempel på foreldremøter. Det bør også ligge skriftlig informasjon på skolens nettside.

(2) Andre ledd viderefører gjeldende § 9a-6 tredje ledd. Leddet gir skolen en plikt til å varsle elevene og foreldrene snarest mulig dersom den blir klar over forhold ved skolemiljøet, både det fysiske og det psykososiale, som kan ha negativ virkning på helsen til elevene. Helse forstås som både psykisk og fysisk helse. Det er ikke nødvendig at det har forekommet særskilte hendelser, for at varslingsplikten inntrer. Plikten gjelder dersom det er forhold som kan ha vesentlig betydning. Dette innebærer at det skal legges til grunn et føre-var-prinispp, og at det skal varsles også om forhold som kan tenkes å ha negativ virkning. Hvor strengt snarest mulig skal forstås, avhenger av det som elevene og foreldrene skal varsles om. Ved alvorlige hendelser skal kravet tolkes svært strengt. Varslingen må ikke være i strid med bestemmelser om taushetsplikt. Vesentlige hendelser innebærer for eksempel at det ikke er nødvendig å varsle om dagligdagse hendelser og endringer i rutiner. Dette er som i dag. Skolen skal i sitt systematiske HMS-arbeid ha rutiner for varsling av foreldrene etter dette leddet.

(3) Tredje ledd regulerer elevenes medvirkning særskilt. Leddet er en videreføring av gjeldende §§ 9a-5 første ledd og andre ledd første punktum. Gjeldende § 9a-5 andre ledd andre punktum strykes. Dette følger av §§ 11-1a og 11-5a, som fastsetter at elevene skal være representert i skolemiljøutvalget. Elevrepresentantene er fullverdige medlemmer. Leddet må ses i sammenheng med FNs barnekonvensjon, opplæringsloven § 1-1, ny § 1-4, kapittel 11 og forskrift til opplæringsloven § 1-4a om tid til arbeid med elevråd og elevmedvirkning. Elevmedvirkning er en viktig faktor for et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser.

Første punktum fastsetter at elevene skal involveres i HMS-arbeidet. Elevene skal trekkes inn i både planleggingen og gjennomføringen. Elevene er her ikke avgrenset til elever som sitter i elevrådet eller skolemiljøutvalget, men må forstås bredere. Andre punktum må ses i sammenheng med første punktum. Andre punktum slår fast at skolen skal tilpasse oppgavene til elevenes alder. Dette innebærer ikke at elever på for eksempel barnetrinnet ikke skal trekkes inn i arbeidet, men innebærer at måten elevene involveres på, må skje på et vis som gjør at elevene kan bidra. Elever på både barnetrinnet og Vg3 kan involveres i drøftinger om oppfølgingen av Elevundersøkelsen, men metoder og innhold i diskusjonen må tilpasses elevene. Tredje punktum viderefører gjeldende § 9a-5 andre ledd første punktum. Her følger det at elevrådet kan oppnevne elever som skal representere dem i skolemiljøutvalget, og eventuelt representere dem i saker overfor myndighetene. Skolemiljørepresentantene skal ivareta elevenes rettigheter i skolemiljøsaker.

(4) I fjerde ledd reguleres involveringen av skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet særskilt. Dette er i det vesentligste en videreføring av § 9a-6 første og andre ledd. Leddet fastsetter at skolen har en særskilt plikt til å involvere skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet i det systematiske HMS-arbeidet etter § 9A-3. Reguleringen her må ses i sammenheng med kapittel 11, som regulerer brukerorganene særskilt. Disse bestemmelsene inneholder mer utfyllende regler, se særlig §§ 11-1a og 11-5a om skolemiljøutvalget.

I første punktum er det fastsatt at skolen har et ansvar for å holde skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet jevnlig underrettet om alle forhold av betydning for skolemiljøet. Det følger av ordlyden at dette omfatter hendelser, planer og eventuelle vedtak som har vesentlig betydning. Vesentlig betydning vil for eksempel være et vedvarende dårlig psykososialt skolemiljø, enkelthendelser av betydning, resultater av tilsyn fra Fylkesmannen og ved dårlig inneklima. Lista er ikke uttømmende, og det må vurderes konkret hvilke forhold som regnes som vesentlige. Med jevnlig menes det at informasjonen skal gis løpende. Ved alvorlige hendelser bør skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet varsles så snart som mulig. Fjerde ledd om informasjon til nevnte brukerorganer må ses i sammenheng med andre ledd, som pålegger skolen en plikt til å varsle elever og foreldre. Det legges til grunn at skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet skal holdes orientert i større grad enn alle foreldre og elever.

Det følger av andre punktum at skolemiljøutvalget, elevrådet og foreldrerådet på eget initiativ kan be om å få fremlagt dokumentasjon på det systematiske HMS-arbeidet. Skolen skal gi informasjonen på forespørsel fra disse rådene. Dette er en videreføring av gjeldende § 9a-6 første ledd andre punktum. Å få tilgang til denne dokumentasjonen er en forutsetning for at de aktuelle rådene og skolemiljøutvalget kan medvirke i det systematiske HMS-arbeidet.

I siste punktum er det understreket at elevrådet, foreldrerådet og skolemiljøutvalget skal tas med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig. Dette viderefører gjeldende § 9a-6 andre ledd. Det gjelder for alle sider av det forebyggende arbeidet, som utarbeidelse eller evaluering av handlingsplaner mot krenkelser etter § 9A-3 tredje ledd bokstav d, men også dersom det er behov for tiltak rettet mot et dårlig psykososialt skolemiljø. Med så tidlig som mulig menes det at disse rådene og skolemiljøutvalget skal involveres så tidlig i prosessen at de har mulighet for å medvirke og delta i drøftinger. Dersom alle beslutninger allerede er tatt, vil ikke kravet være oppfylt. Involveringen gjelder ved både forberedelse og gjennomføring av skolemiljøtiltak.

(5) I femte ledd er det fastsatt at elevene har rett til å møte med inntil to representanter i arbeidsmiljøutvalget eller tilsvarende samarbeidsorgan opprettet med hjemmel i arbeidsmiljøloven kapittel 7. Møteretten er begrenset til drøftelser av spørsmål som berører elevens skolemiljø. Elevene har ikke møterett i saker som kun berører de ansattes arbeidsmiljø, eller dersom det tas opp saker som involverer taushetsbelagte opplysninger. I saker der elevene møter, har elevene talerett og har rett til å få meningen sin protokollert. Skolen har ansvaret for at elevrådet er kjent med møteretten, taleretten og retten til å få sin mening protokollert etter dette leddet. Leddet er en videreføring av gjeldende § 9a-5 tredje ledd. Elever i videregående opplæring har i tillegg møte- og talerett i fylkeskommunale nemnder etter § 11-8 på lik linje med ansatte, jf. kommuneloven § 26, i drøftingen av alle saker av pedagogisk interesse som berører interessene til elevene.

Til § 9A-5 Fastsetjing av ordensreglement

Bestemmelsen er ny, men viderefører deler av §§ 2-9 og 2-10 om ordensreglement og bortvisning i grunnskolen, og §§ 3-7 og 3-8 om ordensreglement og bortvisning i videregående opplæring. Bestemmelsen er felles for grunnskolen og videregående opplæring. Formålet med bestemmelsen er å regulere de rettslige rammene for skoleeierens fastsettelse av ordensreglement.

(1) Første ledd første punktum fastsetter at skoleeieren har rett og plikt til å fastsette et ordensreglement. Dette er en videreføring av gjeldende §§ 2-9 første ledd og 3-7 første ledd. Det er videreført at ordensreglementet skal være en lokal forskrift. Dette innebærer at reglene om forskrifter i forvaltningsloven §§ 37 og 38 gjelder. Disse kravene gjelder ved fastsetting av ny forskrift, endring og ved oppheving av forskrift om ordensreglement. Forskriften skal høres og skal være fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget med mindre dette er delegert i samsvar med reglene i kommuneloven. Kommunestyret eller fylkestinget kan delegere til administrativt nivå eller til rektor å fastsette ordensreglement. Delegasjonen skal da oppgis i forskrift om ordensreglementet og det skal oppgis hva som er hjemmelsgrunnlaget for delegasjonen. Skoleeieren kan delegere fastsettelsen av hele eller deler av ordensreglementet. Det er ikke hjemmel for å delegere til skolenes råd eller utvalg, i og med at disse ikke har beslutningsmyndighet. Skoleeieren kan ikke la være å fastsette et ordensreglement. Skoleeieren bør, for å sikre likhet mellom skolene, selv fastsette ordensreglementet. Det er nytt at fylkeskommunen og kommunen også skal fastsette forskrift om ordensreglement for grunnopplæring for voksne etter kapittel 4A. Dette kan være egen forskrift eller samme forskrift som for grunnopplæring etter henholdsvis opplæringsloven kapittel 2 og 3.

I første ledd andre punktum er formålet med ordensreglementet regulert. Det er nytt at dette er regulert i loven. Det følger her at hensikten med ordensreglementet er at alle ved skolen skal ha en felles forståelse av reglene for hvordan man skal oppføre seg mot hverandre. Ordensreglementet kan videre sies å ha et formål på lang sikt og kort sikt. På lang sikt skal ordensreglementet være et redskap i elevenes sosialiseringsprosess og bidra til deres danning og regellæring. På kort sikt skal ordensreglementet regulere elevers oppførsel og eventuelt sanksjonere elever som bryter bestemmelser i dette. Et ordensreglement har både en allmennpreventiv og en individualpreventiv funksjon ved at det skal være tydelig at dersom eleven bryter reglene for oppførsel her, vil det ha konsekvenser.

I første ledd tredje punktum er det fastsatt at elevene skal involveres i utformingen av ordensreglementet. Det er nytt at dette er eksplisitt fastsatt i loven, men dette kravet har fulgt indirekte av kravet i forvaltningsloven § 37 om at de berørte, herunder elevene, skal høres. Dette må også forstås i sammenheng med barns rett til å bli hørt som gruppe i barnekonvensjonen artikkel 12. Det er opp til skoleeieren hvordan dette kravet oppfylles, og dette vil avhenge av om ordensreglementet utarbeides på skoleeiernivå eller skolenivå.

(2) Leddet viderefører §§ 2-9 første ledd andre punktum og 3-7 første ledd andre punktum. Det er ikke gjort innholdsmessige endringer her. I første punktum er det fastsatt at ordensreglementet skal gi regler om rettighetene og pliktene til elevene så langt dette ikke er fastsatt i loven eller forskriften. Det kan i videregående opplæring, for eksempel, også følge av de avtalene om inntak til videregående opplæring som eleven signerer. Rettighetene og pliktene må ikke være i strid med andre bestemmelser i opplæringsloven eller innsnevre elevens rett til grunnopplæring eller et trygt psykososialt skolemiljø.

Andre punktum fastsetter hvilke regler ordensreglementet skal inneholde. Dette er som i gjeldende rett, men innholdet er av rettspedagogiske grunner oppstilt i listeform. Det følger av bokstav a at reglementet skal inneholde regler om oppførsel. Dette betyr regler om hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Denne reguleringen bør utformes så klart og tydelig at det er mulig for eleven å forstå hva som er akseptabelt og ikke. Samtidig anbefales det ikke en svært detaljert reguleringsform fordi dette vil være lite utviklingsdyktig og kan skape uønskede konsekvenser ved at oppførsel som klart oppfattes som uakseptabel, faller utenfor det som er opplistet i ordensreglementet.

Det følger av bokstav b at ordensreglementet skal inneholde regler om hvilke tiltak (sanksjoner) som kan brukes mot elever som bryter regler i ordensreglementet. Disse sanksjonene må angis uttømmende i ordensreglementet og må ikke være i strid med opplæringsloven eller annet regelverk, deriblant FNs barnekonvensjon artikkel 29, eller innholde et uforholdsmessig stort inngrep som krever særskilt lovhjemmel.

Erstatning for skade er ikke en sanksjon som trenger hjemmel i ordensreglementet. Her gjelder reglene i skadeserstatningsloven § 1-2. Politianmeldelse for straffbart forhold, for eksempel legemsbeskadigelse på en annen elev eller ærekrenkelser på Internett, er heller ikke en sanksjon. Skolen kan ta inn i ordensreglementet at de vil politianmelde straffbare forhold, men hensikten med dette vil da være av pedagogisk art.

Nedsatt karakter i oppførsel kan fastsettes som en sanksjon, men er kun i sjeldne tilfeller en egnet sanksjon. Nedsatt karakter i orden og oppførsel bør være resultatet av en individuell vurdering av elevens samlede oppførsel i løpet av skoleåret. Brudd på ordensreglementet vil trekkes inn i den individuelle vurderingen etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3, og kan føre til at karakteren settes ned. Dersom karakteren settes ned som en sanksjon, vil skolen miste et viktig redskap i arbeidet med å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse.

Bokstav c fastsetter at ordensreglementet skal inneholde eventuelle særskilte krav til fremgangsmåten når saker skal behandles. Et eksempel på slike fremgangsmåter er ved bortvisning. Utover dette er det skoleeieren som avgjør om det skal fastsettes særskilte krav.

(3) Tredje ledd er nytt og gir hjemmel for å regulere digitale krenkelser som har sammenheng med skolens virksomhet, i ordensreglementet. Det følger av første punktum at skoleeieren kan fastsette forbud mot at elever krenker andre elever eller ansatte, i ordensreglementet. Dersom eleven krenker andre ved skolen digitalt, kan skolen sanksjonere eleven. Når det gjelder det digitale området, er det en flytende overgang mellom skole og fritid. Formuleringen i samband med verksemda til skolen skal tolkes slik at krenkelser, også utført på fritiden, og som har sammenheng med de involvertes relasjon på skolen, kan være i strid med ordensreglementet. Dette gjelder for eksempel om det på fritiden spres bilder av medelever som er tatt på skolen, det ytres trusler om noe som skal skje på skolen, eller at det spres krenkende meldinger på Internett om en medelev eller lærer som har sammenheng med skolen. Kravet til hva som faller innenfor bestemmelsen, skal tolkes mildt. Skolen kan ved reglementsbrudd avgjøre at enhver av sanksjonene som er fastsatt i ordensreglementet, kan brukes for å refse eleven. En forutsetning er at sanksjonen er forholdsmessig. Det vil være krenkelsens art og innhold som avgjør hvilke sanksjoner som er aktuelle.

I andre punktum er det gitt hjemmel for at skoleeieren i ordensreglementet kan fastsette at skolen kan inndra digitale hjelpemidler for inntil en dag. Vilkårene for inndragelse er enten at elevens bruk av det digitale hjelpemiddelet forstyrrer opplæringen, eller at det er grunn til å tro at det digitale hjelpemiddelet blir brukt til å krenke en annen elev eller ansatt. Her vil en begrunnet mistanke være tilstrekkelig. Skoleeieren kan ikke fastsette at foreldrene skal komme og hente hjelpemiddelet. Med digitale hjelpemidler menes det for eksempel mobiltelefon, nettbrett, PC og lignende.

(4) De rettslige rammene for bortvisning er regulert i § 9A-5 fjerde ledd. Skoleeieren kan ikke i ordensreglementet gå utover rammene som fastsettes her. Dette er en videreføring av gjeldende §§ 2-10, 3-8 og 4A-9. Leddet gir ikke skolen noen selvstendig rett til bortvisning, men gir hjemmel til å fastsette i ordensreglementet at bortvisning er en sanksjon. Kommunens hjemmel til fastsetting av ordensreglement og rammene for bortvisning i grunnskolen følger av fjerde ledd første punktum, og tilsvarende er fastsatt for fylkeskommunen i andre punktum. Det er ikke foreslått endringer her. Dette må ses i sammenheng med ny § 9A-6 femte ledd som regulerer den nærmere saksbehandlingen ved bortvisning.

(5) Femte ledd regulerer bortvisning for resten av et skoleår og tap av rettigheter. Elever i videregående opplæring og deltakere i grunnopplæring for voksne etter kapittel 4A kan bortvises for resten av et skoleår. Dette viderefører §§ 3-8 andre ledd og 4A-9 første ledd. Leddet gir hjemmel til å bortvise elever for resten av et skoleår og for tap av retten til videregående opplæring etter §§ 3-1. Leddet gjelder også for grunnopplæring for voksne etter kapittel 4A. Det er ikke nødvendig å regulere dette i ordensreglementet. Femte ledd er hjemmelsgrunnlag for vedtak om bortvisning for resten av et skoleår og tap av rettigheter, men av rettspedagogiske grunner bør skoleeieren også ha dette med i ordensreglementet. Leddet gjelder ikke for grunnskoleopplæring for barn etter opplæringsloven kapittel 2. Reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelder for vedtak etter leddet her.

(6) Sjette ledd viderefører bestemmelsene om kunngjøring av ordensreglement i gjeldende §§ 2-9 andre ledd og 3-7 andre ledd. Det forslås ikke endringer her. Forskriften om ordensreglement er unntatt fra kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd om kunngjøring i Norsk Lovtidend. Forskriften om ordensreglement skal gjøres kjent for elevene og foreldrene. Ordensreglementet må være tigjengelig for elevene og foreldrene på skoleeierens eller skolens nettsider. I tillegg skal skoleeieren eller skolen særskilt orientere elevene og foreldrene om ordensreglementet. Kravet til at forskriften om ordensreglement skal være kjent, innebærer at skoleeieren eller skolen hvert år må informere om ordensreglementet. Dersom det gjøres endringer i forskriften om ordensreglement, skal det orienteres særskilt om dette.

Til § 9A-6 Bruk av sanksjonar ved brot på ordensreglementet

Bestemmelsen utfyller ordensreglementet som er fastsatt av skoleeieren med hjemmel i § 9A-5, og angir de rettslige rammene for skolens bruk av sanksjoner mot elever som bryter regler om oppførsel i ordensreglementet. Bestemmelsen er ny, men viderefører prinsipper i gjeldende §§ 2-9 og 3-7, samt ulovfestede prinsipper. Hensikten med bestemmelsen er å regulere rammene for refsing/sanksjonering av elever som bryter regler om oppførsel fastsatt i ordensreglementet. Det er ikke de samme vurderingene og rettslige rammene som gjelder når skolen refser elevene for brudd på regler i ordensreglementet, som når skoleeieren fastsetter ordensreglementet. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med barnekonvensjonen artikkel 29 om utdanningens formål. Undervisningen må foregå på en måte som respekterer begrensningene for håndheving av disiplin i barnekonvensjonen artikkel 29 nr. 2, og som fremmer ikke-vold i skolen.

(1) Første ledd er nytt. Av første ledd fremgår det at elever som bryter regler i ordensreglement som gjelder for skolen, kan pålegges sanksjoner etter ordensreglementet. Skolen kan ikke pålegge andre sanksjoner enn de som er fastsatt i ordensreglementet. Når skolen pålegger sanksjoner, skal sanksjonene ikke stride mot reglene i denne bestemmelsen.

(2) Andre ledd er nytt, men innebærer en lovfesting av ulovfestede prinsipper som også gjelder i dag. I første punktum er prinsippet om at sanksjonen skal være forholdsmessig og tilpasset elevens brudd på ordensreglementet. Forholdsmessighet innebærer for eksempel at ved mindre brudd på ordensreglementet skal ikke bortvisning brukes som en sanksjon. På den andre siden bør skolen, dersom elevens brudd på ordensreglementet regnes som grovt, ta i bruk sanksjoner som signaliserer dette. Det skal være forholdsmessighet mellom elevens brudd på ordensreglementet og sanksjonen. Samtidig bør også reaksjonen tilpasses det eleven har gjort. Ved tagging eller ødelegging av skolens utstyr vil en egnet reaksjon kunne være at eleven må rydde opp etter seg, eller lignende. I vurderingen av hvilke sanksjoner som bør pålegges, bør skolen vurdere om det foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter som har betydning for hvilken sanksjon som er aktuell i dette tilfellet. Her spiller det for eksempel inn hvilke brudd på ordensreglementet eleven har gjort, antall ganger eleven har gjort det tidligere, konsekvenser for andre elever og ansatte og forhold ved eleven. Skolene skal ha nulltoleranse for krenkelser etter § 9A-1 andre ledd. Dette skal også trekkes inn i vurderingen av tilfeller der eleven har krenket andre. Skolene skal være konsekvente og markere tydelig ved bruk av reaksjoner at krenkelser av andre elever og ansatte er uakseptabelt.

(3) Forbudet mot fysisk refsing og annen krenkende behandling i gjeldende §§ 2-9 tredje ledd og 3-7 tredje ledd er videreført i tredje ledd. Annen krenkende behandling må forstås som at sanksjonen ikke må innebære at elevens integritet eller menneskeverd/verdighet krenkes. For mer om disse begrepene, se merknad til § 9A-1 andre ledd. Å la en elev måtte stå til rette for hele skolen for brudd på ordensreglementet, vil regnes som annen krenkende behandling i de fleste tilfeller.

Lovfestingen av forbudet mot kollektiv avstraffing er nytt, men er i realiteten en lovfesting av et ulovfestet prinsipp som har blitt tolket inn i §§ 2-9 og 3-7. Med kollektiv avstraffing forstås tiltak som rettes mot grupper av elever der én eller flere av elevene ikke har gjort noe som er i strid med ordensreglementet. Et eksempel på dette vil være å inndra privilegier for hele grupper eller klasser som følge av en elevs reglementsbrudd.

(4) Fjerde ledd regulerer elevens rett til å forklare seg muntlig, det vil si kontradiksjon, i forbindelse med refsingstiltak. Gjeldende §§ 2-9 fjerde ledd, 3-7 fjerde ledd og 4A-9 tredje ledd er videreført uendret. Dette innebærer blant annet at eleven alltid skal ha mulighet til å uttale seg for den som tar avgjørelsen om bortvisning. Eleven skal også gis mulighet til å forklare seg i andre tilfeller. Elevens uttalelse vil kunne ha betydning for hvilken sanksjon som pålegges.

(5) Bortvisning er en svært inngripende sanksjon. Femte ledd fastsetter derfor særskilte regler som skal følges ved avgjørelser om bortvisning. Femte ledd viderefører gjeldende §§ 2-10, 3-8 og 4A-9 uten endringer. Det er fastsatt i leddet her at rektor vedtar bortvisning. I siste punktum er det fastsatt at rektor kan delegere avgjørelser om bortvisning inntil to klokketimer til lærerne, med mindre skoleeier har fastsatt noe annet. Avgjørelser om bortvisning over en dag er et enkeltvedtak. Bortvisning inntil en dag er en avgjørelse.

Til § 9A-7 Aktivitetsplikt ved mistanke eller kjennskap til at elevar blir krenka

Bestemmelsen er kjernebestemmelsen for skolens gjenopprettende arbeid. Bestemmelsen erstatter gjeldende §§ 9a-3 andre og tredje ledd. Hensikten med det gjenopprettende arbeidet er at elever som opplever at de blir krenket, igjen skal få et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser. Reglene om gjenoppretting trekker opp rammene for hva elevene ikke må finne seg i når det gjelder det psykososiale miljøet. Disse reglene bygger på at krenkelser innebærer en belastning som kan påvirke elevens helse, trivsel, læring og sosiale tilhørighet. Dersom disse reglene brytes, må skolen og skoleeieren omgående sette i gang aktivitet for å rette opp forholdene igjen slik at det psykososiale skolemiljøet blir i samsvar med de rammene som lovgiveren har trukket opp. Det gjenopprettende arbeidet skal sikre at ingen elever i norsk skole skal oppleve at det ikke nytter å si fra.

Bestemmelsen er ny og regulerer hvordan skolen og skoleeieren skal behandle saker der de har mistanke om eller kjennskap til at en elev blir eller har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skoleeieren har etter bestemmelsen en aktivitetsplikt. Denne aktivitetsplikten inneholder sentrale elementer i den tidligere handlingsplikten og vedtaksplikten. For å markere at det er et annet innhold i plikten enn den tidligere handlingsplikten og vedtaksplikten, er plikten gitt et nytt navn. Ved at navnet på plikten er endret til aktivitetsplikt, tydeliggjøres det at det i forbindelse med krenkelser er avgjørende at skolen gjøre noe for å stoppe krenkelsene.

Håndteringen av saker med mistanke om eller kjennskap til at elever krenkes, reguleres slik at de juridiske kravene til saksbehandling og faglige krav samkjøres. Det er ingen motsetning mellom juridiske krav til saksbehandling og en håndtering av saken som er basert på forskning om krenkelser og mobbing. Aktivitetsplikten har følgende faser: mistanke – avdekke/utrede – sette inn tiltak – evaluere. Avdekkings-/utredningsfasen vil tilsvare en faktaundersøkelse etter arbeidsmiljøloven.

(1) Det er fastsatt i første ledd at eleven ikke skal bli krenket i sammenheng med skolens virksomhet. Det er nytt at dette reguleres eksplisitt, men dette følger også av gjeldende § 9a-1. Dette er uttrykt eksplisitt for å tydeliggjøre elevens rett til ikke å bli krenket. Kravet i samband med verksemda er knyttet til virkeområdet for skolens plikt til å gripe inn overfor krenkelser. Aktivitetsplikten gjelder alle typer krenkelser som kan sies å ha sammenheng med skolens virksomhet, også utenfor skoletiden. Dette vil gjelde også for digitale krenkelser. Det at aktivitetsplikten omfatter krenkelser som er skjedd utenfor skolen, gjelder ikke bare for digitale krenkelser. Det må vurderes konkret for den enkelte krenkelsen om aktivitetsplikten utløses. Ved tvil bør kravet om sammenheng tolkes i favør av den eleven som opplever å være krenket.

I andre punktum er det fastsatt at det er skoleeieren som har ansvaret for at skolen tar tak i saken så raskt som mulig. Hva som vil være så raskt som mogleg, må vurderes konkret i den enkelte saken. Dette vil avhenge av blant annet alvorlighetsgraden i det forholdet som elever og foreldre vil ha endret. Dess alvorligere forholdet er, dess strengere krav vil stilles til hvor fort skolen må oppfylle sine plikter. Dersom det foreligger fare for liv og helse, må det settes i verk tiltak umiddelbart. Skoleeieren bør i grove og alvorlige saker selv håndtere saken.

(2) Andre ledd regulerer de ansattes aktivitetsplikt. Dette tilsvarer innholdet i handlingsplikten etter gjeldende § 9a-3 andre ledd. Det er fastsatt i første punktum at alle ansatte har en aktivitetsplikt. Det er ikke bare undervisningspersonalet som har en aktivitetsplikt. Plikten gjelder for alle ansatte uansett hvilken funksjon hun eller han har. Skolen må sørge for at alle ansatte har kunnskap om aktivitetsplikten og hva denne innebærer. Etter § 9A-3 tredje ledd plikter skolen å arbeide systematisk med det psykososiale miljøet. Et av kravene til det systematiske HMS-arbeidet er at det skal være rutiner som sikrer at skolens ansatte kjenner til aktivitetsplikten, og hva denne plikten innebærer. Plikten gjelder også for lærervikarer og andre som inngår midlertidige arbeidsavtaler med skoleeieren. Rektor må sørge for at både fast ansatte og midlertidig ansatte er kjent med aktivitetsplikten. Mange skoleeiere kjøper tjenester fra andre, særlig knyttet til renhold og vaktmestertjenester. Utgangspunktet er at skoleeieren ikke har arbeidsgiveransvaret for disse. I disse tilfellene foreligger det en privatrettslig avtale mellom skoleeieren og firmaet som leier ut personale til å utføre avtalte arbeidsoppgaver. Arbeidsgiveransvaret ligger til firmaet. Personen er ikke tilsatt ved skolen, men i det firmaet som har en avtale om kjøp av tjenester med skolen. Dette innebærer at aktivitetsplikten ikke gjelder for disse, med mindre annet er særskilt avtalt.

Det nærmere innholdet i aktivitetsplikten er regulert i andre og tredje ledd. Det følger av § 9A-7 andre ledd første punktum at aktivitetsplikten utløses ved at en ansatt har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Den ansatte har da en plikt til å ta tak i den mulige krenkelsen. Dette vil omfatte alle former for krenkelser, som sosial ekskludering, mobbing, negative kommentarer, trakassering, diskriminering, fysisk vold, digital mobbing og digitale krenkelser, etc. For at aktivitetsplikten skal inntre, er det ikke nødvendig å vurdere om eleven er utsatt for mobbing, og om vilkårene for dette er oppfylt. Når det gjelder om aktivitetsplikten utløses, er det uvesentlig om det som har skjedd, regnes som mobbing. Om noe er en krenkelse, vil være basert på elevens subjektive opplevelse. Dersom skolen avviser å sette inn tiltak fordi den mener at det som har skjedd, ikke er mobbing, er det grunnlag for å klage etter § 9A-10.

Aktivitetsplikten utløses ved mistanke eller kunnskap. Kunnskapom betyr at den ansatte har kjennskap til at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger fra elever, lærere eller andre ved skolen. Dette kan være hendelser som den ansatte selv er vitne til eller blir fortalt om. Hvis en ansatt ser en elev bli slått eller plaget, hører enkeltstående utsagn om elevens utseende, klær, tro, dialekt osv., inntrer aktivitetsplikten. Det samme gjelder dersom den ansatte får høre om tilsvarende hendelser fra eleven selv eller fra andre elever. Plikten inntrer også dersom den ansatte har eller får en mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord og handlinger. Det er ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at aktivitetsplikten inntrer. En ansatt kan ikke gjemme seg bak at hun eller han ikke har hørt eller sett mobbing eller andre former for krenkende oppførsel selv. Dersom den ansatte er i tvil om en elev blir eller har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal han/hun foreta seg noe for å avklare dette. Hva som gjøres, vil avhenge av det konkrete tilfellet. Dersom den ansatte er i tvil om en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger, er det viktig å huske at om eleven er krenket eller ikke, avhenger av elevens subjektive opplevelse, jf. § 9A-1. Dette innebærer at ord og handlinger som i utgangspunktet ikke var ment å være krenkende, men som oppleves som krenkende av en elev, utløser aktivitetsplikten. Den ansatte skal da handle.

Den ansatte kan også få kunnskap eller mistanke om krenkelser ved at eleven selv eller andre medelever kommer og forteller det, at ansatte overhører elevene snakke om det, eller at foreldrene tar kontakt og forteller om krenkelser, eller at de har mistanke om krenkelser. At den ansatte kan få kjennskap til saken også ved at elever og foreldre tar kontakt, er presisert i andre ledd andre punktum. Den ansatte kan ikke overse henvendelser fra elever og foreldre om krenkelser. I alle disse tilfellene skal den ansatte alltid handle som fastsatt i bestemmelsen.

I andre ledd tredje punktum er det presisert at den ansatte om mulig skal gripe inn og stoppe krenkelsen snarest mulig. Uavhengig av den videre saksgangen er det avgjørende at krenkelsene stopper. Det at ansatte straks griper inn, har også betydning ved at det skjer noe der og da. Krenkelsene blir slått ned på med en gang, og eventuelle misforståelser kan oppklares. Dette vil i praksis gjelde i de tilfellene der den ansatte selv ser eller hører krenkelsen. Dette er det samme kravet som følger av handlingsplikten etter § 9a-3 andre ledd i dag. Om det er mulig og nødvendig for den ansatte å gripe inn og stoppe krenkelsene, vil avhenge av hva som skjer. Dersom det er fare for vedkommendes egen sikkerhet, bør den ansatte hente inn andre for å stoppe det som skjer, for eksempel politiet. Grensene for å gripe inn er at den ansatte ikke selv må krenke én eller flere elever for å få dem til å stoppe. Å gripe inn og stoppe en krenkelse begrenses i alle tilfeller av straffeloven § 228 om legemsfornærmelse. Dersom den ansatte går over denne grensen, må det eventuelt hjemles i nødverge eller nødrett. Den ansatte plikter ikke å gripe inn fysisk dersom dette setter ham eller henne selv i fare. Det kan da være nødvendig å hente andre for å få hjelp eller ringe politiet for hjelp. Skolene må ha rutiner for når politiet skal kontaktes. Dette er en del av skolens internkontroll etter ny § 9A-3. Nærmere undersøkelse av saken er regulert i tredje ledd.

Ved kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal rektor varsles. Ved mistanke vil det være naturlig at den ansatte først undersøker saken selv, før rektor varsles. Rektor vil varsle skoleeieren i tilfeller der skolen har kunnskap om at en elev er utsatt for krenkelser om saken tilsier det. Om skoleeieren skal varsles umiddelbart, eller om det er mulig å gi en samlet melding om flere krenkelser samtidig, vil avhenge av flere forhold, som sakens grovhet og alvorlighet, hvilke elever som er involvert, og aktuelle oppfølgingstiltak. Det er nytt at plikten til å varsle skoleeier er lovfestet, men i og med at det er skoleeieren som har det overordnede ansvaret for at rettighetene og pliktene etter opplæringsloven, deriblant kapittel 9A, oppfylles, er denne rapporteringsplikten viktig. Dette vil gi skoleeieren viktig informasjon for å oppfylle sitt skoleeieransvar.

(3) Tredje ledd regulerer den videre håndteringen av saker der elever er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Krav til saksgangen er et viktig verktøy som har til hensikt å sikre at saken skal bli håndtert på en god måte på. Sentralt i aktivitetsplikten er kravet til å undersøke, konkludere, sette inn tiltak, eventuelt utarbeide en skriftlig plan samt evaluering. Saksbehandlingen er viktig for både skolen og de involverte, slik at saken løses på en ordentlig måte. Skoleeieren kan delegere denne oppgaven til skolene ved rektor eller kan selv velge å utføre den. Her vil sakens alvorlighetsgrad og aktuelle tiltak kunne være av betydning for om skoleeieren behandler saken selv. I saker om krenkelser er det viktig med et klart ansvarsforhold mellom skoleeieren og skolen, men det er skoleeieren som må avgjøre hva som er forsvarlig. Det bør være utarbeidet rutiner for dette som en del av internkontrollsystemet. En viktig del av det systematiske HMS-arbeidet er å sikre at de ansatte har den nødvendige kompetansen og vet når de skal varsle.

Tredje ledd bokstav a pålegger at saken skal utredes/undersøkes for å avklare hva som har skjedd. Kravet til utredning/undersøkelse innebærer at skolen må foreta en konkret undersøkelse av de faktiske forholdene i saken. Skolen må finne ut av hva som har skjedd, og hvem som er involvert i saken. Dette kan også kalles en faktaundersøkelse. Det er ikke alltid saken er slik den fremstår umiddelbart. Rektor kan for eksempel ha en samtale med den eleven eller de elevene det gjelder, med elevens foreldre, lærere og eventuelt andre elever for å avklare ulike forhold i saken. Formålet med undersøkelsen er å klarlegge hva som er realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Gjennom undersøkelsene skal skolen prøve å få bekreftet eller avkreftet hva som har skjedd, og hvordan saken bør følges opp videre. I de tilfellene der en ansatt har blitt fortalt om hendelser som tyder på uakseptabel atferd, må skolen kartlegge hva som er den faktiske situasjonen. Dette kan gjøres gjennom samtaler med eleven(e) det gjelder, andre elever, lærere, elevens foreldre, etc. Hvis den ansatte ser/hører at en elev blir utsatt for krenkende utsagn, skal det undersøkes om dette oppleves som krenkende for den det gjelder. Selv om for eksempel utsagnene fremstår som en del av en akseptert kultur i elevgruppen, er det en krenkelse hvis én eller flere elever opplever det slik. Elevenes alder, kunnskap om elevene og de sosiale relasjoner er forhold som kan være avgjørende for hvordan saken skal følges opp. Den ansatte kan snakke med de elevene det gjelder, diskutere problemstillinger knyttet til denne typen atferd i klassen, eller følge opp saken på annen passende måte

Dersom eleven er krenket, er neste steg å sette inn tiltak for å sikre at eleven igjen får et trygt psykososialt skolemiljø. Dette er regulert i tredje ledd bokstav b. For å avgjøre hvilke tiltak som eventuelt bør settes inn, må skolen vurdere hvilke tiltak som kan være egnede og tilstrekkelige. Dette avhenger av resultatet av undersøkelsen av saken etter bokstav a. Det kan være aktuelt å sette inn tiltak rettet mot én eller flere elever, klassen og/eller skolemiljøet. Når det skal avgjøres hvilke tiltak som skal settes inn, er det en faglig vurdering av hva som er egnede og tilstrekkelige tiltak for å stoppe og forhindre fremtidige krenkelser, som er vurderingstemaet. Skolen skal i vurderingen av hvilke tiltak som skal settes inn, legge vekt på elevens og foreldrenes syn, men tiltakene som settes inn, skal baseres på det som kom frem i faktaundersøkelsen, og en faglig vurdering av hva som skal til for at eleven ikke opplever å bli krenket igjen. I noen tilfeller kan det også være nødvendig å sørge for at den eleven som tiltak er rettet mot, også får annen oppfølging.

Når elever opplever å bli krenket, vil det i mange tilfeller være nødvendig å sette inn en systematisk innsats for å stoppe krenkelsene og sikre at elevene igjen har et trygt psykososialt miljø. Tredje ledd bokstav c fastsetter at om det er nødvendig ut fra saken, skal det utarbeides en skriftlig plan for at eleven igjen skal få et trygt psykososialt skolemiljø. Det vil alltid være nødvendig å utarbeide en skriftlig plan i de tilfeller eleven eller foreldrene ber om tiltak fordi eleven blir krenket og ber de om at det utarbeides en skriftlig plan, se fjerde ledd. Planen er et redskap for skolen og synliggjør for foreldrene og eleven hva som skal gjøres i saken. Planene bør inneholde informasjon om hva som er målet, hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, og tidspunkt. Det bør også fremgå når tiltakene skal evalueres.

Av bokstav d følger det at skolen skal evaluere om tiltakene var tilstrekkelige og egnede til at eleven ikke lenger blir krenket. Skolen skal evaluere saken både i tilfeller der det er utarbeidet en skriftlig plan med tiltak etter bokstav c, eller ikke. Her må skolen sammen med eleven og eventuelt foreldrene vurdere om krenkelsene har stoppet, og om eleven nå opplever at det psykososiale miljøet er trygt. Dersom dette er tilfellet, avsluttes saken. Skoleeieren bør i noen tilfeller også delta i evalueringen. Om skoleeieren deltar, eventuelt avholder møtet, vil avhenge av saken. I saker som har pågått over lang tid, hvor tiltak er inngripende, saken er alvorlig, eller der rektor er involvert, bør skoleeieren gjennomføre evalueringen.

(4) Fjerde ledd regulerer involveringen av elever og foreldre i saksbehandlingen. Dette er nytt. Første punktum innebærer at involverte elever skal gis mulighet til å uttale seg om saken før tiltak settes inn og eventuelt en plan etter tredje ledd bokstav c blir utarbeidet. Elevene må også uttale seg om hva som har skjedd i saken. Dette gjelder også for elever som ikke selv er krenket, og for elever som har krenket andre. Ved undersøkelser av en opplevd krenkelse må også kravet til kontradiksjon ivaretas slik at alle involverte behandles med tilstrekkelig rettssikkerhet og gis en mulighet til å forklare seg om hva som har skjedd. Involveringen av elevene før tiltak settes inn, må også ses i sammenheng med barnekonvensjonen artikkel 12 og elevens rett til å bli hørt. I saker om krenkelser er det avgjørende at den eller de saken gjelder, blir involvert og får gi sin versjon av saken og mulige løsninger. Av andre punktum følger det at eleven og foreldrene kan kreve at skolen utarbeider en skriftlig plan etter tredje ledd bokstav c. Planen skal da utarbeides snarest mulig. Det er ikke et krav at eleven og foreldrene signerer planen. Av tredje punktum følger det at eleven og foreldrene skal involveres i evalueringen av saken etter tredje ledd bokstav d. Når skolen eller skoleeieren tar stilling til om de tiltakene som er satt inn, er tilstrekkelige eller egnet til å stoppe krenkelsen, skal det legges stor vekt på elevens og foreldrenes syn.

(5) Femte ledd regulerer skoleeierens plikt til å dokumentere hva skolen har gjort i saken, og behandling av personopplysninger. Omfanget og innholdet i dokumentasjonen vil avhenge av sakens karakter, blant annet om det er gjentakelser, sakens omfang og grovheten i hendelsene. Skolen bør dokumentere resultatet av faktaundersøkelsen etter tredje ledd bokstav a og hvilke tiltak som settes inn, samt hva de har gjort i saken. Dersom det utarbeides en skriftlig plan, vil ofte denne ivareta kravet til dokumentasjon.

Andre punktum regulerer behandling av elevens personopplysninger og er ny. I de fleste saker etter denne bestemmelsen vil skolen behandle personopplysninger. Dette må gjøres på en forsvarlig måte. Formålet er en tydeliggjøring av gjeldende rett, slik at det ikke er tvil om at skoleeieren har myndighet til å behandle de personopplysningene som er nødvendige for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø for eleven. Det er skoleeieren som har myndighet til å behandle de nødvendige personopplysningene. Dette skyldes at det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriften til loven blir fulgt. At skoleeieren har ansvaret for at retten til et trygt psykososialt skolemiljø blir oppfylt, betyr også at skoleeieren er ansvarlig for at virksomheten følger personopplysningslovens plikter for behandling av personopplysninger. Etter personopplysningsloven er det behandlingsansvarlig som har ansvaret for å oppfylle personvernregelverkets krav. Skoleeieren kan delegere det daglige ansvaret for behandling av personopplysninger til den enkelte skole. Annet punktum legger til grunn det samme behandlingsbegrepet som følger av personopplysningsloven § 2 nr. 2, som definerer «behandling av personopplysninger» som «enhver bruk av personopplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter». Begrepet personopplysninger er definert i personopplysningsloven § 2 nr. 1 som «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson». I skolesammenheng regnes personopplysninger som all informasjon og alle vurderinger som kan knyttes til en enkeltelev. Dette kan for eksempel være opplysninger om elevers negative atferd, trivsel, sosiale kompetanse og samhandling. Personopplysningsloven § 2 nr. 8 definerer sensitive personopplysninger. På skolen vil sensitive personopplysninger for eksempel være opplysninger om elevenes helse eller etniske bakgrunn. Bestemmelsen hjemler at skoleeieren kan behandle alle personopplysninger som er «nødvendig for å oppfylle plikten til å fremme et trygt psykososialt miljø». Dette innebærer at skoleeieren har adgang til å behandle de personopplysninger som skolen trenger for å oppfylle retten til et trygt psykososialt skolemiljø uten å innhente foreldrenes samtykke. Dersom opplysninger som skal videreformidles til andre offentlige instanser, eller opplysninger skal behandles med andre formål enn plikten til å oppfylle et trygt psykososialt skolemiljø, må samtykke fra eleven og foreldrene innhentes. Det understrekes at det følger av personopplysningsloven § 18 at den registrerte eleven (foreldrene) har rett til innsyn i de opplysningene som er registrert, og de skal også gis mulighet til å få slettet eller korrigert opplysninger om eleven som er feilaktige eller misvisende.

Til § 9A-8 Tilsette som krenkjer – skjerpa aktivitetsplikt

Paragraf 9A-8 regulerer skoleeierens og skolens særskilte ansvar når det er ansatte som krenker elevene. Bestemmelsen er ny. Hensikten med bestemmelsen er å signalisere at det er nulltoleranse for personale som krenker, og at skoleeieren og skolene pålegges et særskilt strengt ansvar for å gripe inn i saker der ansatte har mistanke eller kunnskap om at andre ansatte krenker elever.

Første punktum presiserer det åpenbare; at elever ikke skal krenkes av ansatte. Dersom elever blir krenket av ansatte, er dette et lovbrudd. I andre punktum er det lovfestet en særskilt plikt for andre ansatte til å varsle rektor straks om de har mistanke om eller kjennskap til at én eller flere elever blir krenket av ansatte. Rektor skal varsle skoleeieren om eleven har blitt krenket. Dersom en ansatt ved skolen får mistanke om eller kjennskap til at én eller flere elever blir krenket av noen i skolens ledelse, skal skoleeieren varsles straks. Den ansatte har da en selvstendig varslingsplikt. Det følger av bestemmelsens femte punktum at saken for øvrig skal behandles etter reglene i § 9A-7. Det vil si at saken skal undersøkes, tiltak settes inn, skriftlig plan utarbeides om nødvendig og evalueres. Dokumentering er skoleeierens ansvar. De involverte i saken, elever og ansatte, skal gis en mulighet til å uttale seg. Håndteringen av saken må ikke være i strid med arbeidsmiljøloven.

Til § 9A-9 Forbod mot gjengjelding

Bestemmelsen er ny. Det følger her et forbud for enhver ansatt ved skolen mot å gjøre gjengjeld mot elever og foreldre som har fremmet klage eller gitt uttrykk for at det vil bli fremmet klage etter kapittel 9A. Dette gjelder både når klager fremsettes overfor skolens ledelse eller skoleeieren, eller når det klages til Barneombudet.

Til § 9A-10 Klage på handteringa av krenkingar

Paragraf 9A-10 regulerer elevers og foreldres rett til å klage på skoleeierens eller skolens håndtering av krenkelser til Barneombudet. Barneombudet er førsteinstans for klager. Bestemmelsen er ny og regulerer hva det kan klages på, førsteinstansens saksbehandling og myndighet.

(1) Første ledd regulerer hva elever og foreldre kan klage på. Dette er en endring sammenlignet med gjeldende § 9a-3 tredje ledd. Barneombudet er førsteinstans for klager på skolens eller skoleeierens manglende oppfølging av krenkelser, og på at det ikke er satt inn tilstrekkelig og/eller egnede tiltak for å gjenopprette et trygt psykososialt miljø for eleven.

(2) I andre ledd er det fastsatt hva Barneombudet skal vurdere i klagesaken, og hvordan saksbehandlingen skal være. Ombudet skal vurdere om eleven er krenket, og på grunnlag av dette ta stilling til om skolens og skoleeierens oppfølging er i samsvar med pliktene i henholdsvis §§ 9A-3, 9A-7, 9A-8 og 9A-9. Ombudet kan komme til at det er lovbrudd knyttet til én eller flere av disse bestemmelsene. Om det psykososiale skolemiljøet er trygt, beror i saken på en faglig vurdering og hva som kan forventes av skoleeieren og skolen ut fra gjeldende kunnskap om krenkelser og skolemiljøet. Her vil Barneombudet også se på om krenkelsene faktisk har stoppet opp eller ikke. Har skolen og skoleeieren gjort det eleven og foreldrene med rimelighet kan kreve av skolen ut fra blant annet nåværende kunnskap og regelverk?

Det er fastsatt i andre punktum at Barneombudet treffer enkeltvedtak i saken. Ombudet må kunne fatte bindende vedtak, ikke bare komme med uttalelser som skoleeieren velger om denne vil følge eller ikke. Dersom ordningen skal få tillit, er det nødvendig at en klage kan føre til endringer for eleven. Saksbehandlingen skal være i samsvar med forvaltningsloven. Barneombudets saksbehandling vil i hovedsak være skriftlig. Når det kommer inn en klage til Barneombudet, er det ombudets oppgave å opplyse saken forsvarlig, jf. forvaltningsloven § 17. En del av denne opplysningen av saken innebærer å ta kontakt med skoleeieren og be om en redegjørelse for saken. Her vil det være sentralt å avklare om skolen er kjent med saken, få informasjon om hvordan skoleeieren og skolen vurderer saken, og hvilke tiltak som er satt inn tidligere. Barneombudet skal også i sin saksbehandling sikre at eleven er hørt i saken enten av ombudet selv eller av andre. Det er ikke en domstolslignende ordning med muntlige forhandlinger som etableres.

I alvorlige saker kan en del av den forsvarlige opplysningen av saken etter forvaltningsloven § 17 innebære at ombudet må reise ut på kort varsel og snakke med partene. I saker der for eksempel alvoret i saken eller behov for tiltak raskt tilsier det, kan Barneombudet pålegge skoleeieren og skolen å stille i møter på kort varsel for å opplyse saken. Ombudet vil ha mandatet til å undersøke saken og gi pålegg om tiltak i saken. Dette vil også være til elevens beste. Gjennom enkeltvedtak skal det også være hjemmel for Barneombudet til å pålegge tiltak for at eleven skal få det bedre.

(3) I tredje ledd følger det at Barneombudet kan fatte vedtak rettet mot skoleeieren om administrative sanksjoner og reaksjoner, jf. kapittel 16. Det bør også være mulig gjennom enkeltvedtak å varsle om at dersom ikke påleggene følges innenfor angitte frister, påløper det tvangsmulkt. Om påleggene følges av skoleeieren, vil tvangsmulkten falle bort.

(4) Det følger av fjerde ledd at Barneombudet kan kreve oppreisning etter § 9A-12 av skoleeieren på vegne av eleven og foreldrene. Dersom skoleeieren ikke betaler kravet, kan Barneombudet som representant for eleven og foreldrene føre saken for retten.

(5) Barneombudet er etter femte ledd pålagt å gi informasjon til Fylkesmannen for offentlige skoler og Utdanningsdirektoratet for private skoler når det i sin saksbehandling finner forhold som tilsynsmyndigheten bør kjenne til. Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet vil ikke bli informert om taushetsbelagt informasjon, men få kjennskap til at ombudet har fått inn saker innenfor deres område som er alvorlige eller gjentatte, og som de bør kjenne til for sin områdeovervåkning.

(6) Det er fastsatt i sjette ledd at Barneombudets vedtak kan påklages til Skolemiljøklagenemnda etter § 9A-11. For mer om dette, se § 9A-11.

Til § 9A-11 Skolemiljøklagenemnda

Paragraf 9A-11 regulerer Skolemiljøklagenemnda. Skolemiljøklagenemnda er klageinstans for Barneombudets vedtak etter § 9A-10. Bestemmelsen er ny.

(1) Første ledd regulerer klagenemndas oppnevnelse og sammensetning. Kongen i statsråd oppnevner Skolemiljøklagenemnda. Klagenemnda skal i tillegg til leder ha to medlemmer, samt to personlige varamedlemmer. Varamedlemmene møter ved forfall. Nemnda skal ha juridisk kompetanse og skolefaglig kompetanse. Lederen og ett av medlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

(2) Andre ledd fastsetter at klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan. Departementet kan ikke instruere nemnda eller omgjøre dens vedtak.

(3) Klagenemndas oppgaver er å behandle klager på Barneombudets vedtak etter § 9A-10 fra elever, foreldre og skoleeiere. Skoleeiere kan klage på vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner etter §§ 9A-10 tredje ledd og kapittel 16. Skoleeiere kan ikke klage på enkeltvedtak rettet mot eleven og foreldrene. Som offentlig instans har ikke skoleeier klagerett i dette vedtaket. Klageinstansen kan vurdere alle sider av saken og behandler ombudets vedtak. Klageinstansen har den samme kompetansen (myndigheten) som Barneombudet har etter § 9A-10, og kan også gi pålegg om tiltak og pålegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, jf. kapittel 16. Klageinstansen gjør enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

(4) I fjerde ledd er det fastsatt at Skolemiljøklagenemnda, som Barneombudet, kan kreve oppreisning for ikke-økonomisk tap for eleven og foreldrene. Klagenemnda kan ikke bringe saken inn for retten på elevens eller foreldrenes vegne om skoleeieren bestrider kravet. Det vises for øvrig til merknad til § 9A-12.

(5) Skolemiljøklagenemndas enkeltvedtak kan bringes inn for domstolen for full prøving av saken. Barneombudets enkeltvedtak kan ikke bringes inn for domstolen. Saken må behandles i nemnda først.

Til § 9A-12 Oppreisning og erstatning

Bestemmelsene regulerer oppreisning og erstatning som har sammenheng med krenkelser i skolen. Bestemmelsen regulerer to ulike ansvarsgrunnlag.

(1) Første ledd er nytt og regulerer oppreisning på grunnlag av skolens og skoleeierens mangelfulle oppfyllelse av nærmere angitte plikter i kapittel 9A. Det kan kreves og tilkjennes oppreisning dersom skoleeieren eller skolen forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt pliktene i §§ 9A-3, 9A-7, 9A-8 eller 9A-9.Oppreisning for ikke-økonomisk tap gir skadelidte en erstatning for selve krenkelsen og skoleeierens mangelfulle oppfølging av denne, og ikke for de økonomiske følgene av krenkelsen. Oppreisningen skal kompensere for den belastning eller krenkelse som eleven er blitt utsatt for, og for at skoleeieren ikke har oppfylt sine plikter knyttet til denne. Oppreisning er ikke begrenset til særlig grove tilfeller eller til gjentatte tilfeller, men er knyttet til at skolen eller skoleeieren forsettlig eller uaktsomt ikke har oppfylt pliktene. Dette er en skjønnsmessig vurdering.

(2) Andre ledd er en videreføring av gjeldende § 9a-8 og regulerer erstatning på grunnlag av arbeidsgiveransvaret som for saker som gjelder det psykososiale skolemiljøet. Skadeserstatningsloven kapittel 2 om det offentliges og andres arbeidsgiveransvar gjelder. Dette innebærer at det er skoleeieren som har erstatningsansvaret. For at en elev skal gis erstatning som følge av skade på grunn av krenkelser eller annet, må samtlige hovedvilkår for erstatning knyttet til arbeidsgiveransvaret i skadeserstatningsloven § 2-1 være oppfylt. Reglene om foreldelse i foreldelsesloven § 9 gjelder. Ved tvil om foreldelsesfristen er utløpt, skal fristen tolkes i den krenkedes favør.

(3) I tredje ledd er regler for bevisbyrde regulert. Paragraf 9a-8 andre ledd videreføres. Reglene gjelder også for oppreisning etter første ledd. Bevisbyrdereglene ble i 2013 endret slik at skoleeieren og eleven nå har en delt bevisbyrde. Det innebærer at dersom det i saker knyttet til elevenes psykososiale skolemiljø er forhold som gir grunn til å tro at skoleeieren ikke har fulgt opp reglene i kapittel 9A eller reglene gitt i medhold av kapittel 9A, skal disse forholdene legges til grunn med mindre skoleeieren gjør noe annet sannsynlig.

Til § 9A-13 Straff

Bestemmelsen regulerer straff på grunnlag av forsettlig eller uaktsomt brudd på bestemmelser i kapittel 9a. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 9a-7. Det er ikke foreslått endringer i bestemmelsen, og bestemmelsen kommenteres derfor ikke ytterligere.

Til § 9A-14 Verkeområde – skolefritidsordninga og opplæring etter kapittel 4A

Bestemmelsen regulerer virkeområdet til kapittel 9A. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 9a-9 om at kapittel 9A også gjelder for skolefritidsordningen (SFO). I tillegg er det nytt at kapittel 9A skal gjelde for grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A. Alle bestemmelsene gjelder.

Til § 9A-15 Forskrifter

Bestemmelsen viderefører departementets hjemmel for å fastsette forskrifter knyttet til kapitlet.

Kapittel 11 Organ for brukarmedverknad i skolen

Til § 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar

Paragraf 11-1a regulerer skolemiljøutvalg ved grunnskoler. Bestemmelsen viderefører store deler av gjeldende § 11-1a, men skolemiljøutvalgets oppgaver er i tillegg opplistet i loven. Store deler av dette var tidligere regulert i § 9a-5. Hensikten er at det skal bli tydeligere hva skolemiljøutvalget kan og skal involveres i.

(1) Første ledd lovfester at alle grunnskoler skal ha et skolemiljøutvalg. Leddet viderefører gjeldende § 11-1a første ledd. Det følger av leddet at elevene og foreldrene samlet skal utgjøre flertallet.

(2) Andre ledd inneholder et unntak fra første ledd. Kommunen kan avgjøre at samarbeidsutvalget, jf. § 11-1, også skal være skolemiljøutvalg. Kommunen kan også delegere denne avgjørelsen til skolen. Dersom samarbeidsutvalget også er skolemiljøutvalg, er det fastsatt i andre ledd andre punktum at når utvalget fungerer som skolemiljøutvalg, skal elevene og foreldrene være i flertall. Dette innebærer at det må oppnevnes tilleggsrepresentanter slik at kravet oppfylles. Dersom samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalget med en sammensetning der dette ikke er tilfellet, er utvalget lovstridig sammensatt. Det er her også viktig å være klar over kravet i femte ledd om at elevene ikke skal være til stede når utvalget behandler saker som er omfattet av regler om taushetsplikt. Leddet er en videreføring av gjeldende § 11-1 a tredje ledd.

(3) Skolemiljøutvalgets formål og oppgaver er regulert i tredje ledd. Det er gjort flere endringer her. I første punktum er det understreket at skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Dette er en videreføring av gjeldende § 11-1a fjerde ledd første punktum. Skolemiljøet har et særskilt ansvar for å holde seg orientert og uttale seg om saker om skolemiljøet. Utvalget skal være et forum for samarbeid, medvirkning og en rådgiver for skolens arbeid med HMS. Utvalget skal ikke bare være et sted der skolen gir informasjon, men det må legges til rette for at representantene i utvalget kan delta i drøftinger og komme med innspill. Utvalget kan på eget initiativ ta opp temaer til diskusjon og foreslå tiltak og virkemidler som kan bedre skolemiljøet. Det er et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet, og har ikke vedtakskompetanse. Samtidig har utvalget vid adgang til å uttale seg og komme med forslag til tiltak i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Skolemiljøutvalgets rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, jf. § 9a-5, er videreført i § 11-1a andre ledd.

Tredje ledd inneholder videre en opplisting av skolens og skolemiljøutvalgets oppgaver. I bokstav a er det fastsatt at skolen skal holde utvalget orientert om alle forhold som har vesentlig betydning, for eksempel planer, hendelser og vedtak. Lista er ikke uttømmende. Dette følger også av ny § 9A-4 fjerde ledd, men er tatt inn av pedagogiske grunner. Det vises til merknad til § 9A-4 fjerde ledd.

Av bokstav b følger det at skolemiljøutvalget skal følge med på hvorden detsystematiske HMS-arbeidet etter § 9A-3 fungerer, og at det kan kreve fremlagt planer, dokumenter og rapporter av betydning for sitt arbeid. Utvalget har en særskilt funksjon her, og det er avgjørende at skolen gir utvalget informasjon jevnlig og tilgang til det utvalget ber om. Skolemiljøutvalget skal involveres i etableringen og vedlikeholdet av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet på skolen. Ved etableringen av internkontrollsystemet bør skolemiljøutvalget informeres om de forslag til rutiner som skolen ønsker å gjennomføre, og selv komme med forslag til rutiner. Skolemiljøutvalgets oppgaver med internkontrollen vil også omfatte en gjennomgang av skoleeierens vurdering av gjeldende lover og forskrifter og av den kartleggingen av risikofaktorer som er foretatt i forkant av etableringen av internkontrollsystemet. Skolemiljøutvalgets involvering i vedlikeholdet av internkontrollen vil blant annet bestå i at utvalget blir informert og får mulighet til å komme med innspill om de endringene i systemet som utføres.

I bokstav c er det lovfestet at resultatene fra Elevundersøkelsen og oppfølgingen av denne alltid skal drøftes med skolemiljøutvalget. Utvalget skal gis mulighet til både å komme med innspill når det gjelder skolens forslag til tiltak, og komme med egne forslag. Elevundersøkelsen gir viktig informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, og skal tas på alvor på samme måten som en arbeidsmiljøundersøkelse blir det.

Bokstav d understreker at skolemiljøutvalget skal tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak ved skolen så tidlig som mulig. Dette omfatter blant annet at når den årlige handlingsplanen for krenkelser skal utarbeides og evalueres, skal skolemiljøutvalget involveres i alle faser av arbeidet. Det er ikke i samsvar med bestemmelsen om utvalget først får handlingsplanen til orientering etter at den er ferdig utarbeidet.

Skolemiljøutvalget kan også, jf. bokstav e, på eget initiativ be skolen om å gjennomføre nødvendige aktiviteter og komme med innspill til tiltak. Skolen er pålagt å informere skolemiljøutvalget om denne retten. Rektor avgjør hvordan innspill fra utvalget følges opp.

(4) Fjerde ledd viderefører deler av § 9a-5 femte ledd om at elevrepresentantene i skolemiljøutvalget har rett til fritak fra timer for å skjøtte sine oppgaver. Dersom møter i skolemiljøutvalget legges i skoletiden, skal det ikke regnes som fravær. For andre møter eller oppgaver i tilknytning til skolemiljøutvalget skal fritak fra undervisningen være avklart i forkant med skolen. Det vises her også til forskriften § 1-4a om tid til elevmedvirkning.

(5) Femte ledd viderefører tidligere § 11-1a tredje ledd, som regulerer elevenes deltakelse særskilt. Det videreføres at elevene ikke skal motta informasjon som er taushetsbelagt, eller være til stede dersom saker med lovbestemt taushetsplikt behandles.

Til § 11-2 Elevråd

Det er gjort endringer i andre, tredje og fjerde ledd.

(2) I andre ledd er det presisert at et medlem av undervisningspersonalet, også kalt elevrådskontakt, skal ha i oppgave å veilede elevrådet. Ved å endre ordlyden fra å hjelpe til å veilede gjøres det tydelig at det er elevrådet som selv er ansvarlig for arbeidet i rådet.

(3) I tredje ledd første punktum er i samråd med elevrådskontakten strøket. Elevrådet er elevenes eget organ, der de skal kunne drøfte saker. Det er lederen av elevrådet som bør kalle inn til møter. Elevrådskontakten vil kunne veilede elevrådslederen om når det bør kalles inn til møter, og hvordan. Kontakten vil også kunne anbefale lederen å kalles inn til møter. Elevrådet kan etter andre punktum også kalles inn når en tredel av medlemmene eller rektor krever det.

(4) I fjerde ledd første punktum er et godt lærings- og skolemiljø endret til et trygt skolemiljø for å samordne begrepsbruken med kapittel 9A. Det er ikke gjort andre endringer i leddet.

Til § 11-5a Skolemiljøutval i vidaregående opplæring

Bestemmelsen tilsvarer § 11-1a for grunnskolen. Forskjellene mellom de to bestemmelsene er at i skolemiljøutvalg ved videregående skoler deltar ikke foreldrene, og at fylkeskommunen deltar. Dette har sammenheng med elevenes alder og økende selvbestemmelse. I videregående opplæring spiller elevdemokratiet en større rolle, og det er ikke lovfestet brukerorganer for foreldrene.

I videregående skole vil elever som er over 18 år, kunne motta informasjon som er taushetsbelagt, og være til stede i saker der taushetsbelagt informasjon behandles. Elever under 18 år kan ikke motta denne informasjonen. For øvrig vises det til merknader til § 11-1a.

Til § 11-6 Elevråd og allmøte ved vidaregåande skole

(2) I andre ledd første punktum er læringsmiljø endret til skolemiljø for å samordne begrepsbruken med kapittel 9A. Det er ikke gjort andre endringer.

Til § 11-7 Fellesreglar

Det foreslås et nytt andre ledd i bestemmelsen. Første ledd er uendret og kommenteres derfor ikke.

(2) I nytt andre ledd foreslås det at skoleeieren skal ha en plikt til å sørge for at elever og foreldre som har et verv i råd eller utvalg etter §§ 11-1 til 11-6, får den nødvendige informasjonen om og opplæringen for å kunne utføre vervet på en forsvarlig måte. Denne bestemmelsen tilsvarer plikten som arbeidsgivere har når det gjelder å gi opplæring til verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget etter arbeidsmiljøloven § 6-5, jf. 7-4. Plikten kan ivaretas blant annet gjennom skolering av de ulike rådene og utvalgene. Formålet med bestemmelsen er å sikre at medlemmene i for eksempel skolemiljøutvalget vet hvilke oppgaver utvalget har, og har den nødvendige kompetansen til å engasjere seg i saker. Opplæringen kan gis i regi av kommunale foreldreutvalg (KFU) dersom kommunen har det, av Elevorganisasjonen eller andre. Skoleeieren har ansvaret for at tilstrekkelig informasjon og opplæring gis.

Kapittel 13 Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten

Til § 13-5 Pedagogisk-psykologisk teneste

Paragraf 13-5 tilsvarer i det vesentligste gjeldende § 5-6 om pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det er foreslått endringer i PP-tjenestens mandat knyttet til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i andre ledd første punktum. Ellers er bestemmelsen uendret. Bestemmelsen foreslås flyttet til kapittel 13 fordi det er her skoleeierens ansvar reguleres særskilt. PP-tjenesten bør ha oppgaver som går ut over spesialundervisning etter kapittel 5, og da er kapittel 13 en bedre plassering av reguleringen av PP-tjenesten.

(1) Første ledd er uendret. Her er det fastsatt at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha en PP-tjeneste. PP-tjenesten kan organiseres i samarbeid med andre kommuner. Leddet kommenteres ikke nærmere.

(2) Andre ledd regulerer PP-tjenestens oppgaver. Det følger av dette leddet at PP-tjenesten har to lovpålagte oppgaver: å hjelpe skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling (systemrettet arbeid) samt å utarbeide sakkyndige vurderinger (individrettet arbeid). Det er foreslått endringer i andre ledd første punktum om PP-tjenestens systemrettede arbeid. Etter gjeldende § 5-6 andre ledd er det systemrettede arbeidet begrenset til å hjelpe skolene med organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge opplæringen til rette for elever med særskilte behov. PP-tjenestens mandat endres til ikke å være begrenset til elever med særskilte behov, men til å hjelpe skolene med organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge opplæringen og det psykososiale miljøet bedre til rette for alle elever. Endringen har sammenheng med at PP-tjenesten bør være skoleeierens støtteapparat og hjelpe skolene med mer enn elever med særskilte behov. Å jobbe med hele det psykososiale skolemiljøet vil være et viktig tiltak for å forebygge krenkelser, men også for å forebygge at elever har behov for spesialundervisning. Ved at man setter inn ulike tiltak i klassen rettet mot alle elever, vil det også ha betydning for elever som kunne hatt særlige behov.

I andre ledd andre punktum reguleres PP-tjenestens ansvar for å utarbeide sakkyndige vurderinger der loven krever det. Et eksempel på dette er § 5-3, der det følger at det skal være utarbeidet en sakkyndig vurdering før enkeltvedtak om spesialundervisning fattes.

Til § 13-10 Ansvar

(2) I § 13-10 andre ledd er læringsmiljø endret til skolemiljø for å samordne begrepsbruken med kapittel 9A. Det er ikke gjort andre endringer.

Kapittel 16 Administrative sanksjonar og reaksjonar ved brot

Kapitlet er nytt og regulerer administrative sanksjoner og reaksjoner.

Til § 16-1 Pålegg om tiltak og retting

Paragraf 16-1 gir tilsynsmyndigheten, Barneombudet og klageinstansen etter §§ 9A-11 og 15-2 hjemmel for å gi pålegg om tiltak og retting. Pålegg om tiltak og retting er en vanlig administrativ reaksjon. Reglene i forvaltningsloven gjelder, og det skal varsles om pålegg før det gis, med frist for å rette forholdet selv. Instansen som har hjemmel for å gi pålegg, kan fastsette frist for å gjennomføre tiltak.

Til § 16-2 Tvangsmulkt

Bestemmelsen er ny og hjemler tvangsmulkt som administrativ reaksjon ved lovbrudd. Formålet med regler om tvangsmulkt er å fremtvinge oppfyllelse, herunder at lovlig tilstand gjenopprettes eller opprettholdes. Tvangsmulkt er en reaksjon som er fremadrettet. Skoleeieren, som har unnlatt å oppfylle en slik plikt eller et slikt pålegg, skal betale et beløp til det offentlige inntil pålegget er etterkommet. Formålet med tvangsmulkt er ikke å straffe en begått overtredelse av lovgivningen, men å forhindre fremtidige eller fortsatte lovovertredelser. Tvangsmulkten skaper et oppfyllelsespress. Så lenge overtrederen har mulighet til å rette det ulovlige forholdet, og tvangsmulkten reelt sett er fremoverskuende, faller tvangsmulkt utenfor straffebegrepet i Grunnloven § 96. Tvangsmulkt er heller ikke straff i EMKs forstand.

(1) Første ledd inneholder det rettslige grunnlaget for vedtak om tvangsmulkt. Det følger av leddet her at tilsynsmyndigheten, Barneombudet eller klageinstansen etter §§ 9A-11 og 15-2 kan gjøre enkeltvedtak om tvangsmulkt. Det er regulert uttømmende hvem som har personell kompetanse. Vedtak om tvangsmulkt kan gjøres for å sikre at bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter oppfylles, deriblant bestemmelsene i kapittel 9A om skolemiljø. Det er nær sammenheng mellom tvangsmulkt og pålegg om tiltak og retting. Tvangsmulkt er aktuelt der en plikt som følger av lov eller forskrift eller av pålegg gitt av forvaltningen, ikke blir oppfylt. Tvangsmulkt er et vedtak som slår fast at dersom en ulovlig situasjon ikke opphører innen en fastsatt tid, vil det forfalle et pengekrav til det offentlige. Dersom den som vedtaket retter seg mot, innretter seg etter vedtaket, bortfaller tvangsmulkten.

I andre punktum er det fastsatt at det kan gjøres vedtak om at tvangsmulkten skal være løpende eller forfalle ved hvert lovbrudd. Tvangsmulkt kan fastsettes løpende med daglige, ukentlige eller månedlige forfall. Det er opp til den instansen som har hjemmel for å fastsette tvangsmulkt, om det skal være en løpende mulkt eller et engangsbeløp. Det åpnes ikke for ubetinget tvangsmulkt; i slike tilfeller bør det brukes overtredelsesgebyr. Myndighetene kan også stanse tvangsmulkten dersom den løper uten at lovbruddet opphører, og i stedet iverksette egnede tiltak for å rette lovbruddet.

(2) Andre ledd regulerer at tvangsmulkten begynner å løpe om skoleeieren oversitter den fristen som er satt for retting av forholdet. Tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet ikke er rettet. Av andre punktum følger det at tvangsmulkt bare kan fastsettes og løper så langt det er mulig å oppfylle eller etterleve pålegget som tvangsmulkten er knyttet til. Dersom oppfyllelse er umulig, og dette ikke skyldes den ansvarlige selv, vil tvangsmulkten reelt sett få preg av å være et overtredelsesgebyr. Tvangsmulkten kan dermed bare fastsettes eller løpe så lenge lovoverholdelse er mulig. Lovovertrederen plikter imidlertid å gjøre det som er mulig for å oppfylle pålegget så snart vedkommende blir kjent med tvangsmulktvedtaket. At det viser seg umulig å overholde pålegget fordi tiltak ble satt i verk for sent, fritar ikke fra tvangsmulktansvaret. For eksempel vil oppfyllelse av et pålegg som forutsetter bistand fra eksterne oppdragstakere, typisk måtte planlegges og om mulig gjennomføres umiddelbart. Igangsatt tvangsmulkt kan stanses. Forvaltningen kan også fryse tvangsmulkten inntil en eventuell hindring for lovoppfyllelse har bortfalt. Tvangsmulkten kan også frafalles eller ettergis i særlige tilfeller, jf. tredje ledd.

(3) Det følger av tredje ledd at tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

(4) Fjerde ledd gir departementet hjemmel for i forskrift å regulere rammene for tvangsmulkt. Departementet kan gi bestemmelser om størrelsen på tvangsmulkten, varigheten, fastsetting og frafall av påløpt tvangsmulkt.

Til § 16-3 Lovbrotsgebyr

Paragraf 16-3 er ny og regulerer overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr karakteriseres ved at forvaltningen pålegger skoleeieren å betale et pengebeløp til det offentlige som følge av at skoleeieren, skolen eller ansatte har brutt en handlingsnorm fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov eller i individuell avgjørelse. Formålet med gebyrileggelsen er pønalt, det vil si å påføre skoleeieren en reaksjon fra samfunnet mot overtredelsen. Overtredelsesgebyr vil i mange tilfeller kunne erstatte bøtestraff.

(1) Bestemmelsen hjemler ileggelse av overtredelsesgebyr. Første ledd angir vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr. Det er kun skoleeieren som kan ilegges overtredelsesgebyr. Fysiske personer som begår brudd på reglene, kan ikke gebyrlegges etter § 16-3. Bestemmelsen gir adgang til gebyrileggelse, men pålegger det ikke. Forvaltningsinstansen må foreta en konkret helhetsvurdering av om det er hensiktsmessig med en slik reaksjon. Overtredelsen må være begått av noen som har opptrådt på vegne av virksomheten. Som regel vil det være ansatte som handler på vegne av virksomheten. Overtredelsesgebyr kan som utgangspunkt ilegges selv om handlingen er et instruksbrudd. At det foreligger et instruksbrudd, kan imidlertid ha betydning for vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og for selve utmålingen. Dersom det er tale om et instruksbrudd som ikke kunne forutses på forhånd, og dersom handlingen er klart illojal mot virksomheten, kan det ikke sies at vedkommende har handlet på vegne av virksomheten.

Første ledd andre punktum slår fast at skoleeieren kan ilegges overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Dette betyr at virksomheten kan ilegges overtredelsesgebyr på tilnærmet objektivt grunnlag. Følgelig kan det fattes vedtak om overtredelsesgebyr for både anonyme og kumulative feil. Det er ikke et krav om at vedkommende som har overtrådt en bestemmelse, kan identifiseres. Anonyme overtredelser kan medføre at en virksomhet blir ilagt overtredelsesgebyr forutsatt at det kan sannsynliggjøres at den anonyme personen har handlet på vegne av virksomheten. Hendelige uhell og force majeure-tilfeller omfattes ikke av ansvaret.

(2) I annet ledd er det gitt momenter som kan tillegges vekt i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen av overtredelsesgebyrets størrelse. Forvaltningens avgjørelse av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og i tilfelle hvor stort det skal være, vil bero på en konkret helhetsvurdering. Angivelsen av momenter er ikke uttømmende. Andre momenter kan etter omstendighetene i den enkelte sak ha betydning. Momentene henger sammen, og går til dels over i hverandre.

Bokstav a slår fast at det bør legges vekt på hvor grov overtredelsen er. Sentralt i vurderingen av om en overtredelse er grov, er hvilken skade overtredelsen har eller kunne medført. Det er også sentralt i vurderingen av overtredelsens grovhet i hvilken grad skoleeieren eller skolen har utvist skyld. Det er ikke et vilkår for ansvar at noen har utvist skyld, men det er et viktig moment i vurderingen av hvor stort overtredelsesgebyr som skal ilegges.

Bokstav b slår fast at det bør legges vekt på om det foreligger gjentakelse. Dette momentet er nær forbundet med hvor grov overtredelsen er – konstatering av en overtredelse bør lede til skjerpet forebyggende arbeid – gjentakelse tyder på at konsekvensene av den forrige lovovertredelsen ikke er tatt på alvor. Det er da særlig grunn til å slå hardt ned på overtredelsen. Momentet har større vekt der det er tale om gjentakelse av samme type overtredelse, mindre vekt der det er tale om helt ulike overtredelser. Oppsummert vil vekten av en gjentakelse bero på en vurdering av hvor nær lovbruddene er med hensyn til både tid og innhold.

Bokstav c slår fast at det bør legges vekt på om skoleeieren eller skolen ved internkontroll, retningslinjer, instruksjon, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen. Hovedformålet med overtredelsesgebyr er at det skal forebygge lovovertredelser. Derfor bør det ha betydning om overtredelsen kunne vært forebygget. En viktig funksjon ved sanksjons- og reaksjonsutformingen er å plassere ansvaret hos den som har muligheten til å drive systematisk forebyggende arbeid. Dersom enkle forebyggende tiltak ville forhindret lovbruddet, og slike tiltak ikke er utført, vil det tale for et strengt overtredelsesgebyr. Internkontroll er sentralt for å unngå lovovertredelser.

Bokstav d slår fast at det bør legges vekt på hvilke tiltak som er iverksatt for å avhjelpe og forebygge virkningene av overtredelsen. For flere av overtredelsestypene er det mulig å avbøte skaden i noen grad etter at overtredelsen har skjedd.

Bokstav e slår fast at det bør legges vekt på om skoleeieren eller skolen har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen. Momentet omfatter ikke bare økonomiske fordeler av lovovertredelser, også andre fordeler er omfattet.

Bokstav f slår fast at det bør legges vekt på skoleeierens økonomiske evne. Det er den økonomiske virkningen overtredelsesgebyret har overfor den enkelte lovovertrederen som avgjør gebyrets preventive virkning.

Bokstav g slår fast at overtredelsesgebyrets preventive virkning skal tillegges vekt. Det kan være større grunn til å ilegge skoleeieren et høyt overtredelsesgebyr dersom noen i en overordnet stilling har utført lovbruddet, enn dersom lovbryteren har en underordnet stilling. Det bør også reageres strengere overfor lovbrudd som har sitt opphav i systemfeil, enn mer enkelthendelsespregede lovovertredelser.

(3) Tredje ledd fastsetter at overtredelsesgebyret tilfaller statskassen. Her angis også maksimalgrensen for overtredelsesgebyret. Bestemmelsen er ingen utmålingsregel; den fastsetter kun et øvre tak for størrelsen på et overtredelsesgebyr.

(4) Fjerde ledd første punktum fastsetter at oppfyllelsesfristen for ilagt overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble gjort. Oppfyllelsesfristen er den samme som betalingsfristen. Hovedregelen kan fravikes ved at det kan fastsettes en annen frist i enkeltvedtak. En annen oppfyllelsesfrist kan dermed fastsettes i vedtaket som ilegger overtredelsesgebyret, eller i et senere vedtak som bestemmer en ny oppfyllelsesfrist. Instansen som fatter vedtak om overtredelsesgebyr, kan bestemme at overtredelsesgebyret skal betales i avdrag. Dette kan være aktuelt ved større overtredelsesgebyrer og i tilfeller der virksomheten som er ilagt gebyret, har en anstrengt økonomi. I vedtaket som ilegger overtredelsesgebyret, bør betalingsfristen komme til uttrykk uavhengig av om det skal gjøres unntak fra hovedregelen eller ikke.

Fjerde ledd andre punktum fastsetter at endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ilagt overtredelsesgebyr kan derfor inndrives etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Endelig vedtak betyr at det ikke kan begjæres utlegg dersom vedtaket er påklaget, og mens klagesaksbehandlingen pågår. Overtredelsesgebyret kan først tvangsinndrives når klagefristen er utløpt. Hvis vedtaket er påklaget, kan tvangsinndrivelse først skje når det foreligger et vedtak fra klageinstansen som bestemmer at overtredelsesgebyr skal ilegges. I fjerde ledd tredje punktum bestemmes det at tvangskraften suspenderes dersom den virksomheten som er ilagt overtredelsesgebyr, går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket. Hvis staten får medhold av retten i at overtredelsesgebyr skal ilegges, vil tvangskraften gjeninntre når det foreligger en rettskraftig dom. Dersom saken for domstolen bortfaller, gjenopprettes også vedtakets tvangskraft. I fjerde ledd fjerde punktum reguleres domstolens kompetanse. Etter bestemmelsen kan retten prøve alle sider av saken. Det vil si at domstolen har samme kompetanse som et klageorgan i forvaltningssaker. Domstolen kan således avsi realitetsdom. Domstolen har imidlertid ingen plikt til å avsi dom for realiteten, men en rett til dette. Dom for realiteten bør kun avsies der domstolen mener dette er hensiktsmessig og forsvarlig.

(5) Femte ledd regulerer foreldelse, og fastsetter at det ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelser som ligger lenger enn to år tilbake i tid. Fristen tar til å løpe fra det tidspunktet overtredelsen opphører. Etter femte ledd andre punktum avbrytes foreldelsesfristen når tilsynsmyndigheten, Barneombudet eller klageinstansen har gitt forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 om vedtak om overtredelsesgebyr.

II Forslag til endringer i privatskoleloven

Til § 1-4 Sentrale prinsipp i barnekonvensjonen

Bestemmelsen er ny og tilsvarer forslag til ny § 1-4 i opplæringsloven. Det vises til merknad til denne bestemmelsen.

Til § 2-4 Krav til skoleanlegg og skolemiljø

Det forslås et nytt tredje ledd. Tredje ledd slår fast at kapittel 16 om administrative sanksjoner og reaksjoner også gjelder for skoler godkjent etter privatskoleloven. Det vises for øvrig til merknader til opplæringsloven kapittel 16.

Til § 3-6 Pedagogisk-psykologisk teneste

Sjette ledd er endret. Det er gjort samme endring i PP-tjenestens systemrettede arbeid for de private skolene som for offentlige. For mer om dette, se merknad til opplæringsloven § 13-5.

Til § 3-9 Fastsetjng av ordensreglement

Bestemmelsen endrer gjeldende § 3-9 i privatskoleloven om ordensreglement. Det er også her foreslått felles bestemmelse om fastsetting av ordensreglement for hele grunnopplæringen. Med unntak av at private skoler ikke fastsetter forskrift om ordensreglement, tilsvarer bestemmelsen opplæringsloven § 9A-5. Det vises til merknad til denne.

Til § 3-10 Bruk av sanksjonar ved brot på ordensreglementet

Bestemmelsen er ny. Den regulerer bruk av sanksjoner etter ordensreglementet og tilsvarer opplæringsloven § 9A-6. Det vises til merknader til denne bestemmelsen.

Til 5-3 Elevråd

Begrepsbruken i siste ledd er endret slik at den samsvarer med opplæringsloven kapittel 9A, jf. privatskoleloven § 2-4. Elevrådet skal arbeide for å skape et trygt skolemiljø.

Til § 5-5 Skolemiljøutval i grunnskoler

Bestemmelsen er ny og regulerer skolemiljøutvalget i private grunnskoler. Dette er ikke tidligere lovpålagt. Bestemmelsen tilsvarer i det vesentligste opplæringsloven § 11-1a, og det vises til merknader til denne.

Til § 5-6 Skolemiljøutval i vidaregåande skolar

Bestemmelsen er ny og regulerer skolemiljøutvalget i private videregående skoler. Dette er ikke tidligere lovpålagt. Bestemmelsen tilsvarer i det vesentligste opplæringsloven § 11-5a, og det vises til merknader til denne.

III Forslag til endringer i andre lover

Til Barneombudsloven § 3 bokstav f

Ny bokstav f fastsetter at barneombudet kan behandle klager etter opplæringsloven § 9A-10. Dette må ses i sammenheng med reguleringen der.

24 Økonomiske, administrative og andre konsekvenser

24.1 Innleding

I mandatet er utvalget bedt om å utrede forslagenes økonomiske og administrative konsekvenser og andre vesentlige konsekvenser på kort og lang sikt og peke på eventuelt ytterligere utredningsbehov. Det følger av mandatet at:

«Utvalget skal vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt psykososialt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. […] Utredningen skal vurdere hvilke virkemidler, inkludert regelverket og forvaltningen av dette på ulike nivå, som er effektive for å forebygge og håndtere mobbing».

Minst ett av forslagene skal kunne realiseres innenfor dagens ramme. Flere av forslagene som fremmes i denne utredningen, har økonomiske og administrative konsekvenser og innebærer på kort sikt økte offentlige utgifter.

Slik utvalget ser dette må føringene i mandatet ses i lys av den nasjonale målsettingen for elevenes skolemiljø. Det er fastsatt i Prop. 1 S (2014 – 2015) at statens målsetting er følgende: «Elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø.» Dette innebærer, slik utvalget ser det, at elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel, læring og sosial tilhørighet uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. De fleste elever trives på skolen, men det er samtidig for mange som blir krenket, mobbet, trakassert eller diskriminert. Om lag fire pst. mobbes to til tre ganger i måneden eller mer, og 15 pst. blir krenket to til tre ganger i måneden eller mer. Dette vil påvirke hele klassen, ikke bare de elevene som er involvert. Dette viser at det er behov for tiltak.

Tiltakene må fremme et trygt psykososialt skolemiljø, samt forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering av elevene. I utredningen omtales det behov for å endre praksis i skolene. Her spiller skoleeierne og skolene en viktig rolle. Kunnskap må formidles til skoleeieren, skolen og de ansatte på en slik måte at det blir tydelig for dem hva de skal gjøre for å følge opp intensjonene. Utvalget viser til kapittel 12, der vi redegjør for utfordringer knyttet til å realisere målet og fem målsettinger for å nå det overordnede målet.

Forslagene i utredningen vil også ha andre konsekvenser enn økonomiske og administrative. Hensynet til menneskerettighetene og likestilling og diskriminering står sentralt. Utvalgets forslagkan ses som tiltak for å styrke menneskerettighetene og forebygge og håndtere diskriminering og trakassering knyttet til de lovfestede diskrimineringsgrunnlagene. Dette har blant annet hatt stor betydning for forslag knyttet til regelverket og håndhevingen av dette. Denne utredningen kan ses som et ledd i arbeidet med å styrke barns grunnleggende menneskerettigheter.

24.2 Overordnet om økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har vurdert kostnadseffektene av forslag som innebærer økte offentlige utgifter. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at det er vanskelig å gi klare vurderinger av de langsiktige virkningene av de forslagene som fremmes. Utgangspunktet for utvalgets vurderinger har vært tiltak som kan bidra til å fremme trygge psykososiale skolemiljøer, samt forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Sentralt i utvalgets vurderinger har hensynet til barnets beste etter barnekonvensjonen artikkel 3 og realisering av barns grunnleggende menneskerettigheter etter barnekonvensjonen stått. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet har ikke vært et hovedmål i arbeidet, men at barn skal ha et opplæringstilbud i samsvar med opplæringsloven og barnekonvensjonen. En skole med et trygt psykososialt skolemiljø er et velferdsgode som i seg selv har høy verdi.

God utdanning bidrar til økonomisk vekst og kan på lengre sikt redusere behovet for helse-, sosial- og trygdeytelser. Utvalget vil understreke at vesentlige deler av effektene av tiltak som vi foreslår her, vil vise seg som innsparinger på andre samfunnssektorers budsjetter. Utvalget har i kapittel 5 redegjort for virkningen av mobbing både for den som blir mobbet, og for de som mobber. Det går her frem at mobbing kan gjøre utslag på helse, livskvalitet, frafall fra videregående opplæring, kriminalitet og arbeidsliv. Mobbing har store økonomiske konsekvenser for samfunnet, men det er ikke gjort noen samlet beregning av dette så vidt utvalget er kjent med. Det vil være knyttet stor grad av usikkerhet til en slik beregning. På lengre sikt vil utvalgets forslag kunne bety mindre utgifter for samfunnet samlet sett, blant annet i form redusert frafall, og bedre folkehelse, og mindre behov for kostbare tiltak for å kompensere i etterkant for systemfeil og svikt i utdanningssystemet. Det er vanskelig å gjennomføre en nytte – kost-vurdering i et langt tidsspenn fordi det handler om verdier som det er vanskelig eller lite ønskelig å verdsette i kroner, nemlig barns liv og livssjanser.

Når det gjelder langtidseffekter av forslagene, bør det også trekkes inn at forslagene her kan ha positiv virkning på elevenes psykiske helse, blant annet gjennom tidlig intervensjon og forebygging i et inkluderende skolemiljø. Dette er sentrale beskyttelsesfaktorer. 15 – 20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske vansker eller lidelser. Av disse har åtte pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse. Sentrale risikofaktorer for psykiske vansker er vansker på skolen, mobbing og sosial isolasjon. Psykiske plager og lidelser øker risikoen for frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidslivet og vansker senere i livet, dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet og rusmisbruk. Skolen er en sentral arena for å forebygge dette blant annet gjennom tidlig intervensjon og et inkluderende læringsmiljø.1

For den enkelte kan mobbing også føre til at hun eller han faller utenfor samfunnet. Det er godt dokumentert at både de som blir mobbet, og de som mobber, blir overforbrukere av samfunnets sosial- og helsetjenester. Lange sykmeldinger, arbeidsløshet eller tidlig uførhet er eksempler på utgifter samfunnet får når mennesker sliter etter alvorlig mobbing. I tillegg kommer tap av skatteinntekter. De svenske økonomene Ingvar Nilsson og Anders Wadeskog regnet i 2008 ut at samfunnet kan spare 12 millioner kroner for hvert «marginaliserte liv» samfunnet klarer å redde fra mobbing og de alvorlige konsekvensene dette medfører.2 Det kan her også være aktuelt å se til beregninger av kvalitetsjusterte leveår. I og med at det ikke finnes en felles sektorovergripende standard for dette i Norge, viser utvalget til at det i flere tilfeller er slik at ett år med lavere livskvalitet på grunn av helseplager blir beregnet til om lag 500 000 kroner, men at også andre tall brukes.3 Utvalget går ikke inn på nærmere beregninger av konsekvenser av mobbing knyttet til dette. Utvalget vil her dessuten vise til at mobbing i noen tilfeller fører til at barn og unge voksne tar sitt eget liv. Den økonomiske verdien av et statistisk liv4 er satt til 30 millioner 2012-kroner.5 For barn kan dette ganges med inntil to, det vil si opptil 60 millioner kroner.

Tiltak rettet mot forebygging av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering vil være lønnsomt sammenlignet med kostnadene ved behandling, rehabilitering mv. Om lag fire pst. av elevene oppgir at de har blitt mobbet to – tre ganger i uken eller mer, og om lag 1,5 pst. av elevene opplever å bli mobbet over en lengre periode. Kostnadene av dette kan bli store. Det er vanskelig å beregne disse kostnadene på lang sikt.

Når de økonomiske og administrative konsekvensene av å forebygge og stoppe mobbing skal vurderes på lang sikt, er det også relevant å se på de samfunnsøkonomiske kostnadene av frafall i videregående opplæring. Nesten halvparten av unge som droppet ut av svensk skole, oppga mobbing og krenkelser fra medelever og lærere som viktigste årsak.6 I NOU 2010: 7 Mangfold og mestring vises det til beregninger fra Senter for økonomisk forskning, som viser at hvis andelen som fullfører videregående opplæring, øker fra 70 til 80 pst., kan den samfunnsøkonomiske konsekvensen bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Det vil si at å forebygge mobbing også er et tiltak rettet mot frafall, og kan ha positive konsekvenser for andre tiltak under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Kostnadene skal veies opp mot nytten, ut fra et prinsipp om at en konsekvens er verdt det om befolkningen til sammen er villig til å betale for eller unngå den. Dersom betalingsvilligheten for alle tiltakets nyttevirkninger er større enn summen av kostnadene, defineres tiltaket som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Utvalget vil vise til at det er store besparelser i å sette inn generelle tiltak for å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. De eventuelt økte utgiftene på kort sikt vil på lang sikt tjenes inn som reduserte utgifter. Uvalget viser til at det vil være mulig med et kostnadsnøytralt alternativ, men for å oppnå de samfunnsøkonomiske gevinstene på lengre sikt for eksempel ved at flere får økt kompetanse, er det behov for økte kostnader over en periode. Utvalget er av den oppfatning at samfunnet ser stor nytteverdi i å sette inn tiltak for å redusere krenkelser og mobbing i norske skoler. Det at barn får et trygt opplæringstilbud og ikke skal være redde for gå på skolen fordi de kan bli mobbet, er noe de fleste prioriterer svært høyt. Det skal mye til før kostnadene overstiger nytten. Utvalget er også skeptisk til å vurdere når kostnader overstiger nytten, når det i de mest ytterliggående tilfellene er barns liv som står på spill på grunn av konsekvensene av mobbing. Når barna er pålagt å gjennomføre grunnskoleopplæring, må samfunnet være villig til strekke seg langt for at de skal være trygge der, og sørge for at skolen hjelper dem til å ta ut sitt fulle potensial.

24.3 Utvalgets vurdering av tiltakenes økonomiske og administrative konsekvenser

Mange av forslagene i utredningen vil kunne realiseres gjennom omdisponering innenfor gjeldende rammer. Flere av tiltakene vil dessuten kunne bety besparelser gjennom bedre organisering av oppgaver og kompetanseheving. Det er imidlertid ofte usikkerheter knyttet til slike økonomiske beregninger. I utredningen presenterer utvalget også flere tiltak som vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, blant annet for staten og for kommunesektoren. Utvalget vurderer her bare forslag som kan antas at vil kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Utvalget har flere steder i del 4 foreslått å utvikle ressurser. I hovedsak mener utvalget at det å utarbeide ressurser skal dekkes av enten Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret eller Senter for IKT i utdanningen innenfor gjeldende ressursrammer. Dette er en del av oppgavene til disse enhetene. Dette bør det kun kompenseres særskilt for om utarbeidelsen vil ha store konsekvenser. Utvalget legger videre til grunn at ressurser i hovedsak bør utarbeides digitalt, slik at kostnader til opptrykk og lignende ikke er aktuelle. Utvalget har også foreslått at det utarbeides veiledningsmateriell knyttet til ulike temaer. Utvalget legger til grunn at utviklingen av materiell er en del av Utdanningsdirektoratets oppgaver, og at utviklingen av materiellet kan gjennomføres av Utdanningsdirektoratet innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder for eksempel veilederen om den nye aktivitetsplikten. Det vil også være aktuelt at materiellet utvikles i den satsingen som er foreslått. Materiellet vil da utvikles innenfor rammene for dette i satsingen. Uviklingen av materiell antas normalt ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

Det er også forslag i flere kapitler som har sammenheng med satsingsforslaget Inkluderende skole, som er omtalt i kapittel 21. Disse forslagenes økonomiske og administrative konsekvenser blir vurdert i sammenheng med dette forslaget.

Kapittel 12 Fra menneskerettigheter til praksis

Utvalget har foreslått at FNs barnekonvensjon må implementeres bedre i utdanningssektoren. Utvalget viser særlig til artikkel 2, 3, 12, 16, 19 og 29. Norge er etter artikkel 44 forpliktet til å sette inn tiltak for å implementere konvensjonen. Utvalget foreslår blant annet at artikkel 3 og 12 tas inn i opplæringsloven. I og med at barnekonvensjonen allerede er inkorporert som en del av norsk rett, legger utvalget til grunn av denne lovfestingen ikke innebærer nye forpliktelser, men tydeliggjør gjeldende forpliktelser. Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Det vil for øvrig være behov for å sette inn ytterligere tiltak for å styrke implementeringen. Utvalget legger til grunn at dette kan Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjøre innenfor gjeldende rammer.

Utvalget har i kapittel 12 foreslått en nasjonal handlingsplan for trygge oppvekstmiljøer uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Å utarbeide denne planen vil ikke i seg selv ha økonomiske konsekvenser. Det vil være tiltakene som inngår i planen som eventuelt vil ha dette. Det er ikke mulig for utvalget å beregne hva en slik handlingsplan vil koste. Dette vil måtte vurderes av de involverte departementene. Utvalget legger til grunn at å utarbeide en nasjonal handlingsplan vil ha administrative konsekvenser, men at dette dekkes innenfor gjeldende rammer i de berørte departementene.

Kapittel 13 Arbeidet med å fremme et trygt psykososialt skolemiljø og forebygge krenkelser mv.

Utvalget har i kapittel 13 foreslått flere endringer i ulike deler av læreplanverket, eksempelvis knyttet til sosial og emosjonell kompetanse, digital kompetanse, normkritikk og demokrati- og menneskerettighetsopplæringen. Utvalget legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Forslaget vil ha administrative konsekvenser for Utdanningsdirektoratet, som vil utarbeide forslag til endringer. Utvalget legger til grunn at å forberede forslag til endringer i læreplanverket kan gjøres av direktoratet innenfor gjeldende rammer. Forslaget antas derfor ikke å innebære økte utgifter.

Når det gjelder forslag om at prinsipper i barnekonvensjonen og sosial tilhørighet bør tydeliggjøres i generell del av læreplanverket, er dette et forslag som ikke har vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Kunnskapsdepartementet er allerede i gang med å revidere læreplanverkets generelle del, og forslaget til utvalget vil kunne gå inn i denne prosessen. Tiltaket gjennomføres av Kunnskapsdepartementet innenfor gjeldende rammer.

Utvalget har foreslått at Sametinget i samarbeid med Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utarbeide læremidler og andre ressurser som bidrar til å skape trygge psykososiale skolemiljøer, samt å vurdere om det er behov for særskilte tiltak rettet mot krenkelser og mobbing i samiske områder. Forslaget kan ha økonomiske konsekvenser. Utvalget mener at det i forbindelse med satsingen Inkluderende skole bør settes av økonomiske midler særskilt til en innsats i samiske områder, og at sentralt materiale som utvikles, også bør foreligge på samisk. De økonomiske konsekvensene av forslaget vil bli dekket i satsingen i kapittel 21. Før det er mulig å avsette midler, er det også nødvendig å avklare nærmere hva det er behov for å gjøre.

Utvalget har i kapittel 13 foreslått at organisasjoner som tilbyr kompetanseheving til skoler om trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene, bør få støtte fra staten. Utvalget legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser fordi det i stor grad handler om å gjennomgå hvordan støtteordningen er innrettet. Sentralt i forslaget er å utvikle en støtteordning som gir økt forutsigbarhet. Utvalget foreslår også at det knyttes evaluering til utdelingen av støtte. Dette vil ikke være en omfattende evaluering. Det må i forbindelse med gjennomgangen av støtteordningen vurderes hvor omfattende evaluering det er behov for. Tilsvarende gjelder for forslag knyttet til støtte til organisasjoner i kapittel 18.

Utvalget har foreslått at Senter for IKT i utdanningen utarbeider et program for digital dømmekraft for perioden 2016 – 2018. Forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, men disse mener utvalget at kan dekkes innenfor gjeldende rammer for Senter for IKT i utdanningen. Å utvikle digitale ressurser til skolene er en kjerneoppgave for senteret, og senteret har, slik utvalget ser det, romslige økonomiske rammer i dag.

Utvalget har også forslått at Elevorganisasjonen og Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å utvikle en kompetansepakke for elever og elevråd. Utvalget mener at kompetansepakken bør være digital. Dette forslaget vil ha økonomiske konsekvenser, men det er vanskelig å anslå hvor store. Dette vil avhenge av innholdet i kompetansepakken. Utvalget mener at det vil være mulig å bygge videre på materiell som Utdanningsdirektoratet tidligere har utviklet i samarbeid Elevorganisasjonen. Utvalget legger til grunn at kompetansepakken er en del av satsingen og vil bli finansiert i denne.

Utvalget har i kapittel 13 bedt Kunnskapsdepartementet om å vurdere om driftsstøtten til Elevorganisasjonen bør økes. Slik utvalget ser det, bør differansen mellom den støtten Elevorganisasjonen og FUG får, være mindre. Utvalget legger ikke til grunn at støtten til FUG skal reduseres, men at Elevorganisasjonens støtte økes. Utvalget har også foreslått at FUGs mandat gjennomgås og tydeliggjøres. I forbindelse med oppnevnelse av nytt FUG i 2016 legger utvalget til grunn at FUGs mandat gjennomgås. Her bør det tydeliggjøres at FUG skal ha særskilte oppgaver knyttet til kompetanseheving av foreldrerepresentanter i FAU og skolemiljøutvalg knyttet til skolemiljø. Denne tydeliggjøringen av FUGs mandat har ikke økonomiske konsekvenser. Forslaget kan gjennomføres av Kunnskapsdepartementet innenfor gjeldende rammer. Forslaget antas heller ikke å ha konsekvenser for FUG, som vil kunne gjennomføre disse oppgavene innenfor sine økonomiske rammer.

Det er i dag en ordning med statsstøtte til eiere av programmer rettet mot mobbing og skolemiljøet. Utvalget har foreslått at denne støtten videreføres på dagens nivå. Forslaget har ikke økonomiske konsekvenser i og med at ordningen videreføres som i dag.

Kapittel 15 og 16 Endringer i regelverket og håndhevingen av det

Utvalget har foreslått en rekke endringer i opplæringsloven. Endringene er i stor grad presiseringer og tydeliggjøring av gjeldende rett, men det gjøres også endringer som kan ha økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalget har forelått mindre endringer i retten til et trygt psykososialt skolemiljø. Utvalget legger til grunn at dette i hovedsak er presiseringer av gjeldende rett, og at det ikke vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Det at skoleeierens ansvar er tydeliggjort, følger i dag av opplæringsloven § 13-10 og skoleeiernes overordnende ansvar. Flyttingen av elevens rett til et trygt fysisk skolemiljø er i hovedsak av teknisk art og innebærer ikke nye rettigheter. Forslaget har ikke økonomiske og administrative konsekvenser.

Systematisk HMS-arbeid og internkontroll er etter gjeldende rett sentralt i kapittel 9a. Utvalget har foreslått at kravene til det systematiske HMS-arbeidet og internkontroll tydeliggjøres. Utvalget forslår at de kravene som i dag er tolket ut av gjeldende § 9a-4, lovfestes, og at kravene harmoniseres med kravene i arbeidsmiljøloven § 3-1. Utvalget legger til grunn at tydeligere regler og regler som i stor grad samsvarer med kravene i arbeidsmiljøloven, vil forenkle regelverket og vil kunne ha positive økonomiske konsekvenser for skolelederne. Det vil være mulig å samkjøre oppfølgingen av HMS-arbeidet etter opplæringsloven og arbeidsmiljøloven i større grad. Når lovkravene tas inn i opplæringsloven, vil det også bli mer forutsigbart for skolelederne hva som forventes. Endringen av kravet til systematisk HMS-arbeid antas å ha positive konsekvenser også for skoleeierne, som lettere vil kunne avklare om skolens systematiske HMS-arbeid er i samsvar med kapittel 9a.

Utvalget har foreslått at bestemmelsene om brukerorgan presiseres. Disse kravene følger i hovedsak av gjeldende rett og antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser. Dette gjelder også for det kravet som foreslås i § 11-7 om at skoleeierne skal gi medlemmer av råd og utvalg den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv. Dette er ikke en ny regel. Dette følger allerede av opplæringsloven § 9a-5 for skolemiljøutvalget. Utvalget foreslår også en opprydning i skolens plikter når den har mistanke eller kunnskap om at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, og foreldrenes rett til å be om tiltak. Det er i dag to handlingsalternativer. Regelverket foreslås forenklet ved at det fastsettes en saksgang som skal følges. Saksgangen lovfestes slik at den blir forutsigbar for de involverte. Mye av det som lovfestes nå, følger i dag av § 9a-3 andre og tredje ledd. Utvalget har foreslått at skolene ikke lenger skal treffe enkeltvedtak i denne typen saker. Dette forslaget har positive administrative konsekvenser for skolene. Det kravet til skriftlige planer som foreslås når saken tilsier det, er i samsvar med praksis ved mange skoler i dag, og antas ikke å ha administrative konsekvenser som overstiger den tidligere plikten til å fatte enkeltvedtak. Tvert imot antas det å ha positive administrative konsekvenser for skolene og være i samsvar med en god pedagogisk praksis. Gjennom en annen klageordning svekkes heller ikke rettighetene til elevene eller foreldrene. Som i dag må skolen og skoleeieren avgjøre omfanget av dokumentasjonen i skoler der elever er krenket. Forslaget innebærer ikke økte administrative konsekvenser når det gjelder dokumentasjon; det forenkler og samkjører krav i regelverket med pedagogisk praksis. Øvrige forslag i kapittel 15 antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

I kapittel 16 er det foreslått endringer i regelverket for styrket håndhevingen av opplæringsloven kapittel 9a. Det foreslås endringer når det gjelder klageordningen, administrative sanksjoner og reaksjoner og oppreisningsordning. Det foreslås ikke endringer knyttet til tilsyn, og dette kommenteres ikke ytterligere. Utvalget foreslår at klageordningen endres. Barneombudet blir førsteinstans for klager etter ny § 9A-7, og Skolemiljøklagenemnda blir klageinstans. Forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Utvalget anslår at Barneombudet bør styrkes med om lag 15 årsverk for å utføre oppgavene knyttet til klagebehandling, veiledning og informasjon. Dette vil anslagsvis koste rundt 15 millioner kroner årlig. Barneombudet får i 2015 2,6 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet knyttet til kapittel 9a. Disse midlene vil kunne dekke en del av de økonomiske konsekvensene av forslaget. Dette innebærer at det vil være behov for ca. 12,5 millioner kroner. Ved at disse oppgavene plasseres hos Barneombudet, vil det være mulig å benytte administrative funksjoner hos ombudet. Når det gjelder kostnader til Skolemiljøklagenemnda, er dette vanskelig å beregne i og med at det er vanskelig å anslå antall saker. Utvalget har foreslått en minimumsløsning i første omgang og legger til grunn at klagenemnda vil koste om lag 1,5 – 2 millioner kroner i året. Dette tilsvarer kostnadene til Personklagenemnda. Utvalget legger til grunn av midler brukt til Djupedalutvalget kan omdisponeres og dekke store deler av disse kostnadene. Resten kan skaffes gjennom en mindre omfordeling av midler til Utdanningsdirektoratet til arbeid med læringsmiljøet. Barneombudet vil også ha oppgaver knyttet til veiledning og psykososialt skolemiljø og skal bidra til å holde oppe et høyt offentlig trykk når det gjelder viktigheten av arbeidet med skolemiljøet. For Fylkesmannen vil forslaget ha positive økonomiske og administrative konsekvenser. Omfanget av dette vil variere avhengig av antall klagesaker, men for de fleste embetene vil konsekvensene være mindre, til tross for at enkeltsakene er kompliserte. For embetene kan disse ressursene brukes til hendelsesbaserte tilsyn knyttet til kapittel 9A og eventuelt pålegg om administrative sanksjoner og reaksjoner. Utvalget legger til grunn at det ikke vil være nødvendig å kompensere fylkesmennene for eventuelle administrative konsekvenser knyttet til vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner i forbindelse med tilsyn fordi ressurser brukt til klagebehandling tidligere er frigjort.

Forslaget om innføring av administrative sanksjoner og reaksjoner antas ikke å ha økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeierne. Om skoleeierne oppfyller lovkravene, vil de ikke bli pålagt dette. Det er kun skoleeiere som ikke oppfyller lovens krav, som vil bli pålagt dette. Skoleeierne kan følgelig unngå administrative og økonomiske konsekvenser av dette forslaget gjennom å oppfylle lovens krav.

Utvalget har også foreslått en oppreisningsordning for ikke-økonomisk skade for elever i tilfeller der skolens eller skoleeierens oppfyllelse av aktivitetsplikten mv. har vært mangelfull. For skoleeiere som oppfyller lovens krav, vil forslaget ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget vil kunne ha konsekvenser for Barneombudet i tilfeller der det krever oppreisning på vegne av eleven. Barneombudet er kompensert for dette gjennom sin bevilgning. Det er ikke nødvendig med ytterligere kompensering.

Øvrige forslag i kapittel 16 antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslag som krever ytterligere utredning fra Kunnskapsdepartementet, kan gjennomføres av departementet innenfor gjeldende ramme.

Kapittel 17 Styrket skoleeierskap

Flere av utvalgets forslag handler om tidlig innsats og tett oppfølging i et forebyggende perspektiv, noe som i seg selv tilsier effektiv ressursutnyttelse. Utvalget mener at dette er forslag som i dag ligger innenfor skoleeieransvaret.

Utvalget har foreslått at PP-tjenestens mandat som gjelder organisasjons- og kompetanseutvikling (systemrettet arbeid), endres. Utvalget er kjent med at mange PP-tjenester allerede gjør dette i dag. Utvalget mener også at tiltaket vil kunne bidra til tidlig innsats gjennom at elever fanges opp i det systemrettede arbeidet, se liknende vurdering i Meld. St 18 (2010 – 2011) Læring og fellesskap. Vi legger derfor til grunn at forslaget også kan føre til en nedgang i antall elever med behov for spesialundervisning gjennom at deres behov kan oppdages tidligere og hjelpes i klassen. Utvalget legger likevel til grunn at for at forslaget skal kunne gjennomføres i samsvar med intensjonen, bør de lokale PP-tjenestene styrkes. Utvalget er kjent med at grunnet interkommunalt samarbeid er det i dag om lag 300 PP-tjenester (PP-kontorer). Utvalget mener at styrkingen på nasjonalt nivå bør tilsvare i gjennomsnitt en stilling til hver PP-tjeneste. Det innebærer midler til om lag 300 fagstillinger, I fordelingen av midlene bør det også ses på kommunestørrelse og elevtall. Den samlede kostnaden av dette årlig er 188 millioner kroner, som bør overføres til skoleeierne. Utvalget foreslår at midlene overføres fra Statped, men går ikke nærmere inn på hvordan dette kan gjøres. Temaet bør utredes nærmere i forbindelse med avslutningen av omstillingen av Statped i 2016. Dette innebærer at forslaget ikke vil innebære behov for nye midler, men en omdisponering innenfor gjeldende budsjett.

Utvalget har foreslått at Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å revidere bestemmelsene om sosialpedagogisk rådgivning i opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7. Endringene vil ikke innebære nye oppgaver for skoleeierne, men en prioritering av gjeldende oppgaver. Forslaget har ikke økonomiske og administrative konsekvenser for skolene. Direktoratet vil kunne utarbeide forslag til forskriftsendringer innenfor gjeldende ramme. Øvrige forslag knyttet til sosialpedagogisk rådgivning kan løses innenfor gjeldende rammer, men utvalget ber departementet vurdere om ressursen til sosialpedagogisk rådgivning på skolene bør styrkes.

Kapittel 18 Styrket samarbeid med andre – et bedre støttesystem

Utvalget har foreslått en gjennomgang av det statlige støttesystemet. Forslaget om en gjennomgang har ikke vesentlige økonomiske konsekvenser. Disse konsekvensene vil være knyttet til arbeidsgruppens resultat. Gjennomgangen av støttesystemet vil administrativt kunne gjennomføres av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med underliggende etater, og de administrative konsekvensene ligger innenfor departementets rammer.

En styrking av skolehelsetjenesten er foreslått. Dette foreslaget har vesentlige økonomiske konsekvenser. Det er, slik utvalget ser det, nødvendig at kommunene tilføres ressurser for å oppfylle skolehelsetjenestens omfattende og ambisiøse mandat. Utvalget foreslår at skolehelsetjenesten må styrkes slik at kommunene i større grad kan oppfylle Helsedirektoratets anbefalte norm. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble i budsjettet for 2015 styrket med 200 millioner kroner som del av veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til styrkingen i 2014 på 180 millioner kroner. Til sammen har det derfor i de to siste årene blitt bevilget 385 millioner 2015-kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dersom vi legger Helsedirektoratets tidligere beregning av ressursbehovet til grunn, betyr dette at det mangler om lag 400 millioner kroner for å tilfredsstille de nasjonale veiledende normene. Utvalget foreslår derfor at regjeringen bør bevilge 400 millioner kroner til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten.

Kapittel 19 Å styrke kompetansen

Utvalget har i kapittel 19 foreslått en rekke tiltak rettet mot lærerutdanningene og etter- og videreutdanning for henholdsvis lærere og skoleledere. Behovet for kompetanse må dekkes på både kort og lang sikt, og utvalget foreslår en rekke tiltak. For flere av tiltakene vil dette innebære konsekvenser av hovedsakelig administrativ art, blant annet knyttet til integrering, kompetanse om psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing mv. og regelverket i alle typer lærerutdanning. Enkelte av tiltakene vil ha visse økonomiske konsekvenser. Med hensyn til innsats rettet mot etter- og videreutdanning av personalet i dagens opplæringssystem, på både eier-, leder- og lærersiden, anbefales det at utvalgets tiltak inkluderes i foreliggende kompetanseplaner.

Utvalget har foreslått at flere tilbys plass på rektorutdanningen. Andelen skoleledere som har søkt på rektorutdanningen, har økt i de siste årene. I 2011 fikk om lag 49 pst. av søkerne tilbud om plass, mens andelen økte til 68 pst. i 2013. Utvalget mener dette er en positiv utvikling. Et ønske om å bruke tid og ressurser på å ta en rektorutdanning bør tolkes som et uttrykk for at mange skoleledere opplever et reelt behov for kompetanseheving og utvikling i sin lederrolle. Utvalget mener at staten her bør ha ambisiøse mål om å tilby flere skoleledere en rektorutdanning. Ved å øke andelen som får tilbud om rektorutdanning, til 80 pst. av søkerne i 2012 og 2013, vil vi få et måltall på om lag 625 studieplasser. Utvalget mener at staten årlig bør tilby 625 studieplasser som er øremerket nåværende skoleledere som ønsker å ta en rektorutdanning. Dette er en økning på 125 personer fra dagens nivå (2014) og tilsvarer en statlig utgift på om lag 12,5 millioner kroner årlig under forutsetning av at staten finansierer hver plass med 100 000 kroner. Utvalget foreslår videre at det utvikles et opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø. Kostnadene ved å utvikle og tilby et slikt tilbud bør dekkes av statlige myndigheter, men utgifter til reise, opphold og vikarutgifter bør dekkes av skoleeierne selv. Utvalget mener det bør settes av om lag 20 millioner kroner årlig til å utvikle og drifte et slikt opplæringsprogram i psykososialt skolemiljø for skoleledere. Den økonomiske potten avgjør hvor mange deltakere som hvert år vil få tilbud om deltakelse i programmet.

Kapittel 20 Forskning

Utvalget har i sin utredning avdekket at det er behov for mer forskning. Utvalget mener at det bør bevilges 20 millioner kroner totalt fordelt over en fireårsperiode til Norges forskningsråd (NFR), som igjen kan utlyse midlene via sine programmer. Midlene bør dekke forskning innenfor pedagogiske, samfunnsvitenskapelige og medisinske fagområder. En mindre del av bevilgningen skal øremerkes forskning på mobbing i samiske områder.

Utvalget mener at det er nødvendig å etablere et utdanningsrettslig fagmiljø ved et av landets juridiske fakulteter. Forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. En etablering av et forskningsmiljø i utdanningsrett bør i første omgang gjøres gjennom at det ansette en vitenskaplig utdannet person som professor/førsteamanuensis i utdanningsrett og to ph.d.-stipendiater og to vitenskapelige assistenter. Økonomiske konsekvenser utgjør om lag 4 millioner kroner per år.

Utvalget har foreslått at Læringsmiljøsenteret overtar gjennomføringen av Elevundersøkelsen. Forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for Læringsmiljøsenteret. Disse kan dekkes gjennom at midlene som er avsatt til gjennomføringen av Elevundersøkelsen i dag, overføres til Læringsmiljøsenteret. Forslaget fører ikke til økte utgifter for staten.

Kapittel 21 Inkluderende skole – en ny statlig satsing

Utvalget har i kapittel 21, men også i kapittel 9 og 10, vist til implementeringsutfordringene. For å implementere forslagene i denne utredningen er det behov for en langsiktig og systematisk innsats som tar sikte på å styrke skolene som organisasjon i tillegg til deres spesifikke kompetanse i psykososialt skolemiljø, krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering.

Utvalget har i kapittel 21 foreslått en stor ny satsing, Inkluderende skole. Dette forslaget har vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Utdanningsdirektoratet mottok i 2014 om lag 40 millioner kroner til læringsmiljøarbeid. Den nye satsingen, som skal handle om skolebasert kompetanseutvikling, vil i fullskala koste om lag 170 millioner kroner årlig. Beløpet inneholder også midler til skoler, universiteter og høgskoler knyttet til kompetanseutvikling, utviklingsveiledere, ressurslærere samt midler til utvikling av statlige støttetiltak som pedagogiske ressurser og skoleringssamlinger. Utvalget foreslår en pilotering i 2016 for å starte opp prosjektets første pulje i 2017. Piloteringen med evaluering vil koste om lag 20 millioner kroner. Dette vil kunne dekkes gjennom omdisponering av deler av midler som er avsatt til Utdanningsdirektoratets arbeid med læringsmiljøet. Dersom oppstart blir i 2017, vil det være mulig at de midlene som nå brukes til Ungdomstrinn i utvikling, overføres til satsingen. Ungdomstrinn i utvikling skal ifølge planene avsluttes høsten 2017. Siste tildeling av midler til skolene i satsingen er høsten 2016. Dette innebærer at det ikke er behov for friske midler. Satsingen kan finansieres innenfor eksisterende rammer ved en omdisponering. Skoler kan i Inkluderende skole knytte seg til fagmiljøer som er programeiere, og ønske å utvikle sitt arbeid med program gjennom arbeidet med satsingen. Dermed vil disse også få tilført midler til gjennom satsingen Inkluderende skole

Utvalget foreslår også at satsingen dekker midler til partnerskap for et trygt skolemiljø, som erstatter Manifest mot mobbing, og Læringsmiljøprosjektet, som er rettet mot skoler som har utfordringer i læringsmiljøet sitt. Disse er finansiert over eksisterende budsjetter.

24.4 Oppsummering og prioritering

Utvalget foreslår en rekke tiltak, basert på det fremste av det vi i dag vet virker for å bedre skolemiljøet, og den beste praksisen vi kjenner fra skoler som har lyktes med å minimere krenkelser og mobbing. Utvalget foreslår omfattende endringer på et bredt felt. Utvalget vil likevel anvise hvilke tiltak vi mener er dem vi med størst sikkerhet vet vil bedre det psykososiale skolemiljøet, og ha størst effekt på kort og lang sikt. Gjennomføres disse tiltakene og satsingene mener utvalget at flere elever får en bedre hverdag i og utenfor skolen. Vi vil sterkt anbefale alle våre forslag til tiltak, men mener at de sju områdene nedenfor er de viktigste:

• En stor statlig satsing, Inkluderende skole, som blant annet inneholder skolebasert kompetanseoppbygging.

• Endring av opplæringsloven kapittel 9a.

• Styrket håndheving av opplæringsloven med endret klageordning og innføring av administrative sanksjoner og reaksjoner.

• Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette.

• Styrking av skoleeierskapet.

• «Et lag rundt eleven» – nye stillinger til skolehelsetjenesten og endring av PP-tjenestens mandat.

• Ny forskning på kunnskapssvake områder.

Utvalget legger til grunn at endringene i regelverket og håndhevingen av dette, samt målrettede tiltak mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer. Satsingen Inkluderende skole, endring av PP-tjenesten og ny forskning kan gjennomføres ved omdisponering av ressurser. Styrkingen av skolehelsetjenesten vil kreve friske midler. Utvalget vil for øvrig viser til avsnitt 24.2 over og viser til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering sammenlignet med de kostnadene dette kan påføre samfunnet i det lange løp.