Høring NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Høring NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Innledning
Kunnskapsdepartementet sender med dette opplæringslovutvalgets utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov på høring. Utredningen kan leses her.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på utvalgets forslag. Fristen for å gi høringsuttalelse er 1. juli 2020. 

Bakgrunn
Regjeringen oppnevnte 22. september 2017 et utvalg som fikk i oppgave å utrede og vurdere behovet for rettslig regulering av grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen (grunnopplæringen). Utvalgets mandat var å foreslå ny opplæringslov og overordnende prinsipper for regelstyringen av grunnopplæringen. Utvalget leverte sin utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov til daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 13. desember 2019. 

Utredningen

Oversikt over innholdet i NOU-en
Kapittel 1 inneholder et sammendrag av utredningen, og lovforslag står i kapittel 2. I tillegg inneholder NOU-en fem deler: del I om utvalgets mandat, sammensetning og arbeid m.m., del II om styringen av grunnopplæringen, del III om utfordringer med dagens regelverk, del IV om utvalgets vurderinger og forslag og til slutt del V om implementering, konsekvenser av og merknader til lovforslaget.

Del IV om utvalgets vurderinger og forslag er delt inn i kapitler etter tema (kapittel 12 – 54). Hvert kapittel, og enkelte underkapitler, avsluttes med en punktvis oppsummering av utvalgets forslag.

Utvalgets forslag
Opplæringslovutvalget foreslår en ny opplæringslov som er ment å erstatte dagens opplæringslov. Utvalget foreslår også prinsipper for regelstyringen for å bidra til at loven og forskrifter til loven over tid blir et godt og effektivt virkemiddel for styring av grunnopplæringen, se kapittel 12 i NOU-en.

For å skape rom for læring for mangfoldet av barn og voksne i dagens og framtidens grunnopplæring, foreslår utvalget blant annet at universell opplæring, forsterket innsats og individuelt tilrettelagt opplæring innføres som nye betegnelser og bestemmelser i loven. Utvalget foreslår at kravet om universell opplæring erstatter dagens krav om tilpasset opplæring. Forsterket innsats erstatter dagens krav om intensiv opplæring, men utvides til å gjelde all opplæring og alle trinn. Retten til individuelt tilrettelagt opplæring viderefører dagens rett til spesialundervisning, men utvalget foreslår at den deles opp i tre rettigheter. Retten til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging skilles ut som egne rettigheter. Utvalget foreslår også å utvide mandatet til den pedagogisk-psykologiske tjenesten slik at tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever. Se kapittel 31 om universell opplæring og individuell tilrettelegging.

Ungdommer som har fullført videregående opplæring uten å bestå, bør etter opplæringslovutvalgets vurdering få en ny sjanse til å få studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Utvalget foreslår derfor å innføre rett til videregående opplæring for dem som har «brukt opp» ungdomsretten til videregående opplæring, men som ikke har bestått. Disse ungdommene får etter utvalgets forslag rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne, det vil si at retten til videregående opplæring ikke er knyttet opp mot et bestemt antall år, og at retten ikke må tas ut innenfor en bestemt tidsramme. Les mer om forslaget i kapittel 45.4.4 om rett til videregående opplæring for voksne.

Opplæringslovutvalget har hatt som mål å lage en lov med godt språk og god struktur. Utvalget har blant annet forsøkt å skape bedre sammenheng mellom reglene for grunnskolen og reglene for den videregående opplæringen. Utvalget har vært opptatt av i størst mulig grad å unngå likelydende bestemmelser i ulike deler av loven, unngå dobbeltreguleringer og å unngå særregulering av forhold som er regulert i sektorovergripende lover som kommuneloven og forvaltningsloven.

For øvrig foreslår utvalget blant annet

• egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, skoledemokrati, foreldresamarbeid og skoleregler, se kapittel 18, 19, 21 og 22
• at kravet om at skolene skal ha samarbeidsutvalg, elevråd, foreldreråd mv. ikke videreføres, men elevene skal fortsatt ha rett til å velge elevråd, se kapittel 19
• at det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole, se kapittel 24
• at aktivitetsplikten og håndhevingsordningen for saker om psykososialt skolemiljø videreføres med enkelte endringer, se kapittel 36
• at ansatte i skolen på visse vilkår skal kunne gripe inn med milde fysiske tiltak overfor elever hvis det er nødvendig for å opprettholde orden eller avverge skade, se kapittel 37.2
• flere nye regler som skal bidra til at opplæringen i større grad gis av en lærer med relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at lærerne får tid til å være lærere. Det fastsettes for eksempel i loven at all opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer, og at læreren som hovedregel må være til stede, se kapittel 39
• at lærernormen ikke videreføres fordi utvalget foreslår flere andre krav som vil bidra til å oppnå målene med lærernormen og samtidig legge bedre til rette for at ressursbruken kan tilpasses elevenes behov, se kapittel 26.3
• å åpne for fjernundervisning i flere tilfeller enn i dag. Fjernundervisningen må blant annet være trygg og pedagogisk forsvarlig og sikre at læreren og eleven kan kommunisere effektivt, se kapittel 28
• at samiske elever i grunnskolen gis rett til opplæring på samisk i to fag dersom minst tre elever i kommunen krever det, se kapittel 33
• større fleksibilitet i fag- og timefordelingen, se kapittel 17
• en rekke endringer i reglene om videregående opplæring i bedrift, blant annet at loven bruker «lærling» som fellesbenevnelse for alle som får fagopplæring i bedrift, se kapittel 29
• flere klargjøringer og språklige endringer i reglene om grunnskoleopplæring og videregående opplæring særskilt organisert for voksne, se kapittel 45

Høringen

Videreformidling av høringsbrevet og hvem som kan sende inn høringssvar
Departementet ber høringsinstansene vurdere om det er behov for å forelegge høringsbrevet for eventuelle underliggende instanser som ikke er oppført på listen over høringsinstanser. I tillegg ber vi om at dere informerer om høringen på egen nettside, i nyhetsbrev eller liknende.

Vi ber kommuner og fylkeskommuner om å videresende dette høringsbrevet i egen virksomhet og oppsummere de ulike innspillene før de oversendes Kunnskapsdepartementet i én felles høringsuttalelse. Vi ber også universiteter og høgskoler om å koordinere eventuelle innspill fra ulike fakulteter og fagmiljøer.

Alle som ønsker det, kan sende inn høringsuttalelse. Dette gjelder også privatpersoner og aktører som ikke er oppgitt på adresselisten for denne høringen.

Innsending av høringssvarene
Vi ber om at det framgår klart av høringssvaret hvilke paragrafer i lovutkastet eller hvilke kapitler i NOU-en høringsuttalelsene gjelder.

Opplæringslovutvalget har ikke drøftet forslaget om mild tvangsbruk med utvalgets referansegruppe eller andre, og departementet ber derfor særskilt om innspill til dette forslaget, se forslag til § 12-1 og kapittel 37.2 i NOU-en.

Høringuttalelser skal sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2687171 under «Send inn høringssvar».

Høringsuttalelsene er offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert på regjeringen.no.

Departementets oppfølging av utredningen – videre prosess
Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende høringsnotat med forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021. Høringsuttalelsene til NOU 2019: 23 vil være viktige i Kunnskapsdepartementets arbeid med det kommende høringsforslaget. Regjeringen skal for øvrig legge fram en lovproposisjon våren 2021 med forslag til enkelte endringer i dagens opplæringslov. Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov for Stortinget våren 2022.

Stortinget har vedtatt at normen for lærertetthet skal evalueres, og NIFU skal gjennomføre evalueringen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Resultatet av evalueringen vil foreligge våren 2022. Departementet kommer derfor ikke til å vurdere forslaget om å ikke videreføre lærernormen før lærernormen er evaluert.

Kunnskapsdepartementet sendte NOU 2019: 25 Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring på høring 22. januar 2020. I utredningen er det blant annet forslag om å utvide retten til videregående opplæring fra en rett til tre års opplæring til en rett til å fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. Kunnskapsdepartementet ser at det kan være krevende for høringsinstansene å skulle svare på flere høringer på samme tid. Vi ber likevel om at dere svarer på høringene hver for seg. Departementet vil se innspillene i sammenheng i det videre arbeidet med forslag til ny opplæringslov.

Med hilsen 


Kristin Ryan (e.f.)
avdelingsdirektør                                                          Elisabeth Harlem Eide
                                                                                         prosjektleder

• NOU 2019: 23

NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.pdf

• Departementene
• Barneombudet
• Datatilsynet
• Folkehelseinstituttet
• Forbrukerombudet
• Forbrukerrådet
• Norges forskningsråd
• Foreldreutvalget for grunnskoleopplæring (FUG)
• Fylkesmennene
• Kompetanse Norge
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
• Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
• Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
• Politidirektoratet
• Politiets attestenhet i Vardø
• Regelrådet
• Riksrevisjonen
• Sametinget
• Samordna opptak
• Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
• Sivilombudsmannen
• Språkrådet
• SSB
• Statens lånekasse for utdanning
• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
• Statped
• Sysselmannen på Svalbard
• Utdanningsdirektoratet
• Utlendingsdirektoratet
•  
• Fylkeskommunene
• Kommunene
• Longyearbyen lokalstyre
•  
• Høgskolene
• Universitetene
• Frittstående skoler (godkjent etter friskoleloven)
• Private grunnskoler (godkjent etter opplæringslova § 2-12)
• Statlige grunnskoler
• Statlige høgskoler
• Statlige videregående skoler
•  
• Abelia – Forum for friskoler
• Afasiforbundet
• Akademikerne
• Antirasistisk senter
• Arbeidsgiverforeningen Spekter
• Atferdssenteret
• Barnevakten
• Blindeforbundet
• Blå Kors
• Dysleksi Norge
• Elevorganisasjonen
• Institutt for arbeidsliv- og velferdsforskning (FAFO)
• Fagforbundet
• Fellesorganisasjonen
• Forandringsfabrikken
• Foreldrenettverk MOT Mobbing
• Foreningen Mobbing i Skolen
• Forskerforbundet
• Forening for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI)
• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
• Handikappede Barns Foreldreforening
• Hørselshemmede barns organisasjon
• Hørselshemmedes Landsforbund
• Innvandrernes Landsforbund
• Institutt for samfunnsforskning
• ISAAC
• Kristent Pedagogisk Forum
• Kristne Friskolers Forbund
• KS
• Landsforeningen for barnevernsbarn
• Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)
• Landsorganisasjonen i Norge – LO
• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
• Lykkelige barn
• Lærernes Yrkesforbund
• Læringsmiljøsenteret
• Mental Helse Ungdom
• MOT
• Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO
• Nordisk institutt for studium av innovasjon, forskning og utdanning
• Norges Døveforbund
• Norges Handikapforbund
• Norges Kvinne- og familieforbund
• Norsk Sykepleierforbund
• Norsk Forbund for Utviklingshemmede
• Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
• Norsk Fosterhjemsforening
• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA
• Norsk Kulturskoleråd
• Norsk Leirskoleforening
• Norsk Lektorlag
• Norsk Montessoriforbund
• Norske Fag- og Friskolers Landsforbund
• Norske Kveners Forbund
• Norsk Samers Riksforbund
• Odin Stiftelsen
• Organisasjonen mot offentlig diskriminering
• Redd Barna
• Røde Kors
• Rådet for psykisk helse
• Rådgiverforum Norge
• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
• Sex og politikk
• Skeiv Ungdom
• Skolelederforbundet
• Skolenes landsforbund
• Steinerskoleforbundet
• Steinerskolenes foreldreforbund
• Stiftelsen Barnas rettigheter
• Stopp Mobbingen
• Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening – TRM
• Unge funksjonshemmede
• Uni Research Helse
• UNICEF Norge
• UNIO
• Utdanningsforbundet
• Virke
• Voksenopplæringsforbundet
• YS