Del 3
Lov- og forskriftsendringer og administrative og økonomiske konsekvenser

21 Økonomiske og administrative konsekvenser

21.1 Utvalgets generelle merknader

I arbeidet med forslag til tiltak har utvalget tatt utgangspunkt i det overordnede målet om å bevare og vitalisere sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. Videre er arbeidet og tiltakene forankret i utvalgets grunnsyn, jf. kap. 3. Utvalget er i mandatet bedt om å utrede økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, og det ligger også i mandatet at ett av forslagene skal være basert på uendret ressursbruk.

Utvalget har så langt det har sett det mulig utredet økonomiske konsekvenser av forslag til tiltak. Utvalget vil understreke at det for flere av tiltakene har vært utfordrende å utrede økonomiske og administrative konsekvenser, blant annet grunnet et mangelfullt statistikkgrunnlag, jf. kap. 8 og utvalgets delrapport kap. 6. Utvalget vil derfor påpeke at det for flere av tiltakene er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og noen av tiltakene krever videre analyser og utredning for å beregne kostnadseffektene. En rekke av tiltakene er også avhengig av hvor mange kommuner som innlemmes i det samiske språkområdet. Det vil derfor måtte gjøres en beregning av økonomiske og administrative konsekvenser ved innlemmelse av flere kommuner i det samiske språkområdet, tilsvarende som det er gjort når nye kommuner har blitt innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.

Utvalgets mandat er svært bredt og omfatter flere sektorområder. Det er derfor foreslått en rekke enkelttiltak, både overordnede og på ulike sektorområder, som utvalget finner nødvendige og som innebærer en klar styrking av vilkårene for de samiske språkene. Utvalget mener tiltakene samlet sett henger godt sammen, og at alle bør gjennomføres, men samtidig kan de fleste tiltakene vurderes og innføres uavhengig av de andre forslagene til tiltak. På de fleste sektorområder er det ett eller flere tiltak som ikke innebærer økte kostnader. Det gjelder tiltak som handler om presisering av allerede lovpålagte oppgaver, lovprosesser som er i gang, der det påpekes at hensyn til samiske språk må ivaretas, informasjonsarbeid eller annet som må forventes å skulle bli ivaretatt innenfor ulike forvaltningsorganers ansvarsområder. Utvalget mener at det gjennom disse enkelttiltakene, som ikke medfører økte kostnader, har ivaretatt oppdraget i mandatet om at ett av forslagene skal baseres på uendret ressursbruk. Disse tiltakene er ikke omtalt i dette kapitlet. Utvalget vil allikevel påpeke at for å sikre fremtiden til de samiske språkene er det helt nødvendig med økte ressurser til samisk språkarbeid, dette gjelder alle de samiske språkene, men er særlig prekært for sørsamisk og lulesamisk. Bevilgning av tilstrekkelig midler er dermed en forpliktelse som statlige myndigheter må ta ansvar for. Samtidig har utvalget vært opptatt av å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av midler som allerede benyttes til samisk språkarbeid, og foreslår derfor også noen tiltak som handler om organisering av språkarbeidet.

Etter utvalgets oppfatning er et godt samiskspråklig barnehagetilbud med overgang til samiskspråklig skole det viktigste enkelttiltaket for bevaring og vitalisering av de samiske språkene. Kostnader knyttet til en rekke av tiltakene, eksempelvis knyttet til samiskspråklig barnehage og opplæring, vil likevel begrenses av at det dessverre er relativt få brukere av disse tjenestene.

Utvalget forutsetter at utvalgets forslag blir gjenstand for konsultasjoner og andre drøftinger mellom Sametinget og statlige myndigheter.

21.2 Ressurser til arbeid med samiske språk i dag

21.2.1 Tildelinger over statsbudsjettet

I 2016 er bevilgninger til samiske formål, inkludert midler til Sametinget, på om lag 900 mill. kroner1. Om lag 436 mill. kroner forvaltes av Sametinget2. Deler av disse midlene går til administrasjon, noe av midlene er ulike tilskudd, som tilskudd til samisk barnehage, tilskudd til kulturformål mv. Hovedtildelingen til Sametinget er en grunnbevilgning på 280 mill. kroner (kap. 560 post 50). Det skal dekke driften av det politiske arbeidet, administrasjonen i Sametinget og kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler (tospråklighetsmidlene).

Det er i tillegg en rekke tilskudd til ulike samiske formål som tildeles andre aktører enn Sametinget, der noen tildelinger har et særlig fokus på samiske språk. For å styrke moderne språkteknologi ble det i 2016 bevilget 6,9 mill. kroner til drift av Divvun ved Universitetet i Tromsø. Det ble over kap. 561 post 72 bevilget 3 mill. kroner til Fylkesmannen i Nordland, blant annet for oppfølging av tiltak i Handlingsplanen for samiske språk. Det ble i 2016 bevilget 59 mill. kroner for å bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og private skoler som tilbyr samiskopplæring, samt om lag 5 mill. kroner for å bidra til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, blant annet drift av den samiske læremiddeltjenesten Ovttas/Aktan/Aktesne. Det er i tillegg en rekke tilskudd knyttet til kulturformål, reindrift, forskning, drift av ulike samiske skoler mv.

21.2.2 Sametingets budsjett og prioriteringer3

I overkant av 30 pst. av Sametingets budsjett for 2016 er driftskostnader, om lag 111 mill. kroner til drift av administrasjonen og 30 mill. kroner til drift av det politiske nivået. Av 292 mill. kroner til ulike virkemidler, har Sametinget i 2016 satt av 78 mill. kroner til språktiltak. I tillegg er det 12 mill. kroner til tiltak knyttet til barnehage og 25 mill. kroner til tiltak knyttet til grunnopplæringen. Barnehagemidlene går i stor grad som tilskudd til samiske barnehager, mens grunnskolemidlene i all hovedsak går til utvikling av læremidler. Det eneste enkeltområdet Sametinget prioriterer høyere enn språktiltak er kultur, der det er budsjettert med 122 mill. kroner i 2016.

Hovedmålet til Sametinget innenfor området språk er «Økt antall språkbrukere og økt bruk av samisk språk». Blant tiltakene for å nå dette målet er 3 mill. kroner til Sámi Giellagáldu, 3 mill. kroner til stipend til elever med samisk i videregående skole, 20 mill. kroner til samiske språksentre og diverse andre mindre tiltak og språkprosjekter. Hovedtiltaket under samlekategorien språk er tospråklighetstilskuddet, der det i 2016 er budsjettert med 43 mill. kroner til kommuner og 5 mill. kroner til fylkeskommuner.

21.3 Utvalgets forslag til tiltak

Opprettelse av språkressurssentre

Utvalget foreslår at det opprettes tre språkressurssentre, med ansvar for henholdsvis sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Utvalget har foreslått at Sametinget skal ha ansvar for språkressurssentrene, og det vil derfor også være nødvendig at Sametinget gjør en vurdering av om det er oppgaver de allerede har som passer å overføre innenfor den koordineringsrollen utvalget har beskrevet at språkressurssentrene skal ha.

Kostnaden knyttet til opprettelsen av disse sentrene er avhengig av hvor ambisiøse man er med tanke på oppgaver man forventer at de skal løse. Kapasiteten til sentrene til å bistå både kommuner og enkeltindivider vil nødvendigvis henge sammen med den økonomiske rammen. I tillegg har utvalget foreslått at det skal være en egen skole- og barnehagekoordinater ved språkressurssentrene. Ved det sørsamiske språkressurssenteret bør dette blant annet omfatte å bistå i tilrettelegging av et norsk-svensk samarbeid som sikrer at sørsamiske barn kan benytte sørsamiske skole- og barnehagetilbud i begge land, uavhengig av bosted. Utvalget legger til grunn at det minst må være fem årsverk ved hvert senter. Det er i beregningene lagt til grunn en årsverkskostnad på 800 000 kroner. Årsverkskostnadene er basert på Sametingets samlede driftsutgifter på administrativt nivå og antall årsverk i budsjettet for 2016, og skal da ta høyde for sosiale utgifter mv. De totale årsverkskostnadene knyttet til opprettelse av disse sentrene vil da være minst 12 mill. kroner. I tillegg vil det komme kostnader dersom sentrene krever nye lokaler eller annet, men siden utvalget ikke tar stilling til den konkrete organiseringen og geografiske plasseringen er ikke kostnader til dette beregnet.

Sentrene kan også styrkes ytterligere ved at deler av Sametingets oppgaver og de eksisterende ressurser blir organisert under språkressurssentrene. Utvalget understreker at kostnaden knyttet til innføring av disse sentrene er skalerbar. Det vil være nødvendig å vurdere om språkressurssentrene har en stor nok økonomisk ramme til å ivareta de arbeidsoppgavene og den koordineringsrollen de er tiltenkt, i etterkant av at de er opprettet.

Økning i tospråklighetsmidlene

Utvalget beskrev i delrapporten at en utvidelse av antall kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av utvalgets forslag knyttet til det samiske språkområdet og opprettelsen av samiske språkressurssentre, nødvendigvis vil bety et økt behov for ressurser. Kommunene og fylkeskommunene i dagens forvaltningsområde får tospråklighetsmidler tildelt fra Sametinget, og har regulert bruken av disse blant annet i samarbeidsavtaler inngått mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og Sametinget. I 2016 har Sametinget budsjettert med totalt 43,3 mill. kroner til kommunene og 5,1 mill. kroner til fylkeskommunene.4 Med tydeligere og styrkede plikter for kommunene i det samiske språkområdet knyttet til eksempelvis rett på svar på samisk, informasjon og oversettelse av skjemaer på samisk, samt at det ser ut til at dagens tospråklighetsmidler ikke dekker kommunenes utgifter knyttet til å sikre at samisk og norsk er likeverdige språk i forvaltningsområdet, mener utvalget Sametinget må få en økt ramme på minst 25 mill. kroner som de kan bevilge videre til kommunene/fylkeskommunene. Dette må også sees i sammenheng med utvalgets forslag i kap. 15 om at samisk skal være likestilt med norsk i hele den kommunale forvaltningen i språkbevaringskommuner, og at andre kommuner kan bestemme at det skal være det.

Utvalget foreslår at Sametinget skal fastsette forskrift om bruk av tospråklighetsmidler, og anbefaler Sametinget at midlene i større grad blir benyttet for å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehage og skole. En økning i tospråklighetsmidlene inkluderer derfor også deler av utgiftene kommunene får knyttet til utvalgets forslag til styrkede stipendordninger og høyere lønn for å rekruttere samiskspråklige, en helhetlig plan for samisk språk gjennom barnehage- og skoleløpet, et helhetlig samisk opplæringstilbud i språkvitaliserings- og storbykommunene, profilskole i språkvitaliseringskommunene og storbykommuner, skyss der barn på norsk side benytter sørsamiske barnehage- eller opplæringstilbud mv. Obligatorisk samiskopplæring i språkbevaringskommunene kan etter utvalgets vurdering føre til en innsparing, da det ikke vil være nødvendig med parallelle tilbud utover opplæring på norsk og på samisk, og i samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.

I tillegg må rammen til Sametinget økes dersom nye kommuner/fylkeskommuner innlemmes i det samiske språkområdet. Da Divtasvuodna/Tysfjord og Snåase/Snåsa kommune ble innlemmet forvaltningsområdet i henholdsvis 2007 og 2008 ble kommunenes merutgifter beregnet til om lag 5 mill. kroner, og da Lodabák/Lavangen og Raarvihke/Røyrvik ble innlemmet i henholdsvis 2010 og 2013 ble kommunenes merutgifter beregnet til om lag 4 mill. kroner. Utvalget antar merutgiftene knyttet til at nye kommuner innlemmes er om lag de samme eller noe høyere, men det er selvsagt avhengig av blant annet kommunens størrelse og antall innbyggere. Det må derfor foretas en vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene ved innlemmelser av nye kommuner i det samiske språkområdet.

Videreføring av Handlingsplan for samiske språk

Utvalget mener en handlingsplan for de samiske språkene må videreføres, og at planen bør videreutvikles i samarbeid med Sametinget. De enkelte tiltakene som inngår i handlingsplanen for samiske språk må kostnadsberegnes og bevilges midler til. Utvalget er av den oppfatning at bevilgningene minst må videreføres på dagens nivå, det gjelder eksempelvis midlene som bevilges til Fylkesmannen i Nordland da ansvaret de har for noen av tiltakene i dagens handlingsplan bør videreføres.

Utvalget understreker statens ansvar for hele den sørsamiske opplæringa, fra barnehage til videregående skole og voksenopplæring. Utvalget mener ansvaret for overbygningen fortsatt skal ligge til staten og delegeres til Fylkesmannen i Nordland inntil staten og Sametinget har avklart sine roller og Sametinget har bygd opp sin skolefaglige kompetanse. Ansvarsfordelingen mellom Sametinget og staten, og behovet for at staten har en større rolle for det sørsamiske utdanningsløpet, mener utvalget må tydeliggjøres i videreføringen av handlingsplanen for samiske språk. Det må da også settes av flere ressurser til at statens overordnede ansvar for sørsamisk opplæring kan styrkes. Det bør blant annet avsettes midler til utviklingsoppgaver i sørsamisk opplæring. Den enkelte barnehage og skole kan ikke alene forestå dette utviklingsarbeidet. I større grad enn i de øvrige områdene behøver de en statlig overbygning som sørger for en plattform for samarbeid mellom opplæringsmiljøene. Utvalget mener det bør opprettes en sørsamisk sameskole/ressursskole i Rørosområdet, og at det må øremerkes midler til drift av denne.

Samiskspråklig barnehagetilbud

Utvalget foreslår at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter sterk språkmodell til alle samiske barn der foreldrene ønsker det. I kommuner med mange samiske barn, bør det forventes at samisk barnehagetilbud er en del av kommunens ordinære barnehagetilbud. Det vil dermed ikke medføre særlige ekstra utgifter knyttet til at deler av barnehagetilbudet skal være samiskspråklig. I kommuner der det er få samiske barn, vil kommunen i større grad få merutgifter knyttet til å tilby samiskspråklig barnehage. Disse kommunene må prioriteres når Sametinget tildeler tilskudd til samiske barnehager.

Grunnet lite statistikk og kunnskap om hvor stor etterspørselen etter samisk barnehage er i en rekke kommuner som i dag ikke plikter å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud, er det vanskelig å anslå kostnadene knyttet til dette tiltaket. I 2016 ble det tildelt om lag 16 mill. kroner over kap. 231 post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud. Utvalget mener dette må øke med minst 5 mill. kroner, i tillegg til at en mye større del av tilskuddet må gå til samisk barnehagetilbud, inkludert rekrutteringstiltak som stipend, utvikling av pedagogisk materiell, samiskspråklig språksamlinger for barn i førskolealder og skyss. Det vil være behov for å vurdere størrelsen på dette tilskuddet når man i større grad ser hvor stor etterspørselen er. Videre vil utvalget påpeke at for en rekke kommuner vil det hvert år være nødvendig å få dekket merutgifter knyttet til samiskspråklig barnehagetilbud. Det er derfor viktig at finansieringen er stabil og forutsigbar, slik at også barnehagetilbudet er stabilt og forutsigbart. Samtidig er det viktig at samisk barnehagetilbud opprettes umiddelbart når det er etterspørsel. For å få til dette vil samarbeid mellom kommunene og barnehage- og skoleansvarlig ved språkressurssentrene være viktig, samtidig som det må være god koordinering knyttet til at det også sikres finansiering. Med utvalgets forslag til tiltak vil Sametinget ha den koordinerende rollen ved språkressurssenteret, samt at de har ansvar for tilskudd til samiskspråklig barnehagetilbud. Sametinget vil derfor ha en viktig rolle både til å bistå med å opprette tilbud der det er behov, men også å følge opp og bistå kommuner med finansiering gjennom tilskuddet.

Det vil være problematikk knyttet til rekruttering av nok samiskspråklige ansatte i barnehagene og da også samiskspråklige barnehagelærere. Det er viktig at det arbeides aktivt for å sørge for rekruttering av samiskspråklige til barnehagelærerutdanningen og at barnehageeiere aktivt søker etter samiskspråklige ansatte. Dette vil også være helt nødvendig for å etterkomme Stortingets vedtak der de ber regjeringen om å innføre krav om at ansatte i samiske barnehager skal beherske samisk språk.

Minstekravet for rett til opplæring på samisk senkes fra ti til tre elever

Utvalget mener det er viktig at den enkeltes rett til opplæring på samisk i minst mulig grad må avhenge av om det er andre som ønsker opplæring på samisk i samme kommune, og foreslår derfor at dersom det er tre som ønsker opplæring på samisk så skal det utløse et tilbud, mot dagens krav på ti elever.

Det må antas at en lavere terskelverdi vil øke hvor mange som får et opplæringstilbud på samisk. Videre vil det være et dyrt tilbud siden det for mange vil være små klasser. Problematikken knyttet til mangelfull statistikk og kunnskap om hvor stor etterspørselen etter opplæring på samisk er i en rekke kommuner, gjør det vanskelig å anslå kostnadene knyttet til dette tiltaket.

I 2016 ble det bevilget 59 mill. kroner over kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen post 63 Tilskudd til samisk grunnopplæring. I denne posten er det tre tilskuddsordninger. En for samiskopplæring i grunnskolen, en for samiskopplæring i videregående opplæring og en ordning med samiske studiehjemler for lærere. Målet med tilskuddsordningene er å bidra til å finansiere skoler som tilbyr samiskopplæring og å styrke kompetansen i samisk for lærere i grunnopplæringen.5 Utvalget vurderer at støtte til å tilby opplæring på samisk må økes med minst 60 mill. kroner når grensen for antall elever senkes fra ti til tre. Det vil være behov for å vurdere bevilgninger til kommunene for å sørge for gode samiske opplæringstilbud når man i større grad ser hvor stor etterspørselen er. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at et mangelfullt eller dårlig tilbud også kan bidra til å skjule den reelle etterspørselen. Det er videre viktig at midler bevilget til dette formålet, og midler kommunene får for å sikre opplæring på samisk benyttes effektivt av Sametinget og kommunene.

Det vil være problematikk knyttet til rekruttering av nok samiskspråklige lærere, og det er viktig at det arbeides aktivt for å sørge for rekruttering av samiskspråklige til lærerutdanningene og at skoleeiere aktivt søker etter samiskspråklige lærere. En løsning for mange kommuner/skoleeiere vil være å tilrettelegge for fjernundervisning. Det er derfor svært viktig at fjernundervisningstilbudene forbedres og videreutvikles. Her vil språkressurssentrenes rolle i å bistå kommuner, elever og foreldre med informasjon og praktisk bistand være viktig. Det vil inkludere å involvere relevante aktører som sameskolene, fylkesmannen mv.

Rett og reell mulighet til opplæring i og på samisk på videregående utvides

I dag har kun samer i videregående opplæring rett til opplæring i samisk. Utvalget foreslår en lovendring slik at også norske elever som har hatt samisk i grunnskolen har rett til opplæring i samisk på videregående. Utvalget antar dette er en relativt liten gruppe, men det vil allikevel være viktig for denne gruppen. For å sikre at denne rettigheten blir oppfylt må tilskudd til samisk i grunnopplæringen, herunder tilskuddsordningen for samisk i videregående opplæring, øke med anslagsvis 2–4 mill. kroner. Da det er svært usikkert hvor stor denne gruppen er, er det også vanskelig å anslå kostnaden knyttet til å utvide retten til videregående opplæring i samisk. Det må derfor gjøres en ny vurdering av om tilskuddet er økt nok, etter at lovendringen har trådt i kraft og man ser hvor mange flere som får rett til opplæring i samisk og hvor mange som benytter seg av denne retten.

Utvalget mener videre at forskriftshjemmelen i opplæringsloven om at noen skoler skal tilby opplæring i eller på samisk må tas i bruk. Videre mener utvalget at som et minimum bør fylkeskommunene Møre- og Romsdal, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark legge til rette for et videregående opplæringstilbud etter Kunnskapsløftet – samisk. For å sikre et godt tilbud, og en faktisk utvidelse fra dagens tilbud må tilskudd til samisk i grunnopplæringen øke. En grundigere vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av dette må utredes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

Nytt fag i samisk kultur og historie

Utvalget foreslår at det etableres et nytt fag med fokus på samisk kultur og historie, der grunnleggende innføring i samisk språk inngår, men der norsk er undervisningsspråket. Dette faget skal tilbys de som ikke har samisk i fagkretsen, og da sikre at det er likt timetall, og må som et minimum tilbys på samiske profilskoler. Økningen av timetallet kan skje gjennom bruk av fleksible timer, ved omdisponering av andre fag og/eller ved å legge til ekstra timer. Arbeidet med å innføre dette faget må starte ved at læreplaner utarbeides. I dette arbeidet må det også foretas grundigere vurderinger av innholdet og omfanget av et slikt fag, og da kostnadene knyttet til å innføre dette faget.

Rett til samisk undervisning etter en sterk språkmodell

Utvalget mener rett til å delta på språkbadsamlinger eller hospitering må være en del av et fjernundervisningstilbud og undervisning i samisk som andrespråk, slik at samiske elever i små klasser, eller som får fjernundervisning som et en-til-en tilbud, får praktisert språket på større arenaer. Det vil i større grad sikre at samiskundervisningen gis etter en sterk språkmodell. Videre mener utvalget at alle skal ha rett til å velge at undervisning i samisk, da også samisk som andrespråk, skal skje etter en sterk språkmodell. Dersom flere velger å få samiskundervisningen etter en sterk språkmodell, vil det i mange tilfeller bety mer klassedeling og da mindre klasser. Med språkbadsamlinger/hospitering som en del av undervisningen og mulighet for foreldre å velge at opplæringen i samisk skal skje etter en sterk språkmodell må derfortimesatsen som tilskudd til samiskopplæring gis etter øke. Det er usikkerhet knyttet til hvor mange som i dag ikke får et tilbud, og som må få det dersom det skal være en rettighet. Kostnadene vil også måtte sees i sammenheng med utvalgets forslag til utvidet rett til opplæring i og på samisk. På usikkert grunnlag anslås det at tilskudd til samisk grunnopplæring må øke med minst 10 mill. kroner. Dette inkluderer også skysskostnader knyttet til språkbadsamlinger/hospitering.

Nasjonalt senter for samiske språk og kultur i barnehage og skole

Utvalget foreslår å gjøre senter for samisk i opplæringen om til et nasjonalt senter for samiske språk og samisk kultur for barnehager og skoler. Dette kan bidra til å gjøre det enklere å lage en langsiktig strategisk plan. Dette senteret vil jobbe med tre samiske språk, og må ha ansatte med ulik språkkompetanse. For å ivareta denne oppgaven med god kvalitet er det viktig at senteret sikres stabil finansiering.

Senter for samisk i opplæringen har 5,5 faste årsverk og 13,6 midlertidige årsverk i diverse prosjekter og engasjementer.6 Grunnbevilgningen til senteret er litt over 3 mill. kroner, noe som viser at mye av driften til senteret baserer seg på prosjektmidler og oppdrag fra andre. Utvalget mener at senteret bør sikres en finansiering slik at den faste bemanningen minst blir tilsvarende gjennomsnittet for de andre nasjonale sentrene. Størrelsen på sentrene varierer, men i gjennomsnitt mottar hvert nasjonale senter om lag 9 mill. kroner i grunnbevilgning.7 Dette betyr at grunnbevilgningen må øke med minst 6 mill. kroner. Utvalget er videre av den oppfatning at på sikt bør mer av driften sikres gjennom grunnbevilgningen. Det vil i større grad sikre stabilitet og forutsigbarhet i finansiering og drift.

Utvikling av metode for å kartlegge antall samiskspråklige

Utvalget anbefaler at det utvikles en metode for å kartlegge antall samiskspråklige. Det vil innebære en engangskostnad knyttet til et slikt prosjekt, og det anslås at det er behov for mellom 3 og 5 mill. kroner til et oppdrag om å utvikle en slik metode.

Informasjonsplikt på samiske språk – særskilt om justis og helsesektoren

Utvalget mener det er behov for mer tilgjengelig informasjon på samiske språk om både rettigheter og plikter for samiskspråklige. Det innebærer blant annet oversetting av lover, forskrifter, informasjon, kunngjøringer, skjema og standardiserte brev til samiske språk. Gjennom gjeldende regelverk mener utvalget at mye informasjonsarbeid på samiske språk må forventes å bli ivaretatt innenfor ulike forvaltningsorganers ansvarsområder innenfor gjeldende rammer. Utvalget vil allikevel påpeke at det er stort behov for eksempelvis oversetting av flere lover og forskrifter til samiske språk.

Innenfor helse- og justissektoren innebærer utvalgets forslag til tiltak noe skjerpede regler knyttet til å informasjonsplikt på samiske språk. Det må derfor øremerkes midler til at informasjonsarbeid på samiske språk kan etterleves.

Godkjennelsesmyndighet for korrekt oversettelse av lover og forskrifter

Utvalget foreslår at Sametinget skal få myndigheten til å godkjenne oversatte lover og forskrifter til samiske språk. Dette vil innebære ekstra arbeid ved at Sametinget må inn og kontrollere at lover og forskrifter er korrekt oversatt. Dette arbeidet vil også være krevende i lys av at det er mangelfull juridisk terminologi, og må sees i sammenheng med utvalgets forslag knyttet til videreutvikling av terminologi. Utvalget antar at det ikke er snakk om mange nye lover og forskrifter per år, og derfor at ett årsverk ekstra i Sametinget for å sørge for denne jobben vil dekke den økte arbeidsmengden i Sametinget. Ved opprettelse av en slik godkjennelsesmyndighet vil alle lover og forskrifter som per nå er oversatt måtte gjennomgås. De som eventuelt ikke blir godkjent må på ny gjennomgang i fagdepartementet. Dette betyr at det i oppstarten vil være behov for ytterligere ressurser, og utvalget anslår det vil være behov for minst tre ekstra årsverk. Dette betyr at kostnaden for å innføre en slik godkjennelsesmyndighet og legge den til Sametinget vil være om lag 3,2 mill. kroner. Når de lover og forskrifter som per nå er oversatt og godkjent, kan årsverk og da bevilgningen nedskaleres. Utvalget understreker at også her er det usikkerhet knyttet til den faktiske arbeidsmengden denne nye oppgaven vil innebære, og at det dermed må vurderes igjen etter at Sametinget har fått denne oppgaven. Det vil da også være et bedre grunnlag for å vurdere hvor stort ressursbehovet vil være for å ivareta den løpende oppgaven med å godkjenne nye oversettelser.

Bevilling som statsautorisert tolk

Utvalget mener bevillingen for statsautoriserte tolker for samiske språk skal utstedes av Sametinget og at Sametinget skal ha en rolle i utviklingen av autorisasjonsprøver. Utvalget antar saksmengden vil være begrenset, og foreslår at Sametinget kompenseres med om lag 1 mill. kroner for denne nye oppgaven.

Opprettelse av Samisk språkråd og et fellessamisk nordisk organ

Utvalget foreslår at det opprettes et Samisk språkråd som skal ivareta Sametinget i Norges del av det nordiske språksamarbeidet. Dette er allerede Sametingets ansvar, og oppgavene ligger i Sametingets språkavdeling. Dette tilsier at det ikke er knyttet store kostnader ved at arbeidet legges til et nytt organ, Samisk språkråd, bortsett fra der utvalget foreslår at Sametinget skal ta på seg nye oppgaver og disse evt. blir delegert til Samisk språkråd. Det gjelder godkjenning av oversatte lover og forskrifter, utvikling av autorisasjonsprøver for tolker og utstedelse av autorisasjonsbevilling til samiske tolker. Opprettelse av Samisk språkråd vil tydeliggjøre Sametingets ansvar for å forestå språkutviklingsarbeidet.

Sametinget skriver i sitt budsjett for 2016 at det nordiske språksamarbeidet har høy prioritet. De har økt bevilgningen til Sámi Giellagáldu fra 2,5 mill. kroner i 2015 til 3 mill. kroner i 2016.8 Videreføringsprosjektet Sámi Giellagáldu blir finansiert av EU Interreg Nord V Sápmi – delprogram, Sametingene i Norge, Sverige og Finland, Lapplands förbund og Troms fylkeskommune. Prosjektet blir ledet av Sametinget i Finland, og varer til 31.05.2018.9

Utvalget mener det må opprettes et varig fellessamisk organ med en fast finansiering som skal ivareta det nordiske språksamarbeidet. Videre mener utvalget at Norge har et særskilt ansvar med flest språkbrukere, og at finansieringen fra norsk side må økes. Den totale finansieringen må bli fastsatt i dialog mellom de tre landene.

Individuell rett til samiske språk- og kulturtilpassede tjenester i helse- og omsorgssektoren

For å oppfylle utvalgets forslag om rett til å bruke samiske språk i møte med helse- og omsorgssektoren, og at tjenestene er tilpasset samiske språk og kultur, er i stor grad avhengig av samiskspråklig personale. Det er etter utvalgets oppfatning helt nødvendig å utdanne personell med samiskspråklig kompetanse og ha tolker og oversettere tilgjengelig ved tjenesteyting. Videre er det også viktig at ikke-samiskspråklige fagfolk har kunnskap om samisk språk og kultur.

Grunnet lite statistikk og kunnskap om den reelle etterspørselen etter et samisktilpasset helse- og omsorgstilbud, er det vanskelig å anslå kostnadene knyttet til dette tiltaket. Men kostnader vil i hovedsak være å sikre et minimum av kunnskap blant ikke-samiskspråklige fagfolk og utgifter knyttet til tolking og oversetting. Utvalget anslår at midler til dette må øke med minimum 10 mill. kroner for å sikre den individuelle retten til samiske språk- og kulturtilpassede tjenester i helse- og omsorgssektoren. Men igjen understreker utvalget at det vil være behov for å gjøre en bredere vurdering av om bevilgningene er tilstrekkelige til å gi et godt nok tilbud.

Utvalget mener at fjernkonsultasjon i kombinasjon med en veiledningsordning over telematikk for fastleger, langt på vei vil møte utfordringene med få fagfolk med samiskspråklig og kulturell kompetanse og spredt samisk bosetning. En fast ordning med fjernkonsultasjon vil kreve fastlegekontorer i sør- og lulesamisk område med leger som har samisk språk- og kulturkompetanse. Disse vil da kunne gi fjernkonsultasjon til leger uten denne kompetansen som har samiske pasienter. Dette krever økte bevilgninger, både for å etablere ordningen, samt drift av de fastlegekontorene som får dette ansvaret.

Utvidelse av SANKS

Utvalget foreslår en utvidelse av de nasjonale teamene ved Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) slik at det blir større fagteam ved hvert kontor i både lule- og sørsamisk område. Utvalget mener videre det bør vurderes opprettelse av egne kontorer på Røros, i Trondheim og i Tromsø i samarbeid med helseforetak i områdene. Det kan være fornuftig å gjøre en utvidelse i flere trinn for å sikre at man får rekruttert nok samiskspråklige fagpersoner.

Utvalget foreslår at det etableres en veiledningsordning for fastleger med samiske pasienter som spesifikt har fokus på samisk språk- og kulturforståelse. Utvalget anbefaler at veiledningsordningen blir tilknyttet SANKS og Samisk helsepark.

En utvidelse av SANKS med større fagteam, flere kontorer og utvidede oppgaver, krever økte bevilgninger, og utvalget anslår det til minst om lag 20-25 mill. kroner, men det er avhengig av hvor stor utvidelsen er. Utvalget understreker at det vil være behov for å gjøre en bredere vurdering av om bevilgningene er tilstrekkelige, og hvordan det mest effektivt kan brukes i samråd med SANKS og Sametinget. Utvalget vil samtidig fremheve at samling av kompetanse vil gjøre arbeidet med å følge opp retten til et samisktilpasset helsetilbud til den enkelte mer effektivt, og kan bidra til å redusere behovet for tolking.

Utvikling av elektronisk læringsprogram for helsetjenesten

SANKS har initiert et prosjekt for å utvikle et e-læringsprogram for helse- og omsorgspersonell. E-læringsprogrammet vil fungere som et kompetansehevende tiltak om samiske samfunnsforhold, historie, tverrkulturell kommunikasjon og forståelse. Utvalget foreslår at Direktoratet for e-helse utarbeider et elektronisk læringsprogram med fokus på samisk kulturforståelse. Dette e-læringsprogrammet bør være beregnet for helse- og omsorgspersonell som gir tjenester til den samiske befolkning, og bør ha som målsetting å heve kompetansen om samisk kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren. Utviklingen av dette bør bygge på erfaringer og utvikles i samråd med SANKS. Utvalget anslår at et slikt utviklingsarbeidet vil kreve en bevilgning på 3–5 mill. kroner, men det avhenger av i hvor stor grad det kan sees i sammenheng med andre utviklingsprosjekter i Direktoratet for e-helse og e-læringsprogramprosjektet ved SANKS.

Tolkeprosjektet ved Finnmarkssykehuset videreutvikles

Utvalget vil fremheve at løsninger for fjerntolking gir muligheter for å sikre samiske språkbrukere gode helsetjenester på samisk, også utenfor det samiske språkområdet. Utvalget understreker behovet for å videreutvikle en tolketjeneste som er tilgjengelig for tjenesteytere over hele landet og på alle samiske språk som kan benyttes i kontakt med offentlige myndigheter i helse- og omsorgssektoren.

Utvalget anbefaler derfor at erfaringer fra tolkeprosjektet i Helse Nord følges opp og videreutvikles til å inkludere tolking på sørsamisk og lulesamisk. Dette krever minst to nye tolker, en lulesamisk og en sørsamisk tolk, samt utgifter knyttet til administrasjon. En utvidelse av tolkeprosjektet til også å omfatte lulesamisk og sørsamisk tolking vil derfor kreve økte bevilgninger på minst 2 mill. kroner. Det må vurderes om antallet tolker er tilstrekkelig for å dekke behovet. Utvalget anbefaler at tolketjenesten i helse- og omsorgssektoren etablerer et tett samarbeid med samiske språkressurssentre.

Utvalget mener erfaringene fra prosjektet kan danne grunnlag for at tolketjenesten på sikt utvides til å gjelde alle samfunnssektorer, rettstolking m.m. En tolketjeneste rettet mot offentlige organer bør vurderes samlet under de samiske språkressurssentrene. Dette vil bidra til å samle kompetanse og kan virke ressursbesparende på sikt.

Rett til å snakke samisk under rettsmøter

Utvalget mener at retten til å snakke samisk i rettsmøte skal gjelde i hele landet. Utvalget ønsker å fremheve viktigheten av å ivareta den enkeltes behov for å kunne uttrykke seg på samisk. Foruten å styrke samiske språk generelt i rettspleien, mener utvalget dette vil bidra til å øke rettssikkerheten og tryggheten for den enkelte. Dette medfører et økt behov for tolking og oversetting, da utvalget antar at det i de fleste tilfeller vil være parter som ikke behersker det aktuelle samiske språket.

For å sikre at retten til å snakke det aktuelle samiske språket under rettsmøter kan gjelde i hele landet og uavhengig av domstolenes organisering og språkkompetanse, er det avgjørende at det er god nok tilgang på tolker.

Ressurspolitidistrikter for de ulike samiske språkene

Utvalget foreslår at Finnmark politidistrikt skal være et ressursdistrikt for nordsamisk språk- og kulturkompetanse. Nordland politidistrikt skal være et ressursdistrikt for lulesamisk språk- og kulturkompetanse og Trøndelag politidistrikt skal være et ressursdistrikt for sørsamisk språk- og kulturkompetanse. Ved å samle de samiske språkområdene innenfor tre politidistrikt, vil flere samiskrelaterte problemstillinger kunne søkes løst innenfor politidistriktene med særlig ansvar for samiske språk, og dermed bidra til en effektivisering. Utvalget mener videre at departementet bør få ansvaret for å sørge for at de nevnte politidistrikt har de nødvendige ressursene og den nødvendige kompetansen for å ivareta samiske språk og samisk kulturkunnskap i politiet. Det bør særlig fokuseres på språkbruk og kulturkompetanse under etterforskning og avhør. Utvalget anslår på usikkert grunnlag at det vil medføre et behov for 3–5 mill. kroner per politidistrikt. Men dette må vurderes avhengig av hvilket mandat ressursdistriktene får, og hvor mange ekstraoppgaver det innebærer at de blir et ressursdistrikt.

Fengsel med særlig ansvar for sørsamisk og lulesamisk språkbruk

Utvalget mener det kan være hensiktsmessig å gi Bodø fengsel særlig ansvar for å tilrettelegge for lulesamisk språkbruk og Verdal fengsel ansvar for sørsamisk språk på samme måte som Vadsø og Tromsø fengsel allerede i dag har særlig ansvar for tilrettelegging for nordsamisk språkbruk. Tilrettelegging i ytterligere to fengsel på to nye språk og oversettelse av informasjon til samiske språk, vil medføre både behov for økte bevilgninger, samt engangskostnader knyttet til skilting. Dagens bevilgning for å følge opp arbeidet med nordsamisk tilrettelegging er 825 000 kroner. Utvalget anslår at det minst må bevilges ytterligere 1,2 mill.

Tilsyn med språkreglene i sameloven

Utvalget foreslår at Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal føre tilsyn med samelovens språkregler og at det bør innføres visse administrative sanksjoner ved eventuelle brudd på bestemmelsene. Utvalget legger til grunn at kostnader knyttet til det å føre tilsyn dekkes gjennom departementets rammer, og at departementet selv vurderer behov for eventuelle omprioriteringer eller økt ressursramme for å ivareta denne oppgaven.

Samisk språkombud

Utvalget foreslår at det opprettes et samisk språkombud. Språkombudet må bestå både av et kontor og en person, der ombudet åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd, etter innstilling fra Sametinget, for en periode på seks år uten mulighet til gjenoppnevning. Språkombudets arbeidsområde omfatter alle som faller inn under virkeområdet for bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Språkombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling. Utvalget har sammenliknet med kostnadene ved drift av sammenliknbare ombudsordninger. Utvalget anslår at det minst må bevilges 15 mill. kroner til drift av et samisk språkombud. Det må i forbindelse med utarbeiding av mandat for ombudet og opprettelse foretas en mer detaljert kostnadsberegning, og det bør også i etterkant av at samisk språkombud er opprettet vurderes om bevilgningen er tilstrekkelig for at samisk språkombud kan ivareta den rollen og de oppgaver som er gitt.

Språkteknologi, grammatikkontroll og utvikling av program og applikasjoner på samiske språk

Utvalget mener det er viktig å styrke og utvikle det språkteknologiske miljøet ved UiT, Norges arktiske universitet. Det er behov for å styrke og utvikle talesyntese for sørsamisk og lulesamisk, samt utvikle grammatikkontroll for de samiske språkene. Språkteknologi og nettordbøker forenkler skriftlig bruk av samiske språk, og vil være nyttige verktøy for å styrke og fremme de samiske språkene. Utvalget mener videre det må utvikles flere program, spill og applikasjoner på de samiske språkene rettet mot barn og unge. Det ble i 2016 bevilget 6,9 mill. kroner til drift av Divvun ved Universitetet i Tromsø over kap. 561 post 51, og utvalget mener denne bevilgningen må øke med minst 3 mill. kroner. Arbeid med oversetting i forbindelse med utvikling av språkteknologi bør gjøres i tett samarbeid med Sametinget og da språkressurssentrene.

Styrking av Ovttas/Aktan/Aktesne

I 2016 ble det bevilget 2 mill. kroner over kap. 226 post 21, og 1 mill. kroner fra Sametinget til Ovttas|Aktan|Aktesne. I 2015 bevilget Sametinget 1,5 mill. kroner. Etter utvalgets oppfatning knyttes det stor usikkerhet til midlene som tildeles etter dagens ordning, og utvalget mener det er hensiktsmessig at hele beløpet finansieres over statsbudsjettet for å sikre forutsigbarhet. Videre mener utvalget at bevilgningen må øke med 1 mill. kroner slik at det blir mulig å ha fire fast ansatte redaksjonsmedarbeidere.

Registrering av eldre samiske stedsnavn

Utvalget mener Sametinget skal ha ansvar for å iverksette et samlet arbeid for å få registrert eldre samiske stedsnavn. I 2016 budsjetterte Sametinget med 3,7 mill. kroner i tilskudd til ulike språkprosjekter. Et av de tolv prioriterte områdene for dette tilskuddet var innsamling av stedsnavn. Sametinget har dermed allerede i dag stimulert til å samle inn eldre samiske stedsnavn gjennom tilskuddsordning for språkprosjekter, men utvalget mener dette arbeidet må styrkes betraktelig. Det er et stort etterslep og det mange samiske navn som per nå ikke er registrert i sentralt stedsnavnregister. I tillegg må Sametingets koordinerende rolle og ansvar tydeliggjøres og styrkes. For å sikre og styrke dette arbeidet foreslår utvalget at Sametingets arbeid med å samle inn og registrere samiske stedsnavn styrkes med 2 mill. kroner, der deler av midlene må være søknadsbasert der institusjoner og personer med lokal kunnskap kan søke om midler for å bidra med innsamling og registrering.

Skilting i samisk område

Utvalget foreslår å styrke arbeidet med å sette opp skilting med samiske navn, herunder navn på reinbeitedistrikter. Utvalget mener det må gjøres en særlig innsats for å sørge for at sørsamiske stedsnavn blir tatt i bruk og synliggjort i offentlig forvaltning, og anbefaler derfor å begynne arbeidet i sørsamisk språkområde og fortsette innsatsen i øvrige språkområder over en periode på ti år. Dette må også sees i sammenheng med utvalgets forslag til innsamling av samiske stedsnavn og utvalgets forslag om at Sametinget skal ha ansvar for å iverksette et samlet arbeid for å få registrert tradisjonelle samiske stedsnavn.

Det er Vegvesenet, Statens kartverk og kommunene som har ansvar for stedsnavnsskilting. For å styrke arbeidet med å få opp flere skilt, utarbeide informasjonstavler m.m. i reinbeitedistriktene mener utvalget det må settes opp som et prosjekt, der Sametinget, kommunene, Statens kartverk og Vegvesenet er involvert. Midler til skilting på samisk må øremerkes med minst 10 mill. kroner i året, men dette beløpet kan selvsagt settes høyere for å få et enda raskere tempo på å få opp skilter på samisk. Det må gjøres en nærmere vurdering av om øremerkede midler til skilting på samisk må økes, eller om prosjektperioden må utvides, avhengig av hvor store mangler det er i skilting på samisk etter at prosjektet har vart noen år.

22 Forslag til lov- og forskriftsendringer

22.1 Innledning

I dette kapittelet presenteres utvalgets forslag til endringer i sameloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, domstolloven, rettshjelploven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helseforetaksloven, kommuneloven, folkeregisterloven, stadnamnlova og stadnamnforskrifta. I tillegg foreslår utvalget en ny lov om samisk språkombud (samisk språkombudslov).

22.2 Forslag til lovendringer

22.2.1 Forslag til endringer i sameloven

I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) gjøres følgende endringer:

22.2.2 Forslag til endringer i barnehageloven

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) gjøres følgende endringer:

22.2.3 Forslag til endringer i opplæringslova

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende endringer:

22.2.4 Forslag til endringer i friskoleloven

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) gjøres følgende endringer:

22.2.5 Forslag til endringer i domstolloven

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:

• b) ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper eller samiskkunnskaper.

22.2.6 Forslag til endringer i rettshjelploven

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om rettshjelp (rettshjelploven) gjøres følgende endringer:

22.2.7 Forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) gjøres følgende endringer:

22.2.8 Forslag til endring i pasient- og brukerrettighetsloven

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) gjøres følgende endringer:

22.2.9 Forslag til endringer spesialisthelsetjenesteloven

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) gjøres følgende endringer:

22.2.10 Forslag til endring i helseforetaksloven

I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) gjøres følgende endring:

22.2.11 Forslag til endringer i kommuneloven

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:

22.2.12 Forslag til endringer i folkeregisterloven

I lov XX nr. XX om folkeregistrering gjøres følgende endring:

• v) Samiske språk

22.2.13 Forslag til endring i stadnamnlova

I lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamnlova) gjøres følgende endringer:

22.2.14 Ikrafttredelse

Endringene trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

22.2.15 Forslag til ny lov om samisk språkombud (samisk språkombudslov)

22.2.16 Forslag til endringer i stadnamnforskrifta

I forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn gjøres følgende endringer:

23 Merknader til de enkelte bestemmelsene

23.1 Merknader til endringene i sameloven

Til § 1-5 Samiske språk

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Det er kun foretatt en mindre språklig justering av opprinnelig lovtekst, og innebærer ingen realitetsendring. Det presiseres i sameloven at samiske språk og norsk er likeverdige språk, og at de skal være likestilte etter de nærmere reglene i kapittel 3. Med samiske språk menes alle samiske språk. Det foreslåtte samiske språkområdet, jf. § 3-2 annet ledd bokstav a, ligger innenfor det sørsamiske, lulesamiske og nordsamiske språkområdet. Med begrepet samiske språk i kapittel 3 menes dermed sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Hvilket samisk språk som omfattes av de ulike bestemmelsene i sameloven, avhenger av hvilket språk som benyttes i den aktuelle tjenestekretsen.

Til § 3-1 Virkeområde

Loven får etter første ledd anvendelse for hele landet med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Om den nærmere forståelse av denne avgrensning vises til framstillingen foran, under kapittel 8 om ordningen med et språkområde.

Etter annet ledd skal Kongen gi forskrift om hvilke kommuner som skal være språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk. Summen av disse kommunen regnes som «det samiske språkområdet», jf. § 3-2 første ledd bokstav a.

Tredje ledd første punktum definerer lovens virkeområde til å gjelde alle offentlige organer. Hva som regnes som offentlig organ følger av § 3-2 annet ledd bokstav b. Det kan i visse tilfeller oppstå tvil om et bestemt offentlig organ anses for å være en del av stat eller kommune. Tredje ledd annet punktum gir derfor Kongen fullmakt til å fastsette at reglene helt eller delvis også skal gjelde for andre særskilt fastsatte offentlige organ. Dette vil i første rekke gjelde organer med særlig tilknytning til den samiske befolkning, som Sametinget, Samisk høgskole og de statlige samiske skolene. Retten til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren er et unntak fra utgangspunktet om at kapitlet bare gjelder for offentlige organer, jf. tredje ledd tredje punktum. Se for øvrig merknaden til § 3-8.

Det gjelder særlige regler for grunnskolen og den videregående opplæringen, friskolelova samt barnehager. Disse gjelder ved siden av språkreglene, men det tas for sammenhengens skyld inn en henvisningsbestemmelse til disse lovene i sameloven, jf. fjerde og femte ledd. Retten til voksenopplæring blir for øvrig foreslått videreført i sektorlovgivningen.

Til § 3-2 Definisjoner

I paragrafens første ledd bokstav a defineres det samiske språkområdet hvor spesielle regler skal gjelde. Som det samiske språkområdet regnes summen av alle språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk, jf. § 3-1 annet ledd. Målsettingen er at alle eller de fleste kommuner, hvor samiske språk er utbredt, skal bli innlemmet i det samiske språkområdet.

I paragrafens første ledd bokstav b defineres begrepet offentlig organ. Som offentlig organ etter denne lov regnes et hvert organ for stat eller kommune. Dette omfatter all myndighetsutøvelse og annen virksomhet som skjer på vegne av stat og kommune. Den sentrale stats-, fylkeskommune- og kommuneadministrasjon med underliggende organer vil uten videre regnes som offentlige organ. Det samme vil gjelde statlige aksjeselskap som er opprettet særskilt ved lov, offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner, herunder helseforetak. Offentlig oppnevnte råd og utvalg, som Språkrådet, vil også være et offentlig organ etter bestemmelsen. Reglene om bruk av samiske språk omfatter også domstolenes virksomhet.

Private rettssubjekter som ikke er et organ for stat eller kommune, vil i utgangspunktet ikke være omfattet av loven. Etter annet punktum vil imidlertid privat rettssubjekt regnes som offentlige organ i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Begrepet «private rettssubjekt» brukes her som en felles betegnelse på organisasjoner, institusjoner, bedrifter og lignende som ikke anses som et organ for stat eller kommune. Dersom et privat rettssubjekt treffer enkeltvedtak eller utferdige forskrift, regnes det som offentlig organ etter denne loven når rettssubjektet utøver denne myndigheten.

Språkbevaringskommuner defineres i paragrafens bokstav c. Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket kan regnes som et komplett og samfunnsbærende språk. Språkvitaliseringskommuner er definert i bokstav d. Dette er kommuner hvor det er det behov for en vitalisering av samiske språk. Tiltak i disse kommunene skal bidra til å sikre et godt samiskspråklig tjenestetilbud. Med storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk mener utvalget særskilte storbyer som får forpliktelser knyttet til samiske språk i offentlig tjenesteyting, jf. bokstav e.

Til § 3-3 Oversettelse av regler. Informasjonsplikt

I første ledd første punktum slås det fast lover og forskrifter av betydning for den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet skal oversettes til samiske språk. Som utgangspunkt gjelder bestemmelsen lover og forskrifter som i større grad enn andre har betydning for den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet. Dette vil blant annet gjelde Grunnloven, prosesslovgivningen, straffeloven, forvaltningsloven, offentleglova, barneloven, og helse- og omsorgstjenesteloven mv. Listen er ikke uttømmende, og det enkelte organ har plikt til å vurdere om regelverket det forvalter, faller inn under plikten til å oversette.

Etter første ledd annet punktum skal lover og forskrifter av stor betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen oversettes til samiske språk. Med «stor betydning» menes regler som er av særskilt betydning for den samiske befolkning, men som ikke nødvendigvis utelukkende berører samisk kultur og samfunnsliv. Dette vil for eksempel gjelde lover om naturbruk, reindriftsloven, Finnmarksloven, opplæringslova, barnehageloven og annen sentral lovgivning som er av stor betydning for den samiske befolkningen. Utvalgets forslag innebærer at både nye lover og allerede vedtatte lover skal oversettes til samiske språk. Oversetting skal vanligvis skje til alle tre samiske språk. Regelverk som kun retter seg mot deler av den samiske befolkningen, for eksempel lokale forskrifter, kan man imidlertid velge å kun oversette til det aktuelle samiske språket.

Etter annet ledd første punktum skal informasjon, skjema og standardiserte brev fra offentlige organer som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet, oversettes til samiske språk. Formålet er å gi brukeren den informasjonen som er nødvendig for å kunne ivareta sine rettigheter.

Med «informasjon» menes her både brosjyrer, rundskriv og annet informasjonsmateriell som har betydning for den enkeltes pasientsikkerhet og/eller rettssikkerhet. Med «skjema» menes her for eksempel søknad om diverse helsetjenester og skjemaer til bruk innenfor rettspleien og i kontakt med politiet, herunder søknad om politiattest eller våpentillatelse. Med «standardiserte brev» menes her standardiserte, ferdigskrevne oppsett, som for eksempel forelegg, beslutning om henleggelse av en straffesak, vitnestevning og tvangsbeslutninger. Dagens regler om oversettelse av «skjema» har blitt tolket slik at for eksempel forelegg og orientering til domfelte ikke regnes som skjema. Ved å inkludere «standardiserte brev» i opplistingen av hva som skal oversettes, vil man sikre at slike mulige tvilstilfeller omfattes av plikten.

Annet ledd bokstav a forutsetter videre at språkbevaringskommuner i tillegg skal gi «all offentlig informasjon» på samiske språk. Med dette forstås alle typer informasjon rettet mot offentligheten, uavhengig av viktigheten og hvem informasjonen retter seg mot.

Språkvitaliseringskommuner plikter etter bokstav b å gi ut «offentlig informasjon av betydning for hele eller deler av den samiske befolkning» på samiske språk. Begrepet «offentlige informasjon av betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen» vil normalt omfatte informasjon som publiseres på organenes nettsider, i aviser eller andre medier. Informasjonen må være av betydning for den samiske befolkningen, men kan også rette seg mot befolkningen generelt. Offentlig informasjon som utelukkende retter seg mot andre enn den samiske befolkningen, vil falle utenfor bestemmelsen. Det vil for eksempel kunne gjelde informasjon rettet mot næringslivet, andre offentlige organer e.l.

Etter annet ledd bokstav c skal storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk publisere viktig offentlig informasjon av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen på samiske språk. «Med viktig offentlig informasjon av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen» menes her informasjon som er nødvendig for at brukeren skal få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet, eller for å kunne ivareta sine rettigheter og plikter.

Tredje ledd slår fast at kunngjøringer fra offentlige organer som retter seg mot hele eller deler av den samiske befolkningen i det samiske språkområdet, skal både skje på samiske språk og norsk. Kravet til oversettelse av kunngjøringer omfatter oppslag, plakater, avisannonser m.m. En lokal kunngjøring i Tysfjord vil for eksempel måtte skje på lulesamisk i tillegg til norsk. Kunngjøringer fra offentlige organer som særlig retter seg mot befolkningen i flere kommuner, og flere språkområder, vil måtte foreligge på flere samiske språk.

Fjerde ledd gir Kongen myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om oversettelser som nevnt i bestemmelsen her. Det kan blant annet dreie seg om bestemmelser knyttet til hvem som skal ha ansvaret for oversettelse, frister for når oversettelser skal foreligge, og hvordan oversettelser skal publiseres.

Til § 3-4 Rett til svar på samisk

Bestemmelsen inneholder regler om rett til svar på samisk for alle offentlige organer med tjenestekrets som helt eller delvis omfattes av det samiske språkområdet, jf. § 3-2 annet ledd bokstav a. Paragrafens første ledd første punktum innebærer at offentlige organer i det samiske språkområdet skal gi svar på det aktuelle samiske språket dersom organet mottar henvendelse på samisk.

Etter første ledd annet punktum gjelder plikten til å besvare henvendelser både skriftlige og muntlige henvendelser. Muntlig svar på samisk skal gis samtidig, jf. annet ledd første punktum. Bestemmelsen omfatter også muntlige henvendelser til tjenestepersoner som utfører oppdrag utenfor organets kontor, for eksempel hjemmehjelp/hjemmesykepleier. I annet ledd annet punktum er det presisert at organer i språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk kan benytte tolk. Det følger av sammenhengen mellom første og annet punktum at organer i språkbevaringskommuner må gi samtidig svar på samisk uten bruk av tolk. Etter annet ledd tredje punktum kan også organer i språkbevaringskommuner benytte tolk i «særlige tilfeller». Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil og skal benyttes med varsomhet. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle om det foreligger et særlig tilfelle. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på om organet har forsøkt å rekruttere samiskspråklige ansatte.

Etter annet ledd fjerde punktum skal skriftlige henvendelser besvares uten ugrunnet opphold. Kriteriet «uten ugrunnet opphold» er utpreget skjønnsmessig, og vurderingen vil kunne variere fra sak til sak. Det må foretas en konkret og individuell vurdering av hensynet til en forsvarlig saksbehandling, sakens omfang, kompleksitet og tilgjengelige ressurser, jf. forvaltningsloven kapittel III. For de tilfeller der svaret må oversettes til det aktuelle samiske språket, innebærer bestemmelsen at organet må prioritere svarutformingen slik at svar til samiskspråklige skal gis innen samme frister som ved svar på norsk. Behov for oversettelse er som utgangspunkt ikke grunn til forlenget opphold.

Det kan i visse tilfeller være vanskelig å få tilgang på samiskspråklig kompetanse i tjenesteytelsen. Etter fjerde ledd kan Kongen i særlige tilfeller gjøre unntak fra reglene i bestemmelsen for bestemte organer. Utvalget mener det skal mye til for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse. Det er uttrykt ved at det bare kan gjøres unntak i særlige tilfeller. Regelen innebære at det må gjøres en konkret vurdering for hvert enkelt organ som det eventuelt skal gjøres unntak for, jf. uttrykket «bestemte». Det gis også en hjemmel for å gi nærmere regler for plikten til å besvare henvendelser på samiske språk. Det kan i denne forbindelse være snakk om regler som fastsetter særskilte svartider og/eller steder som er tilrettelagt for muntlige henvendelser på samiske språk. Det siste vil for eksempel kunne være aktuelt i storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk.

Til § 3-5 Domstoler og domstollignende organer

Forslaget til endring av bestemmelsen i dagens samelov § 3-4 går for det første ut på at bestemmelsens første, annet og tredje ledd skilles ut som egne bestemmelser og blir § 3-5 om domstoler og domstollignende organer, § 3-6 om politi- og påtalemyndighet og § 3-7 om kriminalomsorgen, friomsorgen og konflikrådene. Denne delen av forslaget innebærer at de deler av § 3-4 som særlig har betydning for domstolene, står samlet i en egen bestemmelse, og gjelder for domstoler og domstollignende organer. Med «domstoler» menes her de ordinære domstolene og særlige domstoler som er opplistet i domstolloven §§ 1 og 2. Forliksrådene er tatt ut av oppregningen av de alminnelige domstolene, men regnes fortsatt som «domstol». Med «domstollignende organer» menes her for eksempel Trygderetten.

I første ledd første punktum slås det fast at enhver har rett til å snakke samisk i rettsmøter. Bestemmelsen i første ledd er landsdekkende, og omfatter blant annet parter, siktede, vitner, sakkyndige, prosessfullmektiger, forsvarer og aktor. Rettens egne medlemmer faller utenom. Utover å selv kunne snakke det aktuelle samiske språket (avgi egen forklaring på samisk) kan en samisktalende kreve at spørsmål til ham eller henne også skjer på samisk. Bestemmelsen innebærer på den annen side ikke at den samisktalende kan kreve at andre tilstedeværende snakker det aktuelle samiske språket, eller at forhandlingene i sin helhet finner sted på samisk. Etter omstendighetene kan man imidlertid tenke seg at en eller flere dommere snakker ett av de samiske språkene. Da kan det ikke være noe i veien for at forhandlingene går på det aktuelle samiske språket, forutsatt at de øvrige aktørene forstår språket, eller at det kan benyttes tolk.

I de tilfellene den aktuelle domstolen ikke har kompetanse i samisk, innebærer bestemmelsen en rett til å kreve tolk eller oversetter. Tolkingen forutsettes å fungere på samme måte som for de tilfeller der det snakkes andre språk. I hovedsak vil dette skje ved at tolk er til stede under møtet, men det åpnes også for bruk av fjerntolk, dersom vilkårene for bruk av fjerntolk er tilstede.

Retten til å snakke det aktuelle samiske språket er videre knyttet til «rettsmøter». Hva som menes med rettsmøter, følger av domstolloven § 122. Foruten hovedforhandling omfatter begrepet blant annet møter som holdes for muntlig saksforberedelse, bevisopptak, gransking, avsigelse av dommer og kjennelser, skiftesamlinger og rettslig skjønn. Tvangsforretninger ved namsmann og lensmannskjønn foregår ikke i rettsmøte.

Etter første ledd annet punktum kan retten be om at partene før rettsmøtet avklarer språkbruk og behov for tolking for seg selv, sin forsvarer, bistandsadvokat, prosessfullmektig og sine vitner. Retten skal oppnevne tolk etter behov, jf. første ledd tredje punktum.

I annet ledd presiseres det at for domstoler og domstollignende organer med stedlig virkeområde som helt eller delvis omfatter språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner, vil det i tillegg til det som følger av bestemmelsens første ledd, gjelde en utvidet rett til bruk av samisk, både muntlig og skriftlig. Den utvidede retten til bruk av samisk forutsettes praktisert slik at det gjelder for det eller de samiske språkene som tradisjonelt brukes innen organets stedlige virkeområde. For organer som omfatter språkbevaringskommuner, vil det dessuten være naturlig at organet fullt ut kommuniserer på det aktuelle samiske språket, uten at dette foreslås lovfestet. Annet ledd bokstav a og b er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 3-4 første ledd nr. 1 og 2, men det foreslås at bestemmelsen om særskilt fristberegning i nåværende § 3-4 første ledd nr. 2 utgår. Dette vil innebære at det er den samiskspråklige versjon som utgjør utgangspunktet for fristberegningen, når en part har valgt å bruke samisk overfor organet, jf. annet ledd bokstav b.

Etter tredje ledd første punktum kan rettens eller møtets leder bestemme hvilket språk som skal benyttes i sin møteledelse og ved skriving av dom, avgjørelser og protokoller. Det vil imidlertid være naturlig å bruke det språket som flertallet av partene har brukt, jf. tredje ledd annet punktum. Organet skal sørge for oversettelse av dom, avgjørelser og protokoller når en part krever dette, jf. tredje ledd tredje punktum. For parter som har bedt om oversettelse, vil det være den oversatte versjonen som er utgangspunktet for fristberegninger. Organet sørger i andre tilfeller for oversettelse når dette er nødvendig, jf. tredje ledd fjerde punktum. I mange tilfeller vil det, uavhengig av krav fra partene, kunne være nødvendig å foreta oversettelse, for eksempel ved ankebehandling ved en domstol med dommere som ikke behersker avgjørelsens originalspråk.

Etter fjerde ledd kan rettens eller møtets leder velge om forhandlingene skal ledes på samisk eller norsk. Avgjørelsen beror på dommerens skjønn, men forhandlingene skal fortrinnsvis ledes på det språket alle eller flertallet av partene snakker.

Til § 3-6 Politi- og påtalemyndighet

I første ledd slås det fast at enhver har rett til å snakke samisk i avhør. Bestemmelsen er landsdekkende og innebærer en rett til å få svar på samisk jf. § 3-4, og at spørsmålene ved avhør stilles på samisk. Ordlyden «organets kontor» i den tidligere § 3-4 annet ledd nr. 1 er fjernet for å belyse at henvendelser til tjenesteperson som utfører oppdrag utenfor organets kontor, eksempelvis når avhør foretas på stedet for hendelsen eller handlingen, også omfattes av bestemmelsen. Dette forutsetter at politidistriktene til enhver tid har samiskkyndige blant sine ansatte, eventuelt at det er lagt til rette for at vedkommende kan la seg avhøre på samisk ved bruk av fjerntolk. Retten til å bruke samisk skal ikke bare gjelde i straffesaker, men skal fortsatt gjelde i de tilfeller man henvender seg til politiet som forvaltningsmyndighet, for eksempel for å få førerkort eller pass.

Etter annet ledd skal departementet utpeke tre politidistrikt som skal ha særlig ansvar for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. Det betyr også at departementet plikter å sørge for at de nevnte politidistriktene har den nødvendige kompetansen i samiske språk og samisk kultur.

§§ 3-3 og 3-4 gjelder tilsvarende for politi- og påtalemyndighet med tjenestedistrikt som helt eller delvis omfattes av det samiske språkområdet, jf. tredje ledd. Dette vil inkludere retten til bruk av samisk ved anmeldelse og ankeerklæringer.

[Til gjeldende § 3-6 Individuelle kirkelige tjenester

Utvalget har i samråd med oppdragsgiver avgrenset mandatet og har ikke vurdert bestemmelsen om kirkelige tjenester. Før øvrig viser utvalget til kapittel 1.1.1 og vedlagte innspill fra Samisk kirkeråd, se vedlegg nr. 2.]

Til § 3-7 Kriminalomsorgen, friomsorgen og konfliktrådene

Første ledd slår fast at innsatte og soningsdømte har rett til snakke samisk med hverandre og sine pårørende. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av den tidligere bestemmelsen i § 3-4 tredje ledd, men er utvidet til å gjelde for enhver som soner i kriminalomsorgens fengsler og anstalter her i landet. Bestemmelsen kommer også til anvendelse på friomsorgen og konfliktrådene, herunder gjennomføringen av ungdomsstraff.

Etter annet ledd skal departementet, ut fra en kartlegging av antall domfelte innenfor det samiske språkområdet, etablere et oppfølgingstilbud for sørsamiske, lulesamiske og nordsamiske innsatte. Det skal utpekes hvilke institusjoner som skal ha oppfølgingsansvar for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk, men slik at det er tilbud i rimelig nærhet av de domfeltes bostedsområder.

§§ 3-3 og 3-4 gjelder tilsvarende for kriminalomsorgens fengsler og anstalter, friomsorgsavdelinger og konfliktråd, jf. tredje ledd.

Fjerde ledd gir Kongen myndighet til å fastsette nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av plikten etter annet ledd.

Til § 3-8 Helse og omsorgssektoren

Bestemmelsen er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, men retten er i større grad enn i dag knyttet til pasienten/brukeren. Første til tredje ledd gjelder generelt i helse- og omsorgssektoren, uavhengig av hvem som yter tjenesten. Bestemmelsene vil også omfatte private aktører.

Når det gjelder offentlige organer og institusjoner, følger retten til å bli betjent på samisk også av bestemmelsene i § 3-4, jf. også henvisningen i § 3-8 fjerde ledd. Reglene i § 3-4 vil gjelde for offentlige organer/institusjoner slik det er beskrevet i § 3-2 første ledd bokstav b. Private rettssubjekt vil imidlertid rammes av bestemmelsen dersom det private rettssubjektet treffer enkeltvedtak, jf. § 3-2 første ledd bokstav b annet punktum.

I § 3-8 første ledd slås det fast at enhver har rett til samisk språk- og kulturtilpassende tjenester, når det er nødvendig av hensyn til pasientsikkerhet. Med «samisk språk- og kulturtilpassede tjenester» menes her tjenester der pasient eller bruker kan benytte sitt samiske språk, eller der pasient eller brukers kultur må tas høyde for i tilrettelegging av tjenesten. Det er et vilkår at tilpasning av tjenesten er nødvendig av hensyn til pasientsikkerhet. Begrepet «nødvendig» skal baseres på en individuell helsefaglig vurdering av behov. Det er vanskelig å angi presist når vedkommende har rett til språk- og kulturtilpassede tjenester. Omfang og nivå må derfor vurderes konkret. Slike språk- og kulturtilpassede tjenester kan være nødvendig når det gis informasjon om grunnleggende rettigheter, plikter og behandlingsmuligheter, eller når det er avgjørende at pasienten skal kunne uttrykke seg presist om egen helsesituasjon. Dersom den aktuelle behandlingsinstitusjonen ikke har kompetanse i samiske språk eller samisk kultur, innebærer bestemmelsen er rett til å kreve tolk eller oversetter. Dette forutsetter at institusjonen til enhver tid har tolketjenester tilgjengelig.

Etter annet ledd gjelder retten «til å bli betjent» på samisk i offentlige helse- og omsorgssektoren i språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner. Rettigheten gjelder uavhengig av hvem som yter tjenesten, og uavhengig av pasientens eller brukerens kompetanse i norsk. Tolking regnes som sekundært sammenliknet med at de ansatte selv behersker samisk. Likevel må bestemmelsen anses tilfredsstillende ivaretatt dersom den samisktalende får anledning til å benytte kvalifisert tolk eller ved bruk av fjernkonsultasjon med samiskspråklig personell. Språkkompetansen i institusjoner mv. skal tilsvare det samiske språket/de samiske språkene som er dominerende i de aktuelle kommunene i området, dvs. sørsamisk for pasienter/brukere fra Snåase/Snåsa kommune og Raarvihke/Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag, lulesamisk for pasienter/brukere fra Divtasvuona/Tysfjord kommune i Nordland, og nordsamisk for pasienter/brukere fra kommunene Loabák/Lavangen og Gáivuotna/Kåfjord i Troms, og kommunene Kárášjohka/Karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Porsanger/Porsáŋgu, Deatnu/Tana og Unjarga/Nesseby i Finnmark.

Tredje ledd slår fast at storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk skal legge til rette for samiske språk- og kulturtilpassede tilbud, særlig for barn og eldre. Helsestasjoner og alders- eller sykehjem er sentrale i så måte. For eldre samiske språkbrukere kan det være snakk om at det legges til rette for at eldre får samiskspråklig hjelp i eldreomsorgen og at det legges til rette for kulturtilpasset mat. Når det gjelder barn, kan det i tillegg til språk- og kulturtilpasset tilbud ved en eller flere helsestasjoner være behov for å legge til rette for tilpassede tilbud til langtidssyke barn som gjør at de kan ivareta og utvikle sin samiske kultur og sitt samiske språk. Bestemmelsen gir en overordnet plikt til å legge til rette for samiske språk- og kulturtilpassede tilbud. Måten dette løses på, vil være opp til hver enkelt kommune.

§§ 3-3 og 3-4 gjelder tilsvarende for offentlige organer i helse- og omsorgssektoren som helt eller delvis omfattes av det samiske språkområdet, jf. fjerde ledd.

Til § 3-9 Fortrinnsrett ved ansettelser

Bestemmelsen slår fast at i offentlige organer med virkeområde som helt eller delvis dekkes av en språkbevaringskommuner, har ellers kvalifiserte søkere med etterspurte samiskkunnskaper fortrinnsrett til ansettelse, jf. første punktum. Det skal inntas i kunngjøringsteksten at krav om kunnskap i samisk er et vilkår for tilsetting eller at organet ønsker søkere med kunnskaper i samisk, jf. begrepet «etterspurte». Dersom det fremgår av utlysningsteksten at det kreves kunnskap i samiske språk, skal dette også vektlegges ved ansettelser.

Det er et vilkår at arbeidstakeren er kvalifisert for stillingen. I denne vurderingen skal det både tas hensyn til de faglige og de personlige forutsetninger av hvorvidt en arbeidstaker er kvalifisert for stillingen. Dersom arbeidsgiver kommer til at arbeidstaker ikke er kvalifisert for stillingen, innebærer dette også at fortrinnsrett ikke kan benyttes. For organer i språkbevaringskommunene vil det normalt kunne praktiseres en radikal fortrinnsrett (for personer som ellers er kvalifisert).

Etter annet punktum har søkere med etterspurte og dokumenterte samiskkunnskaper fortrinnsrett til ansettelse ved offentlige organer utenfor språkbevaringskommunene dersom ansettelsen gjelder en stilling som innebærer kommunikasjon med samiske språkbrukere. Moderat fortrinnsrett for samisktalende, det vil si under ellers like vilkår, vil være aktuelt for ansettelser i øvrige kommuner, når det gjelder stillinger som innebærer kommunikasjon med innbyggere/tjenestemottakere, med mindre samiskkunnskaper kreves for stillingen.

Krav til samiske språkkunnskaper forutsettes praktisert i samsvar med prinsippet om ikke-diskriminering i internasjonal rett, på samme måte som for krav til kunnskaper i norsk. Det vises også til lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn, og tilsvarende bestemmelser i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Til § 3-10 Permisjon med lønn

I første ledd første punktum slås det fast at tilsatte i et offentlig organ i språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når den tilsatte har en stilling som krever kommunikasjon med områdets innbyggere. Retten gjelder uavhengig av om kommunikasjonen normalt skjer på samisk eller norsk. Ved kortvarige ansettelsesforhold vil det i alminnelighet være lite aktuelt for en arbeidsgiver å tilby denne typen språkopplæring. Er det derimot snakk om arbeidsforhold av en viss varighet, slik at en oppgradering fra passive til aktive språkkunnskaper kan komme organet til gode, skal det gis permisjon med lønn. Alternativet til organet er å bruke tolk. Bruk av tolk vil likevel erfaringsmessig være upraktisk i det daglige arbeid med direktekommunikasjon med enkeltpersoner og fortløpende møter, i tillegg til å være ressurskrevende.

Etter første ledd annet punktum har også tilsatte i offentlig organer for øvrig rett til permisjon med lønn når organet har behov for slik kunnskap. For eksempel, dersom en kommune ansetter en barnehageassistent uten kunnskaper i sørsamisk, og barnehagen har behov for slik språkkompetanse, vil denne personen ha krav på permisjon. Retten til permisjon i et slikt tilfelle vil gjelde uavhengig av om kommunen er en del av det samiske språkområdet.

Retten etter første ledd kan gjøres avhengig av at den tilsatte forplikter seg til å arbeide for organet i en viss tid etter utdanningen, jf. første ledd tredje punktum.

Annet ledd gir Kongen myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

Til § 3-11 Samisk i den kommunale forvaltningen

Bestemmelsen innfører plikt for språkbevaringskommunene til å innføre samiske språk som kommunale administrasjonsspråk i tillegg til norsk, jf. første ledd. Bestemmelsen innebærer ikke at det aktuelle samiske språket skal være det eneste språket som er godtatt i den kommunale forvaltningen. En slik regel ville skapt problemer både for tilsatte som ikke behersker samisk, og stride mot prinsippet om likestilling av samiske språk og norsk. Bestemmelsen innebærer imidlertid at saksbehandlingen internt i kommunen både skal kunne skje både på samisk og norsk, og at språkene brukes omtrent like mye. Tilsatte som ikke behersker det aktuelle samiske språket, skal fortsatt ha anledning til å benytte norsk i saksbehandlingen. På den annen side plikter kommunen å ha ansatte som har kompetanse i samiske språk.

Skriftlig materiale som skal være tilgjengelig for offentligheten, vil ikke falle inn under regelen. Slik offentlig informasjon vil omfattes av bestemmelsen i § 3-3 om offentlige organers informasjonsplikt. Bestemmelsen gir heller ikke kommunen rett til å benytte samiske språk i skriv til andre offentlige organ. Når det gjelder saksfremlegg som er skrevet på norsk, innebærer bestemmelsen at den samiske versjonen skal sendes ut samtidig med den norske versjonen.

I øvrige kommuner kan kommunene ha behov for en gradvis innføring av likestilling mellom samisk og norsk. Det kan også være deler av kommuneadministrasjonen hvor det er et sterkere behov for slik likestilling enn innen resten av administrasjonen. Med hjemmel i annet ledd kan kommunestyret/bystyret bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i den kommunale forvaltningen. Denne bestemmelsen vil gjelde for hele landet. Selv om det antas at svært få kommuner vil gjøre et slikt vedtak, bør kommunene tilstrebe å innføre likestilling, i alle fall i deler av den kommunale forvaltningen.

Til § 3-12 Klageinstans

Bestemmelsen viderefører den nåværende § 3-11. Det er kun foretatt små justeringer av opprinnelig lovtekst, og innebærer ingen realitetsendring.

Til § 3-13 Organisering av samisk språkarbeid

Første og annet ledd i dagens § 3-12 videreføres.

Første ledd annet punktum er ny og slår fast at Sametinget kan overføre arbeidet med samisk språkarbeid helt eller delvis til et internasjonalt, fellessamisk organ. Det vises for øvrig til kapittel 19 om et grenseoverskridende arbeid.

Tredje ledd er ny og gjelder fordelingen av tospråklighetstilskudd. Sametinget tildeler midler til kommuner og fylkeskommuner for gjennomføringen av forpliktelsene i loven. Bestemmelsen gir også Sametinget hjemmel til å gi nærmere regler om fordelingen og bruken av midlene i forskrift.

Til § 3-14 Tilsyn

Bestemmelsen slår fast at departementet har det overordnede faglige tilsyn med samelovens språkregler. Tilsynet skal søke å sikre at bestemmelsene i sameloven med tilhørende forskrifter blir overholdt. Utvalget legger til grunn at tilsynsmyndigheten delegeres til Fylkesmannen når det gjelder tilsyn med kommunene og fylkeskommunene. Utvalgets forslag om at Sametinget skal ha innflytelse på tilsynsordningens organisering og prioriteringer, forutsettes regulert i lovens forskrift.

Til § 3-15 Tolking i offentlig sektor

Første ledd slår fast at offentlige organer er forpliktet til å benytte kvalifisert tolk, dersom tolk benyttes. Bestemmelsen gjelder bare for de tilfellene hvor loven ikke krever samtidig muntlig svar uten bruk av tolk. Med «kvalifisert tolk» menes at tolken som et minimum oppfyller vilkårene for oppføring i Nasjonalt tolkeregister. Det er det enkelte organet som er ansvarlig for å ha en tilgjengelig tolketjeneste.

Annet ledd gir Kongen anledning til å utdype og presisere i forskrift hvilke krav det offentlige skal stille ved kjøp av tolketjenester.

Til § 3-16 Opplysninger fra folkeregisteret

Første ledd slår fast at taushetsplikt ikke er til hinder for utlevering av opplysninger til offentlige myndigheter når opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter. Med begrepet «nødvendig» menes i denne sammenheng at opplysningen må ha sammenheng med ytelsen av den aktuelle tjenesten mv. Dette kan for eksempel være aktuelt når en kommune skal planlegge tjenestetilbudet til samiskspråklige eller når en domstol har behov for å planlegge behovet for tolk i en rettssak.

Annet ledd slår fast at Sametinget skal ha myndighet til å avgjøre hvem som skal ha adgang til opplysningene for andre enn de som er nevnt i første ledd. Som eksempler kan her nevnes opplysninger som skal benyttes til forskningsformål og andre samfunnsnyttige formål.

Til § 3-17 Kommunal- og fylkeskommunal planlegging

Bestemmelsen pålegger kommuner og fylkeskommuner i det samiske språkområdet å ha en overordnet plan for hvordan samelovens språkregler og tilhørende forskrifter skal oppfylles. Beskrivelsen skal bygge på samarbeidsavtalene med Sametinget. Dersom det legges opp til et samarbeid mellom kommunene/fylkeskommunene om oppfyllelse av samelovens språkregler skal hver kommune likevel stå ansvarlig for at sine samiskspråklige innbyggere får sine rettigheter oppfylt.

23.2 Merknader til endringene i barnehageloven

Til § 8a Samiskspråklig barnehagetilbud

I første ledd slås det fast at kommunen har plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til samiske barn. Med «samiske barn» menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i sametingets valgmanntall, jf. sameloven § 2-6. Med «samiskspråklig barnehagetilbud» menes samiskspråklige barnehager eller samiske avdelinger i norske barnehager. I et samiskspråklig barnehagetilbud skal ansatte være samiskspråklige og samisk er driftsspråket, slik at tilbudet gis etter sterk språkmodell. Samiskspråklig barnehagetilbud skal beskrives og reguleres nærmere i forskrift til barnehageloven. Kommunens plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud er et tilbud som kommunen må dimensjonere i tråd med etterspørsel, i likhet med kommunens plikt til å tilby plass i barnehage til barn som er bosatt i kommunen.

I annet ledd angis adgang til at samiskspråklig barnehagetilbud i kommuner utenfor det samiske språkområdet med svært få barn, unntaksvis kan gis som et deltidstilbud i form av språkbadsamlinger eller hospiteringsordninger. Deltidstilbud skal foregå etter sterk språkmodell. Utgangspunktet er fulltidstilbud, og kommunen må gjøre en forsvarlighetsvurdering av hva som vil være «svært få barn» som kun gir rett til deltidstilbud.

Tredje ledd pålegger kommunen å informere om retten til et samiskspråklig barnehagetilbud. Slik informasjon må komme tidlig nok, og før søknadsfristen for barnehageopptaket går ut.

Etter fjerde ledd kan kommunen innvilge midlertidig dispensasjon fra kravet om samiskspråklig kompetanse. Det skal foretas en konkret og reell vurdering av hvert tilfelle.

Etter femte ledd er Kongen gitt myndighet til å gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter bestemmelsen her, herunder nærmere vilkår for dispensasjon etter annet ledd. Det kan for eksempel være snakk om å gi føringer på vilkår og varighet for dispensasjonsadgangen, samt presisere at det skal være en plikt for barnehageeiere for aktivt forsøke å rekruttere samiskspråklige ansatte. Det vises for øvrig til kapittel 9 om samiskspråklig barnehagetilbud.

23.3 Merknader til endringene i opplæringslova

Til § 4A-14 Rett til opplæring i samisk

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, men foreslås overført fra sameloven § 3-8 første ledd til opplæringslova.

Til § 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen

Første ledd slår fast at alle i grunnskolealder i det samiske språkområdet har rett til opplæring i og på samisk. Det samiske språkområdet er definert i sameloven § 3-2 første ledd bokstav a, og omfatter språkbevaringskommuner, språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk.

Etter annet ledd første punktum har elever utenfor det samiske språkområdet rett til opplæring i og på samisk dersom tre elever i kommunen ønsker slik opplæring. Bestemmelsen erstatter tidligere annet ledd hvor det var et krav om minimum ti elever i en kommune, og hvor retten vedvarte så lenge det var minst seks elever som krevde slik opplæring. Endringen innebærer at minstetallet reduseres til tre og at retten vedvarer så lenge det er minst tre elever i kommunen som krever slik opplæring. Det er ikke krav om at elevene er på samme årstrinn, og kommunen kan lokalisere opplæringen på en eller flere skoler skole, jf. annet ledd annet punktum. Elevene vil da kunne ha rett til skyss etter opplæringsloven § 7-1.

Tredje ledd første punktum slår fast at opplæring i samisk er obligatorisk for alle grunnskoleelevene i kommuner som etter sameloven § 3-1 annet ledd er definert som språkbevaringskommune. Elevene velger selv om de ønsker å ha samisk som første- eller andrespråk. Det betyr også at tidligere sjette ledd om at elevene selv avgjør om de vil ha opplæring i og på samisk fra og med 8. trinnet og tidligere fjerde ledd om at kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring gi samisk, utgår.

Tredje ledd annet punktum åpner for at det kan fastsettes forskrift om obligatorisk opplæring i samisk i kommuner som etter sameloven § 3-1 annet ledd er definert som språkvitaliseringskommuner. Dersom det treffes vedtak i medhold av annet punktum, skal Sametinget og den aktuelle kommunen få anledning til å uttale seg, jf. tredje ledd tredje punktum. Språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk skal følge Kunnskapsløftet – samisk ved minst én skole, jf. tredje ledd fjerde punktum.

Etter fjerde ledd har samer i grunnskolealder utenfor det samiske språkområdet, rett til opplæring i samisk. Kommunen kan etter femte ledd første punktum vedta å legge opplæringen i samisk til én flere skoler i kommunen. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikke kan gis med stedlig lærer på skolen, jf. femte ledd annet punktum.

Sjette ledd pålegger kommunen å sørge for at alle foreldre skal gjøres kjent med retten til opplæring i og på samisk. Slik informasjon må komme tidlig nok til at skolen kan starte opp med slik opplæring ved skolestart.

Til § 6-3 Samisk vidaregåande opplæring

Første ledd første punktum og annet ledd videreføres. Første ledd annet punktum er ny og slår fast at elever som har hatt opplæring på samisk og/eller har hatt opplæring i samisk som første- eller andrespråk i grunnskolen, skal ha samme rett til opplæring i samisk som samer i videregående opplæring.

Tredje ledd er ny og pålegger fylkeskommunen å informere elevene om retten til opplæring i samisk. Det vises for øvrig til merknaden til nytt sjette ledd i § 6-2.

Til ny § 6-5 Rett til hospitering eller språkbadsamlingar

Bestemmelsen er ny og slår fast at elever som ikke får stedlig opplæring i samisk skal få tilbud om hospiteringsopphold eller språkbadsamlinger, uavhengig om hele eller deler av opplæringen gis som fjernundervisning, jf. første punktum. Retten gjelder også for elever som får undervisning i samisk som andrespråk, jf. annet punktum. Hospiteringsoppholdet og/eller språkbadsamlingene skal ikke erstatte opplæringen, og det er frivillig for elevene å delta. Etter tredje punktum kan departementet gi nærmere forskrifter.

23.4 Merknader til endringene i friskoleloven

Til § 2-3 første ledd

Første ledd fjerde punktum er ny og slår fast at skolen skal tilby opplæring i samisk for elever som har krav på slik opplæring etter opplæringslova § 6-2 fjerde ledd. Plikten gjelder uavhengig av hvor i landet skolen er lokalisert. Plikten kan oppfylles gjennom fjernundervisning dersom skolen ikke kan finne egnet personale.

Syvende punktumåpner for at departementet ved godkjenningen kan stille krav om at friskoler i kommuner som er definert som språkbevaringskommuner etter sameloven § 3-1 annet ledd, skal tilby opplæring på samisk til samiske elever. Vertskommunen vil ha rett til uttale seg i saken og eventuelt påklage et vedtak etter de ordinære reglene i § 2-1 første ledd.

23.5 Merknader til endringene i domstolloven

Til § 38

I første ledd første punktum slås det fast at den domstol som en sak er brakt inn for, etter søknad fra en part eller av eget tiltak, kan beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden, når særlige grunner, herunder hensynet til samisk språkbruk, gjør det påkrevd eller hensiktsmessig. Lovendringen innebærer at samiske språk i større grad skal kunne vektlegges når saker vurderes overført etter denne bestemmelsen. Bruk av samiske språk bør også være et moment når påtalemyndigheten begjærer fengsling eller andre rettergangsskritt.

Til § 65 nytt annet ledd

Dagens annet ledd i § 65 blir nytt tredje ledd. Etter annet ledd første punktum kan Domstoladministrasjonen opprette tilsvarende utvalg av meddommere med kunnskaper i ett eller flere samiske språk som etter første ledd, for domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter det samiske språkområdet, jf. sameloven § 3-2 første ledd bokstav a. Slike utvalg skal benyttes når et rettsmøte gjennomføres på samisk etter sameloven § 3-5 fjerde ledd eller når alle parter samtykker, jf. annet ledd annet punktum.

Opprettelse av samiskspråklige meddommerutvalg vil i første omgang være aktuelt for domstoler med muligheter til å gjennomføre rettssaker på samisk, herunder skriving av dommer og andre avgjørelser på samiske språk. Dette forutsetter at fagdommer er samiskspråklig, og at det i rettskretsen er tilstrekkelig antall samiskspråklige innbyggere for valg til slike utvalg.

På grunn av mangelfull statistikk må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av om ovennevnte forutsetninger er til stede. Per i dag er det imidlertid på det rene at forutsetningene for å opprette samiskspråklig meddommerutvalg vil være til stede for Sis-Finnmárkku diggegoddi/Indre Finnmark tingrett. Etter hvert som samiskspråklige fagdommere blir utnevnt i andre domstoler, vil samiskspråklige meddommerutvalg også være aktuelt i øvrige domstoler, eller for tingretter med flere forskjellige samiske språk i rettskretsen, som for eksempel Ofoten tingrett.

Til § 70 nytt annet ledd

Dagens annet ledd i § 70 blir nytt tredje ledd. I nytt annet ledd slås det fast at den som velges som meddommer i samiskspråklige meddommerutvalg, i tillegg til å være personlig egnet til oppgaven, må ha tilstrekkelige kunnskaper i det samiske språket eller de samiske språkene som brukes i embetskretsen. Kravet til «tilstrekkelige samiskkunnskaper» innebærer at den som velges, må kunne forstå samisk tale og tekst og selv uttrykke seg på det samiske språket som brukes i embetskretsen. Kommunen skal kontrollere at det ikke velges utvalgsmedlemmer i strid med blant annet språkkravet i § 70, jf. § 73.

Til § 91 første ledd bokstav b

Endringen i domstolloven § 91 første ledd bokstav b medfører at et lagrettemedlem, en meddommer eller et varamedlem ikke skal gjøre tjeneste dersom vedkommende ikke har tilstrekkelige samiskkunnskaper. Bestemmelsen må leses i sammenheng med sameloven § 3-5 slik at kravet om samiskkunnskaper bare trer inn dersom samisk er rettsspråk i den aktuelle saken. Dersom konkrete omstendigheter gir grunnlag for tvil, kan det derfor være nødvendig å forsikre seg om at samiskkunnskapene er tilstrekkelige. Det vises for øvrig til merknadene til dl. § 70.

Til § 136a

Bestemmelsen innebærer at de samiske språkene er offisielle rettsspråk for de domstolene som faller inn under virkeområdet til sameloven kapittel 3. Samelovens bestemmelser om språkbruk vil derfor gjelde i stedet for domstollovens bestemmelser om språkbruk. For saker eller henvendelser der samiske språk ikke benyttes, vil domstollovens bestemmelser likevel gjelde. Sameloven § 3-5 medfører videre at retten til å snakke samisk i rettsmøter vil gjelde for hele landet. Tolkingen forutsettes her å kunne skje ved fjerntolking. Se for øvrig merknadene til endringen av sameloven § 3-5.

23.6 Merknad til endringen i rettshjelploven

Til § 7 annet ledd

Dagens annet og tredje ledd i § 7 blir nye tredje og fjerde ledd. Nytt annet ledd gir hjemmel for å utarbeide nærmere regler for å dekke merkostnader for samiskspråklig rettshjelp. Dette kan for eksempel gjøres ved bestemmelser i salærforskriften og stykkprisforskriften, og at det presiseres i rettshjelpsrundskrivet at merutgifter til bruk av samiske språk dekkes. Det bør også utformes egne ordninger for saker uten offentlig rettshjelp.

23.7 Merknader til endringen i helse- og omsorgstjenesteloven

Til § 3-10 fjerde ledd

Bestemmelsen erstatter tidligere fjerde ledd. Det presiseres gjennom henvisningen til sameloven § 3-8 at det gjelder særskilte språkrettigheter for samiske pasienter og brukere.

23.8 Merknader til endringen i pasient- og brukerettighetsloven

Til § 2-7 Samelovens anvendelse

Bestemmelsen er ny. Det presiseres gjennom henvisningen til sameloven § 3-8 at det gjelder særskilte språkrettigheter for samiske pasienter og brukere. Reglene i sameloven § 3-8 kommer i tillegg til de rettigheter som følger av pasient- og brukerrettighetsloven. Kommunen plikter å sørge for at rettighetene etter sameloven § 3-8 blir ivaretatt ved utforming av tjenestene, jf. annet punktum.

23.9 Merknad til de nye paragrafer i spesialisthelsetjenesteloven

Til § 2-1 a første ledd nr. 8

Det presiseres i lov at tjenestetilbudet for den samiske befolkning skal gis en utforming og en kvalitet som imøtekommer samiske språkbrukeres behov. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett, som allerede følger av forarbeidene til dagens spesialisthelsetjenestelov. I tillegg innarbeides det en henvisningsbestemmelse til sameloven § 3-8 som regulerer samiske pasienter og brukeres rettigheter.

23.10 Merknad til endringen i helseforetaksloven

Til § 35 tredje ledd

Bestemmelsen erstatter tidligere tredje ledd. Det presiseres gjennom henvisningen til sameloven § 3-8 at regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samiske språk blir ivaretatt i spesialisthelsetjenesten.

23.11 Merknader til endringene i kommuneloven

Til § 3 nr. 6

Bestemmelsen er ny og slår fast at språkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner skal ha samisk navneform på kommunen, jf. første ledd. Kongen fastsetter i forskrift hvilke kommuner som skal være språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner, jf. sameloven § 3-1 annet ledd. Bestemmelsen kommer også til anvendelse når nye kommuner innlemmes i det samiske språkområdet, jf. § 3-2 første ledd bokstav a. Samiske kommunenavn skal bli fastsatt på det samiske språket som brukes i kommunen. Skrivemåten av samiske navn på kommunen skal følge av gjeldende rettskriving fastsatt av Sametinget og i henhold til bestemmelsene i stadnamnlova.

Etter annet ledd skal fastsatte samiske kommunenavn bli tatt i bruk og synliggjort av kommunale myndigheter innen rimelig tid. I begrepet «innen rimelig tid» ligger det at fastsatte samiske kommunenavn skal bli tatt i bruk så snart som mulig.

23.12 Merknad til endringene i folkeregisterloven

Loven har vært på høring, men er ennå ikke vedtatt. Utvalget har tatt utgangspunkt i lovforslaget som ble sendt på høring.

Til § 3-1 bokstav v

Formålet med bestemmelsen er å fastsette lovhjemmel for registrering av samiske språk i folkeregisteret.

Til § 3-1 annet ledd annet punktum

Etter annet ledd annet punktum kan enhver melde inn eller endre opplysninger om egen samiske språkbruk eller språktilknytning til folkeregistermyndigheten. Det skal være frivillig å registrere samisk språkbruk. Foreldre kan registrere språkbruk på vegne av sine barn, jf. barnelova § 30 jf. §§ 31 og 33 og vergemålsloven §§ 16 og 17.

23.13 Merknader til endringene i stadnamnlova

Til § 5 tredje ledd

Bestemmelsens annet ledd første punktum slår fast at Statens kartverk skal vedta skrivemåten av samiske navn på tettsteder og grender i tillegg til gårdsnavn, bruksnavn, seternavn, naturnavn mv.

Til § 5 fjerde ledd

Fjerde ledd gir Sametinget myndighet til å fastsette skrivemåten av samiske navn på reinbeitedistrikt.

23.14 Ikrafttredelse

Endringer i de ovennevnte lover trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

23.15 Merknader til ny samisk språkombudslov

Til § 1 Formål

Bestemmelsen slår fast at Språkombudet skal arbeide for at reglene i sameloven kapittel 3 etterleves, herunder at offentlig organer ikke foretar feilvurderinger eller forsømmer sine plikter.

Til § 2 Arbeidsområde

Første ledd første punktum fastslår at Språkombudets arbeidsområde omfatter alle som faller inn under virkeområdet for bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Ombudet har til oppgave å påse at rettighetene i sameloven kapittel 3 overholdes. Ombudet skal særlig følge med på at lovgivning om retten til opplæring i og på samisk blir fulgt, at samiske pasienter og brukere får benytte det aktuelle samiske språket i kontakt med helsevesenet, at en part eller tiltalt i en sak får benytte samisk som rettsspråk, og at et vitne eller en siktet får avgi sin forklaring på samisk. Ombudet skal også følge med på at det gis tilstrekkelig informasjon til private om rettighetene som følger av sameloven kapittel 3. Språkombudet kan ta opp saker av eget tiltak, og selv avgjøre om saken gir tilstrekkelig grunn til behandling eller ytterligere undersøkelse, jf. annet og tredje punktum.

Til § 3 Valg av Språkombud

Bestemmelsen slår fast at Språkombudet åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd, etter innstilling fra Sametinget, for en periode på seks år uten mulighet til gjenoppnevning. Det kan være grunn til å gi nærmere regler i forskrift om utlysning, krav til aktuelle kandidater og oppnevningsprosessen for øvrig. Blant annet kan det være aktuelt å gi regler om begrunnelse for innstillingen fra Sametinget og eventuell adgang til å fravike Sametingets innstilling.

Til § 4 Klage og klagefrist

Etter første ledd første punktum kan enhver som mener å ha vært utsatt for brudd på samelovens språkregler, klage til språkombudet. Med «enhver» forstås her både enkeltpersoner, juridiske personer, organisasjoner og grupper av personer. Klagen skal være navngitt og må være satt fram innen ett år etter at den tjenestehandlingen eller det forholdet det klages over, ble foretatt eller opphørte, jf. annet punktum. Dersom klageren har brakt saken inn for høyere forvaltningsorgan, regnes fristen fra det tidspunktet dette organet treffer sin avgjørelse, jf. tredje punktum. Klages det over et vedtak, starter fristen å løpe fra vedtakstidspunktet, og ikke fra det tidspunkt klageren fikk underretning om vedtaket slik det er når det gjelder forvaltningsklager, jf. fvl. § 29 første ledd. Fristen avbrytes ved at klagen avgis til Språkombudet, sml. fvl. § 30. Det vil i praksis si at den må være postlagt innen fristen. Språkombudet avgjør om en klage gir tilstrekkelig grunn til behandling, jf. siste punktum.

Til § 5 Språkombudets uttalelser

Språkombudet kan uttale sin mening om de forhold som går inn under ombudets arbeidsområdet, jf. § 2, men kan ikke treffe rettslig bindende avgjørelser. Forvaltningens vedtak kan med andre ord ikke endres eller omgjøres av språkombudet. Språkombudet kan imidlertid oppfordre forvaltningen til å endre sine vedtak eller til å se på sakene på nytt. Det vil være opp til forvaltningen om den vil følge de anbefalinger Språkombudet gir.

Til § 6 Melding til Sametinget

Bestemmelsen slår fast at Språkombudet skal gi Sametinget en årlig melding om sin virksomhet. Nærmere retningslinjer for hva meldingen skal inneholde gis i forskrift, jf. § 8. Meldingen skal trykkes og offentliggjøres.

Til § 7 Forholdet til andre lover

Bestemmelsen fastslår at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og offentleglova i utgangspunktet gjelder for Språkombudet, noe som blant annet innebærer at Språkombudet kan gjøre unntak fra innsyn i den grad det følger av hjemlene i offentleglova. Bestemmelsene om taushetsplikt gjelder også for ombudets virksomhet.

Til § 8 Forskrift

Etter første punktum skal Sametinget fastsette nærmere regler i forskrift om prosedyrer for valg av språkombud, samt ombudets organisasjon og saksbehandling. For øvrig skal Språkombudet utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Sametinget, og andre myndigheter og institusjoner, jf. annet punktum.

§ 9 Ikrafttredelse

Bestemmelsen slår fast at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

23.16 Merknad til den nye paragrafen i stadnamnforskrifta

Til § 7 tredje ledd

Bestemmelsen slår fast at det ved fastsetting av rekkefølgen på stedsnavn skal man ta hensyn til hva som er det opprinnelige stedsnavnet. Det eldste (opphavelege) navnet er det primære navnet, og skal stå først, for eksempel Jiebmaluokta/Hjemmeluft, Hammerfest/Hammarfeasta og Tromsø/Romsa. Ved nye navnekonstruksjoner, som ikke gjelder naturnavn, bygdenavn eller navn på tettsteder, vil det det være opp til vedtaksmyndigheten å fastsette rekkefølgen. Hvis nye navn bygger på eldre stedsnavn, må samme generelle prinsipp som ovenfor gjelde. Hvis det er tvil om hvilket navn som er eldst, skal stedsnavnkonsulentene uttale seg om hva som blir regnet som primærnavn og om rekkefølgen av stedsnavn. Tekniske begrensninger i stedsnavnregistrene skal ikke være til hinder for at det kan fastsettes flerspråklige navn på samme navneobjekt.

Til § 7 fjerde ledd

Bestemmelsen slår fast at ved fastsetting av ett navn, skal det ved valget mellom norsk, samisk og kvensk legges vekt på det navnet som har lengst tradisjon på stedet.