Litteraturliste

Aamodt, P. O., Seland, I., Opheim, V., Carlsten, T. C., Lødding, B. og Røsdal, T. (2014). Evaluering av de nasjonale sentrene i opplæringen: Evaluering av åtte nasjonale sentre i et styrings- og brukerperspektiv. NIFU-rapport 49. Oslo: NIFU.

Abusland, T. (2006). Skoleledere og juss. I: K. Sivesind, G. Langfeldt, og G. Skedsmo (red.). Utdanningsledelse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Adolfsen, F., Strøm, H. K., Martinussen, M., Natvig, H., Eisemann, M., Handegaard, B. H. og Koposov, R. (2014). Early drinking onset: A study of prevalence and determinants among 13-year-old adolescents in Norway. Scandinavian Journal of Psychology, 55, 505 – 512.

Agatston, P. W., Kowalski, R. og Limber, S. (2007). Students’ perspectives on cyberbullying. Journal of Adolescent Health, 41, 59-S60.

Ahlström, B. (2009). Bullying and social objectives: A study of prerequisites for success in Swedish schools. Doktorgradsavhandling. Sociologiska Institusjonen, Umeå Universitet.

American Psychology Association (2006). Presidential Task Force on Evidence Based Practice. American Psychologist, 61, 271 – 285.

Anderson, C. (2007). Teacher density and student achievement in Swedish compulsory schools. Uppsala University working paper no. 5. Department of Ecomomies, Uppsala University.

Anderson, H. W. (2009). Pasienter og behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge. Trondheim: SINTEF.

Anderssen, N. og Slåtten, H. (2013). Holdninger til LHBT-personer 2008 – 2013. I: N. Anderssen og K. Maltrud (red.). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse.

Anderssen, N. (2013). Holdninger til LHB-personer. I: A. B. Grønningsæter, H. W. Kristiansen, og B. R. Lescher-Nuland (red.). Holdninger, levekår og livsløp. – Forskning om lesbiske, homofile og bifile. Oslo: Universitetsforlaget.

Andersson, I. (2003). Föräldrars möte med skolan. Institutionen för individ, omvärld och lärande, Lärarhögskolan i Stockholm.

Anvik, C. H. og Gustavsen, A. (2012). Ikke slipp meg! Unge, psykiske helseproblemer, utdanning og arbeid. Rapport nr. 13. Bodø: Nordlandsforskning.

Argyris, C. og Schön, D. A. (1996). Organizational learning II. Theory, method, and practice. Reading, MA: Addison-Wesley.

Arnesen, A. og Sørlie, M. A. (2013). Forebyggende arbeid i skolen. I: E. Befring, I. Frønes og A. M. Sørlie (red.). Sårbare unge. Nye perspektiver og tilnærmingar. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Arseneault, L., Walsh, E., Trzesniewski, K., Newcombe, R., Caspi, A. og Mmoffitt, T. E. (2006). Bullying victimization uniquely contributes to adjustment problems in young children: A nationally representative cohort study. Pediatrics, 118, 130 – 138.

Asarnow, J. R., Goldstein, M. J., Tompson, M. og Guthrie, D. (1993). One-year outcomes of depressive-disorders in child psychiatric-inpatients – Evaluation of the prognostive power of a brief measure of expressed emotion. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 34, 129 – 137.

Ask, K. og Svendsen, S. H. B. (2014). «Bug or feature». Seksuell trakassering i online dataspill. NTNU og Rådet for anvendt medieforskning.

Auestad, G. og Roland, E. (2015) Nasjonalt tiltak mot høye mobbetall. Utvikling gjennom prosjektperioden i Læringsmiljøprosjektet. Lastet ned fra: http: http://laringsmiljosenteret.uis.no/getfile.php/SAF/Til %20nedlast/Rapport %20om %20L %C3 %A6ringsmilj %C3 %B8prosjektet %2C %20pulje %201 %281 %29.pdf (lest: 19.02.2015).

Backe-Hansen, E. (2006). Barn, ungdom og fattigdom i dagens Norge. I: R. Talseth (red.). Barn i risiko. Barn i Norge. Oslo: Voksne for barn.

Bae, B. (2006). Hvordan forstå begrepet medvirkning? I: B. Bae, J. Eide, N. Winger, N. og A. E. Kristoffersen. Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Bae, B. (2009). Barns rett til medvirkning – fallgruver og muligheter. Første steg. Oslo: Utdanningsforbundet.

Bakken, A. og Nordahl, T. (2003). Mobbing og sosial isolasjon. Hva viser NOVAs ungdoms- og skoleundersøkelse. Oslo: NOVA.

Bakken, A. (2003). Minoritet språklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikheter eller social mobilitet? Rapport 15. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Baldry, A, C. og Winkel, F. W. (2003). Direct and vicarious victimization at school and at home as risk factors for suicide among Italian adolescents. Journal of Adolescence, 26, 703 – 716.

Bang, H. (2013). Organisasjonskultur: En begrepsavklaring. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, 326 – 336.

Barker, E. D., Boivin, M., Brendgen, M., Fontaine, N., Arseneault, L., Vitaro, F. og Tremblay, R. E. (2008). Predictive validity and early predictors of peer victimization trajectories in preschool. Archieves of General Psychiatry, 65, 1185 – 1192.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Likestilling 2014 – regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Handlingsplan. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2013). Oppvekstrapporten 2013. Oslo: Barne-, ungdoms- og familedirektoratet.

Barneombudet (2009). Forskjellen mellom å ha rett og få rett. Tilsyns- og klagesystemet innen skole. Rapport nr. 4. Oslo: Barneombudet.

Barneombudet (2012). Bekymringsmelding. Krenkelser i skolen – Brudd på elevenes rett til et godt skolemiljø. Oslo: Barneombudet.

Barneombudet (2013a). Helse på barns premisser. Barneombudets fagrapport 2013. Oslo: Barneombudet.

Barneombudet (2013b). Høringsinnspill til Djupedalutvalget.

Barneombudet (2014). Jeg vil drømme gode drømmer. Barnehøring om krenkelser i skolen. Innspill til Djupedalsutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen. Oslo: Barneombudet.

Barnombudsmannen i Sverige (2008). Rettighet til delaktighet og inflytande för samiska barn och ungdomar. Et samarbeidsprosjekt mellan Barnombudsmannen i Finland, Barneombudet i Norge och Barnombudsmannen i Sverige. Stockholm: Barnombudsmannen i Sverige.

Bayer, M. og Brinkkjær, U. (2003). Professionslæring i praksis: Nyuddannede læres og pædagogers møde med praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag.

Bekkhus, M., Mutter, M., Barker, E. D. og Borge, A. I. (2011). The role of pre- and postnatal timing of family risk factors on child behavior at 36 months. Journal of Abnormal Child Psychology, 39, 611 – 621.

Bekkhus, M. (2012). Familierisiko og atferdsvansker: Årsak og virkning. Psykologi i kommunen, 47,3 – 8.

Bendixen, M. og Kennair, L. E. O. (2008). Seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole: En resultatrapport. Trondheim: Psykologisk institutt, NTNU.

Bendixen, M. og Kennair, L. E. O. (2009). Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie. Trondheim: Psykologisk institutt, NTNU.

Bendixsen, M. og Kennair, L. E. O. (2014). Resulater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013 – 2014. Trondheim: Psykologisk institutt, NTNU.

Berg. G. (2011). Skolledarskap og skolans frirum. Lund: Studentlitteratur.

Bergens tidende (2013). Politikerne krever at byrådet strammer opp skolene. Lastet ned fra http://www.bt.no/nyheter/lokalt/venn/Politikerne-krever-at-byradet-strammer-opp-skolene--2880624.html. (lest 18.05.2014).

Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009). Elevenes læringsmiljø – lærerenes muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget.

Berne. S., Frisén, A. og Kling, J. (2014). Appearance-related cyberbullying: A qualitative investigation of characteristics, content, reasons, and effects. Body Image, 11, 527 – 533.

Bhat, C. S. (2008). Cyberbullying: Overview and strategies for school counsellors, guidance afficers, and all school personnel. Australian Journal of Guidence and Counselling, 18, 53 – 66.

Bjerg, H. og Staunæs, D. (2014). Læringscentreret skoleledelse. Tænketeknologier til forskningsinformeret skoleledelse. Frederikshavn: Dafolo.

Bjerrum – Nielsen, H. (2009). Skoletid. Oslo: Universitetsforlaget.

Bjørneboe, J. (1976). Jonas. Oslo: Pax forlag.

Blase, K. A., Van Dyke, M., Fixen, D. L. og Bailey, F. W. (2012). Implementation science. Key concepts, themes, and evidence for practitioners in educational psychology. I: B. Kelly og D. F. Perkins (red.). Handbook of implementation science for psychology in education (s. 13 – 34). Cambridge: Cambridge University Press.

Borg, E., Drange, I., Fossestøl, K. og Jarnin, H. (2014). Et lag rundt eleven. En kunnskapsoversikt. AFI-rapport 8. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Borge, A. I. H. (2010). Resiliens, Risiko og sunn utvikling, 2 utg. Oslo: Gyldendal forlag.

Boulton, M. J. og Underwood, K. (1992). Bully/victim problems among middle school children. British journal of Education Psychology, 62, 73 – 87.

Bowes, L., Maughan, B., Caspi, A., Moffitt, T. E. og Arseneault, L. (2010). Families promote emotional and behavioural resilience to bullying: Evidence of an environmental effect. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51, 809 – 817.

Bradley, R. H. og Corwyn, R. F. (2002). Socioeconomic status and child development. Annual Review of Psychology, 53, 371 – 399.

Bru, E., Stornes, T., Munthe, E. og Thuen, E. (2010). Students’ perceptions of teacher support across the transition from primary to secondary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 54, 519 – 533.

Brøndbo, P. H. (2012). Assignment of mental health diagnoses and severity – Effectiveness and reliability of online standardized assessment instruments. Ph.D avhandling, RKBU-Nord, UiT-Norges arktiske universitet.

Bråten, M. og Tønder, A. H. (2014). Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet. Oslo: FAFO.

Busch, T. (2010). Verdibasert ledelse. I: E. Irgens og G. Wennes. Kunnskapsarbeid – om kunnskap, læring og ledelse i organisasjoner. Bergen: Fagbokforlaget.

Bæck, U. D. K. (2010). Parental involvement practices in formalized home-school cooperation. Scandinavian Journal of Education research, 54, 549 – 563.

Bøe, T., Øverland, S., Lundervold, A. J. og Hysing, M. (2012). Socioeconomic status and children’s mental health: Results from the Bergen Child Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 47, 1557 – 1566.

Carlstein, T. C., Caspersen, J., Vibe, N. og Aamodt, P. O. (2014). Resultater fra TALIS 2013. Norske funn fra ungdomstrinnet i internasjonalt lys. Arbeidsnotat 10. Trondheim: NIFU.

Carvalhosa, S. F. (2008). Preventing of bullying in schools: An ecological model. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.

Casas, J. A., del Rey, R. og Ortega, R. (2013). Bullying and Cyberbullying: Convergent and divergent predictor variables. Computers in Human Behavior, 29, 580 – 587.

Christensen. D. A., Midtbø, T., Helgøy, I. og Homme, A. D. (2013). Har satsningen Bedre læringsmiljø hatt betydning for elevenes oppfatning av læringsmiljøet? Notat. 5. Bergen: Uni Rokkansenteret.

Clarke-Stewart, A. og Dunn, J. (Eds.). (2006). Family counts. Effects on child and adolescent development. Cambridge: Cambridge University Press.

Colnerud, G. (1995). Etik och praktik i läraryrket: en empirisk studie av lärares yrkesetiska konflikter i gundskolan. Stockholm: HLS förlag.

Colnerud, G. (2007). När lärare mobbar, kränker eller sårar. I: C. Thors (red.). Utstött – en bok om mobbning. Stocholm: Lärarforbundets Förlag.

Conger, R. D., Ge, X. J., Elder, G. H., Lorenz, F. O. og Simons, R. L. (1994). Economic stress, coercive family process, and developmental problems of adolescents. Child Development, 65, 541 – 561.

Cornelius-White, J. (2007). Learner-centered teacher-student relationships are effective: A meta-analysis. Review of Educational Research, 77, 113 – 143.

COST (2014). Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet. En gjennomgang og anbefalinger. Hefte fra arbeidsgruppe 3 i COST Action IS0801 om digital mobbing. Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger.

Coyne, I. og Monks, C. P. (2011). An overview of bullying abuse across settings. I: C. P. Monks og I. Coyne. (red.). Bullying in Different Contexts. Cambridge: Camridge University Press.

Craig, R. (2008). Systemisk diskriminerings i arbeidslivet og proaktive forpliktelser – et komparativt perspektiv I: A. Hellum og K. Ketscher (red). Likestillings- og diskrimineringsrett. Oslo: Universitetsforslaget.

Craig, W. M., Pepler, D. J. og Blais, J. (2007). Responding to bullying: What works? International Journal of School Psychology, 28, 15 – 24.

Cross, D., Hall, M., Hamilton, G., Pintabona, Y., og Erceg, E. (2004). Australia: the Friendly Schools project. I: P. K. Smith, D. Pepler, og K. Rigby (red.) Bullyng in schools. How successful can interventions be? s. 187 – 211. Cambridge: Cambridge University Press.

Cross, D., Epstein, M., Hearn, L., Slee, P., Shaw, T. og Monks, H. (2011). National Safe Schools Framework: Policy and practice to reduce bullying in Australian schools. International Journal of Behavioral Development, 35, 398 – 404.

Cross, D. og Walker, J. (2012). Using research to inform cyberbullying prevention and intervention. I: S. Bauman, D. Cross, og J. Walker (red.). Principles of cyberbullying research: Definition, methods and measures. New York, NY: Routlege.

Cross, D., Campbell, M., Slee, P. og Spears, B. (2013). Australian research to encourage school students’ positive use of technology to reduce cyberbullying. I: P. K. Smith og G. Steffgen (red.). Cyberbullying through the new media: Findings from an international Network. New York: Psychology Press.

Cross, D. (2014). One size doesn’t fit all: re-thinking implementation research for bullying prevention. I: M. R. Schott, og D. M. Søndergaard (red.). School bullying. New theories in context. Cambridge: Camridge University Press.

Cross, D., Lester, L. og Barnes, A. (in press a). A longitudinal study of the social and emotional predictors and consequences of cyber and traditional bullying victimisation. International Journal of Public Health.

Cross, D., Lester, L., Barnes A., Cardoso, P., og Hadwen. K. (in submission a). If it’s about me, why do it without me? Genuine student engagement in school cyber bullying education. International Journal of Emotional Education.

Cross, D., Shaw, T., Barnes, A., Monks, H., Pearce, N. og Epstein, M. (in press b). Evaluating the capacity of Australian school staff to recognise and respond to cyberbullying behaviours.

Cross, D., Shaw, T., Hadwen, K., Cardoso, P., Slee, P., Roberts, C., Thomas, L. og Barnes, A. (in submission b). Impact of the Cyber Friendly Schools intervention on adolescents’ cyberbullying behavior.

Cross, D., Thompson, S. og Erceg, E. (2014). Friendly schools plus evidence for practice: Whole-school strategies to enhance students’ social skills and reduce bullying in schools.

Cummings, M. E. og Davies, P. T. (1994). Maternal depression and child development. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35, 73 – 112.

Dahler Hybertsen, I., Stensaker, B., Federici, R., Schei Olsen, M., Solem, A. og Aamodt, P. (2014). Ledet til endring – Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; endringer på skolene, måloppnåelse og anbefalinger. Sluttrapport fra Evalueringen av den nasjonale rektorutdanningen. Trondheim: NTNU.

Danielsen, A. G., Samdal, O., Hetland, J. R. og Wold, B. (2009). School-related social support and students’ perceived life satisfaction. Journal of Educational Research, 102, 303 – 318.

Datatilsynet. (2014). Personvern i skole og barnehage. Samlerapport. Oslo: Datatilsynet.

Demaray, M. K., Malecki, C. K., Davidson, L. M., Hodgson, K. K. og Rebus, P. J. (2005). The relationship between social support and student adjustment: A longitudinal analysis. Psychology in the Schools, 42, 691 – 706.

Denessen, E. J. P. G., Bakker, J. T. A., Kloppenburg, H. L. og Kerkhof, M. (2010). Teacher-parent partnerships: Preservice teacher competences and attitudes during teacher training in the Netherlands. International Journal about Parents in Education, 3, 29 – 36.

Direktoratet for forvaltning og IKT (2010). Statlig styring av kommunene. Om utviklingen i bruken av juridiske virkemidler på tre sektorer. Difi-rapport 4. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Direktoratet for forvaltning og IKT (2012). Uavhengig eller bare uavklart? Organisering av statlig mybdighetsutøvelse. Difi-rapport 7. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Direktoratet for forvaltning og IKT (2014a). Forvaltningsdomstoler i Norge? Kort gjennomgang av begreper og synspunkter. Difi-notat 3. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Direktoratet for forvaltning og IKT (2014b). Viltvoksende nemnder? Om organisering og regulering av statlige klagenemnder. Difi-rapport 2014:2. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT.

Dodge, K. (1991). The strukture and function of reative and proaktiv aggression. I: D. Pepler, og K. H. Rubin (red.). The development and treatment of childhood aggression. New Jersey: Lawrence Erlbaum.

Dokument 16 (2011 – 2012). Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven.

Domitrovich, C. E., Bradshaw, C. P., Poduska, J. M., Hoagwood, K., Buckley, J. A., Olin, S., Ialongo, N. S. (2008). Maximizing the implemenaion quality of evidence-based preventive interventions in schools: A conceptual framework. Advances in School Mental Health Promotion, 1, 6 – 28.

Dooley, J. J., Pyzalski, J. og Cross, D. (2009). Cyberbullying versus face-to-face bullying: A theoretical and conceptual review. Journal of Psychology 217, 182 – 189.

Drugli, M. B. (2008). Atferdsvansker hos barn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Drugli, M. B. (2011). Kvalitet på lærer-elev relasjonen i norsk grunnskole. Spesialpedagogikk, 4, 26 – 33.

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev – avgjørende for elevenes læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm AS.

Drugli, M. B. (2013). How are closeness and conflict in student – teacher relationships associated with demographic factors, school functioning and mental health in Norwegian school children aged 6 – 13? Scandinavian Journal of Educational Research, 57, 217 – 225.

Dunkels, E., Frånberg, G. M. og Hällgren, C. (2011). Young people and online risk. I: E. Dunkels, G. M. Frånberg og C. Hällgren (red.). Youth culture and net culture: Online Social Practices s. 1 – 16. Hershey, PA. IGI Global.

Durlak, J. A. og DuPre, E. (2008). Implementation matters: A review of research on the influence and implementation of program outcome and the factors affecting implementation. American Journal of Community Psychology,41, 327 – 50.

Durlak, J. A., Weissberg, R. P., Dymnicki, A. B. Taylor, R. D. og Schellinger, K. B. (2011). The impact of enhancing students’ social and emotional learning: A meta-analysis of school-based universal interventions. Child Development, 82, 405 – 432.

Dybdahl, L. A. og Skårbrevik, K. J. (2014). Tidsbruken i den pedagogisk-psykologiske tenesta. Spesialpedagogikk, 8, 16 – 25.

Dyrkorn K., Gram, I., Lorvik Nilsen, Ø., Ottesen, E. og Aas, M. (2013). Forskningsbasert evaluering av ordningen med Veilederkorps – Sluttrapport. Oslo: Rambøll Management Consulting.

Eckhoff, T. og Smith, E. (2014). Forvaltningsrett. 10. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Einarsen, S. og Pedersen, H. (2011). Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. 1 Utgave. Oslo 2007.

Einarsen, S. og Raknes, B. I. (1991). Mobbing i arbeidslivet. En undersøkelse av forekomst og helsemessige konsekvenser av mobbing på norske arbeidsplasser. Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen.

Einarsen, S. (2014). Saksbehandling og forskning på urettferdighet: Viktigheten av prosedyre rettferdighet. Notat til Djupedalutvalget.

Elgsem, F. (2013.) Vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs barnekonvensjons tilleggsprotokoll om individuell kragerett. En juridisk analyse. Oslo: Utenriksdepartementet.

EPPI. (2003). A systematic review of the impact of school headteachers and principals on student outcomes. Review conducted by the School Leadership Review Group. Main authors: Les Bell, Ray Bolam, Leela Cubilo .

Epstein, D. og Johnsen, R. (1998). Schooling sexualities. Buckingham: Open University Press.

Epstein, D., O’Flynn, S. og Telford, D. (2003). Silenced sexuality in schools and Universities. Stoke on Trent: Trentham Books.

Eriksen, B. (2012). Rektors styringsrett. Gyldendal Norsk Forlag AS.

Eriksen, I. M., Hegna, K., Bakken, A. og Lyng, S. T. (2014). Felles fokus. En studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole. Nova rapport 15. Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Eriksson, B. (2001). Mobning: en sociologisk discussion. Sosiologisk forskning.

Eriksson, B., Lindberg, O., Flygare, E. og Daneback, K. (2002). Skolan – en arena för mobbning: en forskningsöversikt och diskussion kring mobbning i skolan. Stockholm. Skolverket.

Ertesvåg, S. K. og Roland, E. (2011). Leiing i implementering av skuleomfattande tiltak. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. Ertesvåg og E. Roland (red.). Tidlig intervensjon og systemretta arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Ertesvåg, S. K. (2014). Profesjonelle kulturar og uro i skulen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 3, 165 – 177.

Ertesvåg, S. K. og Roland, E. (2014). Professional cultures and rates of bullying. I: School Effective hess and school Improvement: An International Journal of Research, Policy and Practice. Rontledge.

EU Kids online (2014). Lastet ned fra http://lsedesignunit.com/EUKidsOnline/index.html?r=64 (lest 28.01.2015).

Evju, S. (2003). Arbeidsrett og styringsrett- et perspektiv. I: Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 1 (2003 – 2005). Oslo: Norsk arbeidsrettslig forening.

Fandrem, H., Strohmeier, D. og Roland, E. (2009). Bullying and Victimizations Among Native and Immigrant Adolescents in Norway. The role of Proactive and Reactive Aggressiveness. Journal of Early Adolenscence. 29, 898 – 923.

Fandrem, H. (2009). Psychological and sociocultural adaptation among adolescents in Norway with immigrant background. A study of depressive symptoms and bullying. Doktorgradsavhandling. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Fandrem, H. (2011). Sosiale og emosjonelle utfordringer som følge av migrasjon. I: U. V. Midthassel (red.). Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Fandrem, H., Strohmeier, D. og Jonsdottir, K. A. (2012). Peer groups and victimisation among native and immigrant adolescents in Norway. Emotional and Behavioural Difficulites. Vol. 17, Nos. 3 – 4, September- December 2012. 273 – 285.

Farrington, D. P. (1993). Understanding and preventing bullying. Crime and Justice. A review of research, 17, 381 – 458.

Farrington, D., Lösel, F., Ttofi, M. og Theodorakis, N. (2012). School Bullying, Depression and Offending Behaviour Later in Life An Updated Systematic Review of Longitudinal Studies. The Swedish National Council for Crime Prevention (Brottsförebyggande rådet).

Fekkes, M., Pipjers, F. I. M. og Verloove-Vanhorick, S.P. (2005) Bullying: who does what, when and where? Involvement of children, teachers and parents in bullying behavior. Health education research, 20, 81 – 91.

Fergusson, D. M., Horwood, L. J. og Lynskey, M. T. (1992). Family change, parental discord and early offending. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 33, 1059 – 1075.

Fikke, L., Landrø N. I. og Melinder, A. (2009). Selvskading hos ungdom. Oslo: Enheten for kognitiv og utviklingspsykologi (EKUP).

Fimreite, A. L, Flo Y. og Tranvik, T. (2002). Lokalt handlingsrom og nasjonal integrasjon: kommuneideologiske brytninger i Norge i et historisk perspektiv. Rapport 50.Oslo: Makt- og demokratiutgreiinga 1998 – 2003.

Fiskeri- og kystdepartementet (2012). Administrative sanksjoner, reaksjoner og straff i akvakulturloven. Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Fikseri- og kystdepartementet.

Fjelldal-Soelberg, C. (2012). Kroppskading og deltakelse i den virtuelle verden. Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 12, 25 – 42.

Flack, T. (2010). Innblikk. Et sosial – analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Stavanger: Senter for Atferdsforskning.

Flaspohler, P., Duffy, J., Wandersman, A., Stillman, L. og Maras. M. A. (2008). Unpacking prevention capacity: An intersection of research-to-practice models and community-centered models. American Journal of Community Psychology, 41, 182 – 196.

Flay, B., Biglan, A., Boruch, R., Castro, F., Gottfredson, D., Kellam, S. og Ji, P. (2005). Standards of evidence: criteria for efficacy, effectiveness and dissemination. Prevention Science, 6, 151 – 175.

Flygare, E. og Johansson, B. (2013a). Elever som utsätts för kränkningar och mobbning skolpersonal.I: Skolverket 2013 (red.). Krenkningar i skolan – analyse av problem och lösningar. 92 – 111. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Flygare, E. og Johansson, B. (2013b). Mobbning och kränkingar på nätet – omfattende och effekter av skolans insatser. I: Skolverket (red.). Krenkningar i skolan – analyse av problem och lösningar. 134 – 154. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Folkehelseinstituttet (2014). Folkehelserapporten. Lastet ned fra: http://www.fhi.no/artikler/?id=109646 (lest 19.02.2015).

Folkehelseinstituttet (2015). Folkehelseprofiler. Lastet ned fra: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/

Fonagy, P., Steele, M., Steele, H., Higgitt A. og Target, M. (1994). The emanuel miller memorial lecture 1992: The Theory and practice of resilience. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 35, 231 – 257.

Forandringsfabrikken (2015). Innspill til Djupedalutvalget.

Foreningen mobbing i skolen (2014). Høringsinnspill til Djupedalutvalget. 18.02.2014.

Fougner, J., Holo, L., Løkken, T. S. og Thorkildsen, T. (2013). Arbeidsmiljøloven. Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Friends (2014). Friendsrapporten 2014. Stockholm: Friends.

Friends (2015). Friendsrapporten 2015. Stockholm: Nilsson og Bergholm Söder AB.

Frisén, A., Gattario, K. H. og Lunde, C. (2014). Projekt perfekt. Om utseendekultur och kroppsuppfatning. Stockholm: Natur och kultur.

Frugård Strøm, I., Thoresen, S., Wentzel-Larsen T. og Dyb, G. (2013). Violence, bullying and academic achievement: A study of 15-year old adolenscents and their environment. Child abuse and neglect. 37, 243 – 251.

Frugård Strøm, I., Thoresen, S., Wentzel-Laren, T. Sagatun, Å. K., Dyb, G. (2014). A Prospective Study of the Potential Moderating Role of Social Support in Preventing Marg inalization Among Individuals Exposed to Bullying and Abuse in Junior High School/Journal of Yoth and Adolescence, 43, 1642 – 1657.

Frønes, I. (2010). De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. 3. utgave Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.

Frøyland L. R. og Gjerustad, C. (2012). Vennskap, utdanning og fremtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. NOVA-rapport 5. Oslo: NOVA.

Frånberg, G. M. (2013) Flickor, pojkar och kränkningar. I: Skolverket (red). Krenkningar i skolan – analyse av problem och lösningar. 51 – 68. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

FUG (2012). Vennskap fremmes av samarbeid mellom hjem og skole. I: Sandsmark, J. (red.) (2012): Voksne skaper vennskap. Arbeid med inkluderende miljøer i skolen. Oslo: Kommuneforlaget.

FUG (2014). Høringsinnspill til Djupedalsutvalget. Januar 2014.

Fullan, M. (2007). The new meaning of eduational change. Routledge.

Fullan, M. (2012). Change Forces: Probing the Depths of Educational Reform. Taylor and Francis. Storbritannia.

Fullan, M. (2014). Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Oslo: Kommuneforlaget.

Fylling, I. og Handegard, T. L. (2009). Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten. NF-rapport nr.5. Bodø, Nordlands Forsking.

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2011). Grunnskolelærerstudenter. Rapport nr. 1.

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2012). Med god gli i kupert terreng. Rapport nr. 2.

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2013). Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen. Rapport nr. 3.

Følgegruppen for lærerutdanningsreformen (2014). Læreutdanninger i endring. Indre utvikling – Ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Rapport nr.4.

Gamst, M. og Martinussen, M. (2012). Familiens hus/familiesenter – en nasjonal kartleggingsundersøkelse av norsk kommuner. RKBU Rapport 3. Universitetet i Tromsø.

Gini, G. og Polozzi, T. (2009). Association Between Bullying and Psychosomatic Problems: A Meta – analysis. Pediatrics, 123, 63 – 79.

Glasl, F. (1980). Konfliktmanagement. 1st Edition. Bern. Stuttgard. Wien: Hauptn Verlag and Verlag Freies Geistesleben.

Glaze, A. (2013). How Ontario spread successful practices across 5000 schools. V95 N3 Kappanmagzine.org.

Glenna, A. H. og Ostholm, M. B. (2013). En helstøpt lærerutdanning – Fokus på klasseledelse med fundament i teori og praksis. Trondheim: Akademia.

GNIST. (2013). Kvalitet og omfang av rektorprogrammet. Tall fra GNIST Indikatorrapport 2013. Lastet ned fra http://www.gnistweb.no/indikatorer/18/kvalitet-og-omfang-av-rektorprogrammet.html (lest 02.10.14).

Goldbaum, S., Craig, W. M., Pepler, D. J. og Conolly, J. (2003). Developmental Trajectories of Victimization: Identifying Risk and Protective Factors. Journal of Applied School Psychology, 19, 139 – 156.

Gottfredson, G. D. og Gottfredson, D. C. (2007). School violence. I: D. Flannery, A. Vazonsyi og W. I. (red.). The Cambridge handbook of violent behavior. New York: Cambridge University Press.

Gresham, F. M. og Elliott S. N. (1990). Social Skills Rating System. New York: American Guidance System.

Grindheim, J. E., Skutlaberg, L. S., Høgestøl, A., Rasmussen, I. og Hansen, V. W. (2014). Rapportering- og domumentasjonskrav i skolesektoren. Ideas2evidence og Vista Analyse -rapport 12:14.

Groholt, B., Ekeberg O., Wichstrøm L. og Haldorsen. T. (1998). Suicide among children and older adolenscents in Norway: A comparative study. Journal of the American Academy of child and Adolescent Psychiatry, Vol.37, 473 – 481.

Grønningsæter, A. B., Kristiansen, H. W. og Lescher-Nuland, B. R. (2013). I: A. B. Grønningsæter, H. W. Kristiansen og B. R. Lescher-Nuland. (red.) Holdninger, levekår og livsløp. – Forskning om lesbiske, homofile og bifile. Oslo:Universitetsforlaget.

Gustavsen, K. (2013) Sosiale ulikheter i oppvekst I: Voksne for barn. Barn i Norge 2013. Barnefattigdom og utenforskap. Årsrapport om barn og unges psykiske helse. Oslo.

Gustavsson, U. og Tømmerbakken, N. (2011). Sosialfaglig arbeid i skolen. Om samarbeid mellom lærer og sosialarbeider. Oslo: Kommuneforlaget.

Görzig, A. og Ólafsson, K. (2012). What Makes a Bully a Cyberbully? Unravelling the Characteristics of Cyberbullies across Twenty-Five European Countries. Journal of Children and Media. 7, 9 – 27.

Görzig, A. og Frumkin, L. (2013). Cyberbullying experiences on-the-go: When social media can become distressing. Cyberpsychology: Journal of Psychosocial Research on Cyberspace 7 article 1.

Hansen, H. R. (2009). Straf mod mobning og skoleuro. I: J. Kofoed, og D. M. Søndergaard (Red.). Mobning. Sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels Forlag.

Hansen, H. R. (2013). Jeg kan ikke se det. Lærerpraksis og mobbeforståelser. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard. (red). Mobning gentæknt. København: Hans Reitzels forlag.

Hansen, H. R. (2014). Fællesskabende didaktikker. Pædagogisk Psykologisk Tidsskrift, 31, 63 – 72.

Hansen, K. L. (2011). Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway. The SAMINOR Study. 2011 (115).

Hareide, D. (2004). En kritisk beretning om «Den store nordiske mobbekrigen». Tidsskrift for skolepsykologi 6, 17 – 40.

Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012). Professional Capital – Transforming Teaching in Every School. New York: Teachers College Press.

Hartberg, S. og Hegna, K. (2014). Hør på meg! Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013. Rapport 2. Oslo: NOVA.

Hartup, W. W. og Stevens, N. (1997). Friendships and Adaptation Across the Life Span. Blackwell Publishers, Inc Vol.8. Nr. 3, 1999.

Hatlevik, O. E, Egeberg, G., Guðmundsdóttir, G. B., Loftsgarden, M. og Loi, M. (2013). Monitor skole 2013. Om digital kompetanse og erfaringer med bruk av IKT i skolen. Senter for IKT i undervisningen, Læring for fremtiden.

Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta- analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Hauge, A. M. (2010). Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Haugli, T. (2008). Hensynet til barnets beste. I: N. Høstmælingen, E. S. Kjørholt og K. Sandberg (red.). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. 1. Utgave. Oslo: Universitetsforslaget.

Havik, T., Bru, E. og Ertesvåg, S. K. (2014). Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioral Difficulties 19, 131 – 153.

Hawker, D. S. J. og Boulton, M. J. (2000). Twenty Years’ Research on Peer Victimization and Psychological Maladjustment: A Meta-analytic review of Cross Sectional Studies. Journal of child psychology og psychiatry og allied disciplines. 41, 441 – 469.

Hawkins, D. L., Pepler, D. og Craig, W. M. (2001). Naturalistic observations of peer interventions in bullying. Social development, 10, 512 – 537.

Heckman, J. J. og Kautz, T. (2013). Fostering and Measuring Skills: Interventions That Improve Character and Cognition. The National Bureau of Economic research. NBER Working Paper No. 19656.

Hegna, K. (2007a). Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordsforsøk og rusmiddelbruk blant ungdom. NOVA Rapport 01/07 Oslo: NOVA.

Hegna, K. (2007b). Homoseksualitet, homofil identitet og psykisk helse. I: Kvalem, I. L. og Wichstrøm, L. (red.). Ung i Norge. Psykososiale utfordringer, Oslo. Cappelen Akademisk forlag.

Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud, M. B., Ullebø, A. K. og Plessen, K. J. (2007). I: I. Bjelland, S. A. Lie, og C. Gillberg. Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: An epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 46, 438- 447.

Hein, N. (2009). Forældrepositioner i elevmobning – afmagtsproduktion i skole/hjemsamarbeidet. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard. Mobning sociale processer på afveje. Hans Reitzels forlag

Helgøy, I. og Homme, A. (2010). Evaluering av satsingen «bedre læringsmiljø» delrapport C, Hvordan bruker skoleeiere og skoleledere satsingens veiledningsmateriale og oppfattes dette som nyttig og relevant? Oslo. Uni Rokkansenteret 2010.

Helgøy, I. og Homme, A. (2011). Systematisk analyse av skolens prosjektbeskrivelser: Mål, virkemidler og kriterier for måloppnåelse. Oslo.Uni Rokkansenteret 2011.

Helgøy, I. og Homme, A. (2012). Sammen for en bedre skole?: Evaluering av lokale prosjekter om hjem – skole-samarbeid: Delrapport. Oslo.Uni Rokkansenteret 2011.

Helgøy, I. og Homme, A. (2013). Ansvar, innsats og praksis i arbeidet for bedre læringsmiljø. Delrapport 3. Oslo: Uni Rokkansenteret.

Helgøy, I. og Homme, A. (2015). Økt innsats for læringsmiljøet – Evaluering av den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø. Delrapport 5. Rokkansenteret, rapport 5 – 2014.

Hellevik, P. og Øverlien, P. (2013). Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge. En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Helsedirektoratet (2010). IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder.

Helsedirektoratet (2012). Økonomisk evaluering av helsetiltak – en veileder. IS-1985.

Helsedirektoratet (2013). Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og ung 2012, Helsedirektoratet, rapport 04/2013.

Helsedirektoratet (2014). Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Helseth, H. (2007). Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge. På oppdrag for Utdanningsdirektoratet og Høyskolen i Nesna.

Helsper, E., Kalmus, V., Hasebrink, U., Sagvari, B. og de Haan, J. (2013). Country classification: opportunities, risks, harm and parental mediation. EU Kids Online. London: London School of Economics and Political Science.

Henderson, A. og Berla, N. (1994). A New Generation of Evidence: The Family is Critical to student Achievement, Columbia, Md: National Committee for Citizens in Education. Washington, DC.

Henningsen, I. (2009). Sammenhænge mellom mobning, barndomserfaringer og senere livskvalitet. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard. Mobning sociale processer på afveje. Hans Reitzels forlag.

Heyerdahl, F. (2008). Retten til ikke-diskriminering I: N. Høstmælingen, E. S. Kjørholt og K. Sandberg (red.). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. 1. Utgave. Oslo: Universitetsforslaget.

Hinduja, S. og Patchin. J. W. (2009). Bullying beyond the Schoolyard: Preventing and Responding to Cyberbullying: Sage Publications, Corwin Press.

HL-senteret (2010). DEMBRA – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme. Lastet ned fra http://www.hlsenteret.no/undervisning/dembra/index.html .

Holen. S. og Vaagene, E. (2014). Psykisk helse i skolen. Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant lærere, skoleledere og skoleeiere. Rapport nr. 9, Oslo NIFU.

Holsen, I. (2009). Depressive symptomer i ungdomstiden. I: K. I. Klepp og L. E. Aarø (red.). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid, Vol. 1. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hopfenbeck, T. N., Tolo, A., Florez, T. og El Masri, Y. (2013). Balancing Trust and Accountability? The Assessment for Learning Programs in Norway. A Governing Complex Education Systems Case Study. Paris: OECD.

Hopkins, D. og Jackson, D. (2003). Building the capacity for leading and learning. New York: Routledge Falmer.

Hughes, J. N. og Kwok, O. M. (2006). Classroom engagement mediates the effect of teacher – student support on elementary students’ peer acceptance: A prospective analysis. Journal of school psychology, 43, 465 – 480.

Hustad, C., Strøm, T. og Strømsvik, T. (2013). Kompetanse i PP-tjenesten – til de nye forventningene? Kartlegging av kompetansen i PP-tjenesten. NF-rapport nr. 2. Nordlands forskning.

Husveg, I. (2012). Er skolenes mobbedefinisjoner gode nok for å fange opp alle sider ved mobbing mellom elever? Universitet i Stavanger.

Hägglund, S. (2007). Banal mobbing- en vardagsföreteelse i förskola og skola. I: C. Thors (red.). Utstött- en bok om mobbning. Stockholm: Lärarforbundets Förlag.

Häggqvist, B. (2001). Varför tiger Olle. Ordfront Magasin 10, 26 – 30.

Håkansson, J. og Sundberg, D. (2012) Utmärkt undervisning: Framgångsfaktorer i svensk och internationell belysning. Stockholm: Natur och kultur.

Idsøe, T., Dyregrov, A. og Idsoe, E. C. (2012). Bullying and PTSD symptoms. Journal of Abnormal Child Psychology, 40, 901 – 911.

Innst. 248S (2012 – 2013) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om en helhetlig integreringspolitikk – mangfold og fellesskap. Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Innst. 50S (2011 – 2012) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om læring og fellesskap. kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Innst. O. nr. 7 (2002 – 2003) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Om skolemiljøet til elevane). Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Innst. O. nr. 86 (2008 – 2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova.

Innst. O. nr. 92 (2002 – 2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av Barnekonvensjonen i norsk lov.

Innst. S. nr. 144 (1995 – 96). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Sigurd Manneråk om at det blir lagt fram en stortingsmelding om arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i grunnskole og videregående skole.

Innst. S. nr. 15 (1995 – 96). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om prinsipper og retningslinjer for tiårig grunnskole – ny læreplan .

Ipsos (2014). Om foreldres møte med skolen 2014. Rapport utarbeidet til FUG 22. september 2014.

Isaksen, T. R. (2013). Den onde sirkelen. Om å falle utenfor i verdens rikeste land. Oslo: Dreyer forlag.

Jahnsen, H., Nergaard, S., Rafaelsen, F. og Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Rapport på oppdrag fra Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter.

Jakhelln, H. og Welstad, T. (2012). Rettssikkerhet og regelverk i Utdanningsretten. I: H. Jakhelln og T. Welstad. Utdanningsrettslige emner. Artikler med utvalgte temaer fra skole- og utdanningsrettens område. 3, 57 – 86.

Jane-Llopis, E., Katschnig, H., McDaid, D. og Wahlbeck, K. (2011). Supporting decision-making processes for evidence-based mental health promotion. Health Promotion International, 26 (suppl ), 140-146.

Jang, H., Reeve, J. og Deci, E. L. (2010). Engaging students in learning activities: It is not autonomy support or structure but autonomy support and structure. Journal of Educational Psychology, 102, 588 – 600.

Janson, G. R. og Hazler, R. J. (2004). Trauma Reactions of Bystanders and Victims of Repetitive Abuse Experiences. Violence and Victims, 19, 239 – 255.

Janson, H. og Mathiesen, K. S. (2008). Barnevernets undersøkelse. Oslo. Universitetsforlaget.

Janson, H. og Mathiesen, K. S. (2008). Temperament profiles from infancy to middle childhood: Development and associations with behavior problems. Developmental Psychology, 44, 1314 – 1328.

Jennings, P. A. og Greenberg, M. T. (2009). The prosocial classroom: Teacher social and emotional competence in relation to student and classroom outcomes. Review of Educational research, 79, 491 – 525 .

Johanson, B. og Flygare, E. (2013). Långvarig utsatthet drabbar hårt. I: Skolverket (red) Kränkingar i skolan – analyse og lösningar. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Josefsen, E. (2006). Selvopplevd diskriminering blant samer. Norut NIBR, Finnmark Rapport nr 3.

Justisdepartementet (2000). Lovteknikk og Lovforberedelser. Veiledning om lov og forskriftsarbeid.

Juuso., R. og Bjørn, I. M. E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo:Kunnskapsdepartementet.

Jøsang, F. (2000). Nye yrkesgrupper inn i skolen. En trussel eller en mulighet? Spesialpedagogikk nr. 7, 31 – 34.

Jøsendal, J. S. og Tiller, T. (2014). Å dra i samme retning I: M. Fullan. Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Oslo: Kommuneforlaget.

Kaltiala-Heino, R., Rimpelä, M., Rantanen. P. og Rimpelä, A. (2000). Bullying at school – an indicator of adolescents at risk for mental disorders. Journal of Adolescence, 23, 661 – 674.

Karasek, R. (1992). Healthy work: Stress, productivity, and the reconstruction of working life. Basic books.

Karevold, E., Roysamb, E. Ystrom og K. S. Mathiesen (2009). Predictors and pathways from infancy to symptoms of anxiety and depression in early adolescence. Developmental Psychology. 2009. 45, 1051 – 106.

Katzer, C, Fetchenhauer, D og Belschak, F. (2009). Cyberbullying: Who are the victims? A comparison of victimization in internet chatrooms and victimization in school. Journal of Media Psychology: Theories, Methods, and Applications 21(1): 25‐36.

Keenan, K. og Shaw, D. (1997). Developmental and social influences on young girls’ early problem behavior. Psychological Bulletin, 121, 95 – 113.

Kehily, M. J. (2002). Sexuality, Gender and Schooling: Shifting Agendas in Social Learning. Psychology Press.

Kermit, P., Tharaldsteen, A. M., Haugen, G.M. og Wendelborg, C. (2014). En av flokken? Inkludering og ungdom med sansetap – muligheter og begrensninger. Mangfold og integrering. Rapport 2014. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Kim, Y. S., Koh, Y. J. og Leventhal, B. (2005). School bullying and sucidal risk in Korean middle school students. Pediatrics, 115, 357 – 363.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1996). KUF med tiltak mot mobbing. Pressemelding. Nr. 007 – 96, 29. Januar 1996.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2001). Høring. Forslag om bestemmelser om elevers arbeidsmiljø i opplæringslova og privatskulelova.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2003a). Tiltak mot mobbing virker. Pressemelding.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (2003b). Manifest mot mobbing. Aktivitetsrapport.

Kitterød, R. H. og Lyngstad, J. (2014) Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012. Discussion papers. No. 780. june 2014.Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H., Lyngstad, J., Nymoen, E. H. og Wiik, K. A. (2014). Flere barn har delt borsted. Økonomisk analyse, Statistisk sentralbyrå. 2. 2014. s. 18 – 26.

Kjærnsli, M. og Jensen, F. (2013) Læringsmiljøet i skolen. I: M. Kjærnslie og R. V. Olsen, (red.). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk og naturfag og lesing i PISA 2012. Oslo: Universitetsforlaget.

Klomek, A. B., Sourander, A., Niemela, S., Kumpulainen, K., Piha, J., Tamminen T., Almqvist, F. og Gould, M. S. (2009). Childhood bullying behaviours as a risk for suicide attempts and completed suicides: a population based birth cohort study. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 48, 254 – 261.

Kofoed, J. (2009). Genkendelser af digital mobning. Freja vs Ronja vs Arto vs Sara vs Emma. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard (red.). Mobning. Sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels Forlag.

Kofoed, J. (2012). En emotionel affære – unge, teknologier og sociale relationer. I: H. Stouby (red.). Sociale netværkssider – som tekst og kontekst. Århus: Via Systime.

Kofoed, J. (2013). Affektive rytmer. Spektakularitet og ubestemmelighed i digital mobning. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard (red.). Mobning gentænkt. København, Hans Reitzels Forlag.

Kofoed, J. (2014). Non-simultaneity in cyberbullying. I: R. M. Schott og D. M. Søndergaard. (red.). School bullying: new theories in context. Cambridge: Cambridge University Press.

Kofoed, J. og Ringrose, J. (2012). Travelling and sticky affects: Exploring teens and sexualized cyberbullying through a Butlerian-Deleuzian-Gattarian lens. Discourse. Studies in the Cultural Politics of Education, 33, 5 – 20.

Kofoed, J. og Søndergaard, D. M. (2009). Mobning. Sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels forlag.

Kofoed. J. og D. M. Søndergaard (red.). (2013). Mobning Gentenkt. København: Hans Reitzels Forlag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014). Tildelingsbrev til Fylkesmannnen.

Kommunal- og regionaldepartementet (2013). Statlig styring av kommuner og fylketskommuner, med retningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesessektor. Veileder.

Kowalski, R. M., Limber, S. P. og Agatston, P. W. (2008). Cyberbullying: Bulluing in the Digital Age. Blackwell Publishing Ltd.

Kowalski, R. M. og Limber, S. P. (2010). Psychological, physical, and academic correlates of cyberbullying and traditional bullying. J Abolesc Health. 53 (1 Suppl) 13 – 20.

Kowalski, R. M., Giumetti, G. W., Schroeder, A. W., og Reese, H. H. (2012). Cyberbullying among college students: Evidence domains of college life. I: C. Wankel og L. Wankel (red.). Misbehavior online in higher education (pp. 293 – 321). Bingley, UK: Emerald Publishing Group.

Kowalski, R. M., Giumetti, G., Schroeder, A., og Lattanner, M. (2014). Bullying in the digital age: A critical review and meta-analysis of cyberbullying research among youth. Psychological Bulletin, 140, 1073 – 1137.

Kristofersen, L. B. og Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I: T. Hammer og C. Hyggen (red.) Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal Forlag.

KS (2013). Den gode skoleeier. Kommunalt og fylkeskommunalt skoleeierprogram for læring, medskaping og resultater. Oslo: Kommunesektorens organisasjon.

KS og Fug (2014). Beredskapsteam mot mobbing. Samarbeid mellom voksne. Oslo.

Kumar, L. (2002). Djulaha! Om å forstå anderledeshet. Oslo: Høyskoleforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2009). Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere. Oslo: Kunnskapsdepartemet.

Kunnskapsdepartementet (2011a). Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap. Rekommandasjon CM/Rek 7 med begrunnelse. Uoffisiell norsk oversettelse. Oslo.

Kunnskapsdepartementet (2011b). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Revidert utgave.

Kunnskapsdepartementet (2012). Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012 – 2015. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (2013). SWIS- vurdering av hjemmelgrunnlagets klarhet. Brev til Datatilsynet datert 16.05. 2013.

Kunnskapsdepartementet (2014a). Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen. Strategi.

Kunnskapsdepartementet (2014b). Tildelingsbrev for 2014 til Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet.(2014c). Tildelingsbrev til Senter for IKT i utdanningen.

Kvalem, I. L. og Wichstrøm, L. (2007). Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Kvarme, L. G., Aabø, L. S. og Sæteren, B. (2013). «I feel I mean something to someone»: solution-focused brief therapy support groups for bullied schoolchildren. Educational Psychology in Practice. 29, 416 – 431.

Kvello, Ø. (2006). Barns og unges vennskap: Empiri- og teorigjennomgang, en kvantitativ og kvalitativ studie over barns oppfatninger og presentasjoner av sosiale relasjoner til jevnaldrende og voksen i forhold til noen sentrale mål på psykososial tilpasning. Dokorgradsvhandling. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Trondheim: NTNU.

Kvello, Ø. og Wendelborg, C. (2005). Mobbing belyst ut fra foreldres oppdragerstil og barnets tilknytning: Behov for systemrettet kartlegging og tiltak. Spesialpedagogikk, 4, 12 – 23.

Källsmyr, K. og Grindheim, N. (2012). Skolen – et sted for vennskap og gode relasjoner? I: J. Sandsmark. Voksne skaper vennskap. Arbeid med inkluderende miljøer i skolen. Oslo: Kommuneforlaget.

L97, Læreplanverket for den 10-årlige grunnskolen 1997, Det kongelige kirke- utdanning- og forskningsdepartementet, Oslo 1996.

Larsen, K. B. (2007). Offentlige grunnskolers kompetanse til å regulere elevers atferd. Institutt for offentligretts skriftserie 3/08. Oslo: Institutt for offentlig rett.

Larsen, M. C. (2010). Unge og online sociale netværk. En neksusanalytisk undersøgelse af medierede handlinger og offentlige diskurser, Aalborg Universitet.

Larsen, T. (2005). Evaluating principals and teachers implementation of second step. A case study of four Norwegian primary schools. Research Centre for Health Promotion, Department of Education and Health, Faculty of Psychology, Bergen. University of Bergen.

Lassen, R. (2012) Juridiske forhold ved samhandlingsmodellen. Familiens hus/familiesenter. Brosjyre. Tromsø: RKBU Nord.

Lee, C. (2011). An ecological systems approach to bullying behaviors among middle school .

Leithwood, K. og Jantzi, D. (2006). Transformational school leadership for large-scale reform: Effects on students, teachers, and their classroom practices. School Effectiveness and School Improvement, 17, 201 – 227.

Leithwood, K., Day, C., Sammons, P., Harris, A. og Hopkins, D. (2007). Seven strong claims about successful school leadership. London: Department for Children, Schools and Families.

Levin, J. (2001). For whom the Reductions count: A quantile Regression Analysis og Class size and Peer effects on scholastic Achievement. Empirical Ecobomies, 26, 221 – 256.

LHBT-senteret (2013). Miniguide om inkluderende språk. Lastet ned fra http://www.bufetat.no/LHBT/Artikler/Inkluderende-sprak/ (lest 31.01.2015).

LHBT-senteret (2014). Faktahefte. Kunnskap om levekår og livskvalitet for lesbiske, homfile, bifile og transpersoner. Oslo: Bufdir.

Li, Q. (2008). Cyberbullying in schools: An examination of Learning and Technology. Canadian Journal of learning and technology. 34, 75 – 90.

Li, Q., Cross, D. og Smith, P. K. (2012) Cyberbullying in the global playground. Research from International Perspectives. West sussex, UK. Wiley – Blackwell.

Lid, S. L. (2013). PPUs relevans for undervisning i skolen – En kartlegging av studenters og nyutdannedes læreres oppfatninger,Rapportnr. 2013 – 3,NOKUT.

Lie, T., Tharaldsen, J. E., Nesvåg, S. M., Olsen, E., og Befring, E.O. (2003). På fruktene skal treet kjennes – Evaluering av Samtak. Stavanger: Rogalandsforskning.

Lien, L. og Welander-Vatn, A. (2013). Factors associated with the Persistence of Bullying Victimizations From 10^th grade to 13^th grade: A longitudinal Study. Clinical practice og Epidemiology in Mental Health, 9, 243 – 250.

Lile, H. K. (2009). Barnekonvensjonen og samiske barn i Norge. Kautokeino: Gáldu Čála; Tidsskrift for urfolksrettigheter Nr. 1/2009.

Lillejord, S., Ruud, E., Fischer-Griffiths, P., Børte, K. og Haukaas, A. (2014) Forhold ved skolen med betydning for mobbing, Forskningsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Lüders, M., Brandtzæg, P. B. og Dunkels, E. (2009). Risky contacts. I: S. Livingstone og L. Haddon (red.). EUKids online s.123 – 134. London: The Policy Press.

Lysø I. H., Stensaker, I. H., Aamodt, B. og Mjøen, K. (2011). Ledet til læring – Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole i et internasjonalt perspektiv – Delrapport 1 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen. NIFU og NTNU Samfunnsforskning.

Lysø I. H., Stensaker, I. H., Røthe, R. A., Federici, Olsen, M. S. og Solem, A. (2012). Ledet til lederutvikling – Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; forskjeller og likheter mellom de seks programtilbudene – Delrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen. NIFU og NTNU Samfunnsforskning.

Lysø I. H., Stensaker I. H., Federici, R. A. Solem A., og Aamodt. B. (2013) Ledet til læring – Nasjonal rektorutdanning i grunn- og videregående skole; deltakernes vurdering av egen utvikling – Delrapport 3 fra Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen. NIFU og NTNU Samfunnsforskning.

Læringsmiljøsenteret (2014). Notat til Djupedalutvalget. Å skape og opprettholde et godt psykososialt skolemiljø.

Lødding, B. og Vibe, N. (2010). Hvis noen forteller om mobbing. NIFU rapport. 04.Oslo: NIFU.

Löfberg, C. og Aspán, M. (2011). Digitala erbjudanden, Ungas erfarenheter av information, stöd och samspel med vuxna online. Forskningsrapport Bris tilläggsrapport till FN 2014. Stockholms universitet: Institutionen för pedagogik och didaktikk.

M87, Mønsterplan for grunnskolen, Oslo 1987, kirke- og undervisningsdepartementet. Oslo: Aschehoug og Co (W.Nygaard).

Major, E. F., Dalgard, O. S., Matisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M. og Aarø. L. E. (2011). Bedre føre var. Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport nr 2011:1 Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Markussen, E., Lødding, B. og Holden, S. (2012). De’ hær e’kke nokka for mæ: Om bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010 – 2011. Rapport 10/2012. Oslo: NIFU.

Martinsson, L. og Reimer, E. (2008). Skola i normer. Gøteborg: Gleerups Forlag.

Mathiassen, C. og Viala, E. S. (2009). Erfaringer med mobning fra barndommen og de levede liv. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard, Mobning sociale processer på afveje. København: Hans Reitzels forlag.

Mathiesen, K. S. og Prior, M. (2006). The impact of temperament factors and family functioning on resilience processes fram infancy to school age, European Journal of Developmental Psychology, 34, 347 – 387.

Mathiesen, K. S., Sanson, A., Stoolmiller, M. og Karevold, E. (2009). The Nature and Predictors of Undercontrolled and Internalizing Problem Trajectories Across Early Childhood. Journal of Abnormal Child Psychology. 37, 209 – 222.

Medietilsynet (2014a). Barn og medier 2014. Barn og unges (9 – 16 år) bruk og opplevelser av medier. Oslo: Medietilsynet.

Medietilsynet (2014b). Foreldre om småbarns mediebruk. Foreldres syn på barns (1 – 12 år) bruk og opplevelser av medier. Oslo: Medietilsynet.

Meld. St. 12 (2011 – 2012) Stat og kommune – styring og samspill.

Meld. St. 18 (2010 – 2011) Læring og fellesskap.

Meld. St. 18 (2012 – 2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter.

Meld. St. 19 (2009 – 2010) Kvalitet i opplæringen.

Meld. St. 19 (2009 – 2010) Tid til læring – oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport.

Meld. St. 20 (2012 – 2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.

Meld. St. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – mestring – muligheter. Ungdomstrinnet.

Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen God helse – felles ansvar.

Meld. St. 34 (2012 – 2013) God helse – felles ansvar (Folkehelsemeldingen).

Meld. St. 6 (2012 – 2013) En helhetlig integreringspolitikk.

Menesini, E., Nocentini, A., Palladino, B. E., Frisén, A,, Berne, S., Ortega-Ruiz, R., Calmaestra, J., Scheithauer, H., Schultze-Krumbholz, A., Luik, P., Naruskov, K., Blaya, C., Berthaud, J. og Smith, P. K. (2012). Cyberbullying Definition Among Adolescents: A Comparison Across Six European Countries. Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking. Volume: 15.

Meyers, D. C., Durlak, J. A. og Wandersman, A. (2012). The quality implementation framework: A synthesis of critical steps in the implementation process. American Journal of Community Psychology, 50, 462 – 480.

Michelet, S. (2011). Elevene i mellom. Elevkultur og deltakelse i læringsprosesser på småskole- og ungdomstrinn. Doktorgradsavhandling, det utdanningsvitenskapelige fakultet. Oslo: Universitetet.

Midthassel, U. V. og Bru, E, (2001). Predictions and gains of teacher involvement in an improvement project on classroom management, Educational Psychology, 21, 229 – 242.

Midthassel, U. V. (2002). Teacher involvement in school development activity. Det Psykologisk fakultet, Universitet i Bergen.

Midthassel, U. V. og Ertesvåg, S. K. (2008). Schools implementing zero: The process of implementing an anti-bullying program in six norwegian compulsory schools. Journal of Educational Change, 9, 153 – 172.

Midthassel, U. V., Bru, E., Ertesvag, S. K. og Roland, E. (2011). Tidlig intervensjon og systematisk arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

Mikkelsen, E. G. og Einarsen, S. (2002). Basic assumptions and symptoms of post-traumatic stress among victims of bullying at work. European Journal of Work and organizational Psychology, 11, 87 – 11.

Minde, H. (2005). Fornorskinga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger. Kautokeino: Gáldu Čála; – Tidsskrift for urfolksrettigheter nr. 3/2005.

Ministry of Justice (2009). Jokela School Shooting on 7 November 2007. Report of the Investigation Commission. Ministry of Justice, Finland Publication 2009:1.

Moen, E. (2014). Slik stopper vi mobbingen. Oslo: Universitetsforlaget.

Monks, C. og Robinson, I. (red) (2012). Bullying in different contexts. New York: Cambridge University Press.

Mortimore, P., Sammons, P., Stoll, L., Lewis, D. og Ecob, R. (1988). School matters: The junior years: Open Books.

Muijs, D. (2011). Leadership and organizational performance: From research to prescription? International Journal of Educational Management, 25, 45 – 60.

Mulford, B. og Silins, H. (2011). Revised models and conceptualization of successful school principalship for improved student outcomes. International Journal of Educational Management, 25, 61 – 82.

Munthe, E. (2003). Teachers’ workplace and professional certainty. Teaching and Teacher Education, 19, 801 – 813.

Mykletun, A., Knudsen A. K. og Mathisen, K. S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Rapport: 8. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Møller, J. (2013a). Skolen som juridisk aktør. Fagblad for skoleledelse Nr. 6. s. 18 – 20. Skolelederforbundet.

Møller, J. (2013b). Skolen som juridisk aktør. Presentasjon av funn fra spørreundersøkelse blant rektorer. Legal standards and Professional Judgement in Educational leadership. LEX- EL – prosjektet.

Mørch, W-T., Neumer, S. P., Holth, P. og Martinussen, M. (2009). Ungsinn. En kunnskapsbase over virksomme tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, 959 – 964.

Nadim, M. og Nielsen, R. A. (2009) Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. FAFO-rapport 2009:38.

Nansel, T. R., Craig, W., Overpeck, M. D., Salulja, G. og Ruan, W. J. (2004). Health behaviour in school aged children bullying analysis working group (2004). Cross – national consistency in the relationship between bullying behaviours and psychological adjustment. Archives of Pediatric and adolescents Medicine, 158, 730 – 736.

National Children’s Home (2002). 1 in 4 children are the victims of «on-line bullying». 2002 (sitert 19. juli 2004); Lastet ned fra:http://www.nch.org.uk/information/index.php?i=237.

Nergaard, S. og Grini, N. (2015). Lærere får hjelp i klasserommet: Lokalt utviklingsarbeid for inkludering og utvikling av læringsmiljø. Spesialpedagogikk nr 2. Oslo: Utdanningsforbundet.

NOKUT (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006. Del 1: Hovedrapport.NOKUT .

NOKUT (2014). Studieinnsats – Ein analyse av data frå Studiebarometeret 2013.

Nordahl, T. (2005). Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse av LP-modellen. NOVA-rapport 19.

Nordahl, T. (2007). Hjem og skole, hvordan skal et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget.

Nordahl, T. (2010). Eleven som aktør – fokus på elevens læring og utvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Nordahl, T. (2015). Notat til Djupedalutvalget.

Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T. M. B. og Rørnes, K. (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problemadferd, rusforbyggende arbeid læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Nordahl, T. og Hausstätter, R. S. (2009). Spesialundervisnignens forutsetninger, innsatser og resultater. Situasjoner til elever med særskilte behov for opplæring i grunnskolen under Kunnskapsløftet. Rapport nr. 2 fra prosjektet: Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet. Høgskolen i Hedmark.

Nordahl, T., Qvortrup, L., Hansen, L. S. og Hansen, O. (2014). Resultater fra Kartleggingsundersøkelse i Kristiansand kommune 2013. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. (FULM: Forskningsinformeret udvikling af læringsmiljøet).

Nordenbo, S. E., Larsen, M. S., Tiftikçi, N., Wendt, R. E. og Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. København: Dansk Clearinghouse for Udannelsesforskning. Aarhus Universitet.

Nordrum, J. C. (2012) Digital mobbing – noen rettslige spørsmål. I: H. Jakhelln. og T. Welstad (red.). Utdanningsrettlige emner. Cappelen Damm AS.

Norges Juristforbund (2011). Rettssikkerhetsgarantisten. Volum. 01.2011.

Norges Juristforbund (2014). Rettssikkerhet for barn. Prinisppnotat.

NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring – «... og for øvrig kan man gjøre som man vil» . Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

NOU 1995: 26 Barneombud og barndom i Norge. Barne- og familiedepartementet 27. september 1994.

NOU 2003: 15 Fra bot til bedring – Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff. Justis- og politidepartementet.

NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget – Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

NOU 2007: 6 Formål for framtida – Formål for barnehagen og opplæringen. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2009: 7 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2009: 18 Rett til læring. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2011: 18 Struktur for likestilling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag.

NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. Nova rapport 10/14: NOVA

Nystad, K. (i prosess). Negotiating Sami identities. To be recognized as Sami – adolescents’ experiences in a North Sami community’.

Nærbøe, J. (2011). I 8. klasse er du villig til å gå over lik. Tidsskrift for Psykisk helsearbeid 1, 15 – 23.

O’Moore, M. og Minton, S. J. (2004). Dealing with Bullying in Schools: A Training Manual for Teachers, Parents and Other Professionals. Sage Publications.

OECD (2014). Education and Social Progress, Brochure. Paris: OECD.

Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Gyldendal Akademisk forlag.

Ogden, T. (2012). Klasseledelse – teori, praksis, forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.

Oliver, C. og Candappa, M. (2003). Tackling Bulling: Listening to the Views of children and Young People. Nottingham: Department for Education and Skills.

Olweus, D. og Gorseth, S. (2006). Mobbing i fritidsmiljøene, En håndbok for ledere i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Gyldendal Akademisk forlag.

Olweus, D. (1993). Victimization by peers: antecedents and long-term outcomes. In Social Withdrawal. I: K. H. Rubin og J. B. Asendorph. Inhibition and shyness in Childhood. 315 – 342. Erlbaum Associates: New Jersey.

Olweus, D. (2001). Olweus’ core program against bullying and antisocial behavior: A teacher handbook. Bergen, Norway.

Olweus, D. (2005). A useful evaluation design and effects of the Olweus Bullying Prevention Program. Psychology, Crime og Law, 11, 389 – 402.

Olweus, D. (2012). Cyberbullying: An overrated phenomenon? European Journal of Developmental Psychology, 9, 520 – 538.

Olweus, D. og Roland, E. (1983). Mobbing: Bakgrund og tiltak. Oslo: Kirke og undervisningsdepartementet.

Olweus, D. og Solberg, C. (1997). Mobbing blant barn og unge: Informasjon og veiledning til foreldre. Oslo: Pedagogisk forum.

Olweus, D. (1974). Hakkekyllinger og skolebøller. Forskning om skolemobbing. Oslo: Cappelen.

OMOD-rapport (2006). Pionerer i Norge. Ung, svart og norsk. Utgitt med støtte fra Helse og Rehabilitering om IMDI. Oslo 2008.

Ontario. Ministry of Education (2010). Ontario’s equity and inclusive education strategy. Realizing the Promise of Diversity.

Orpinas, P. og Horne, A. M. (2006). Bullying prevention: Creating a positive school climate and developing social competence. Washington, D.C.: American Psychological Association.

Osbeck, C., Holm, A. S. og Wernersson, I. (2003). Kränkingar i skolan. Förekomst, former och sammanhang. Värdegrunden. Rapport no. 5. Göteborgs Universitet.

Ot.prp. nr. 41 (1975 – 76) Om arbeidstid, oppsigelsesvern, arbeidstidsyn, m.v. i lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø, Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Ot.prp. nr. 46 (1997 – 98) Om lov om grunnskolen og den videregårende opplæringa (opplæringslova).

Ot.prp. nr. 67 (1999 – 2000) Om lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven), lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven), lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (brannfarlighetsloven), lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (eksplosivloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljøloven), lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern mv. (brannvernloven).

Ot.prp. nr. 72 (2001 – 2002) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.

Ot.prp. nr. 90 (2003 – 2004). Om lov om straff (straffeloven).

Ot.prp nr. 34 (2004 – 2005) Om lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven).

Ot.prp. nr. 49 (2004 – 2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

Ot.prp. nr 44 (2007 – 2008) Om lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsatt fuksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Oterkiil, C. og Ertesvåg, S. K. (2012). Schools’ readiness and capacity to improve matter Educational Inquiry, 3, 71 – 92.

Ottesen, E. og Møller, J. (red.) (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3 Underveisanalyse av kunnskapsløftet som styreform. Rapport 31/2010. Oslo: NIFU STEP.

Oudmayer, K. (2014). Du er viktigere enn du tror. Oslo: Humanist forlag.

Owens, E. B. og Shaw, D. S. (2003). Predicting growth curves of externalizing behavior across the preschool years. Journal of Abnormal Child Psychology, 31, 575 – 590.

Pedersen, D. (2008) Strukturreformens styringspolitik – en overskridende dynamik. I: D. Pedersen., C. Greve og H. Højlund (red) Genopfindelsen af den offentlige sektor. København: Børsens forlag 25 – 30.

Pedersen, H. og Einarsen, S. (2011). Arbeidsmiljøloven som rettessnor for det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. I: S. Einarsen og A. Skogstad (red.) Det gode arbeidsmiljø. Bergen: Fagbokforlaget.

Pepler, D., Smith, P. K. og Rigby, K. (2004a). Implications for making interventions work effectively. I: P. K. Smith, D. Pepler og K. Rigby. Bullying in Schools. How Successful Can Interventions Be? Cambridge University Press.

Pepler, D., Smith, P. K. og Rigby, K. (2004b). Looking back and looking forward: implications for making interventions work effectively. I: P. K. Smith, D. Pepler, og K. Rigby (2004). Bullying in schools. How Successful can Interventions Be? Cambridge University Press.

Persson, B. og Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse: att nå framgång med alla elever. Stockholm: Liber.

Piañta, R. C. og Hamre, B. K. (2009). Conceptualization, measurement, and improvement of classroom processes: Standardized observation can leverage capacity. Educational Researcher, 38, 109 – 119.

Piañta, R. C., Hamre, B. K. og Allen, J. P. (2012). Teacher-student relationships and engagement: Conceptualizing, measuring, and improving the capacity of classroom interactions. I: Handbook of research on student engagement. s. 365 – 386. Springer.

Pipping, L. og Arrhenius, L. (2013). Hjälp – mitt barn är mobbat! Fakta och stöd till förälder och skola. Gothia fortbildning.

Poulton, R., Caspi, A., Milne, B. J., Thomson, W. M., Taylor, A., Sears, M. R. og Moffitt, T. E. (2002). Association between children’s experience of socioeconomic disadvantage and adult health: a life-course study.» Lancet 360, 1640 – 1645.

Price Waterhouse Coopers. (2009). Kom nærmere! Sluttrapport for FoU-prosjektet «Hvordan lykkes som skoleeier? Om kommuner og fylkeskommuners arbeid for å økt elevenes lærinsutbytte». Tønsberg/Oslo: Price Waterhouse Coopers.

Price Waterhouse Coopers. (2010). Aktivt skoleeierskap. Rapport til utdanningsdirektoratets prosjekt «Kunnskapsløftet – fra ord til handling». Tønsberg: Price Waterhouse Coopers.

Prop. 1 S (2014 – 2015) Kunnskapsdepartementet.

Prop. 1 S (2013 – 2014) Kunnskapsdepartementet.

Prop. 83 L (2012 – 2013) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid).

Prop. 88L (2012 – 2013) Diskrimineringslovgivning (diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisistet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Prop. 103L (2012 – 2013) Endringer i akvakulturloven. Endringer i akvakulturloven.

Prop. 2005/2006:38 Trygghet, respekt och ansvar – om förbud mot diskriminering och annan kränkande behandling av barn.

Prosser, J. (1999). School culture. Paul Chapman Publishing LTd. London.

Przybylski, A, (2014). Electronic gaming and psychosocial adjustment. Pediatrics. Psychology, 35:232.

Rambøll (2012a). Evaluering av årlige tilstadsrapporter. Utdanningsdirektoratet. Oslo: Rambøll.

Rambøll (2012b). Evaluering av årlige tilstadsrapporter. Delrapport nr. 2. Oslo: Rambøll.

Rambøll (2013). Samarbeid mellom kommunesektoren og UH-sektoren for økt kvalitet og relevans i UH-utdanning. FoU-prosjekt nr.124013.

Rambøll (2014). Veiledningsordning for nytilsatte nyutdannede lærere og barnehagelærere – Resultater fra kartleggingen 2014. Oslo: Rambøll.

Raskauskas, J. og Stoltz, A. D (2007). Involvement in traditional and electronic bullying among adolescents. Dev Psychol. May; 43, 564 – 75.

Ratner, H. (2011). Skolelederen gennom ild og vand – når strategi og brandslukning mødes. I: M. Juelskjær, H. Knudsen, J. G. Pors og D. Staunæs (red.). Ledelse af uddannelse. At lede det potentielle. Samfundslitteratur.

Reeves, J., Jang, H., Carrell, D., Jeon, S. og Barch, J. (2004). Enhancing students’ engagement by increasing teachers’ autonomy support. Motivasjon and Emotion, 28, 147 – 169.

Reijntes, A, Kamphuis, J. H., Prinzie, P og Michael, M. J. (2010). Peer victimization and internalizing problems in children: A meta – analysis of longitudinal studies. Child abuse og Neglect, 34, 244 – 252.

Rigby, K. og Slee. P. T. (1999). Suicidal ideation among adolescents school children, involvement in bully victim problems, and perceived social support. Suicide and Life Threatening Behavior, 29, 119 – 130.

Rigby, K. (2007). Bullying in schools and what to do about it (second edition). Melbourne: Australian council for education research.

Rigby, K. (2008). Children and Bullying. How parents and educators can reduce bullying in schools. Malden, Blackwell/Wiley.

Rigby, K. (2012). Bullying in Schools: Six basic Approaches. First edition. Blackwell Publishing Ltd.

Riksrevisionen (2013). Kränkt eller diskriminerad i skolan är det någon skilnad? RIR 2013:15. Stockholm: Riksdagens interntrykkeri.

Riksrevisjonen (2011). Riksrevisjonenes undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen. Dokument 3:7. (2010 – 2011).

Riksrevisjonen (2013). Riksrevisjonens undersøkelse av fagopplæring i bedrift. Dokument 3:6. (2012 – 2013).

Riksrevisjonen (2014). Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom. Dokument 3:11. (2013 – 2014).

Rogstad, J. og Midtbøen, A. H. (2009). Rasisme og diskriminering. Begreper, kontroverser og nye perspektiver. Oslo: Forskningsrådet.

Roland, E. (1998). School influences on bullying. University of Durham.

Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Roland, E. (2011). The broken curve. Effects of the Norwegian manifesto against bullying. International J. of Behavioral Development. 35, 383 – 388.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget .

Roland, E. og Auestad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing. Stavanger: Senter for atferdsforskning.

Roland, E. og Galloway, D. (2002). Classroom influences on bullying. Educational Research, 44, 299 – 313.

Roland, E. og Galloway, D. (2004). Professional cultures in schools with high and low rates of bullying. School Effectiveness and School Improvement, 15, 241 – 260.

Roland, E. og Idsøe, T. (2001). Aggression and Bullying. Aggressive behavoir, 27, 446 – 462.

Roland, E. og Vaaland, G. (2011). Respektprogrammet. Stavanger: Senter for atferdsforskning.

Roorda, D. L., Koomen, H. M. Y., Spilt, J. L. og Oort, F. J. (2011). The influence of affective teacher-student relationships on students’ school engagement and achievement: A meta-analytic approach. Review of Educational Research, 81, 493 – 529.

Ros, J. V. D. (2013). Alskens folk: levevilkår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitets-tematikk. Hamar: Likestillingssenteret.

Rosenholtz, S. J. (1991). Teachers’ workplace: The social organization of schools: Teachers College Press New York.

Ross, J. A. og Gray, P. (2006). Transformational leadership and teacher commitment to organizational values: The mediating effects of collective teacher efficacy. School Effectiveness and School Improvement, 17, 179 – 199.

Rowe, F. og Stewart, D. (2009). Promoting connectedness through whole‐school approaches: a qualitative study. Health Education, Vol. 109. Iss: 5, 396 – 413.

Rutter, M. (2006). Genes and behavior. Nature-nurture interplay explained. Oxford, UK: Blackwell Publishing.

Rutter, M. og Maugham, B. M. (1979). Fifteen thousand hours: Secondary schools and their effects on children. London: Open Books Sammons.

Røthing, Å. (2007). Homonegativisme og homofobi i klasserommet. Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere. Oslo: Tidsskrift for ungdomsforskning. 7, 27 – 51.

Røthing, Å. (2013). Selektiv inkludering og fravær av sex: Homoseksualitet i norske naturfagsbøker. I: A. B. Grønningsæter, H. W. Kristiansen og B. R. Lescher-Nuland. (red.) Holdninger, levekår og livsløp. – Forskning om lesbiske, homofile og bifile. Oslo:Universitetsforlaget. s.37 – 56.

Sackett, D. L., Rosenberg, W. M. C., Muir Gray, J. A., Haynes, R. B. og Richardson, W. S. (1996). Evidence based medicine: what it is and what it isn’t. BMJ, 312,71.

Sagatun, Å., Heyerdahl, S., Wentzel, T. og Lien, L. (2014). Mental health problems in the 10^th grade and non-completion of upper secondary school: the medical role of grades in a population-based longitudinal study. BMC Public Health.

Salmivalli, C. (1998). Not only Bullies and Victims. Participation in Harassment in School Classes: Some social and Personality Factors. Humaniora, Turkun Yliopisto.

Salmivalli, C. (2005). Consequences of School Bullying and Violence. I: E. Munthe, E. Solli, E. Ytre Arne og E. Roland (red.). Taking Fear Out of Schools. Stavanger: University of Stavanger; centre for Behavioural Research.

Salmivalli, C., Kauklanien, A. og Voeten, M. (2005). Anti-bullying intervention: implementation and outcome. B.r J. Educ Psychol. 2005 Sep; 75 (Pt 3):465 – 87.

Salmivalli, C. (2009). Bullying and the peer group: A review. Aggression and violent behavior, 15, 112 – 120.

Salmivalli, C. og Peets, K. (2009). Preadolescents’ peer-relational schemas and social goals across relational contexts. Social Development, 18, 817 – 832.

Salmivalli, C., Voeten, M. og Poskiparta, E. (2011). Bystanders matter: associations between reinforcing, defending, and the frequency of bullying behaviour in classrooms. Journal of clinical child og adolenscent Psychology, 40, 668 – 676.

Salmivalli, C. (2012). KiVa Antibullying Program: Overview of Evaluation Studies Based on a Randomized Controlled Trial and National Rollout in Finland. International journal of conflict and violence. 6,294 – 302.

Salmivalli, C., Elledge, C., Williford, A., Boulton A. J., DePaolis, K. og Little. T. D. (2013). Individual and Contextual Preictors of Cyberbullying: The Influence of Children’s Provictim Attudes and Teachers’ Ability to Intervene. J. Youth Adolescence. Empirical research.

Sametinget (2011). Sametingsmelding om opplæring og utdanning.

Sammons, P., Qing, G., Day, C. og Ko, J. (2011). Exploring the impact of school ledership on pupil outcomes: Results from a study of academically improved and effective schools in England. International Journal of Educational Management, 25, 83 – 101.

Sandberg, K. (2008a). Barns diskrimineringsvern, særlig om utdanning. I: A. Hellum og K. Ketscher (red.). Likestillings- og diskrimineringsrett. Oslo: Universitetsforslaget.

Sandberg, K. (2008b). Barnekonvensjonen art. 12. I: N. Høstmælingen, E. S. Kjørholt og K. Sandberg (red.). Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. 1. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Sanson, A., Hemphill, S. A. og Smart, D. (2004). Connections between temperament and social development: A review. Social Development, (2004). 13, 142 – 170.

Sawyer, J. L., Mishna, F., Pepler, D. og Wiener, J. (2011). The missing voice: Parents’ Perspektives of bullying. Children and Youth services Rewiew 33, 1795 – 803.

Schott, R. M. (2014). Introduction: New approaches to school bullying. I: M. R. Schott og D. M. Søndergaard. School Bullying. New Theories in Context. Cambridge University Press.

Schott, R. M og Søndergaard, D. M. (2014). School Bullying. New Theories in Context. Cambridge University Press.

Sebba, J. og Robbinson, C. (2010) Evaluation of UNICEF UK’s rights respectiong schools award. Final rapport, september 2010. University of Brighton og University of Sussex.

Seeberg, M. L. (2011). Kunnskapsstatus (1990 – 2010). Forskning om etnisk diskriminering av barn og unge. NOVA rapport 8. Oslo: NOVA.

Seland, M. (2004). Barnesamtalen – Narrative gruppeintervju med barn som en vei til medbestemmmelse og nye erkjennelser i barnehagen. Trondheim: Hovedoppgave i Førskolepedagogikk. Dronnings Maud Minne/Institittet for pedagogikk NTNU.

Senter for IKT i utdanningen (2014). Nyutdanna lærarar. Profesjonsfagleg digital kompetanse og røynsler med IKT i lærerutdanninga. Oslo: Senter for IKT i utdanningen.

Shadish, W. R., Cook, T. D. og Campbell, D. T. (2004). Experimental and quasi-experimental designs for generalized causal inference. New York: Houghton Mifflin Company.

Shariff, S. (2008). Cyber-bullying and girl culture. I: C. Mitchell og J. Reid-Walsh (red.). Girl Culture: An encyclopedia. Westport, CT. USA: Greenwood Publishing Group.

Shariff, S og Hoff, D. (2007). Cyberbulling: Cerifying Legal Boundaries for Schole Supervision in Cyberspace. International Journal of Cyber Criminology 1, 76 – 118.

Shariff, S. og Churchill, A. (2009). Truths and myths of cyber-bullying: International perspectives on stakeholder responsibility and children’s safety. New York, NY: Peter Lang.

Sjursø, I. R., Fandrem, H. og Roland, E. (2015). Emotional problems in Traditional and Cyberbullying. Journal of School Violence. Published online January 15.

Skaare, S., D. (2012). Barn lærer mobbeadferd av foreldrene. Forskning.no Lastet ned fra: http://forskning.no/barn-og-ungdom-vold-sosiale-relasjoner/2012/12/barn-laerer-mobbeadferd-av-foreldrene (lest 12.02.2013).

Skolverket (2009a). Diskriminerad, trakasserad, kränkt? Barns, elevers och studerandes uppfattningar omdiskriminering och trakasserier. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Skolverket (2009b). På tal om mobbning – och det som görs. Kunskapsöversikt. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Skolverket (2011). Utvärdering av metoder mot mobbning. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Skolverket (2012). Allmänna råd för arbetet mot diskriminering och kränkande behandling. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Skolverket (2013a). Betydelsen av icke-kognitiva förmågor. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Skolverket (2013b). Kränkninger i skolan – analyser av problem och lösningar. Stockholm: Skolverket. Fritzes.

Skotheim, L. og Vågsland, A. H. (2008). Bitching. En bok om jenter og mobbing. Oslo: Omnipax forlag.

Slee, P. (1994). Situational and interpersonal correlates of anxiety associated with peer victimization. Child psychology and human development, 25, 97 – 107.

Sletten, N. A., Sandberg, N. og Nordahl, T. (2003). Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring: Behovsstyrt samarbeid, holder det? NOVA rapport 16.

Slett.meg.no (2014). Årsrapport 2013. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Slonje, R. og Smith, P. K. (2008). Cyberbullying: Another main type of bullying? Scandinavian Journal of Psychology, 49, s. 147 – 154.

Slonje, R., Smith P. K. og Frisén, A. (2013) Cyberbullying Through the New Media: Findings from an International Network. Taylor and Francis group: Psychology Press.

Slåtten, H., Anderssen. N. og Holsen, I. (2008). Førebygging og handtering av homofobisk erting i ungdomsskolen: Revidert rapport med utprøving og forslag til tiltak. Hemilsenteret, Hemil-rapport nr. 1. Bergen.

Smith, P. K. (2005). Definition, types and prevalence of school bullying and violence. I: E. Munthe, E. Solli, E. Ytre Arne og E. Roland (red.), Taking fear out of schools. Stavanger: University of Stavanger, Centre for Behavioural Research Smith 2007.

Smith, P. K. (2013). School bullying. Sociologica, Problemas e práticas,71, 81 – 98.

Smith, P. K. og Slonje, R. (2010). Cyberbullying. The nature and Extent of a New Kind of Bullying, In and Out of School. I: S. R. Jimerson, S. M. Swearer og D. L. Espelange (red): Handbook of bullying in schools. An international perspective.

Smith, P. K. (2011). Bullying in school: Thirty years of research. I: C. P. Monks og I. Coyne (2011): Bullying in different contexts. New York: Cambridge University Press.

Smith, P. K. (2012). Why has aggression been thought of as maladaptive?» I: T. D. Little., P. C. Rodkin og P. H. Hawley (red.): Aggressions and adaptation. Aggression and Adaptation: The Bright Side to Bad Behavior. New York: Psychology Press.

Smith, P. K. (2014). Understanding school bullying. Its Nature og Prevention Strategies. SAGE Publication.

Smith, P. K., Smith, C., Osborn, R. og Samara, M. (2008). A content analysis of school anti-bullying policies: progress and limitations. Educational Psychology in Practice, 24, 1 – 12.

Smith, P. K. og Steffgen, G. (2013). Cyberbullying through the new media. Findings from an international network. Taylor and Francis group: Psychology Press.

Smith, P. K., Mahdavi, J., Carvalho, M., Fisher, S., Russell, S. og Tippett, N. (2008). Cyberbulling: its nature and impact in seconary school pupils. Journal of Child Psychology and Psyhiatry 49, 347 – 385.

Smith, P. K., Pepler, D. og Rigby, K. (2004). Bullyng in schools. How successful can interventions be? Cambridge University Press.

Socialdepartementet (2006). Ungdomar, stress och psykisk ohäls: Analyser och forslag

Sortland, N. og Einarsen, S. (2000). Mellommenneskelige konflikter: årsaker og kommunikasjonsmønstre, I: Einarsen, S. og Skogstad, (red.). Det gode arbeidsmiljø: Krav og utfordringer. Bergen: Fagbokforlaget.

Spears, B., Slee, P., Owens, L. og Johnson B. (2009). Behind the scenes and screens: Insights into the human dimensions of covert and cyberbullying. Journal of Psychology 217, 189 – 196.

SSB (2011a). Samfunnsspeilet 2011/5 – 6. Barnevernet – et tilbud til mange. I: C. Bergjordet, T. Dyrhaug, J. Å. Haugen. (2011) Samfunnsspeilet 2011/5 – 6.

SSB (2011b). Nedgang i husholdningenes inntekter. Eplan, J. og Kireberg, M. I. Samfunnspeilet 2011/5-6

SSB (2012a). Samfunnsspeilet 2012/5. Utdanningsnivå i befolkningen – innvandrere. Norges innvandrere – både høyt og lavt utdannet.

SSB (2012b). Kirke- og religionsstatistikk i SSB. Hva forteller statistikkene om religion, tro og livssyn i Norge? Samfunnsspeilet 2012/1. s. 45 – 52.

SSB (2013a). Gjennomstrømming i videregående opplæring 2007 – 2012.

SSB (2013b). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – befolkningsstatistikk. Stort mangfold i lille Norge. Samfunnsspeilet 5/2013.

SSB (2013c). Økende lønnsforskjeller det siste tiåret.

SSB (2014a). Nøkkeltall for likestilling.

SSB (2014b). Dødsårsaker, selvmord etter kjønn og alder.

SSB (2014c). Fakta om utdanning – noen nøkkeltall.

SSB (2014d). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1 januar 2014, SSB: http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef/aar/2014 – 04 – 24. (Lest 05.05.2014)

St.meld. nr. 23 (1997 – 98). Om opplæring for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Den spesialpedagogiske tiltakskjeda og det statlege støttesystemet.

St.meld. nr. 35 (1990 – 91) Tillegg til St.meld. nr. 54 for 1989 – 90. Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov ( spesialskoler).

St.meld. nr. 17 (2002 – 2003) Om statlige tilsyn.

St.meld. nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring, Innst. S. nr. 268 (2003 – 2004) Utdannings- og forskningsdepartementet.

St.meld. nr. 16 (2006 – 2007) … og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet.

St.meld. nr. 11 (2008 – 2009) Læreren, Rollen og utdanning, Innst. S. nr.185 (2008 – 2009) Kunnskapsdepartementet.

St.meld. nr. 19 (2008 – 2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap.

St.meld. nr. 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen, Rett behandling, på rett sted, til rett tid

Staksrud, E. (2011). Norske barn på Internett: Høy risiko – liten skade? Nordicom Information, 33, 59 – 70.

Staksrud, E. (2013). Digital Mobbing: Hvem, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget.

Staksrud, E. (2014). Presentasjon holdt på konferanse 18. 09. 2014 på Litteraturhuset i Oslo.

Staksrud E, og Ólafsson, K. (2013). Awareness: Strategies, mobilization and effectiveness. In B. O’Neill, E. Staksrud og S. McLaughlin (Eds.), Towards a better Internet for children? – European Policy Pillars, Players and Paradoxes. S 57 – 76. Göteborg: Nordicom.

Stald, G., Green, L., Barbovski, M., Haddon, L., Mascheroni, G., Ságvári, B. og Tsaliki, L. (2014). Online on the mobile: Internet use on smartphones and associated risks among youth in Europe Eu Kids Online (s. 22): London School of Economics and Political Science.

Stang, E. G. og Aamodt, H. A. (2013). I: E. G. Stang., H.A. Aamodt., Sverdrup, S. Kristofersen og A. Winsvold. Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap og praksis. NOVA rapport 3.

Stoll, L. (2009). Capacity building for school improvement or creating capacity for learning? A changing landscape. Journal of educational change, 10, 115 – 127.

Stoll, L, (2010). Connecting Learning Communities: Capacity Building for Systemic Change. I A. Hargreaves, A. Lieberman, M. Fullan, D. Hopkins. (2010) Second International Handbook of Educational Change. Springer International Handbooks of Education 23, 469 – 484.

Stortinget (2000). Anmodningsvedtak nr. 335 datert 18. mai 2000.

Strand. N. (2013). Utenforskapets pris, Hva gjør det med barn å bli holdt utenfor fellesskapet med andre barn? Hvilken pris betaler barnet, og hva koster mobbingen oss som samfunn? Hva gjør vi med mobbing? Norsk psykologiforening. 50, 688 – 702.

Sullivan, K. (2010). The anti-bulling handbook. Second Edition, Oxford: Oxford University Press.

Sunnevåg, A. K. (2009). Kunnskap om implementering – en forutsetning for å lykkes med utviklingsarbeid i skolen? (145 – 159). I: T. Nordahl og S. Dobson (red.) Skolen og elevenes forutsetninger: om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Vallset: Oplandske bokforlag.

Svendsen, S. H. (2013). Affecting change? Cultural politics of sexuality and «race» in Norwegian education. Doktoravhandling ved NTNU Trondheim: NTNU. Noregs teknisk-vitskaplege universitet.

Sykepleien (2014). Halvparten gikk til helsesøstre. Lastet ned fra http://sykepleien.no/2014/01/halvparten-gikk-til-helsesostre?qt-artikkelbunn=0 (lest 28.1.2015).

Söderström, Å. (2013). Mobbning får näring i skolans arbetsmiljö. I: Skolverket (red.). Krenkningar i skolan – analyse av problem och lösningar. s. 172 – 183. Stockholm: Skolverket.Fritzes.

Søndergaard, D. M. (2009). Mobning og social eksklusionsangst. I: J. Kofoed og D. M. Søndergaard (red). Mobning. Sociale processer på afveje. København, Hans Reitzels Forlag.

Sørlie, M. A. og Torsheim, T. (2011). Multilevel analysis of the relationship between teacher collective efficacy and problem behaviour in school. School Effectiveness and School Improvement. 22 175 – 191.

Tehrani, N. (2004). Bullying: A source of chronic posttraumatic stress? British journal of Guidance and Counselling, 32. 357 – 366.

Terry, A. A. (1998). Teachers as targets of bullying by their pupils: A study to investigate incidence». British Journal of Educational Psychology, 68, 255 – 268.

Tetzchner, S. V. (2001). Utviklingspsykologi. Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal akademisk forlag.

Thapa, A., Cohen, J., Guffey, S. og Higgins-D’alessandro, A. (2013). A review of school climate research. Review of Educational Research, 83, 357 – 385.

Tokunaga, R. S. (2010). Following you home from school. A critical review and synthesis of research on Cyberbullying victimization. Computers in Human Behavior 26, 277 – 287.

Ttofi, M. M. og Farrington D. P. (2009). What works in preventing bullying: Effective elements of anti-bullying programmers? Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 1. 13 – 24.

Ttofi, M. M. og Farrington D. P. (2011). Effectiveness of school-based programs to reduce bullying: a systematic and meta-analytic review. Journal of Experimental Criminology, 7, 27 – 56.

Ttofi, M. M., Farrington, D. P., Lösel, F. og Loeber, R. (2011). The predictive of school bullying versus later offending: A systematic/meta-analytic review of longitudinal studies. Criminal Behaviour and Mental Health, 21. 80 – 89.

Twemlow, S. W., Fonagy, P., F., Sacco, C. og Brethour Jr, J. R. (2006). Teachers who bully students: A hidden trauma». International Journal of Social Psychiatry. Sage Publications. 52, 187 – 198.

Tønnesen, L. K. B. (2004). Norsk utdanningshistorie. En innføring med fokus på grunnskolen. Oslo: Fagbokforlaget.

Ulvik, M. (2009). Slik eleven ser det – skolens bidrag i unge menneskers liv. Norsk Pedagogisk Tidskrift 2, 97 – 109.

UNESCO (1994). The salamanca tatement and framework for action, on special needs education. Adopted by the world conference on special needs education access and quality. Salamnca, Spain.

Ungdomsstyrelsen (2013). 10 orsaker til avhopp. 379 unga beretter om avhopp från gymnasiet. Ungdomsstyrelsen. Skrifter från Temagruppen Unga i arbetslivet 2013:2.

UNICEF (2007). Implementation Handbook for the Convention on the Rights of the Child. 3. utgave. Geneve: Atar Rota Presse.

UNICEF (2014). Innspill til Djupedalutvalget. Datert 18.2.2014.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005). Veileder til opplæringsloven kapittel 9a.

Utdanningsdirektoratet (2005a). Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen.

Utdanningsdirektoratet (2005b). Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen 2005 – 2008.

Utdanningsdirektoratet (2009a). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet. Publisert på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Lastet ned fra http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf (lest 10.09.14).

Utdanningsdirektoratet (2009b). Veileder til opplæringsloven kapittel 5 om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Utdanningsdirektoratet (2010). Rapport – Utredning av typiske kjennetegn ved enkeltsaker knyttet til skolenes psykososiale miljø (mobbing) og forslag til tiltak.

Utdanningsdirektoratet (2011a). Sluttrapport. Kunnskapsløftet – fra ord til handling 2006 – 2010. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2011b). Strategiplan for satsningen Bedre læringsmiljø.

Utdanningsdirektoratet (2012a). Oppsummering. Tilsyn med elevenes psykososiale miljø, opplæringsloven kapittel 9a. Brev til Kunnskapsdepartementet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2012b). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2012c). Tolkningsuttalelse: Mobilbruk og ordensreglement, mobilbruk i skolen. http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Laringsmiljo/Mobilbruk-pa-skolen/

Utdanningsdirektoratet (2012d). Vurdering av støtte til antimobbeprogram og læringsmiljøprogram. Oslo: Utdanningsdirektoratet. http://www.udir.no/Laringsmiljo/Arbeid-mot-mobbing/Stotte-til-laringsmiljo--og-antimobbeprogrammer/ (lest 02.12.14).

Utdanningsdirektoratet (2013a). Faktaark tilsyn som virkemiddel. Notat til utvalget.

Utdanningsdirektoratet (2013b). Fylkesmennenes årsrapporter for årene 2011 til 2013. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2013c). Metodehåndbok tilsyn. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet.(2013d). Regelverk i praksis. Sluttrapport for forprosjektet 2013.

Utdanningsdirektoratet (2013e). Relasjoner mellom elever. http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Elevrelasjoner/Relasjoner-mellom-elever/ (lest 17.06.14).

Utdanningsdirektoratet (2013f). Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i PP-tenesten. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2013g). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med klasseledelse på ungdomstrinnet. Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012 – 2017. Vedlegg 1.

Utdanningsdirektoratet (2013h). Tilsyn – faktaark. Notat til utvalget.

Utdanningsdirektoratet (2013i). Utdanningsspeilet. Oslo. Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2014a). Kompetanse for en rektor. Lastet ned fra http://www.udir.no/ Utvikling/Rektorutdanning/Artikler- rekturutdanning/Kompetanse-for-en-rektor---forventninger-og-krav/(lest 15.10.14).

Utdanningsdirektoratet (2014b). Oppsummering av Fylkesmannens tilsyn i 2013. Brev til Kunnskapsdepartementet datert 30.04.2014. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2014c). Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013 – 2017. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2014d). Ofte stilte spørsmål. Lastet ned fra http://www.udir.no/Utvikling/Rektorutdanning/Nasjonalt-utdanningstilbud-for-rektorer/ (lest 15.10.14).

Utdanningsdirektoratet (2014e). Utdanningsspeilet. Oslo: Utdanningsdirektoratatet.

Utdanningsdirektoratet (2014f). Videreutdanning for lærere. Felles strategi for etter- og videreutdanning.

Utdanningsforbundet (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform. Oslo: Utdanningsforbundet.

Vaage, O. F. (2013). Unge har mer fritid – men savner samvær. SSB, Samfunnsspeilet 2. s. 2 – 9.

Vaaland, G. S. og Roland, E. (2012). Pupil aggressiveness and perceptual orientation towards weakness in a teacher who is new to the class. Teacher and teacher Education, 29, 177 – 187.

Vaaland, G. S. (2011). God start- utvikling av klassen som sosialt system. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg og Roland, E. (red.). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

Van der Wal, M. F, de Wit C. A. M., Hirasing, og R. A. (2003): Psychosocial health among young victims and offenders of direct and indirect bullying. Pediatrics 111, 1312 – 1317.

Vandebosch, H. og Van Cleemput. K. (2009). Cyberbullying among youngsters: Profiles of bullies and victims. New Media and society. 11, 1349 – 1371.

Vedøy, T. F. og Skretting, A. (2009): Ungdom og rusmidler. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 – 2008. SIRUS rapport nr 5/2009.

Veenstra, M., Moum, T. og Røysamb, E. (2005). Relationships between health domains and sense of coherence: A two-year cross-lagged in patients with chronic illness. Quality of Life Research. Vol. 14. s 1455 – 1465.

Veerman, J. W. og van Yperen, T. A. (2007). Degrees of freedom and degrees of certainty: A developmental model for the establishment of evidence-based youth care. Evaluation and Program Planning, 30, 212 – 221.

Vibe, N. og Sandberg, N. (2010). Spørsmål til Skole-Norge våren 2010. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. NIFU, Rapport nr. 14. Oslo: NIFU STEP.

Vibe, N. (2013). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2010: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. NIFU Rapport 49. Trondheim: NIFU.

Wandersman, A., Duffy, J., Flaspohler, P., Noonan, R., Lubell, K., Stillman, L. og Saul, J. (2008). Bridging the gap between prevention research and practice: Theinteractive systems framework for dissemination and implementation. American Journal of Community Psychology, 41, 171 – 181.

Warp, S. (2012). Elevenes Psykososiale skolemiljø. I: H. Jakhelln og T. Welstad (red). Utdanningsrettslige emner, artikler med utvalgte team fra skole- og utdanningsrettens områder. Oslo: Cappelen Damm Akademiske.

Weare, K. og Nind, M. (2011). Mental health promotion and problem prevention in schools: what does the evidence say? Health Promotion International, 26 (S1), i 29-i69.

Webster-Stratton, C. (2013). Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Welstad, T. og Warp, S. (2011). Realisering av elevens rett til et godt psykososialtmiljø i skolen og et elevombud rolle. Utredning av opplæringslovens kapittel 9a og behovet for å opprette et permantent elevombud. Oslo: Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Welstad, T. (2011a). Skoleledere som rettsanvendere. I: J. Møller og E. Ottesen. Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og utvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Welstad, T. (2011b). Skolerett og elever – en Gjennomgang og analyse av klagesaker for Fylkesmann i Oslo og Akershus. Oslo: Universitetet I Oslo.

Wendelborg, C. (2014a). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i timene. Analyse av Elevundersøkelsen 2013. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Wendelborg, C. (2014b). Forekomst av krenkelser – skolenivå. Notat til Djupedal-utvalget.

Wendelborg, C. (2015). Mobbing, krenkelser og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15. Trondheim: NTNU.

Wendelborg, C., Paulsen, V., Røe, M., Valenta, M. og Skaalvik. E. (2013). Elevundersøkelsen 2012: Analyse av elevundersøkelsen 2012. Trondheim: NTNU samfunnsforskning.

Wendelborg, C., Røe, M. og Federici, R. A. (2014). Elevundersøkelsen 2013. Analyse av Elevundersøkelsen 2013. Trondheim: NTNU.

Westergård, E. og Galloway, D. (2004). Parental dissislsionment with school: prevalence and relationship with demographic variables, and phase, size and location of school. Scandinavian journal of educational research, 48, 189 – 204.

Westergård, E. og Galloway, D. (2010). Partnerships, participation and parental disillusionment in home-school contacts: A study in two schools in Norway. An International Journal of Personal, Social and Emotional Development. 28, 97 – 107.

Westergård, E. (2007). Lærere og foreldre – effektive samarbeidspartnere? Et forskningsperspektiv. KS – konferanse: Ansvar for læring. Stavanger.

Westergård, E. (2010). Parental disillusionment with school: Prevalence, correlates, development and prevention. Doktorgradsavhandling.

Westergård, E. (2011). Skolens møte med foreldres behov. I: U. V. Midthassel, E. Bru., S. K. Ertesvåg og E. Roland (red): Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø.

Westergård, E. (2013a). Teacher competencies and parental cooperation. International Journal about Parents in Education, 91 – 99.

Wichstrøm, L. (1999). The emergence of gender difference in depressed mood during adolescence: The role of intensified gender socialization. Developmental Psychology, Vol 35. pp. 232 – 245.

Woolfolk, A. (2009). Pedagogisk psykologi. Trondheim: Tapir Akademisk forlag.

Ybarra, M. L., Mitchell, K. J., Wolak, J. og Finkelhor. D. (2006). Examining Characteristics and Associated Distress Related to Internet Harassment: Findings From the Second Youth Internet Safety Survey. Pediatrics Vol. 118 No. 4 s. 1169 – 1177.

Øia, T. og Vestel, V. (2014). Generasjonskløfta som forsvant. Tidsskrift for ungdomsforskning 14, 1, 99 – 133.

Øiestad, G. (2012). Vennskap bygger selvfølelse. I: J. Sandsmark. (red.). Voksne skaper vennskap. Arbeid med inkluderende miljøer i skolen. KS: Kommuneforlaget.

Regelverk

Norske lover og forskrifter

Akvakulturloven (2005). Lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur.

Arbeidsmiljøloven (2005). Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (2006). Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen.

Barnehageloven (2005). Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager.

Barnelova (1981). Lov 8. mars 1981 nr. 7 om barn og foreldre.

Barneombudsloven (1981). Lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud.

Barnevernloven (1992). Lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester.

Diskrimineringsloven om etnisitet (2013). Lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering (2013). Lov 21. juni 2013 nr. 58 om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013). Lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Diskrimineringsombudsloven (2005). Lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemda.

Dyrevelferdsloven (2009). Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd.

Folkehelseloven (2011). Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid.

Foreldelsesloven (1979). Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringar.

Forvaltningsloven (1967). Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Grunnloven (1814). Kongeriket Norges Grunnlov 17. mai 1814.

Helsepersonelloven (1999). Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

Helse- og omsorgtjenesteloven (2011). Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Konkurranseloven (2004). Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger.

Kommuneloven (1992). Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner.

Likestillingsloven (2013). Lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene.

Markedsføringsloven (2009). Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.

Menneskerettsloven (1999). Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Opplæringsloven (1998). Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa.

Pasient og brukerrettighetsloven (1999). Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter.

Personopplysningsloven (2000). Lov 14. mars 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger.

Plan- og bygningsloven (2008). Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Politiloven (1995). Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet.

Privatskolelova (2003). Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skoler med rett til statstilskot.

Psykisk helsevernlov (1999). Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Rettshjelpsloven (1980). Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

Skadeerstatningsloven (1969). Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning.

Spesialhelsetjenesteloven (1999). Lov 2. juli 1999 nr. 61om spesialisthelsetjenester m.m.

Straffeloven (1902). Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov.

Tvangsfyllbyrdelsesloven (1992). Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse.

Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003).

Forskrift til opplæringslova (2006).

Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8 – 13 (2013).

Opphevet regelverk

Grunnskoleloven av 1969.

Lov om videregående opplæring av 1974.

Grunnskoleforskriften.

Rettspraksis

Rt-1993 side 811 (Malvik-dommen).

Rt. 2012 side 146 (Kristiansand-dommen).

LB-2004 side 7399.

Rundskriv

Rundskriv 109/14. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomisk analyse mv. (Finansdepartementet).

Rundskriv. F-05 – 10. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og forskriv til rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. (Kunnskapsdepartementet.).

Udir 2 – 2010. Retten til et godt psykososialmiljø etter opplæringsloven kapittel 9a. (Utdanningsdirektoratet.).

Udir 4 – 2014. Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a (Utdanningsdirektoratet).

Utenlandske lover

Diskrimineringslag (2008). Diskrimineringslag (2008:567). (Sverige).

Skollagen (2010). Skollagen (SFS 2010:800). (Sverige).

Undervisningsmiljøloven (2001). Lov nr. 166 af 14. mars 2001 om elevers og studerendes undervisningsmiljø. (Danmark).

Internasjonale konvensjoner

Barnekonvensjonen (1989). FNs konvensjon for barns rettigheter.

EMK (1950). Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne av 13. desember 2006.

FNs erklæring om urfolks rettigheter (2007).

ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989).

Kvinnekonvensjonen (1979). FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner.

Rasediskrimineringskonvensjonen (1965). FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

SP (1966). FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Tilleggsprotokoll 3, Barnekonvensjonen (2011). Valgfri protokoll til konvensjonen om barns rettigheter om individklageordning.

ØSK (1966). FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

FNs barnekomite

FNs barnekomitè (2010). Concluding observations: Norway CRC/C/NOR/CO/4. Dokumentdato: 29. januar 2010.

FNs barnekomitè (2001). General Comment No. 1: The Aims of Education HRI/GEN/1/Rev. 5 (CRC/GC/2001/1).

FNs barnekomitè (2003). General Comment No. 5: General measures of implementation for Convention on the Rights of the Child (CRC/GC/2003/5).

FNs barnekomitè (2009a). General Comment No. 11: Indigenous children and their rights under the Convention (CRC/C/GC/11).

FNs barnekomitè (2009b). General Comment No. 12 (2009): The right of the child to be heard (CRC/C/GC/12).

FNs barnekomitè (2011). General Comment No. 13: The right of the child to freedom from all forms of violence (CRC/C/GC/13).

FNs barnekomitè (2013). General Comment No. 14: On the right of the child to have his or her best interest taken as a primary consideration (art. 3, para. 1) (CRC/C/GC/14).