Litteraturliste

Agenda Kaupang (2017). Psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet. Vekting av psykisk utviklingshemmet kriteriet i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Agenda Kaupang og Oslo Economics.

Andrews, T. M., Tjerbo, T., Ambugo, E., Bliksvær, T., Fabritius, M. K., Aguinaldo, S. J. R. og Hagen, T. P. (2021). Årsaker til kostnadsvekst i kommunale pleie- og omsorgstjenester. NF rapport nr: 10/2021. Nordlandsforskning.

Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2020–2021). Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2022. Grønt hefte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Brandtzæg, B. A., Lunder, T. E., Aastvedt, A., Thorstensen, A., Groven, S. og Møller, G. (2019). Utredning om små kommuner. TF-rapport nr. 473. Telemarksforsking.

Borge, L.-E., Brandtzæg, B. A., Flatval, V. S., Kråkenes, T., Rattsø, J. og Vinsand, G. (2017). Nullpunktsmåling: Hovedrapport. SØF-rapport nr. 01/17. Senter for økonomisk forskning.

Borge, L.-E., Ellingsen, W., Hjelseth, A., Leikvoll, G. K., Løyland, K. og Nyhus, O. H. (2015). Inntekter og utgifter i hyttekommuner. TF-rapport, Nr. 349. Telemarksforsking.

Borge, L.-E., Ertzerodt, S. F., Pedersen, N. J. M. og Oulasvirta, L. (2018). Udligning – et nordisk perspektiv. Samfundsøkonomen, 3 (oktober 2018), s. 50–56.

Borge, L.-E., Haraldsvik, M., Løyland, K. og Nyhus, O. H. (2013). Delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg: Analyser av enhetskostnader, dekningsgrader, utgifter og brukerbetaling. SØF-rapport 04/13. Senter for økonomisk forskning.

Borge, L.-E., Håkonsen, L., Løyland, K. og Stokke, H. E. (2013) Lokale skatter og insentiver til næringsutvikling. SØF-rapport nr. 2/13. Senter for økonomisk forskning.

Borge, L.-E., Johannesen, A. B. og Tovmo, P. (2010). Barnehager i inntektssystemet for kommunene. SØF-rapport 02/10. Senter for økonomisk forskning.

Borge, L.-E., Krehic, L., Nyhus, O. H., Rattsø, J., Sørensen, R. og Leyen, K. (2022). Inntektssystemet for kommunene: Lokale skatteinntekter. SØF-rapport 01/22. Senter for økonomisk forskning.

Borge, L.-E. og Kråkenes, T. (2018). Evaluering av estimeringsopplegget i KOMMODE. SØF-rapport, 02/18. Senter for økonomisk forskning.

Borge, L.-E., Kråkenes, T., Marcinko, L. og Nyhus, O. H. (2020). Betydningen av kostnads- og etterspørselsfaktorer: Sammenlikning av simultane utgiftsanalyser, partielle utgiftsanalyser og partielle analyser av enhetskostnader. SØF-rapport, 06/20. Senter for økonomisk forskning.

Brattbakk, I., Nyhus, O. H., Andersen, B., Reichborn-Kjennerud, K. og Iversen, J. M. V. (2016). Storbyfaktoren. Storbyenes særlige sosiale og økonomiske utfordringer. AFI-rapport, 13:2016. Arbeidsforskningsinstituttet.

Christiansen, Ø., Bakketeig, E., Skilbred, D., Madsen, C., Havnen, K. J. S., Aarland, K. og Backe-Hansen, E. (2015). Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Uni Research Helse. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest).

Danielsen, O. A., Klausen, J. E. og Stokstad, S. (2019). Nasjonal standardisering vs. lokal autonomi: rammestyring i prinsipp og praksis. NIBR-rapport 2019: 12. By- og regionforskningsinstituttet NIBR.

Danmarks Statistik. (2022). Offentlig sektor økonomi. Hentet fra dst.dk

Delrapport fra ekspertutvalg (2014). Kriterier for god kommunestruktur.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (2020). Høstrapport 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (2021). Høstrapport 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (2022). Vårrapport 2022. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Difi. (2015). Statlig styring av kommunene. En kartlegging av virkemiddelbruk og utviklingstrekk på tre sektorer i perioden 1999–2015. Difi-rapport 2015: 19.

Dyrhaug, T. (2020). Færre fekk tiltak frå barnevernet. Barnevernsstatistikk, SSB.

Fauske, H., Kvaran, I. og Lichtwarck, W. (2017). Hjelpetiltak i barnevernet: Komplekse problemer og usikre virkninger. Fontene forskning 2/2017.

Fauske, H., Lichtwarck, W., Marthinsen, E., Willumsen, E., Clifford, G. og Kojan, B. H. (2009). Det nye barnevernet: Et forsknings- og utviklingsprosjekt i barnevernet. NF-rapport nr. 8/2009. Nordlandsforskning.

Fimreite og Grindheim (2001). Offentlig forvaltning. Universitetsforlaget.

Finansutskottets betänkande 2019/20:FiU18. (2019). Ändringar i kostnadsutjämningen för kommuner och landsting. Hentet fra data.riksdagen.se.

Folkehelseinstituttet (2022). Folkehelse i kommunene. Nettside: FHI.no.

Generalistkommuneutvalget (2020–2023). Nettside: Generalistkommuneutvalget.

Haraldsvik, M., Halvorsen, T. og Nyhus, O. H. (2017). Rus og psykisk helse i inntektssystemet for kommunene. SØF-rapport 03/17. Senter for økonomisk forskning.

Haraldsvik, M., Kråkenes, T. og Nyhus, O. H. (2019). Delkostnadsnøkkelen for grunnskole og norm for lærertetthet. SØF-rapport 05/19. Senter for økonomisk forskning.

Helsedirektoratet (2022). Registrering av tal på personer med psykisk utviklingshemming i kommunane. Rundskriv IS-3/2022.

Helsedirektoratet (2022). Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Rundskriv IS-4/2021.

Helsedirektoratet (2019). Særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 25. januar 2022). Tilgjengelig fra Helsedirektoratet.no.

Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Handlingsplan for allmennlegetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Høydahl, E. (2017). Ny sentralitetsindeks for kommunene. Notater 2017/40. Statistisk sentralbyrå.

Håkonsen, L., Kallager, P. K. R. og Lunder, T. E. (2017). Befolkningsendringer og kommunale investeringer. Kompenseres kapitalkostnader som følge av befolkningsendringer? TF-rapport, nr. 399. Telemarksforsking.

Håkonsen, L. og Lunder, T. E. (2016). Strukturkriteriet i forslaget til nytt inntektssystem – fungerer det etter intensjonen? Samfunnsøkonomen, 4/2016, s. 29–40.

Indenrigs- og Boligministeriet (2021). Kommunal udligning og generelle tilskud 2022. Hentet fra im.dk.

Iversen, J. M. V., Haraldsvik, M. og Nyhus, O. H. (2020). Ressursbruk i levekårsutsatte byområder. SØF-rapport 04/20. Senter for økonomisk forskning.

Innst. 16 S (2017–2018) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2018, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (rammeområdene 1,6 og 18). Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Innst. 360 S (2019–2020) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2020. Finanskomiteen.

Innst. 393 S (2017–2018) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2019. Kommunal- og forvaltningskomiteen.

Jones, H., J. Ryssevik, E. M. Kristoffersen og I. Misje (2021). KMDs organisasjonsdatabase. Sluttrapport 2021. Ideas2evidence rapport 13/2021. Ideas2evidence.

Kalluinen, J. (2021). Kunten verot 2021 – missä maksat eniten?

Kommunal- og distriktsdepartementet (2021). Tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Hentet fra regjeringen.no.

Kommunal- og distriktsdepartementet (2022). Differensiert arbeidsgiveravgift. Hentet fra: regjeringen.no.

Kommunal- og distriktsdepartementet (2022). Det distriktspolitiske verkeområdet – regionalstønadskartet. Hentet fra: regjeringen.no.

Kommunal- og distriktsdepartementet (2022). Om regionalpolitikken. Hentet fra: regjeringen.no.

Kommunal- og distriktsdepartementet (2022). Statsbudsjettet for 2022 – Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. Rundskriv H-2/22.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015). Høring – Forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018). Statsbudsjettet for 2018 – Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. Rundskriv H 1-18.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020). Distriktsindeksen 2020. Distriktsindeksens sammensetning og vekting av indikatorer etter Asplan Viaks gjennomgang av indeksen i 2019. Rapport. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020). Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Veileder, H-2477 B.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021). Retningslinjer for skjønnstildeling.

KS (2019). Kraftinntekter i kommunesektoren. Kraftinntekter i kommunesektoren – KS.

Lag om statsandel för kommunal basservice. (2021). Lag om statsandel för kommunal basservice, § 29.

Langørgen, A., Galloway, T. A., Mogstad, M. og Aaberge, R. (2005). Sammenlikning av simultane og partielle analyser av kommunenes økonomiske atferd. Rapport 2005/25. Statistisk sentralbyrå.

Langørgen, A. og Rønningen, D. (2002). Kapitalkostnader i kommunene. SSB-rapport 2002/34. Statistisk sentralbyrå.

Lunder, T. E., Eika. B. og Kvernenes, M. S. (2020). Kostnader i barnehager 2018. TF-Rapport nr. 543. Telemarksforsking.

Lunder, T. E., Hjertstrøm, H. K., Håkonsen, L. og Kvernenes, M. S. (2019). Ressurskrevende omsorgstjenester i kommunene. Finansieringsordningenes betydning for tjenestene. TF-rapport nr. 539. Telemarksforsking.

Lunder, T. E., Kvernenes, M. og Thorstensen, A. (2020). Økonomi i kommuner med svak befolkningsutvikling. TF-rapport, nr. 557. Telemarksforsking.

Løyland, K., Hjelmbrekke, S. og Lunder, T. E. (2012). Hopning av levekårsulemper i storbyene. TF-rapport nr. 297. Telemarksforsking.

Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel.

Menon (2022). Ståa i norske kommuner. En kartlegging av kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver. Menon-publikasjon nr. 46/2022. Menon Economics.

Mønnesland, J. (2001). Kommunale inntektssystemer i Norden. NIBR.

NOU 1996: 1 Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og arbeidsdepartementet.

NOU 1997: 8 Om finansiering av kommunesektoren. Kommunal- og arbeidsdepartementet.

NOU 2005: 18 Fordeling, forenkling, forbedring. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Kommunal- og regionaldepartementet.

NOU 2019: 16 Skattlegging av vannkraftverk. Finansdepartementet.

NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet. Finansdepartementet.

NOU 2020: 12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet.

NOU 2020: 15 Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

NOU 2020: 16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 S (2021–2022) Statsbudsjettet 2022. Finansdepartementet.

Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen.

Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 110 S (2021–2022) Kommuneproposisjonen 2023. Kommunal- og distriktsdepartementet.

Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 124 S (2009–2010) Kommuneproposisjonen 2011. Kommunal- og regionaldepartementet.

Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Rapport fra arbeidsgruppe (2018). Rapport fra arbeidsgruppe med KMD, FIN, HOD, Hdir og KS om ressurskrevende tjenester. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS.

Rapport fra utvalg (2007). Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene. Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen.se (2022). En ändamålsenlig kommunalekonomisk utjämning. Regeringen.se.

Sosialtjenesteloven (2010). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Soteuudistus.fi. (2022a). Social- och hälsovårdsreformen. Hentet fra soteuudistus.fi.

Soteuudistus.fi. (2022b). Ändringar i kommunernas statsandelssystem. Hentet fra soteuudistus.fi.

Statistisk sentralbyrå (2022). Kommuneregnskap. SSB.no/Statistikkbanken.

Statistisk sentralbyrå – Statistikkbanken.

St.meld. nr. 26 (1983–84) Om et nytt inntektssystem for kommunene og fylkeskommunene. Kommunaldepartementet.

Sveriges Kommuner och Regioner. (2022a). Diagram för kommunerna. Hentet fra skr.se.

Sveriges Kommuner och Regioner. (2022b). Vanliga frågor om utjämningssystemet. Hentet fra skr.se.

Thorstensen, A., Lie, K., og Lunder, T. E. (2021). Kapitalkostnader i kommunene. Egnet til å ta inn i beregningsgrunnlaget for inntektssystemet? TF-notat 15/2021. Telemarksforsking.

Utdanningsdirektoratet. (2021). Utdanningsspeilet 2021.

Utdanningsdirektoratet (2022). Statistikk barnehage. Udir.no.

Valtiovarainministeriön julkaisuja – 2019:18. (2019). Kuntien valtionosuusjärjestelmän kehittämistarpeiden esiselvitys. Hentet fra julkaisut.valtioneuvosto.fi.