9 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

• Ifølge foreløpige anslag økte disponibel realinntekt for Norge med 24,2 prosent i 2021 etter to år med fall. Den sterke økningen i energiprisene bidro til at endringen i bytteforholdet overfor utlandet trakk opp realinntekten med hele 17,8 prosentpoeng i fjor. I tillegg bidro gjeninnhentingen av økonomien (produksjonsvekst utenom petroleumsutvinning) til å øke realinntekten med 4,3 prosentpoeng. Også produksjonsvekst i petroleumsutvinning og økning i rente- og stønadsbalansen bidro positivt.

• Husholdningssektorens samlede disponible realinntekt økte ifølge foreløpige anslag med 2,9 prosent i 2021, som er 0,5 prosentpoeng over gjennomsnittlig årlig vekst i siste tiårsperiode. Hovedbidragene til veksten i realinntekten kom fra lønn, men aksjeutbytte og lavere formuesutgifter trakk også klart opp. Andre inntektsarter hadde negativt eller lite bidrag. Regnet per innbygger var økningen i disponibel realinntekt for husholdningssektoren 2,4 prosent.

• Industriens samlede lønnsomhet, omtalt som driftsresultat, var i 2021 på nivå med året før, men med relativt store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Det understrekes at foreløpige tall vil bli revidert og at slike revisjoner kan være betydelige. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 86,2 prosent i 2021, mens den med unntak av 2019 har ligget relativt stabil rundt 85 prosent de siste ti årene. I 20-årsperioden 2002–2021 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i overkant av 82 prosent.

• Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 69,9 prosent i 2021, som er litt lavere enn året før. Denne utviklingen er sterkt påvirket av ekstraordinær økning i driftsresultatet for elektrisitetsproduksjon- og distribusjon. Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel de siste 20 årene har vært stabil rundt 69 prosent.

9.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge økte sterkt i 2021 etter et kraftig fall i 2020. Om lag tre firedeler av inntektsøkningen kom fra energiproduserende næringer (petroleum og elektrisitet) som har hatt meget sterk prisvekst. Den disponible inntekten anslås til 3 530 milliarder kroner i 2021, noe som utgjør 653 000 kroner per innbygger. Dette er om lag 135 000 kroner mer enn året før og nærmere 100 000 kroner over nivået i 2019.

Disponibel inntekt omfatter inntektsopptjening i produksjonsvirksomheter i Norge, renter og aksjeutbytte fra finans- og direkteinvesteringer i utlandet samt andre inntektsoverføringer fra utlandet og fratrukket tilsvarende transaksjoner fra Norge til utlandet. Omvurdering av fordringer eller gjeld (ikke realisert avkastning) for eksempel knyttet til aksjekurser, er ikke del av disponibel inntekt, jf. omtale i boks 9.2.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel realinntekt for Norge økte med 24,2 prosent fra 2020 til 2021, etter et fall på 8,5 prosent året før. Realinntektsveksten i 2021 er den sterkeste som er observert etter 1970, og medførte at til tross for nedgang både i 2019 og 2020 var realinntekten i fjor 8,7 prosent over nivået i 2018 og 18,2 prosent over nivået i 2011. Gjennomsnittlig årlig realinntektsvekst i siste tiårsperiode var 1,7 prosent.

Den sterke realinntektsveksten forklares hovedsakelig med bedret bytteforhold som trakk opp veksten med 17,8 prosentpoeng. Utviklingen i bytteforholdet påvirkes i stor grad av prisutviklingen på råolje og naturgass. Bytteforholdet trakk ned realinntektsveksten i årene 2013–2016 og også i 2019–2020.

Nedstenging av virksomheter og andre tiltak som følge av koronapandemien førte til at produksjonsnedgang i fastlandsnæringer og utenriks sjøfart trakk realinntekten ned i 2020. I takt med gjeninnhentingen i økonomien, bidro produksjonsveksten til å øke disponibel realinntekt med 4,3 prosentpoeng i 2021. Med unntak av 2020 har det vært positive bidrag fra produksjonen i disse næringene hvert år etter 2009. Det var også produksjonsvekst i petroleumsvirksomheten i 2021. Dette trakk opp realinntekten med 0,3 prosentpoeng. Som i årene 2015–2017 bidro produksjonsøkningen i petroleumsvirksomheten også positivt de siste to årene, mens bidragene de andre årene etter 2005 har vært negative.

Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk opp disponibel realinntekt med 1,8 prosentpoeng i 2021. Rente- og stønadsbalansen er påvirket av stor volatilitet knyttet til eksempelvis reinvestert fortjeneste i utlandet, en inntektspost som i tillegg ofte revideres mye fra foreløpige til endelige tall. Ellers har rente- og stønadsbalansen de siste årene blitt trukket opp av stadig høyere inntekter fra oljefondet. I gjennomsnitt for de siste ti årene har rente- og stønadsbalansen bidratt til å trekke opp realinntekten med 0,5 prosentpoeng.

* Foreløpige tall.

¹ Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom prisindeksen for eksport og import.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

9.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 28,4 prosent i 2021, mens den falt med 7,3 prosent året før ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Nedgangen i driftsresultatet i 2020 må ses i sammenheng med nedstenging av virksomheter og andre tiltak som følge av koronapandemien. I 2021 var det en gjeninnhenting i økonomien som sammen med den ekstraordinære økningen i driftsresultatet i petroleumsutvinning, elektrisitetsproduksjon og -distribusjon, økte driftsresultatet med nærmere 92 prosent. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper.

Lønnskompensasjonsordningen og tilskuddsordningen med midlertidig redusert arbeidsgiveravgift blir i nasjonalregnskapet ført som subsidier til næringslivet og ikke som redusert lønnskostnad (satsen for arbeidsgiveravgiften anses uendret). Ordningen med utvidet permitteringsadgang og større statlig finansieringsansvar i permitteringsperioden, er derimot ført som en overføring til husholdningssektoren, fordi dette ses på som et tiltak for å motvirke inntektsbortfall for personer og ikke primært som en støtte til næringslivet. Samlede produksjonssubsidier økte med 23 milliarder kroner i 2020, og av dette var i underkant av 11 milliarder kroner knyttet til redusert arbeidsgiveravgift i mai og juni. Subsidiene er noe redusert fra 2020 til 2021.

Driftsresultatet samlet for alle næringer økte fra 619 milliarder kroner i 2020 til 1 186 milliarder kroner i 2021, en økning på om lag 568 milliarder kroner. Om lag 98 prosent av denne økningen er bidrag fra de energiproduserende næringene. Driftsresultatet i petroleumsutvinning økte fra 135 milliarder kroner i 2020 til 636 milliarder kroner i 2021, mens elektrisitets-, gass og varmtvannsforsyning tilsvarende økte fra 14 milliarder kroner til 63 milliarder kroner. Tallene for både 2020 og 2021 vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet, se boks 9.1 om revisjoner av nasjonalregnskapstall. Det kan nevnes at driftsresultatet i 2019 som endte på 807 milliarder kroner, bare ble oppjustert med 1 milliard kroner fra foreløpige anslag gjengitt i Beregningsutvalgets rapport i 2021. Selv om samlet driftsresultat var tilnærmet uendret, var det likevel større endringer for enkelte næringsgrupper.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge som også omfatter elektrisitetsproduksjon, er foreløpig beregnet til 494 milliarder kroner, en økning på nærmere 63 milliarder kroner fra 2020. Driftsresultatet i elektrisitet- gass og varmtvannforsyning økte med 57 milliarder kroner og stod dermed for om lag 90 prosent av hele økningen.

Industriens samlede driftsresultat i 2021 var på nivå med nivået i 2020. Bak dette skjuler det seg relativt store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. Råvarebasert industri som i stor grad er eksportrettet (eksempelvis produksjon av metaller, kjemiske råvarer mv.) opplevde stor etterspørsel og prisvekst på produktene. Driftsresultatene bedret seg sammenlignet med 2020 selv med økte priser på innsatsfaktorene. Produsenter i «øvrig industrivirksomhet» som næringsmiddel-, møbel og trevarer, fikk samlet også bedret driftsresultatet. Næringsmiddelindustriens driftsresultat var likevel tilnærmet uendret fra 2020 til 2021 som følge av høyere vekst i innsatspriser enn produsentpriser. Trevare- og trelastindustrien hadde høy prisvekst på sine produkter og bedret lønnsomheten betydelig. Verksteds- og skipsbyggingsindustrien som i stor grad er leverandører til investeringer i petroleumsnæringen, fikk nær halvert driftsresultatet fra 2014 til 2015, og det har deretter fortsatt å synke. For 2021 er det foreløpig beregnet et negativt driftsresultat på godt over 6 milliarder kroner.

9.3 Lønnskostnadsandeler

De foreløpige tallene for 2021 viser at de samlede lønnskostnadene1 var 1 840 milliarder kroner, en økning på om lag 6 prosent fra året før. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene 1 200 milliarder kroner som er om lag 6 prosent høyere enn i 2020. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnader i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i offentlig forvaltning økte med 6 prosent, mens de i ideell virksomhet var på samme nivå som året før. Vedleggstabell 4.9 gir en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer.

Forstørr bilde

* Foreløpige tall.

¹ Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnattings- og serveringsvirksomhet omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering mv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 9.3 og tabell 9.6 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for enkelte næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er foreløpig beregnet til 69,9 prosent i 2021. Det er litt lavere enn året før, men svakt høyere enn gjennomsnittet for siste tiårsperiode. Som nevnt er driftsresultatet og dermed lønnskostandsandelen i markedsrettet virksomhet sterkt påvirket av det ekstraordinært høye driftsresultatet i elektrisitetsproduksjon- og distribusjon.

Lønnskostnadsandelen er et mål på hvor stor andel av verdiskapingen i økonomien som tilfaller arbeidskraften, mens den resterende delen tilfaller kapitaleierne. Selvstendig næringsdrivende vil som oftest ta ut inntekt i form av driftsresultat, og ikke gjennom lønn. De tradisjonelle lønnskostnadsandelene som omtales i dette kapitlet, omfatter bare lønnskostnader knyttet til lønnsmottakere. I kapittel 4 er lønnskostnadsandeler der man tar hensyn til arbeidskraftkostnader også for selvstendig næringsdrivende, beskrevet.

Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 86,2 prosent i 2021. Usikkerhet knyttet til de første anslagene av nivået på bruttoproduktet og dermed driftsresultatet, betyr usikkerhet også for nivået på lønnskostnadsandelen.

Svingninger i lønnsomheten slår vanligvis mest ut i eiernes andel av verdiskapingen. Siden lønningene er mer stabile, går lønnskostnadsandelen gjerne ned i oppgangstider og opp i nedgangstider. Industriens lønnskostnadsandel falt gradvis i perioden med oppgangskonjunktur fra 2002 til 2006 for så å øke og deretter bevege seg rundt 85 prosent fra 2012. For 20-årsperioden 2002–2021 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i overkant av 82 prosent. Sammenlignet med andre industriområder har råvarebasert industri hatt lav lønnskostnadsandel etter 2015, og for 2021 er den foreløpig beregnet til 73,2 prosent. Det er godt under gjennomsnittet de siste 20 årene. Negativt driftsresultat i verksteds- og skipsbyggingsindustri medførte at lønnskostnadsandelen for området var 109,4 prosent i 2021, etter å ha ligget nær 100 prosent siden 2016. Øvrig industri hadde en lønnskostnadsandel på 71,5 prosent i 2021. Det er den laveste andelen som er observert etter 2006, da den var 68,3 prosent. Etter finanskrisen økte andelen, men den har falt de siste ti årene. Gjennomsnittlig lønnskostnadsandel fra og med 2012 har vært i underkant av 79 prosent.

I figur 9.3 og tabell 9.6 vises utviklingen i lønnskostandsandel for noen utvalgte tjenesteområder. Overnattings- og serveringsvirksomhet ble særlig hardt rammet av koronanedstenging i 2020, og delvis i 2021, og hadde dermed høy lønnskostnadsandel disse årene sammenlignet med tidligere. Informasjon og kommunikasjon ble i liten grad påvirket av pandemien i 2020 og hadde da en lønnskostnadsandel svakt over gjennomsnittet siste ti år. Foreløpige tall indikerer imidlertid at lønnskostnadsandelen økte til 77,1 prosent i 2021. Bygg og anlegg ble rammet av pandemien, blant annet som følge av mangel på arbeidskraft. Lønnskostnadsandelen økte markert i 2020 for så å falle litt i 2021. For øvrig har det vært en tendens med økende lønnskostnadsandel i bygg og anlegg siden 2016. Økt lønnskostnadsandel fra og med 2016 har også funnet sted i teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inklusive tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten. I 2021 er den foreløpig beregnet til godt over gjennomsnittet de siste ti årene.

9.4 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens2 inntekter og utgifter.

Figur 9.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge og av disponibel inntekt eksklusiv driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av total disponibel inntekt varierer klart med inntektene fra petroleumsvirksomheten. Andelen var på det laveste i 2008 og lå deretter rundt 46 prosent fram til 2014. Etter dette steg den og har med unntak av 2018 vært over 50 prosent. For 2020 er den foreløpig beregnet til i overkant av 57 prosent, mens den falt til vel 47 prosent i 2021. Andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene varierer i mindre grad og har ligget rundt 56 prosent. I 2020 og 2021 er den foreløpig beregnet til henholdsvis i underkant av 60 og 58 prosent. De første tallene for disponibel inntekt for næringslivet er mer usikre enn normalt på grunn av usikkerhet om hvordan koronapandemien påvirker det foreløpige tallgrunnlaget som inngår i nasjonalregnskapet, og tallene må tolkes med forsiktighet.

Foreløpige beregninger viser at husholdningenes samlede disponible inntekt var 5,7 prosent høyere i 2021 enn i 2020. Justert for prisveksten, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator3, var økningen i disponibel realinntekt for husholdningssektoren på 2,9 prosent, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de siste ti årene.

Tabell 9.7 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftsartene bidro til veksten i disponibel realinntekt i perioden 2012–2021. Lønn er den viktigste inntektskilden til husholdningssektoren. I 2020 var det, blant annet på grunn av den sterke økningen i permitteringer, en nedgang i samlet lønn justert for prisstigning i husholdningssektoren. Det trakk veksten i disponibel realinntekt ned med 0,7 prosentpoeng. Arbeidsmarkedet bedret seg kraftig i 2021, og lønn bidro til å øke samlet disponibel realinntekt med 3,0 prosentpoeng. Det er godt over gjennomsnittlig bidrag på 1,7 prosentpoeng de siste ti årene.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til realinntektsutviklingen vil med denne type dekomponering være negativt så lenge realinntektene øker og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. Ved uendrede reelle skattesatser og inntektssammensetning vil det negative bidraget isolert sett være større desto større bidraget fra lønn er. I 2021 bidro skatt av inntekt og formue til å trekke ned husholdningenes disponible realinntekt med 0,9 prosentpoeng. I gjennomsnitt for perioden 2012–2021 har skatt av inntekt og formue trukket ned veksten i realinntekt med 0,5 prosentpoeng.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Offentlige stønader er den viktigste inntektskilden for pensjonister, trygdede og husholdninger med midlertidig inntektsbortfall. Slike stønader utgjør vanligvis om lag en firedel av inntektene i husholdningssektoren. Fra 2019 til 2020 økte de med vel 55 milliarder kroner, og bidro til å trekke opp husholdningenes realinntekt med 3,0 prosentpoeng. Den sterke økningen må ses i sammenheng med stigningen i antall dagpengemottakere og midlertidige endringer i regelverk for dagpenger, med blant annet redusert krav til minsteinntekt, forlenget maksimal varighet og økt kompensasjonsgrad. I tillegg inngår kompensasjonsytelsen rettet mot selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet inntekt som følge av pandemien. Pandemien medførte også en sterk økning i utbetaling av sykepenger, inklusive omsorgspenger når man er borte fra arbeidet på grunn av sykt barn. I 2021 ble det utbetalt mindre i arbeidsrelaterte stønader, mens sykepengene var på samme nivå som i året før. Alderspensjoner, uførepensjoner og barnetrygdsordninger (inklusive kontantstøtte og foreldrepenger) økte hver med godt over 5 prosent fra 2020 til 2021. Det var ikke noe bidrag til vekst i disponibel realinntekt fra offentlige stønader i 2021, mens gjennomsnittet de siste ti årene har vært på 0,9 prosentpoeng.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer. Foreløpige tall viser at aksjeutbyttet økte sterkt fra 2020 til 2021 og bidro isolert sett til å øke husholdningssektorens disponible realinntekt med 1,1 prosentpoeng. Renter på innskudd falt imidlertid, og dempet bidraget fra samlede formuesinntekter til 0,7 prosentpoeng. Lavere lånerente bidro til lavere formuesutgifter, og dette økte disponibel realinntekt med 1,0 prosentpoeng. I den siste tiårsperioden har gjennomsnittlig årlig bidrag til realinntekten vært på 0,2 prosentpoeng for formuesinntektene og 0,1 prosentpoeng for formuesutgiftene.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i antall husholdninger og deres sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger anslås foreløpig til om lag 309 000 kroner i 2021, mot 294 000 kroner i 2020. Justert for prisstigning tilsvarer dette en oppgang i realinntekt per innbygger på 2,4 prosent, 0,9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig årlig vekst de siste ti årene.

Justert for aksjeutbytte var økningen i disponibel realinntekt per innbygger 1,3 prosent i 2021, mens økningen i gjennomsnitt per år har vært 1,2 prosent for perioden 2012–2021.